Junior kom hjem med brev fra skolen vedrørende en spesiell dag. Det var flere delinger av ord som ikke skal deles, og konsekvent bruk av å fremfor og. Manglende komma og er par slurvefeil. Avsender er to voksne jeg ikke vet hvem er (ikke lærer eller rektor).
Sier man fra om slikt til skolen? Eller er man crazy parent da?
Vi får stadig vekk brev fra skolen med skrivefeil. Jeg synes det er litt crazy parent å gi beskjed, ja. Selv om jeg må innrømme at jeg har lyst til å sende det tilbake rettet med rød penn. jeg bare gjør det ikke.
Det der har skjedd her mange ganger og jeg har hatt så lyst til å si noe, eller sende brevet tilbake rettet med rød penn. Men jeg har aldri gjort det - ikke enda. Det kommer nok en dag der det tipper over for meg.
Jeg hadde ikke sagt noe og har heldigvis ikke opplevd noe lignende. (Det hender en gang i blandt at jeg leser en bok spekket med skrivefeil og da klarer jeg ikke å fokusere på handlingen. :o)
Jeg har aldri sagt fra, bare fnist uhemmet inni meg selv over antall skrive- og særskrivingsfeil kombinert med signaturen "adjunkt med opprykk" på eposten.
Jeg er nok truandes til å sende en vennlig Mail til rektor, om dette er et brev som har gått ut til alle. Med en litt humoristisk tone. Små skrivefeil i mailer og andre ting sier jeg ikke fra om.
Ja, det gjør jeg også - ved å skrive på prøven og sende den i retur til læreren.
Ellers har jeg vel til gode å se en ukeplan uten trykkfeil og stavefeil. Det hender jeg spør ungene om de finner feilen, og om de gjør det, retter de den opp med penn. Det skulle ikke forundre meg om de gjør læreren oppmerksom på det også. :sparke: "Lekser staves med én k, lærer!"
Dette skjedde meg med en pensumbok en gang. Til slutt begynte jeg å rette med blyant mens jeg leste, kokende av irritasjon. Etter eksamen sendte jeg en laaaaaang mail med alle rettelsene til forlaget - og fikk en stor takk, en bunke bøker og omtale i neste opplag i retur. :knegg:/:o
Hehe, det minner meg om noen jeg kjenner som hadde vært framme på tavla og rettet i oppgaven læreren hadde skrevet til klassen. :humre:
Lærer hadde bare sittet i hjørnet og fnist da hun så det.
«Dette har faktisk vært lov å skrive siden 2005.» :sparke:
Særlig min ene er fullstendig holy terror på det der, så henne må jeg faktisk dempe litt. Det er i hvert fall ingen særlig fare for at vranglære skal trenge seg gjennom barrikadene der i gården. :knegg:
Ja, det er crazy parent å si fra - hadde ikke gjort det som forelder. Hadde gjort det som ansatt. Det er pinlig at skolen sender ut brev med mange feil. Selv retter jeg evt skrivefeil fra kollegaer på ukeplanen - grunnen til feilene er nok at det går litt for fort i svingene noen (mange...) ganger. Når det er sagt; det er jo heller ikke alle lærere som er gode på rettskriving (spesielt særskriving er det flere og flere som driver med), men jeg syns faktisk at selv om du ikke er språklærer så bør du skriv riktig.
Hadde sett det litt an, tror jeg.
Preget av en mor som er administrasjonssekretær eller hvanånavneter på ungdomsskole. Hun har brukt mye tid opp gjennom årene på å skrive riktig, livredd for å gjøre feil. Men det er mest fordi hun jobber i nynorsk kommune og ikke kunne det noe særlig. Da er det jo fint å være på skole og få norsklærerne til å lese korrektur. :knegg:
Men altså, word er jo en stor plage om man lar stavekontrollen der ta over. Den har blitt bedre, men er fortsatt søppel og foreslår å særskrive alt som er mer enn 12 bokstaver.
Jeg kunne forresten ha tatt det opp i et møte, bare sagt generelt at jeg synes at brev fra skolen skal være riktig skrevet, at det har forekommet brev fulle av skrivefeil, og det tar seg ikke ut. Uten å si hvilket brev eller hvem som har skrevet det.
Jeg har for øvrig planen klar om det skulle ta helt over med skrivefeil; jeg er nemlig dyslektiker og det er fryktelig vanskelig å lese når det er så dårlig norsk. :nemlig:
Og det hadde jeg lett gitt beskjed om.
:filer:
Word hjelper ikke alltid så godt på og/å-feil heller. Husker levende den gangen den foreslo å rette "(...) og kremfløte" til (...) å kremfløte", med argumentasjonen at "det skal være å foran verb i infinitiv". :knegg:
Eg er delt. Eg har hatt veldig flinke gymlærer- og mediefagkollegaer som er dårlege på rettskriving og eg synest det er fint at elevane kan møte voksne som har både sterke og svake sider i ein skule med ekstremt fokus på måloppnåelse på alle områder. (Og dette er òg grunnen til at eg meiner at kravet om 4 i matte er heilt håplaust.) Samtidig handler det jo om forbilete og om å lære å skrive riktig. Men mi erfaring er at dei som strever med rettskriving sjeldan underviser i norsk.
Eg ville nok forsøkt å finne ut kven som hadde skrive skrivet. Er det ein SFO-assistent, gymlærer, mattelærar, formingslærer eller liknande hadde eg latt det gå. Og viss barnet hadde lagt merke til det, hadde eg benytta anledninga til ein prat om sterke og svake sider. Er det ein som underviser i norsk eller andre språkfag ville eg ha vurdert å gi tilbakemelding.
Og for øvrig viser det jo med all mulig tydelighet at de bruker en statistikkbasert algoritme som ser på ordfinale tegnsekvenser. Ord på -øte? Verb, så klart! :hyper:
Siden brevet kun er underskrevet ved fornavn og uten tittel vet jeg ikke hva de driver med. Det er en annen ting, jeg liker å få vite hvem jeg får brev av, mer enn at det er Peter og Rune.
Jeg syns også gym- og mediefaglærere bør kunne korrekt norsk. Spesielt mediefaglærere, faktisk. Men nå er jeg preget av jobb i åpent landskap med stort sett bare skrivende mennesker rundt meg som hele tiden fikk klare tilbakemeldinger fra desken om skrivefeilene sine. Nye folk lærte jo etterhvert da.
Klart man kan være en utmerket lærer uten å være flink i norsk rettskrivning! Men jeg synes jo at dersom man sender ut brev på vegne av arbeidsplassen sin, så bør man gjøre seg litt ekstra flid med å luke ut feil, og hvis man vet at man ikke er helt stø selv, bør man be en kollega lese kjapt gjennom. Det gjelder både for lærere og andre.
Enhver som kommuniserer skriftlig i jobb bør kunne stave. En og annen feil er helt greit, man trykker og taster litt på skrå noen ganger. Men et brev gjennomsyret av feil? Meget uprofesjonelt. Våre resepsjonister får heller ikke lov til å henge opp dørskilt fulle av feil, selv om hovedjobben deres ikke er språk og skriving. Det har noe med inntrykket arbeidsplassen gir.
Ja, jeg mener alle brev fra alle kommunale og statlige enheter bør være skrevet uten skrivefeil. Uansett om de er skrevet av en norsklærer, byggesaksbehandler eller barnevernspedagog.
Men jeg tror fortsatt ikke jeg hadde gitt direkte tilbakemelding på dette brevet, men tatt opp problemstillingen generelt i en senere sammenheng.
En tidligere kollega sluttet å publisere nyheter og kunngjøringer før etter at jeg hadde fått dem til gjennomlesing, jeg fant alltid feil (og gav beskjed om dem). :knegg:
Jeg er jo på ingen måte ufeilbarlig, det vet jeg godt. Kanskje det er det som gjør at det går bra - jeg vet at jeg gjør feil?
Jeg gremmes, og korrigerer, når kollegaene mine legger ut saker som er helt uforståelig for andre enn dem som har jobbet med sakene i et halvt år. Men de, altså kollegaene, har lært seg å leve med det og jeg innbiller meg at de egentlig setter pris på meg. :humre:
Ja, nå tenkte eg først og fremst på dei som underviser i foto og lyd og slike ting. Eg var mykje meir opptatt av at alle burde skrive alt riktig for. Men eg har sett korleis det å ha lærarar med synlege teoretiske svskheiter på for eksempel yrkesfag er trygt for elevane som er usikre fordi dei ofte gjer mykje feil. Men for all drl - rettskriving er ikkje ein bagatell.
Rektor og ene avdelingslederen vår har begge dysleksi. Jeg gremmer meg over hva som kommer ut derfra av og til. Før leste vi alltid korrektur for dem, men etter at stadig mer legges direkte ut digitalt, sniker det seg ut både det ene og det andre.
Jeg tenker at dette er en flau sak - uansett hvem som har skrevet det fra skolens side. Nå er ikke jeg av den typen som sender ting anonymt, men her tror jeg kanskje jeg hadde gjort et unntak, for å løse et faktisk problem uten at det skal bli en personlig eller flau affære for noen parter. Jeg hadde skrevet en kort kommentar (hyggelig og konstruktiv) på mottatt rundskriv, og puttet i postkassen, så får de løse dette internt uten videre informasjon til avsender annet enn bedre rettskrivning ved neste korsvei.
Det er ikke sikkert at jeg hadde tatt det anonymt altså. Mulig jeg hadde tatt det i forbifarten med lærer også. Barna her leser i hvert fall ofte det som sendes ut, og det er jo merkelig sak for elevene å oppleve at skolen ikke tar rettskrivning seriøst. Mellomste her hadde sett det med et halvt blikk vet jeg...
Er det dysleksi inni bildet, så bør i hvert fall vedkommende sørge for bruk av hjelpemidler, samt at noen leser korrektur (vi har dyslektiker i hus, så vi vet hvilke utfordringer det byr på). Det samme gjelder jo om man vet man ikke er sterk grammatisk eller med rettskrivning. Be om hjelp.
Jeg også. :sparke: Ikke en illsint en, men jeg ville forklart at jeg synes en skole har et spesielt ansvar for å vise at rettskriving og tydelig kommunikasjon er viktig. I mitt hode er det noe hakkende galt et sted når lærere sender ut brev med skrivefeil. En enkelt slurvefeil kan selvsagt alle gjøre, men flust av feil? :niks: Det er pinlig og unødvendig, og ikke noe jeg ville vært bekjent av om jeg var rektor.
Hvis brevet var fra SFO, ville jeg kanskje hatt lavere forventninger.
At man ikke kan forskjell på og/å og f.eks. har orddelingsfeil handler veldig sjelden om dysleksi, altså. Selv om jeg ser mange voksne mennesker i kommentarfeltene som har typiske "jeg har ikke peiling på rettskrivingsfeil" som hardnakket hevder at det handler om nettopp det når de får litt pes for språket sitt.
Jeg er ikke enig. Det er slike feil man godt kan ha når man har dysleksi. Ikke fordi dysleksien i seg selv forårsaker slike feil, men fordi man rett og slett ofte ikke er så flink i norsk (rettskriving) etter å ha ha slitt med dysleksi hele livet.
Jeg syns man er crazy parent om man pirker på rettskrivingen i brev som går til foreldre i klassen. Jeg syns det er innenfor å kommentere på det om barnets norsk- eller fremmedspråklærer skriver så dårlig at det potensielt går ut over elevenes læring.
Jeg har og/å-feil som et av punktene dysleksien min slår ut på. Sier PPT eller hvem pokker det var.
Men det er klart, jeg legger mye innsats ned i å skrive riktig ...
Har telt på nytt. Det var bare 9 feil, på 7 setninger.
For min del må folk gjerne ha dysleksi. Men likevel tenker jeg det er lurt med korrektur, særlig når man er to som står med navn under. Aner som sagt ikke hvem som har skrevet brevet siden det ikke er signert med tittelen. Jeg skal ikke ta det opp altså. Derfor jeg la denne tråden på Flisespikkerforumet .
Det er selvsagt ikke rart å reagere på skrivefeil, men å klage på noe er jo ikke nødvendigvis en naturlig følge av å legge merke til det.
Jeg ser jo skrivefeil i alle former for massekommunikasjon, men det har aldri slått meg at det er naturlig å klage på det til legekontoret, feieren eller banken heller. Ikke minst når skaden allerede har skjedd. Brevet er allerede sendt, og det er jo ikke noe man kan tilbakekalle eller rette opp i. Det er noe annet om det er en mer permanent feil. Senest i dag gjorde jeg nettsideansvarlige på jobb oppmerksom på en skrivefeil på hovedsiden av nettsiden vår. Det syns jeg er helt på sin plass å kommentere, siden det er en feil som kan utbedres.
(Også er det noe med å velge sine saker med omhu; jeg for min del klager helst ikke over folkene som er ansvarlig for mine barns utdannelse, og som har ansvaret for dem halve dagen, med mindre det er en god grunn til det.)
Nå sa vel verken jeg eller HI klage. Jeg greier fint å si i fra om noe uten å klage. Jeg skiller også, som nevnt over, på hvilken type henvendelse det er. Men om det er gjentagende feil i den offentlige informasjonen fra skolen, som info om FN-dagen osv. og det er skrevet av staben ville jeg sikkert nevnt, på en hyggelig måte, at korrektur er kanskje fint på materiell fra en læringsinstitusjon.
Jeg tror det skal godt gjøres å si fra om skrivefeil i et brev fra skolen uten å risikere at mottaker vil oppleve det som klaging, skal jeg være ærlig.
Jeg ville ikke sagt fra til den som hadde skrevet brevet, siden jeg ville ansett vedkommende for å være en "lost case" hva rettskrivning angår. Jeg ville sendt en vennlig mail, ikke en klagemail, til ledelsen der jeg oppfordret dem til å be lærerne om å kvalitetssikre all kommunikasjon som gikk ut fra skolen.
Hvis jeg hadde fått en mail fra en foresatt om påpekte at jeg hadde skrevet "soklen" i stedet for "skolen" i et brev, ville jeg nok ha himlet med øynene og tenkt at vedkommende åpenbart hadde fritidsproblemer. Dersom jeg hadde fått tilbakemelding på at jeg hadde veldig mange skrivefeil i brevene mine, ville jeg tatt det til etterretning, og ville nok kjent mer på flauhet enn irritasjon over en slik henvendelse.
Ikke crazy, men mer iherdig enn meg i alle fall. Når jeg ser skrivefeil av den typen (og jeg skjønner innholdet) bruker jeg bare å tenke: "Gudskjelov det ikke er meg!". Hvis jeg har problemer med å forstå innholdet blir jeg grinete, og da bruker jeg å spørre om det betyr x eller y i en (forhåpentligvis) hyggelig tone.
Jeg tror ikke jeg hadde sagt fra, med mindre det hadde bydd seg en mulighet til å si fra "i forbifarten".
Men bra synes jeg ikke det er. Klart man kan ikke forvente seg samme standard som Skilpadda, Toffen og Bluen, de ligger på et eget nivå, men at det for det meste er riktig skrevet, det bør man kunne forvente på utsendelser fra skolen.
Jeg sier fra på jobben, når markedsansvarlig sender ut invitasjon til "Frokost seminar", men jeg tviler på at det hjelper.
OK, jeg tror jeg greier det, også får vedkommende som tar i mot vurdere hvor såre tær hun eller han skal ha.
Jeg skriver på ingen måte feilfritt, og som kommunikasjonsansvarlig er jeg vant til å å få både sure og muntre tilbakemeldinger når jeg har skrevet noe feil. I tillegg får jeg så godt som alltid kollegaer til å lese gjennom nyhetsbrev før de går ut. Jeg syns man skal etterstrebe å ha god kommunikasjon, og syns en skole har et særskilt ansvar.
Jeg sender selvsagt ikke mail til læreren til sønnen min når han har slurvefeil i den uformelle fredagsmailen han sender til foreldrene i klassen.
Jeg synes generelt det er en Bra Ting om alle som driver med skriftlig kommunikasjon prøver å skrive så feilfritt som mulig, men jeg synes faktisk utdanningsinstitusjoner har et ekstra ansvar for å skrive og formulere seg riktig. Et samfunnsansvar, kan man kanskje si?
Når jeg sier at jeg ville sagt fra, betyr jeg ikke at jeg ville brydd meg med å gi tilbakemelding på enkelttilfeller. Jeg er jo enig med Teofelia i at gjort er gjort, og jeg ville heller ikke sovet bedre om natta om jeg fikk det samme brevet tilsendt en uke senere, da i feilfri utgave.
Jeg ville derimot sagt fra, ikke "klaget", hvis skolen generelt sendte ut brev fulle av skrivefeil. Alle skoler har jo utviklingsplaner, og kanskje noen rett og slett burde hatt som utviklingsmål å "tette hullene fra grunnskolen" hos de ansatte før de begynte med mer avanserte ting. :vetikke:
Jeg ville lagt merke tid det, men ikke sagt noe. Tenker det må være rom for at ikke alle ansatte på en skole - i hvert fall blant de som ikke underviser - kan ha en jobb der og skrive et brev om idrettsdag eller hva det er.
Noen slike brev om "spesielle dager" er hos oss skrevet av elever, selv om det ikke alltid er undertegnet slik. Det er i hvert fall ikke min jobb å rette det (at barnet/ ungdommen fikk nettopp den oppgaven, kunne jo vært for å gi lærelyst/ mestringsfølelse/whatnot).
Det jeg har sagt fra om, er hvor det er skrivefeil i glosene barnet skal lære. :sjokk:
Har også tatt opp at de ikke kan skrive ordet kun på norsk (f.eks. at de i engelsk skal lære "hane", som jo kan være både rooster og cock, rent bortsett fra at man ikke kan forvente at alle foreldre kan ordet på engelsk. Nå regnet jeg med at ungene skulle lære rooster og ikke cockerel eller cock, og det hadde jeg rett i :knegg: )
Jeg ville syntes det var pinlig å sende ut noe med skrivefeil (ops, holdt på å skrive srkivefeil), og er faktisk av den typen at hvis det er noe jeg gjør konsekvent feil, liker jeg å få beskjed. Kanskje jeg ikke liker det akkurat der og da, eller måten det blir gjort på, men er det mulighet til forbedring, er det jo supert. Jeg skrev f.eks dessverre feil i mange mange år, og syntes igrunn det var dumt ingen hadde påpekt det tidligere enn det som ble gjort.
Jeg retter gjerne på feil hos andre lærere og på andre skriv som jeg selv er med på å dele ut eller "stå bak".
Jeg skriver ofte lønsj når det er i uformelle sammenhenger, men siden jeg ikke har sjekket om det er lovlig norsk, så gjør jeg ikke det i viktige settinger.
Jeg har sagt fra når norsklærere skriver mye og gjentatt feil, det har blitt godt tatt i mot. På jobben ser jeg mye feil og uklare formuleringer i dokumenter som går til leverandører og i instrukser og retningslinjer. Det får jeg ikke gjort noe med.
Jeg har en greie med lover, når folk navngir lover konsekvent med stor forbokstav så får jeg vondt i øynene. Nei, det er ikke Grunnloven de skriver om. :gaah:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.