Her lurer jeg litt.
Jeg er en bussbruker og må bytte buss på vei til jobb.
Det er jeg ikke alene om. Hvertfall ikke nå som det er litt lite tog som går fra byen min.
Du går av den ene bussen, går til neste hvor det står andre og venter.
Hva gjør du?
Går du bakerst i rekken og venter pent på tur ennå du alt har stått i kø på den bussen du går av?
Eller, går du inn der det passer deg og driter i de andre?
Hos oss står ventende i pen rekke og går på bussen i tur og orden. Jeg har hørt kollega fra andre steder i Akershus beskrive det samme som deg, voksne folk dytter og sniker.
Hos oss står ventende i pen rekke og går på bussen i tur og orden. Jeg har hørt kollega fra andre steder i Akershus beskrive det samme som deg, voksne folk dytter og sniker.
Og jeg er helt enig med deg, får selv lyst til å snakke til frekke folk, og hjelpe eldre og de med småbarn som ikke får stått i mølje og dyttet.
På banen er reisende svært egoistiske. Alle vil sitte å lese bok eller mobilt, og reiser seg verken for eldre eller de med krykker. Ikke sjelden en og annen tar til orde og hjelper de med behov.
Stå i kø?
I Bergen kjører man mølje foran døren. :nemlig:
Men det er inngang på alle dørene, da, og folk er jo effektive med å komme seg ombord. Sikkert preget av regnet.
Vi har ikke betaling ombord i bussene i denne moderne byen. :nikker:
Det har vi sluttet med. For sånn ca mange år siden. :filer:
Jeg viser ikke billett/kort/app med mindre det er kontroll, og slik er det for alle. Dermed er det bare å gå inn bak. :nikker:
Hvis jeg reiser med regionbuss, som f.eks Mørelinjen, og må bytte buss ved Gjemnessundbrua fordi den jeg sitter på skal til Kristiansund, mens jeg skal mot Ålesund, dit den andre bussen går, så går jeg rett inn nærmeste dør uten å stå i kø.
Nå reiser ikke jeg med buss, bare tog, men denne tråden fikk meg til å tenke på hvor imponert jeg er over hvor flinke folk er til å slippe av først. :knegg: Sånn var det ikke i gamle dager.
Denne typen uttalelser irriterer meg alltid. Vi bor i Norge*, og norsk høflighetskultur er basert på at man ikke skal være til bry, og ikke skal bry andre. I mange andre land er det høflig å si hei til alle, snakke med fremmede, tilby hjelp til folk i prøverommet eller følge dem rundt i butikken. Dette oppleves som plagsomt i Norge. Jeg lar alle være i fred, til jeg enten ser at de tydelig ønsker hjelp, eller de faktisk ber om å få et sete. Som høygravid kostet det meg null og niks å spørre om jeg kunne få en sitteplass; det gikk ikke mer enn et millisekund før flere folk hoppet opp.
Det er en annen tråd her inne om tilrettelegging ved selskaper, der 90 % sier noe sånt som "jeg ville aldri bedt noen ta hensyn til mine matønsker, men tar gjerne hensyn til andres". Denne TEDx-talken av Julien S. Bourelle om norsk kultur for utlendinger er helt genial: www.youtube.com/watch?v=l-Yy6poJ2zs
Fra 4:30 i denne videoen av en amerikansk misjonær er også morsom, særlig når hun forteller om sitt møte med en norsk dame på toget (5:27). www.youtube.com/watch?v=nKtbowxHYfg
*utenom de som bor i Bergen. De har sin egen høflighetskultur.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.