Som litt avsporing fra annen tråd lurer jeg på om det er mat dere ikke spiser av tabu-årsaker?
Nå kan det selvsagt diskuteres grenseland mellom etikk, fornuft og tabu, men er det ting dere kjenner at dere ikke vil spise selv om det ikke er en åpenbar logikk som ligger bak vurderingen?
Jeg spiser ikke katt og hund. Jeg har fått tilbud om det en gang, men takket nei og håpet at vertskapet ikke ble fornærma. Det gikk heldigvis fint.
Jeg kan ikke fornuftsargumentere mot å spise det, men det føles helt feil for meg. Av en eller annen merkelig grunn ville jeg også takket nei til slange.
Jeg tenker også at det er helt greit å ha sånne tabuer.
Jeg har ikke problemer med å spise kanin, hare, marsvin, due, rådyr, hval, ål, makrell, hest og andre ting som jeg vet at en del har kvaler med å spise.
Jeg har mye som byr meg i mot ved tanken, men hvis jeg hadde spist det uten å vite hva det var, og likt det godt, så hadde jeg ikke plutselig sluttet å like det når jeg fikk vite hva jeg hadde spist.
Jeg liker ikke tanken på å spise direkte uetisk mat, og derfor har jeg problemer med å spise foie gras, selv om det smaker himmelsk. Men der er det også store skylapper ute og går, jeg spiser trolig mye mat som er motbydelig uetisk, bare at jeg vet ikke om det (og vil helst ikke vite det :flau: ). Åpenbar logikk som ligger bak selvsagt, samtidig som jeg absolutt ikke er konsekvent når det gjelder egne prinsipper der, så derfor er kanskje ikke logikken helt åpenbar likevel.
Ellers? Nei, jeg kan nok ikke si at jeg har spesielle tabuer når det gjelder mat.
Regner med at kannibalisme er utenfor grensa for det du spør om da. :knegg:
Jeg hadde aldri valgt hund eller katt eller slange på en meny, tror jeg, men har valgt kanin.
Men om jeg hadde fått det servert, så hadde jeg sikkert bare spist. slange hadde jeg nok måttet stålsette meg for, innbiller meg at det må smake ekkelt?? Og andre ting kommer jeg ikke helt på. Kommer kanskje på ting i løpet av tråden.
Hm, nei, jeg tror ikke det. Det er litt vanskelig å vite med katt og hund, eller rotte, jeg har aldri møtt problemstillingen. Jeg tror det kommer an på setting, hvordan det var tilberedt og servert.
Edderkopper ville jeg nok ikke spist, fordi jeg syns de er ekle, men jeg vet ikke helt om det kan regnes som et tabu. Jeg syns i allefall det er en åpenbar logikk i hvorfor ikke. :knegg:
Små larver og insekter går helt fint. Store larver kvier jeg meg for, men det har jo direkte sammenheng med konsistens, så det er ikke et tabu. [CENTER]Save[/CENTER]
Her satt jeg og trodde at jeg nok ikke hadde noen sånne, helt til jeg begynner å lese tråden. Biller, insekter, slange og snegler er definitivt på min tabuliste. :skremt:
Jeg mener selv at jeg er klar for å spise det meste, men jeg kjenner at jeg egentlig er glad for at jeg aldri har stått overfor valget om å spise sånne store biller som jeg har sett at de selger på matmarkeder i Sørøst-Asia.
Eg har ein del issues i forhold til konsistens på enkelte matvarer. Fromasj, fiskepudding, kjøttpudding, veldig farse-aktige pølser og fiskekaker, sjokoladepudding og så vidare klarer eg ikkje spise. Og eg blir usikker på korleis eg skal håndtere det på ein voksen måte, når eg får det servert.
Utover det vil eg gjerne venne meg til tanken på å spise insekter, fordi det er eit proteinrikt alternativ og globalt sett ville det auka matressursene om fleire spiste insekter. Men eg strever med tanken. Eg såg at det var eit firma som eksperimenterte med insektsmel, som proteintilskot til matlaging og det trur eg er lettare å svelge (pling!) enn heile insekter.
Eg spiser ikkje scampi og foie gras og har ein del andre idear om å velje dyrevelferd og bærekraft over pris, men der er eg ikkje konsekvent.
Jeg vil helst slippe biller og larver. Av noe slag egentlig selv om jeg prøver være en som smaker på alt. Jeg ville ikke valgt hund eller katt hvis det var noe annet. Jeg tror jeg hadde spist, i alle fall smakt, det om det ble servert.
Jeg har dessverre masse issues med mat, som gjør at jeg sliter veldig med å smake på ting jeg ikke har smakt før om jeg ikke er i en situasjon der jeg opplever å ha kontroll, og det er en del ting jeg bare ikke får til å spise, som sopp og pølser som ikke er delt i biter. Insekter hadde vært null stress da, men katt og hund hadde jeg nok slitt med. Jeg spiser uansett ikke dyr som er kjøttetere.
Jepp, alt som er nevnt i de første innleggene (skjønt gåselever spiser jeg en gang hvert jubelår). Spiser heller ikke smalahovud, syltelabber eller elgtunge. Innvoller er heller ikke på favorittlista.
Jeg har visst en greie når det gjelder tunge også ja. :knegg:
Jeg spiser både lever, hjerte, og har spist kumage (vemmeligste konsistens jeg har prøvd), men tunge har jeg aversjoner mot. Jeg ser for meg hel oksetunge liggende på benken og får frysninger. Det hjelper ikke å se dem ferdig oppskåret i butikk. Jeg tenker på den hele digre oksetunga likevel og smaker IKKE.
Jeg syns tunge er vondt og ekkelt, men jeg kan godt spise det om jeg må. Så det går på ren smak, ikke et tabu som i å spise et kjeledyr.
Smalahovud spiser jeg, syltelabber kan jeg sikkert også spise, men er usikker på om jeg har gjort det. Lutefisk har jeg aldri spist, men det er mer tilfeldig.
Det er mye jeg bare ikke liker og som jeg kun spiser hvis jeg må, men som ikke handler om mat-tabu. Hvis noe var godt tilberedt og servert til meg hadde jeg sikkert smakt på det meste selv om jeg i utgangspunktet ikke synes at f.eks. snegler, katter eller biller er mat jeg vil spise. Jeg ville f.eks. heller smakt en godt tilberedt larvepai (som jeg ikke aner hvordan smaker) enn å spise pinnekjøtt (som jeg vet smaker vondt).
Av prinsipp spiser jeg ikke kylling, veil (utenlandsk kalvekjøtt) foie gras og så lite ikke frittgående svin som mulig.
Kylling og kalkun etc spiser jeg om jeg får det servert da. Nesten.
Rå egg strever jeg veldig med. Hest er vanskelig. Tunge likeså.
Laget innmat mat selv og øver på å bli flinkere. Hest spiser jeg om jeg må.
Rå egg har jeg aldri fått servert. Men tror det hadde blitt vanskelig.
Hund, katt, insekter, snegler osv kan jeg godt spise, men helst så jeg ikke ser hva det er. Særlig insekter da.
Jeg tenker at dersom jeg hadde vært i Asia ville jeg unngått alt med katt og hund.
Ut over det har jeg bare ting på 'Æææsj!'-liste, ikke tabu.
Bortsett fra laks og ørret;jeg får rett og slett ikke til å svelge det.
Eg lurer framleis på om eg faktisk har spist katt på ein fortauskafé i Jürmalla uføre Riga. Eg bestilde kylling og det var definitivt ikkje kylling eg fekk.
Jeg vet ikke om ordet tabu er dekkende, men jeg har lassevis med issues:
Spiser ikke fisk, skalldyr (kan spise litt reker). Svært kresen på kjøtt (liker kun kjøtt helt uten slintrer. Sopp er helt utenkelig. Samme med bønner. Biller, snegler og slanger er så utafor at det egentlig ikke er noen vits å ramse dem opp. Liker ikke grove pølser og karbonader.
Og nåde dem som viser meg oppskriften på Leverpostei. Jeg vet det er masse puke oppi den, men liker det faktisk godt.
I min bok tror jeg det, men jeg velger å ikke forholde meg til det. Det er jo for eksempel lever. (Du må lese det med brillene til en som ikke liker noe særlig med mat i det hele tatt)
Rent kjøtt som er delikat tilberedt spiser jeg nesten uansett tror jeg. Da sliter jeg mer med ting som fortsatt har masse små ben, som blir servert helt (ikke renset), eller som er slimete.
Jeg unngår det meste som er rått (minus grønt og frukt), lutet og raket (råtnet). Jeg spiser helst ikke innmat (annet enn leverpostei) og orker ikke kjøtt fra dyr som jeg oppfatter som kjæledyr. Insekter og snegler utgår med høye kneløft.
Jeg bar ingen mat jeg unngår å spise ut fra tabu som sådan.
Jeg spiser ikke foie gras av etisk årsak. (Ha ha, og så spiser jeg det uansett ikke fordi jeg absolutt ikke takler smaken av lever-/leverpostei med mindre det kommer fra gul boks og dermed ikke har noe med leverpostei å gjøre. :sparke: )
Det er et utall type mat jeg ikke vil spise, men det handler om mine egne sære motforestillinger, og ikke fordi det er tabu av noe slag.
Mat som er fordervet eller ligget i malingsfjerner spiser jeg ikke, dvs b.la rakfisk, surstrømning eller lutefisk.
Katt, hund og reptiler spises heller ikke. Foie gras har jeg spist, men siste gang spiste jeg kun tilbehøret.
Jeg har spist alligator - det smakte som kylling med biffkonsistens, jeg tenker først og fremst på slanger.
Ikke av tabu grunner, men jeg prøver å huske å kjøpe høne når jeg ser det i butikk og vi har nettopp kjøpt 10 kg kje-kjøtt.
Fordi jeg mener vi skal bruke alle ressursene og ikke la dyr gå i bosset fordi vi er matsnobber.
Vi fikk servert kjekjøtt på Langedrag og det var veldig godt! Lignet mye på lam.
Jeg spiser ikke insekter, det hadde jeg ikke fått til. En del av islandsk tradisjonsmat greier jeg heller ikke, som råtten skate, råtten hai, surt hvalspekk og sure værballer. Smalahove liker jeg.
Mmm, nja, nei det tror jeg ikke. Det er en del mat jeg ikke ville valgt selv, en del mat jeg nekter å kjøpe, men det er mer etikk enn tabu. Men jeg er ikke blitt utfordret, så jeg VET ikke om jeg hadde spist insekter, edderkopper, katt, hund rotte og slanger. Hest har jeg spist, i Norge er det stort sett gamle øk, så da er det bra (i mitt hode) at dyret blir utnyttet.
Bedervet mat, som en sa det i tråden, har jeg smakt mye på , men jeg har til gode å like det (mye godt tilbehør til slikt da.
Sånn apropos tabu.
Har dere noe forhold til makrell-tabu?
Jeg er oppvokst med makrellfiske og spiste meg lei på det i oppveksten.
Her vi bor nå hører jeg fra eldre en tabuaktig skepsis til makrell og det handler ikke om smak, men mer om at det er en ufisk som det var knyttet myter til.
Sånn apropos tabu.
Har dere noe forhold til makrell-tabu?
Jeg er oppvokst med makrellfiske og spiste meg lei på det i oppveksten.
Her vi bor nå hører jeg fra eldre en tabuaktig skepsis til makrell og det handler ikke om smak, men mer om at det er en ufisk som det var knyttet myter til.
Jeg er på ingen måte glad i makrell (og heller ikke sild). Men jeg spiser det, i måtelige mengder, hvis jeg får det servert. Sånn er det jo med noe mat. Det er ikke akkurat favoritten, men kan spises.
Yoghurt med fruktbiter er uaktuelt. Klarer ikke tygge og svelge de udefinerbare bitene. Mulig jeg har en ubegrunnet redsel for at det kan være insekter.
Ellers er det noen få ting jeg ikke klarer å spise for at det minner meg om vonde minner fra måltid da jeg var samboer med en psykopat. Wienersnitzel blant annet. Det vil jeg aldri klare å spise igjen. Men dette er jo også en mental greie.
Jeg er veldig glad i makrell og spiser det veldig gjerne, men har hørt myter ja. Heldigvis etter at jeg ble voksen, og kunne forholde meg til det som nettop myter. Spiste ofte makrell som barn, gjerne selvfisket. :nam:
Avesjon mot makrell kjenner jeg til. Jeg trodde den forsvant med min foreldregerasjon. Man spiste bare ikke makrell tidligere der jeg har familie fra. Jeg har hørt det var fordi den spiser druknede fiskere.
Jeg lurer på om jeg kan ha spist pølse med hund i i Vietnam. Eller rotte.. vi lærte oss ordene på hund og katt da vi var der, men oppdaget at ikke alt var oppgitt på menyen. Det vi fikk servert smakte definitivt ikke "kylling"..
Ellers er nok slange også på tabulisten, spesielt dunkende hjerte servert i shotglass. :traumatisert:
Jeg vokste opp med en mormor som nektet å spise makrell fordi det ble ansett for å være en kadaverfisk.
Selv har jeg ikke noe problemer med makrellen sånn sett, bortsett fra at den er for feit, og har for mye bein..
Nei. Store insekter ville jeg hatt problemer med. Har ellers spist både hest, østers, kanin aligator, snegler og frosk (og har likt alt). Har også spist bjørn, men det var ikke så godt etter min smak.
Begge jentene mine ønsker ikke å spise dyr de har forhold til, dvs kanin, hest etc. Eldste er også slik som nokon og liker ikke mat uten "konsistens"
Amfibier (frosk) og aligator (reptiler) er jo i slekt med fugler, lyst kjøtt. Bjørn og hest smaker ikke som kylling.
Er ellers (endelig!) kommet dit at jeg har startet å jobbe meg opp på kortreist og økologisk mat. En lang periode (flere år) var det kun mannen min som handlet og lagde mat (praktiske årsaker). Men jeg vil ikke si det er tabu for meg å handle utenlands mat eller ikke-økologisk mat, jeg er ikke 100% prinsippfast, men nokså på G.
Det er veldig mye jeg ikke spiser, men jeg kaller det ikke mat-tabu. Bare ting jeg ikke liker smaken eller konsistensen på, eller dyr jeg ikke forbinder med mat.
Snegler og frosker er slimete greier som lever i naturen, og bare tanken på å spise insekter gjør meg kvalm. Hund, katt, hest og kanin er kjæledyr, og skjell, blekksprut, lutefisk og krokebolle er i slimetekategorien. Rå fisk er heller ikke mat etter min oppfatning, og elg, hjort, rådyr, rype rein og hval er ville dyr som kan få leve i fred uten å havne på mitt matbord.
Det skal svært mye til for at jeg spiser svinekjøtt, dyrevelferden i norske grisefjøs er ikke mye å skryte av. Samme med kylling og egg, jeg må vite at dyrene har hatt et fint liv før de endte opp som middagen min. Kvalkjøtt spiser jeg ikke, fangstmetodene er ufattelig brutale. Foie gras burde vært forbudt å omsette i det norske markedet, stakkars, stakkars gjess... Katt, hund og kanin er ikke menneskemat :nemlig:
Jeg har en sperre på å spise rovdyr. Altså kjøttetere. Likevel kunne jeg uten problemer spist slange og øgle, så helt konsekvent er jeg ikke. Mulig jeg skal snevre inn rovdyrkategorien til pattedyr.
Av kjøtt spiser jeg som regel bare kylling, kanskje to fileter i uka i snitt. Er glad i fisk, da, og lager en del fiskepakker i folie.
Jeg har aldri forstått det argumentet, jeg sa til en slik person en gang at alt vi spiser har vært noe og/eller noen før, selv om det er ei pottit. Da blei han sur. :D
Der Mutter'n kommer fra var både makrell og kylling tabu, but not anymore.
Og forresten tror jeg at jeg nettopp fikk tabu mot penisfiskene til Hot Lips, jeg spiser ikke pikk, det tror jeg ikke jeg ville klare å prøve. :grøsser:
Jeg spiser ikke rovdyr, heller ikke lungemos eller sushi, utover det er jeg temmelig alt-etende med unntak av mat som er direkte uetisk, som gåselever.
Jeg gråter hysterisk inni meg av tanken på å spise insekter. Larver. Da de tilberedte og spiste larve-taco i "Live redder verden" kunne jeg nesten ikke se på. Det var akkurat som i alle mareritt når larvene falt ut og ned på tallerkenen. Hjalp ikke hvor godt stekte de var!
jeg har så mange at det er flaut. Jeg er sånn som synes at mye er ekkelt og det er fryktelig mye jeg ikke liker. Jeg gjør dog fryktelig lite utav det. De som kjenner meg godt vet hvordan jeg er, om jeg blir bedt bort til fork jeg ikke kjenner så godt spiser jeg ting selv om jeg ikke nødvendigvis liker det, har heldigvis aldri opplevd å bli servert mat jeg grøsser av, slik som lever, rogn, tunge, insekter, rått kjøtt osv.
Jeg er sikker på at jeg har flere enn deg, Lenam, og jeg er ikke det minste flau. Jeg har sjelden opplevd at det ikke er noe jeg liker i middagsselskaper (som vi for øvrig sjelden er i), og en del "mat", som østers, hjort og rein, går ned med en god slurk vin.
Jeg glemte forresten innmat, tunge og rogn på listen min.
Eg og du, Agenten. Vi kunne hatt mange fine middager sammen, uten å spise dyr i skogen og andre ting. :nemlig:
Jeg har spist o-skjell og kamskjell og kråkebolle; det går helt fint. Men man blir jo ikke mett av det. Dessuten fikk jeg allergisk reaksjon (ble rød i fladeisen og fikk elveblest, men det får jeg jo av alt mulig) av o-skjell, så da gidder jeg ikke akkurat dille med å skaffe det.
Gi meg noe som sier bæ eller mø, så er vi der. :nemlig:
Jeg skulle til å si nei, og jeg har ikke egentlig noe tabu, slik jeg ser det - for meg betyr det "urent", kulturelt betinget, mer enn noe annet. Men jeg sliter med innmat - hjerte og lunger, først og fremst, og det er mentalt og ikke smaksmessig. Lever klarer jeg å blokke ut. Omtrent sånn, ja. :lalala:
Biller tror jeg hadde blitt vanskelig også, men jeg er en pragmatiker, så hvis jeg hadde vært lost i jungelen hadde jeg nok spist hva som helst. Just sayin'. :slem:
Hva som er virkelige tabuer og ikke er ikke så lett å definere synes jeg.
Makrell som spiser lik og det å ikke spise dyr man koser med er klassisk tabustyrt. Det gjelder vel også det med å spise hval.
Litt vanskeligere å definere det man bare synes er ekkelt siden ekkelt kan bety så mye. Ekkelt har ofte kultur som sterkt element, men ikke bare. Jeg syntes en del kinesisk mat var forferdelig ekkel. Det har selvsagt med kultur å gjøre og jeg tror også det er mytiske element i det, noe kineserne manglet på samme område.
Ja, jeg er enig i at å ikke spise makrell av andre grunner enn smak (som er god nok grunn i seg selv : dukker: ), er tabu. Noen sånne har jeg ikke, men jeg synes altså det er veldig ekkelt å tenke på at jeg spiser f.eks. lunge. Det blir kanskje et personlig tabu, men for meg er altså ordet veldig felleskulturelt betegnende, liksom.
Enkelte ting er mer kulturelt ekkelt noen steder enn andre og bare at det er en utbredt oppfatning at noe er ekkelt kan skape en grunn"myte" om at en matvare er mer ekkel enn annet i en kultur.
Noen ganger har det åpenbare årsaker som kan forklares lett, men ikke alltid.
Jeg tror det at mange yngre nordmenn tenker på lunge som ekkelt har å gjøre med en mytedannelse i siste generasjoner å gjøre. Reiser man til et annet sted i verden er lunge ikke ekkelt i det hele tatt, selv om det ikke er veldig vanlig å spise.
Gleder meg, Ru. Bæ og mø holder. Og evt nøff. Og god vin til, seff.
For meg handler det ikke om å ville, jeg liker ikke viltsmaken. Og ang. rovdyr, så er dette noe jeg ikke er vant til å spise, så da spiser jeg det ikke. Siden jeg ikke er typen som tester mye nytt.
Alt av innmat klarer jeg ikke å spise. Det er både konsistensen, smaken, samt hva det er som gjør at det byr meg imot. Hund, katt, insekter og sære ting som testikler, sauehode osv er heller ikke noe jeg har noe som helst ønske om å spise.
Det aner jeg ikke. Rovdyr har jeg aldri prøvd, men jeg har ikke motstand i tankene. Vilt er for meg det mest etiske å velge om man spiser kjøtt: levd fritt, rask og uvarslet død.
Jeg har veldig mange ting jeg ikke tåler, så jeg har et begrenset mat-repertoar allerede. Det gjør blant annet at jeg synes det er vanskelig å eksperimentere noe særlig, derfor kan jeg nok oppfattes som kresen og vanskelig. Egentlig er det bare en generell redsel for å bli dårlig.
Det er litt for langt til å gjenfortelle, men det handlet om 3-4 familier som valgte til dels svært spesielle matregimer for seg og sine barn. Mye vannkefir og ristede gresshopper og reinsdyrhjerte. Og mye redaksjonelt om hvordan intoleranse nærmest dyrkes på vegne av våre barn.
Er det tørka reinhjerte de mener? I så fall er det skikkelig godt snacks - bare synd det koster tusen kr kiloen. Tørkakjøtt og tørrfisk er jo gamle dagers snacks som nå plutselig er æsj for mange. Snodig.
Vet ikke om jeg har noen mat-tabuer. Nå vanker jeg bare innenlands så har aldri blitt presentert for øgler og insekter, så vet ikke hvordan jeg vil reagere på det. Men foreløpig er jeg åpen for det meste. Trur eg.
Jeg hadde ikke klart å spise rotte, jeg har en ganske ekstrem fobi mot rotter og grøsser skikkelig ved tanken. Det hjelper ikke at den er død, altså.
Jeg er skeptisk til slange, men det er fordi jeg tenker at det ikke er noe godt, tror jeg. Jeg har spist tusenbein, og har ingen planer om å gjøre noen vane av det.
Jeg har vansker med å spise ny mat som jeg ikke er vent på fra barndommen. Har egentlig ingen tabuer, det er mer at jeg ikke VIL fordi det byr meg i mot; det meste på 007 sin liste, minus vilt som er det eneste kjøtt jeg kunne tenke meg hvis jeg skal spise kjøtt - de har i allefall levd et fritt liv. Nå velger jeg å være vegetarianer og har ikke tilgang på vilt, så spiser ikke det heller.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
