Er det ein samanheng mellom kjønn og om du omtaler folk du ikkje er nær med fornamn og/eller etternamn? Spesifiser gjerne i tråden om dette er bevisst eller ikkje og om det er noko du tenker over.
Eg lurer fordi eg synest det er ein generell tendens til å omtale menn med etternamn og kvinner med fornamn eller fullt namn. Dette er for så vidt aktualisert av oppslaga rundt Therese Johaug, men eg har tenkt på det både når eg har vore i kontakt med helsevesenet og når eg har lese kulturstoff. Eg har inntrykk av at det for eksempel er snakk om Knausgård og Vigdis Hjorth, Marit Bjørgen og Northug i media. Stemmer dette? Og i dag fekk eg beskjed om noko innretning av at (mannleg) "Dr. Pettersen" er ikkje din lege her på huset lenger, det er ei som heiter "Anita" som er legen din nå. Og det åpenbare eksempelet Hillary og Trump treng eg vel nesten ikkje nevne?
Jeg skiller ikke selv ( tror jeg), men tror definitivt den ligger noe i dette, kvinner er ikke så ''viktige' , så de er vi på fornavn med. Men det er nok noe aldersbetinget også, tipper at Anita i eksempelet er en ung kvinnelig lege, mens Dr Pettersen kanskje er noe eldre?
Ingen av alternativene passer for meg. Jeg har ikke egentlig lagt merke til det du beskriver, men for min del er det ingen sammenheng mellom kjønn og hvilke(t) navn jeg bruker. For meg handler mer om hvorvidt vedkommende er så kjent at man automatisk vet hvem jeg snakker om uten bruk av fornavn eller om det er et vanlig etternavn som gjør at jeg må spesifisere hvem jeg mener ved å også bruke fornavn. Og så avhenger det av hvem jeg snakker med. Jeg tror likevel jeg oftere bruker både for- og etternavn enn jeg bruker bare etternavn. Jeg har forøvrig aldri kalt en lege Dr. Etternavn. Hvis jeg snakker til personen bruker jeg fornavn og skal jeg snakke om ham/henne bruker jeg for- og etternavn.
Jeg tror du har rett i at det er en sånn tendens. Jeg har lagt merke til det i den grad at jeg bevisst prøver å unngå det, men jeg er ganske sikker på at jeg likevel har en tendens til å bruke bare etternavn på menn, men fornavn + etternavn på kvinner.
Jeg tror du har helt rett i at dette er vanlig. Jeg prøver så godt jeg kan å bruke etternavn på kjente damer hvis jeg tror jeg ville brukt etternavn på en tilsvarende mann, og omtaler derfor bevisst den demokratiske presidentkandidaten som Clinton. Men det er sikkert masse eksempler på at jeg skiller; jeg ville neppe snakket om romanforfatteren "Hjorth", for eksempel, men kan sikkert finne på å referere til bare "Knausgård".
(I en del norske sammenhenger ser jeg ellers at det blir mer og mer vanlig å bruke bare fornavn på både damer og menn. For eksempel er det ingen som omtaler noen av direktørene i etaten der jeg jobber med noe annet enn fornavn. Det er også (nesten) like vanlig at mannlige statsråder omtales ved fornavn (internt, altså) som kvinnelige.)
Jeg tror det er en tendens ja, men kanskje mer blant eldre?
Jeg tror ikke jeg gjør forskjell der.
Mine ledere på jobb bruker jeg som oftest kun fornavn på. I offisielle sammenhenger brukes både for og etternavn.
Folk bruker like ofte etternavn på meg som på mine mannlige kolleger.
Jeg omtaler de fleste leger med fornavn, men der avhenger det veldig av hvordan de selv presenterer seg. Det samme gjelder andre yrkesgrupper.
Presenterer noen seg som Åverlege Hansen eller adjunkt med opprykk Sivertsen så sier jeg Hansen eller Sivertsen.
Presenterer de samme seg som Freddy Hansen og Doris Sivertsen bruker jeg mest sannsynlig fornavn på dem begge.
Jeg er helt sikker på at du har rett. Jeg gjør samme feil selv fra tid til annen, men jeg jobber bevisst med å prøve å likebehandle.
På min arbeidsplass brukes "Etternavn" bare på eldre menn. Ikke på eldre damer og ikke på menn eller kvinner under 70. På disse brukes enten "Fornavn" eller "Fornavn Etternavn". (Ergo er det først og fremst i omtalen av pensjonister at "Etternavn" brukes.)
Eg er og der at eg prøver å vere bevisst og å bruke begge namn. Men blir fort "Erna og Siv", for eksempel. Hillary er for så vidt eit dårleg eksempel, på grunn av Bill. Men eg stusser likevel over at ein då ikkje vel fullt namn. Eksempelet med Vigdis Hjorth og Knausgård er henta frå ein av kronikkene om "virkelighetslitteratur" (kva er det forresten og kva skjedde med nøkkelromanen?). Det blei påfallande.
Galathea, i det eksempelet var den mannlige doktoren så ung at eg har mine tvil. Sjølv om eg ikkje har møtt den kvinnelige legen, veit eg at ho har spesialistutdanning og kompetanse på mine problemstillingar, noko den unge, mannlege legen ikkje har. Men eg kjenner ikkje alderen hennar.
Jeg bruker kun fornavn noen ganger og begge navn noen ganger, men har i alle fall ikke vært bevisst på kjønn. Jeg sier forresten Bjørgen og Johaug og Petter Northug, Ole Einar Bjørndalen og Tora Berger, men kun Eckhoff. Sier dog Hillary og Donald Trump. Skal jammen tenke mer på hva jeg sier til forskjellige kjønn, ja.
Mange av disse har jo søsken som også går/har gått på ski (Bjørndalen, Berger, Northug, Eckhoff), for potensielt å øke forvirringen.
Du får gjøre som min kollega, på bar i New York for noen år siden, ansikt til ansikt med Knaus etter hans voldsomme gjennombrudd: hei, du, Klaus Ove! :knegg: Det var NESTEN en vellykket kombinasjonmav for- og etternavn
Jeg forsøker å være bevisst på det, og jeg lærer elevene mine at de skal bruke etternavn på forfattere, politikere, forskere og andre de refererer til i tekstene sine - de fleste bruker bare fornavn uansett.
Eg hugser at det er Karl og Ove, men ikkje om og kor bindestreken vere vere. Men eg strever meir med Nils-Øyvind/ Nils Øyvind/ Nils-Øivind/ Nils Øivind Haagensen som skriv roman med ein hovudperson med same namn og anna skrivemåte. Der er forvirringa komplett for min dem.
Samme her, dessverre. I en sånn grad at jeg har prøvd å være bevisst på det.
Samtidig som jeg selv syns det er rart å bli omtalt bare ved etternavn, så kan jeg jo fint finne på omtale mannlige kollegaer ved etternavn, feks. Omtaler jeg kvinnelige kollegaer ved etternavn, så slenger jeg gjerne på et "fru" eller "frøken" før etternavnet. :rødme: Jeg kan fort slenge på "mister" foran mannlige etternavn da, så litt likestilling bedriver jeg tross alt.
Samtidig så er det ikke nødvendigvis bare negativt at noen omtales med fornavn og andre med etternavn. Det å omtale dem som "Hillary og Trump" viser også at jeg føler meg nærmere Hillary, mens jeg distanserer meg til Trump.
Jeg er iallfall veldig bevisst på at både kvinner og menn skal omtales likt i jobbsammenheng. For min del er det etternavn på alle jobbkontakter, fornavn på kjentfolk.
Ikke bare omtales kjønnene ulikt, men for kvinner nevnes det også oftere at de er "gift med NN" eller datter av sånn-eller-sånn, og hvor mange barn de har. .Gjerne i ingressen eller første avsnitt av artikler om dem. :kjevle:
Jeg prøver å bruke bare etternavn der det er temmelig entydig. Men jeg har lagt merke til det i flere tråder, der jeg sier Solberg og flertallet sier Erna.
(Det har selvsagt ingenting med at jeg har litt navneamnesi, særlig for dobbeltnavn som KnutKlaus OveOle. :lyve: )
Da jeg var liten var det vanlig å omtale et ektepar som Olsen og fru Olsen. Kanskje derfor det henger igjen at dersom man bare bruker etternavn, er det underforstått en mann man snakker om? I alle fall kan jeg se for meg at eldre mennesker automatisk tenker slik.
Det der kunne jeg absolutt ha gjort, og om ikke du hadde lagt det fram på den måten, hadde jeg sikkert godtatt det som fornavnet hans.
Det siste der er virkelig irriterende! Så under OL i Rio hvor gullvinneren var kona til! Nei, hun er OL-vinneren! Eller hvordan kvinner konsekvent omtales i media i forhold til klesantrekk. Kan media slutte med det eller kanskje omtale Jens Stoltenberg stilte med dress fra Dressmann med matchende skjorte og slips?
Jeg tror absolutt det er som du sier, og jeg er slett ikke sikker på at jeg ikke har gjort det selv, men jeg skal skjerpe meg på det! I den jobben jeg kom fra var det veldig uformelt, så det var ekstremt få jeg ikke omtalte med fornavn, men det er litt annerledes i ny jobb merker jeg. Jeg tror oftest jeg bruker for- og etternavn på folk jeg omtaler fra media, politikk osv, uavhengig av kjønn. Men skal jommen være mer obs.
Naboene til mamma siden 1985 heter faktisk Olsen. Og de omtales selv nå i 2016 som Olsen og fru Olsen. Når jeg tenker meg om, så husker jeg ikke hva han heter til fornavn engang. For noe annet enn Olsen er utenkelig.
Jeg husker for øvrig da jeg hadde min første sommerjobb i 1986. Jeg jobbet som bud på arbeidsplassen til stefaren min, og der ble alle menn omtalt med etternavn og kvinnene med fornavn. Jeg husker stillheten i andre enden av telefonen da jeg ringte inn enn lunsjbestilling og sa at "Per" skulle ha to halve med salami. Etter en laaaang pause hørte jeg et usikkert "Per? Jeg forstår ikke ...". Da skjønte jeg at jeg hadde begått den store tabben å omtale stefaren min med fornavn. Da jeg sa "unnskyld, jeg mente "Hansen" hørte jeg nærmest hvordan den kantineansatte trakk et lettelsens sukk. Jeg forklarte litt febrilsk at jeg hadde sagt fornavnet fordi han var stefaren min. Jeg mente det var best å forklare fortere enn svint.
Jeg har derfor vært obs på dette og alltid prøvd å ikke opprettholde dette skillet.
Vi hadde også Fru Olsen som nabo da jeg var liten. :fnise: De på andre siden av gaten het også Etternavn og Fru Etternavn og alle tre omtales fremdeles slik. Jeg aner ikke hva noen av dem het til fornavn, det tror jeg aldri jeg fikk vite. De på den andre siden av oss derimot kalte vi ved fornavn, men vi hadde et mye nærere forhold til dem.
Hvis vi ser bort fra de virkelig gamle som fort kan omtales som "enkefru olsen" og sånt er jeg vant til at kjønn behandles likt med tanke på navnebruk. På min jobb dog en tendens til at leger omtales med etternavn og sykepleiere med fornavn, men det er uavhengig av kjønn. Selv bruker jeg fornavn eller fornavn + etternavn eller tittel + etternavn avhengig av setting. Sistnevnte innebærer formelt, og ofte med tillegg av litt irritasjon.
Jeg tror aldri jeg bruker etternavn på noen i jobbesammenheng? Altså, jeg introduserer meg gjerne med for- og etternavn, og andre gjør det samme til meg, men så er det fornavn på hele fjøla. Unntakene er når man skal forklare hvem av alle de danske "Jens"-ene man mener, da legger man på etternavn for forklaringens skyld.
Og litt mer fjernt, da. Altså ikke folk jeg jobber med, men når jeg har vært på et foredrag med statsråd Tord Lien, så sier jeg både for- og etternavn, noe annet ville jo vært i overkant familiært. Også om det er med noen jeg kjenner, men som er ganske kjente.
Der jeg kommer fra var det forresten ikke veldig vanlig å bruke etternavn. Veldig mange hadde uansett etternavn fra stedet, så ca 50% hadde ett av to etternavn. :knegg: Men dersom det var mange med samme navn, så fikk de en identifikator, gjerne fra der de bodde mer nøyaktig (Ola-en i liå) eller en karakteristikk eller en initial ("Ola P."). Damer kunne godt hektes på mannen. For eksempel Nilse-Annå (Anna, gift med Nils).
Jeg TROR de eneste vi omtalte med etternavn da jeg vokste opp var en håndfull lærere med veldig karakteristiske etternavn, og legene.
Hm, nå måtte jeg tenke meg om. Hvis jeg skal møte en toppsjef eller Viktig Sjef jeg ikke KJENNER, som jeg kanskje bare har møtt noen ganger, da bruker jeg nok for- og etternavn.
Jeg måtte fnise litt her jeg jobber nå, der jeg møtte et par sprutunge McKinsey-konsulenter i heisen. De var på vei opp til toppetasjen, til den STORE SJEFEN i dette store, internasjonale selskapet. Han ene snakket hektisk i telefonen med en kollega som var sent ute: "vi tar heisen opp nå, bare si i resepsjonen at du skal treffe "Ole", du, og så kommer du rett opp!". Dette er en veldig jovial leder, men veldig få kaller ham "Ole", altså, han går stort sett med for og etternavn. Og det var så åpenbart at han gjorde seg viktig med å bruke fornavn.
En damejeg kjenner som kjenner de fleste energitoppledere i Norge, gjør også dette, og det blir veldig tåpelig. "Ja, så sa jeg til Helge, da, at du må jo skjønne at..." om Helge Lund, liksom. :hehehe:
Når jeg snakker om lederen i vår organisasjon eller ministeren og statssektretærene som har ansvaret for vårt område, så omtaler jeg dem med fornavn-etternavn. Når jeg snakker med dem, er det fornavn over hele linja.
Men jeg sier ikke at jeg skal i møte med fornavn på minister og fornavn på statssekretær, altså. jeg sier jeg skal i møte med Fornavn Etternavn og Fornavn Etternavn. Det blir litt sånn name-dropping/gjøre-seg-viktig å bruke bare fornavnene når man snakker om slik tikl andre, synes jeg. :ja:
Ja, nettopp. "Viktige", offisielle folk: For og etternavn, uavhengig av kjønn. Og også uavhengig av om jeg kjenner dem. En tidligere kollega jeg har jobbet masse med omtaler jeg nesten alltid med for- og etternavn, selv om han har et såpass uvanlig fornavn at de fleste (i bransjen) ville skjønt hvem jeg mener uansett. Hvis jeg da ikke vil understreke at jeg kjenner ham, da bruker jeg fornavn. Trur eg? :gruble:
Man kan sikkert tulle litt og bruke fornavn som en spøk, særlig om fornavnet er såpass uvanlig at alle skjønner hvem man mener. "I dag skal jeg treffe Erna!! :nemlig:", for eksempel. Hvis det skulle bli aktuelt. :p
Jeg var bordkavaler til (den tidligere?) taleskriveren til Erna Solberg på forrige julebord, og han snakket om Erna, altså. Men noe annet ville vel kanskje være litt søkt.
Det er helt vanlig i departementene å omtale statsministeren og en del av statsrådene ved fornavn, i alle fall rent internt og uformelt.
Jeg satt og tenkte over det her om dagen, og jeg kan ikke se at det er noen åpenbar kjønnsforskjell der. Har aldri hørt noen som sier "Sylvi" om Sylvi Listhaug, men hørte f.eks. flere referere til Sigbjørn Johnsen som "Sigbjørn". Det er kanskje litt en "folkelighets-"ting?
Jens tror jeg ble Jens fordi han ble kjent mens pappaen hans fremdeles var aktiv politiker.
Sånn er det med leger også; jeg er jo på fornavn med dem jeg kjenner til dem, og mellom deres kolleger, men det er veldig rart å gå til avdelingen og be dem calle opp Sigrid, liksom. Det er mer rookie enn status, i hvert fall.
Men helt ærlig talt, avstemningen ble stengt for fort. Jeg rakk den ikke. :hylgrine:
Jeg prøver å være bevisst på å behandle kjønnene likt i sammenlignbare settinger, men er sikker på at jeg bommer titt og ofte. Både Hillary Clinton og Donald Trump omtaler jeg med begge navn. Mest for å unngå forveksling med hhv Bill og Judd.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
