Spin off fra en annen tråd egentlig, men tenkte det var såpass generelt at det kunne trekkes ut i en egen tråd.
I tråden blir det diskutert dette med å "dra lasset" hvis man er ressursterk og så kom det et innspill om at det er mange med ressurser og man kan få andre til å bidra.
Akkurat dette fikk hodet mitt til å spinne litt, og jeg lurte på hva du synes er enklest? Bake en kake selv, eller å få noen andre til å bake en kake?
Selv er jeg definitivt der at jeg synes det er minst arbeid å bake selv (så lenge det er snakk om en kake)
Kommer an på setting. I noen sammenhenger jeg er i er det veldg uklokt av meg å bake kakene selv og det er også dumt for meg selv på sikt. Da ringer jeg/spør via fb/sender SMS .
Er det snakk om en tungrodd setting og dårlig tid kan det hende jeg baker selv for å slippe fuzz. Om andre spør om kakebaking svarer jeg ja så sant jeg har praktisk mulighet.
Ble sikkert litt lite generelt hovedinnlegg. :) Jeg tenkte generelt - hvis du har en oppgave, synes du da det er lettest å løse den selv eller foretrekker du å få andre til å utføre den? (Nå har du jo svart: Det å kjøpe en kake er jo en variant av "fikse selv")
Mitt inntrykk er at "folk flest" synes det å få andre til å gjøre noe er en tyngre oppgave enn å faktisk gjøre det selv.
Jeg synes det er veldig merkelig å skulle tro at det er lettere å bake en kake selv enn å kjøpe en på butikken. Mens det er helt klart lettere å bake kaken selv enn å få husets 5-åring til å gjøre det. Jeg skjønner med andre ord ikke hva du egentlig spør om.
Det kommer veldig an på. Jeg har ikke noen som helst problemer med å delegere masse på jobb, men der er jo folk der for å gjøre som jeg befaler. :knegg: Men jeg kan ikke fordra å mase på folk jeg ikke har klare kommandolinjer til.
Jeg synes det er vanskelig å svare generelt på. Det er mye jeg synes er lettest å ordne selv, men jeg har ingen problem med å delegere om det skulle være nødvendig. Kaker lager jeg helst selv, ellers ender det uansett med at jeg må gi folk oppskrift, fremgangsmåte, og live support mens de baker. :knegg:
Ja, jeg tenkte helst på den siste typen. Det er typisk slik når man skal være trinnkontakt. Klart det er masse folk som kan bidra, men det er vanskelig å mase uansett - for alt det man vet har jo folk kreft i siste stadium ... Har det forresten sånn på jobb også - høydaren der var når en fyr hele tiden responderte på alt jeg spurte om med at: "Det må teamet svare på" - spesielt ettersom alle som utgjorde dette teamet satt i samme rom. (Du tror det rett og slett ikke før du hører det! :lol: )
Jeg er klassekontakt for knertens klasse. Der har jeg ingen problemer med å gi beskjed om at andre må stille som vakter eller bake kake. Det er liksom min oppgave, og jeg synes det er uproblematisk å mase. Jeg verken baker eller stiller på vakter i hans klasse, for der synes jeg at jeg "gjør nok".
I snuppas klasse melder jeg meg til å bake (jeg liker jo å bake).
Jeg er i overkant glad i å ha kontroll, så jeg vil helst gjøre det meste selv ja.. Da vet jeg at det blir gjort - og at det blir gjort på den måten jeg vil :sparke:
Men jeg har blitt bedre, og det fungerer bedre å være sånn som rådgiver enn som leder. Men jeg er sånn på hjemmebane og. Tar nok generelt lett styringa.
:knegg: Hver gang det blir reklamert for foreldrekontaktrollen med "det er jo ikke meningen dere skal gjøre så mye selv, dere skal jo delegere til de andre" så tenker jeg "ja liksom". Det er jo det absolutt mest slitsomme å få folk til å gjøre noe de egentlig ikke vil og ikke må. På arrangementer der det er mer selvsagt at folk skal bidra blir det annerledes.
Kommer jo litt an på hva det er snakk om. Absolutt enklere å bake to kaker selv enn å skulle ringe rundt og finne noen som er villige. Men ikke dersom det var snakk om 10 kaker. Og så kommer det litt an på hvem det er snakk om. I barnas TKD-klubb virker det som det er nok å sende fellesmail om hva som trengs og så melder folk seg raskt frivillig til å bake eller lage vaffelrøre. Mens andre steder er det vanskeligere å få folk til å stille.
Enig med Katta - alt som ikke involverer å snakke i telefonen kan jeg stort sett godt gjøre selv (da tenker jeg innenfor det som er vanlig å måtte bidra med i de kretsene jeg beveger meg).
Når det er sagt - akkurat når det gjelder kakebaking er det alltid enklest å be Frøkna om å bake. :the perks of having a teenager:
Jeg kan ta på meg begge roller - noen ganger gjør jeg begge deler, noen ganger delegerer jeg bare.
Jeg himler litt innvendig med øynene når folk sier de ikke kan bidra på den ene eller andre måten, når det faktisk er ørten måter å delta på. Når du ikke kan bidra med NOENTING til fellesskapet, handler det om vilje, ikke evne.
Jeg har heldigvis god erfaring med at folk villig stiller opp med kaker, boller, kaffe og som vakter på arrangement når jeg ber om bistand. Jeg håper dog ikke engasjementet blir brukt opp i de lavere klassene :humre:
Men for mindre ting, type det trengs to kaker, så baker jeg like gjerne to når jeg først er i gang.
Input: Bare vent, poden er snart der at det er juleavslutning, fotballavslutning, halloweenfest, sommerfest, klassefest, påskefrokost, klassetur osv osv osv, og alle steder er "kaker og en kanne kaffe" et must :nemlig:
Nei, Katta. Når det er en hel masse ting som skal gjøres i forbindelse med ulike innsamlingsarrangementer fordi ungene skal på tur, og du har tenkt å sende eget barn, så kan du faktisk finne NOE å bidra med i den lange rekken av muligheter. Jeg skjønner at ikke alle kan bake, stå vakt, selge lodd, kjøpe lodd, skrive innbydelser, kontakte busselskap, sitte i reisegruppe osv. Men NOE hjelp kan du tilby. Så ikke det ender med at bare noen av oss fikser og betaler fordi vi vil at alle skal med og fokuset tross alt er for barna.
Jeg har i ca 2 måneder av livet vært i en situasjon hvor jeg faktisk ikke kunne bidra med noe som helst. Ingenting. Ikke engang å få egen unge avsted, da måtte andre evt ta initiativet til å ta med mitt barn. En gang er det meg, en annen gang kan det være deg. Stort sett er vi heldigvis ikke der.
Jeg opplevde den gangen at klassekontakt ble direkte sint da jeg sa nei. Det var ikke spesielt artig.
Det er veldig lite nyttig å bli sint fordi folk ikke vil eller kan, og hvis det er sånn at man i en husholdning i løpet av et skoleløp ikke har mulighet til å bidra på NOE plan - Ikke bake en kake, ikke være vakt et par timer, ikke skrive, ikke maile, ikke ringe, ikke selge lodd, ikke pante flasker, ikke kjøre, ikke delta i arrangementsgrupper- så skjønner jo også jeg at ressursene er knappe der hjemme. Jeg håper at det ikke er tilfelle så ofte.
Det blir jo bare håpløst. Skal jeg gjette meg til noe det muligens er behov for at skal gjøres?
Apropos perioder hvor man ikke kan bidra: Jeg har sånn omtrent fire dager i uka hvor jeg med nød og neppe får gjort det aller nødvendigste. Da må "dusje" ofte utgå, for det er ikke nødvendig nok. Resten av dagene kan jeg kanskje klare noe ekstra, men jeg aner jo ikke hvilke dager. Å spørre meg hva og når jeg kan bidra med noe er som å spå været en bestemt dag neste sommer. :knegg:
Det er litt vanskelig å treffe riktig på kommunikasjon på sånne ting når den er en parten er (ekstremt) sårbar av en eller annen grunn. Jeg har vært der også.
Men, hvis noen formidler til meg at de gjerne VIL delta, men ikke får til noen av forslagene eller noe (som helst) akkurat nå, så tenker jeg at å avdekke hva de selv kunne tenke seg å bidra med, eller føler de faktisk KAN klare (om noe), ikke er feil eller pushy.
Jeg skjønner du har hatt en tøff runde, Katta, men når man skal arrangere noe for fellesskapet eller få til noe sosialt og hyggelig for elevene - så synes jeg det er naturlig at alle foreldrene i det minste blir spurt. På en hyggelig og ikke-pushy måte.
Dette blir veldig personlig, Niobe, og jeg har lest nok innlegg til å vite at du er syk. Men du er flink til å formulere deg da, kanskje det kunne vært noe? Mange kvier seg for å skrive, og hjelp til mail og innbydelser/lister hjelper mye.
Jeg har selvsagt ikke noen fasit, men, jeg bare tror at de aller, aller fleste av oss kan bidra og gjøre vårt. Ikke minst for å kunne skjerme og avlaste for de som IKKE kan av en eller annen grunn.
Nei - jeg gidder ikke bruke energi på å mase eller tilpasse "bare fordi". Jeg synes det er viktig og riktig - for alle parter. Kan jo hende folk synes det er fint å bidra også, når vi bare treffer på HVA.
Jeg baker mer enn gjerne selv. I mine FAU-dager stilte jeg en gang til juleavslutning med to kaker og to poser frukt, fordi det ikke hadde lyktes meg å få tak i nok bidragsytere. :knegg:
Jeg syns det er enklere å bake selv en å BE noen om hjelp til å gjøre det, men ofte så tilbyr jo folk seg uten at jeg spør og da er det absolutt enklere å motta en kake andre har bakt enn å bake en selv.
Er ikkje det litt martyrium ute og går når ein heller bake 4 kaker sjølv til klassekvelden enn å be nokon hjelpe seg? :sparke:
Eg er sånn bygd at eg helst gjer minst mulig av "må-ting" og delegerer gjerne vekk i hytt og pine. Til 40-årsdagen spurte eg om hjelp til kakebaking og til koldtbordet og endte med å sleppe lage noko som helst kake sjølv. I gjengjeld tilbyr eg meg alltid å bake til konfirmasjonar og andre festligheter.
Takket være facebookgrupper har delegering av baking blitt en smal sak. :hjerter: Jeg vet ikke om det hjelper at det er synlig for så mange da en melder seg frivilling, men mitt inntrykk er at det er lettere å få tilslag nå enn da en måtte sende ut lapper og håpe at noen ringte eller sendte sms. :knegg:
(Jeg oppfattet HI som et spørsmål om hvorvidt det er enklere å bare bake den kaka selv i stedet for å lete etter andre frivillige, ikke hvorvidt det er enklere å bake vs kjøpe noe på butikken? )
Nja, for noen er det sikkert det, men det ligger jo ikke for alle å presse på og delegere om det i utgangspunktet er et lunkent miljø for å gjøre mer enn en absolutt må? Opp igjennom årene har jeg sett nok av tilfeller hvor ting ikke hadde blitt gjennomført om ikke noen hadde gjort langt, langt mer enn hva en kunne forvente fordi 90% av foreldregruppen ikke ønsket mer enn å levere og hente igjen ungen sin.
Jeg tenker i hvert fall at å skule rundt seg og å lure på hvorfor den og den aldri bidrar med noe som helst, krever mer energi enn å faktisk gjøre noe av det som skal gjøres. Og det er så utrolig mye man ikke vet om andre.
Jeg har hatt en usynlig, men alvorlig sykdom det siste året, og vi som familie har strevd med å strekke til med det vi vanligvis kan.
Jeg syntes ikke det var så lett å helt se hva du spurte om; du formulerte spørsmålet ganske generelt, men så refererte du til en annen tråd, og jeg vet ikke hvilken, og jeg fikk følelsen av at det egentlig var situasjoner beskrevet i den tråden du tenkte på.
Hvis det er snakk om, ganske konkret, om jeg synes det er lettest å bake en kake til kakelotteri på skolen selv eller å be noen andre om å gjøre det, så synes jeg det er lettest å bake en kake selv. Jeg melder meg oftest til å bake kake i ymse sammenhenger, for det synes jeg er ganske lett å gjøre, og da slipper jeg andre ting. Hvis det er snakk om andre typer oppgaver, kan det hende jeg vil foretrekke å be andre om å gjøre det fremfor å gjøre det selv. (Mest sannsynlig vil jeg gjøre det ved å tilby meg å bake en kake i stedet. :knegg: ) For eksempel har jeg ikke bil, så hvis noe eller noen skal fraktes, vil jeg heller be noen med bil om å gjøre det enn å leie bil og gjøre det selv. Og det finnes sikkert oppgaver jeg vil mistrives såpass med å gjøre at jeg vil synes det er enklere å be en av de andre foreldrene i klassen om å gjøre det, selv om jeg ikke i farten kommer på hva det skal være.
Men jeg tror det skulle mye til at jeg spurte en konkret annen person. :gruble: Jeg ville nok sendt en e-post til alle foreldrene, eller spørre på Facebook-gruppen til klasseforeldrene, eller spørre på et foreldremøte, om "noen" kunne gjøre X.
Kommer an på hva det er her også. Finne på underholdningsinnslag, som f.eks legge opp til konkurranser/selskapsleker/quiz etc, delegerer jeg aller helst vekk. Jeg kan ikke fordra å være med på sånt selv, og synes ingenting av den slags er morsomt, og derfor synes jeg det er ekstremt vanskelig å skulle ha ansvaret for den delen av et arrangement. Kakebaking gjør jeg lett selv, framfor å spørre andre. Det samme med å være igjen til slutt og rydde, men da skaffer jeg helst flere til å dele jobben med.
Enig. Er oppmann på et fotballag og det er like (lite) morsomt hvert år når jeg må plukke ut foreldre som skal gjøre dugnad på dem årlige cupen. Først forsøker man å få noen til å melde seg frivillig. Så plukker man ut noen som ikke stod året før (vi er så få at noen må regne med å stå annet hvert år). Så hører man på alle argumentene for hvorfor man ikke kan stå.
Etter hver lærer man å si "de det ikke passet for, r selv ansvarlig for å bytte". Og får fremdeles sure miner. Av folk som glemmer at dem de kjefter på stiller opp 2 ganger i uka og x helger for ungene deres. :snill:
Ut over det forstod jeg ikke spørsmålet. Skal det bakes kake, delegere jeg de til datteren min eller kjøper. Jeg hater å bake.
Det var situasjonen i den andre tråden som fikk meg til å tenke på det. Der ble det skrevet noe ala: Hvis man ikke kan gjøre noe selv kan man jo jobbe med å organisere (ikke akkurat det ordet som ble brukt) andre. (ønsket ikke å referere til den tråden, nettopp fordi den var så konkret på en sak, og jeg var mer ute etter hva folk mente rent generelt)
Jeg ble litt overrasket fordi min erfaring fra RL er at "folk flest" gjerne bidrar med en avgrenset oppgave, men det å organisere ting - dvs å få tak i andre til å gjøre ditt og datt er noe folk (igjen generelt sett) skyr som pesten.
Selv er jeg definitivt der at jeg ønsker å jobbe med helt konkrete, avgrensete oppgaver innenfor frivillig arbeid - ikke så mye fordi at jeg misliker å organisere, men det er ofte veldig vanskelig å vite hvor lang tid ting tar - nettopp på grunn av dette folk nevner at det kan være spesielle hensyn man bør ta, men som man selvfølgelig ikke har snøring på. Veldig kjipt å spørre direkte folk som ikke kan, og som blir veldig lei seg hvis de må si nei. Kan ofte være vanskelig å beregne hvor mange mennesker man behøver og når man behøver de.
Så jeg er helt på den konkrete siden selv, men det er morsomt å se at mange synes at det er hipp-som-happ eventuelt foretrekker å delegere.
Noen ganger organiserer jeg også vekk egne oppgaver. Dvs, jeg synes ikke det er min oppgave å være vakt på et (obligatorisk) klassearrangement som jeg har organisert (fordi ingen andre ville). Jeg er god på å organisere, andre kan dermed få være gode på de andre tingene som skal gjøres den kvelden.
Jeg foretrekker å bake en kake framfor å organisere, fordi min erfaring er at forbausende mange glatt overlater til andre det som må gjøres for at den aktiviteten de har meldt ungen på skal komme i stand, og om man faktisk får dem til å gjøre noe, får du den i retur på det verst tenkelige tidspunkt. Joda, vi kan bake kake. Og så: Vi kommer ikke i kveld, vi!! Ja, vi skal selge lodd. - Vi fikk ikke solgt loddene, vi!
Men rent faktisk er det sånn at jeg ofte har organisasjonsansvar, fordi ellers skjer det jo ingenting. Det kommer ikke penger inn, og det blir ikke aktivitet. Så nei - jeg gjør det ikke fordi jeg "foretrekker" det. Jeg hadde vært kjempeglad om noen andre ville ta på seg litt.
Når det er sagt, skal man spørre noen, er det ofte mye enklere å spørre ansikt til ansikt, og gjerne tilby et par tre oppgaver og spørre hva som passer best. Skal det settes ned en komite på et foreldremøte, ta en 3-4 telefoner på forhånd, og ha forslagene klare. Det er så drepende med 27 foreldre som stirrer i linoleumen til noen gir etter. Og tilsvarende - passer det ikke å stille på cup eller hva det er, så kan det man bidra med være å sette opp vaktlister sittende hjemme i sin egen sofa.
Hele greia rundt det norske systemet med FAU og frivillighet og idrettslag og dugnad og inkludering og "alle skal med" og det skal hverftfall ikke koste noe - er et slags Catch 22.
Vi kommer liksom ikke unna at det ER sånn. Alle klasser MÅ ha klassekontakter og FAU-representant. Men svært få melder seg, eller tar ansvar, eller vil være leder, eller sekretær eller kasserer. Eller noe. Også messer vi videre om gratisprinsippet, mens de av oss som deltar og
til slutt blir sekretær (i tillegg til kasserer) ofte i tillegg allerede er med på
på en del andre ting også, og mer enn gjerne skulle betalt seg ut av moroa.
Men det kan de jo ikke, fordi det skal ikke være foreldrebetaling i grunnskolen, eller for høy betaling i idrettslaget, så vi MÅ ha dugnad. Eller få noen til å kjøre. Eller la elevene bli hjemme fra skoletur. Men det er jo synd - og It takes a village. Og jeg unner selvsagt alle ungene med fraværende foreldrene fine opplevelser, jeg. Så vi selger sokker, og dopapir, og kaker og panter flasker og kjøper lodd, og skaffer sponsorer og skrur skilt på den dugnadsbaserte kunsgressbanen. Så sponser jeg som kan, turen til en del andre, og så gjør noen flere foreldre det samme - og aller ER med og får fine opplevelser. Og det er bra. Men jeg skulle ønske at belastningen var litt mer fordelt. Det er jo ikke sånn, at kapasiteten og overskuddet er utømmelig hos oss, heller.
I de fleste tilfeller så har barna to foreldre og detter sjelden at det for enten at begge stiller opp på et arrangement. Iallefall hos oss, unntaket er 17. mai i 5. trinnet. ;)
Jeg synes egentlig begge deler er like enkelt. Det koster meg ikke så mye å smelle sammen en kake eller et fat med noe fingermat til et arrangement dersom jeg får vite om det noen dager, helst en uke, i forveien. Jeg har også vært klassekontakt flere ganger, og har veldig lav terskel for å delegere oppgaver til andre. Spesielt nå i disse fb-tider, synes jeg sånne klassegrupper er veldig praktiske til sånn "hvem kan ta med...?-informasjon. Jeg er dårlig på navn, og til å følge med på hvem som gjør hva, derfor er jeg avhengig av å ha en buffer dersom noen ikke utfører sitt "oppdrag". Jeg har i bakhodet at det ikke er like lett for alle å bidra, men jeg hadde satt stor pris på om folk gir en lyd fra seg når de ikke kan stille/bake/hva har du. Der bør lista ligge, tenker jeg, om ikke annet så enn av normal høflighet overfor den som har tatt på seg den noe utakknemlige og dårlig betalte jobben det tross alt er å være klassekontakt/leder for 17.mai-komiteen etc.
Det er selvfølgelig alltid greit å spørre. Noe annet blir jo helt håpløst.
Men det jeg litt klønete forsøker å få frem er at "vil gjerne bidra" også kan bety at "jeg skulle gjerne bidratt, men akkurat nå går det ikke". Altså at viljen er der, men det hjelpe liksom ikke. Derfor er det viktig å akseptere et nei.
Hvis det er sånn i en klasse at det er vanskelig å få folk til å bidra må man jo se på om det faktisk er ønskelig med et såpass høyt aktivitetsnivå.
Jeg har vært klassekontakt noen runder nå, i tillegg til oppmann for et av ungenes fotballag. Jeg gidder ikke å bake alt selv så jeg legger ut en forespørsel på facebooksiden og har til nå aldri opplevd at ingen melder seg.
Jeg skjønner hva du mener, og kan man ikke akkurat da - så er det selvsagt helt greit. Ikke noen grunn til å ikke akseptere det, og betydelig enklere når folk sier fra fremfor å ikke gi lyd.
Helt enig å ha aktivitetsnivå etter hvordan innsatsviljen er, men noen ting kommer man rett og slett ikke unna. Jeg er forkjemper for lavterskel på det meste egentlig, korte klassesturer og enkle samlinger.
Jeg hjelper til med mye, men kan være nølende til å si ja til ting hvis jeg egentlig er blodig uenig i at dette behøver å gjøres. I mitt hode er det ingen grunn til å servere kaker på foreldremøter, vi trenger ikke både høstfest, juleverksted og juletrefest på fritidsaktiviteten til ungene, og minst 50 % av konsertene på kulturskolen kunne vært droppet. I det ene foreldreutvalget jeg sitter i er det en god del sutring over at ingen vil bidra, men det er blitt bedre etter at vi har begynt å avlyse de aktivitetene som ingen vil hjelpe til med å få gjennomført.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
