Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Nobelpris i litteratur til Bob Dylan!


#2

Maverick sa for siden:

Sutrebob! :what:


#3

Toffskij sa for siden:

Maverick, da! :skuffet:


#4

nokon sa for siden:

Ja! Äntligen!


#5

Bluen sa for siden:

"Stakkars mann" var reaksjonen på kontoret her. :knegg:


#6

Toffskij sa for siden:

Haha. Han har sikkert opplevd verre.


#7

Maverick sa for siden:

"Don't think twice, it's alright". Den teksten mangler bare en sånn smiley: :dramaqueen:

:knegg:

Neida. Jeg liker Bob. Selv om jeg får litt neller. :knegg:


#8

Luftslottet sa for siden:

Stakkars Murakami var min reaksjon. :mumle:

Ellers var det en spenstig utnevnelse, og forsåvidt fortjent.


#9

nokon sa for siden:

Eg synest det er bra fordi det inkluderer sangtekstar i lyrikk- og litteraturfeltet. Det kunne (nesten) vore kven som helst, men sanglyrikk som tekst har generelt fått for lite merksemd i litterære miljø.


#10

Tjorven sa for siden:

Jeg har en gammel klassekompis (som jeg fremdeles treffer siden vi har barn på samme skole og unger i samme fotballklubb) som trolig gråter av glede akkurat nå.


#11

Toffskij sa for siden:

Ikke sant? Som innbarket tekstbasert musikklytter blir jeg egentlig mer og mer begeistret jo mer jeg tenker på dette. Og skulle man først gjøre det, er jo Dylan det opplagte valget.


#12

Luftslottet sa for siden:

Eller Leonard Cohen. :hjerter:


#13

Maverick sa for siden:

Jeg synes Patti Smith er et mer opplagt valg. Men synes det er veldig fint med anerkjennelse av låttekster.


#14

Røverdatter sa for siden:

Bare jeg slipper å høre på hans egne eviglange fremførelser av alle snørrogførti versene i hver låt så gjerne for meg. :redd:


#15

Bluen sa for siden:

He-he, jeg er tilbøyelig til å være enig. :knegg:


#16

Skilpadda sa for siden:

Jeg synes det er kjempefint, både for genren og med tanke på Dylans tekster. :hjerter: Og jeg skjønner jo godt at en del av tekstene hans er irriterende overbevisende "ung/middelaldrende/gammel, selvopptatt mann forteller hvordan han har det", men det i seg selv gjør jo ikke kvaliteten dårligere. Don't Think Twice, for eksempel, er jo nydelig og overbevisende skrevet som beskrivelse av en ung mann som sutrer over eksen sin.

Og det aller meste på Blood on the Tracks viser jo en adskillig modnere mann, som er vel så bitter, men samtidig evner å se at alle slike historier har minst to sider.


#17

Candy Darling sa for siden:

Akkurat det. Og når man først skal begynne med denne sjangeren, ER det vanskelig å forbigå Dylan.

Men musikken hans tar jeg gjerne en (enda lenger) pause fra.


#18

Maverick sa for siden:

Ja, du har evig rett. Jeg tror problemet mitt er at jeg kjenner litt for mange som minner meg om tekstene hans. :knegg:

Blood on the Tracks har jeg ikke hørt på. Kanskje kjøpe i gave til Mannen?


#19

Toffskij sa for siden:

Det er jo både normalt og sunt å være allergisk mot sutremenn. Særlig når de skriver romaner. :skremt:


#20

rine sa for siden:

I VG eller noe leste jeg først "Profeten Dylan får litteraturprisen", så min første tanke var egentlig: "Profet, det får da være måte på..." :knegg:


#21

Marla Singer sa for siden:

Hei, den der har jeg brukt som bakgrunnsmusikk til sutrende-ung-kvinne-som-klager-over-eksen-sin, med stor innlevelse. :snurt: :dramaqueen: :navlebeskuende i nobeltråden:


#22

Skilpadda sa for siden:

Det er veldig tematisk korrekt å være navlebeskuende i akkurat denne delen av tråden. :jupp:


#23

nokon sa for siden:

:lol:


#24

him sa for siden:

:danse2:


#25

nokon sa for siden:

Ekelöf ville likt dette. :nemlig:


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.