Jeg skal i Operaen på fredag og se Madama Butterfly. Jeg er ingen operaelsker, og har bare vært på opera én gang i mitt liv før, og det var en elendig oppsetning av en eller annen obskur opera i Oslo i 1990.Men jeg har alltid ønsket å se en av de store og kjente operaene.
Jeg trodde at jeg sikkert ville kjenne til en del av musikken i Madama Butterfly, men nå som jeg har hørt gjennom musikken for å forberede meg, må jeg innrømme at alt er ukjent for meg. Og jeg er ikke videre begeistret. For å høres skikkelig ukulturell ut, så synes jeg bare det er en masse skriking. :sparke:
Jeg har lest meg opp på historien, men jeg føler at det er ikke nok. Og jeg er redd for tre kjedelige timer i operaen. Så - hvordan skal jeg gripe det an? Er det noe dere synes er supert med denne operaen som jeg bør ha fokus på? Hvordan gå fra kjip skeptiker til begeistret tilskuer?
Jeg vet ikke om jeg engang burde gidde når du først er i skeptisk-modus, men prøver allikevel. Madama Butterfly er en relativt krevende opera, rent musikalsk sett. Den er mer atonal enn operasviskene som alle har hørt, men det er en ekstremt gripende historie. Jeg blir ikke ofte grepet av historiefortellingen i opera, men på denne hulkegråt jeg på slutten. Min venninne som ikke gråter like lett som meg, og som aldri hadde sett opera tidligere gråt også.
Jeg anbefaler å gå på pretalken, de har gjort noen fortellertekniske grep som er greie å ha fått med seg.
Er det med Hui He i tittelrollen? Det var med henne jeg så den. You're in for a treat! Hun er en svært begavet sanger og god formidler. I særklasse vil jeg si.
Jeg ville fokusert på historien, valgene Cio Cio San tvinges til å ta, og hvor grusomt hun behandles av mannen sin. Det er en aktuell historie, både med tanke på importbruder, barnebruder og krigsbruder.
Madama Butterfly er, som Tally sier, en ganske krevende opera, musikalsk sett. Det er ikke en "sviskeopera", der man kan kjenne igjen melodier og nynne med på sanger man har hørt før. (Ikke at jeg anbefaler noen å nynne i Operaen, men i overført betydning.)
Når det er sagt, så er det en veldig gripende historie. Den er grusom og vond og i høyeste grad aktuell fremdeles.
Du sa at du har lest deg opp på historien? Det er lurt. I en opera lønner det seg sjelden å gå for en "la seg overraske av historien"-innfallsvinkel.
Jeg vet heller ikke om jeg klarer å begeistre en opera-skeptiker, men jeg kan jo bare anbefale å gå dit med en ambisjon om å nyte teateroppsetningen, historien og utførelsen. Og være forberedt på at musikken neppe er noe du kommer til å kjenne igjen melodiene i. Men det er mektig musikk, og det er fremragende solistarbeid i den forestillingen du skal se, og det er garantert en historie som er egnet til å gripe også de som ikke lever og ånder for opera. (Jeg er desperat misunnelig på dere som får se forestillingen.)
Og med fare for å høres ut som en Tally-papegøye: jeg anbefaler også å gå på presentasjonen som holdes en time før forestillingen. Den pleier å være god og informativ, og ikke så sjelden ganske underholdende. Også gir den en god forståelse av hvordan forestillingen er laget og hva den fokuserer på.
Jeg har gått i operaen i snitt 5-6 pr år de siste 20 årene. Jeg må innrømme at jeg sjeldent leser meg opp på forhånd. Men nå har jeg jo sett mye mange ganger.
Jeg har aldri sett Madam Butterfly, men har lyst til det. Som de sier over her, så er ikke dette en opera som man kan nynne med. Så det er nok greit å vite litt om historien.
... ellers på alle operaforestillinger: bestill vin og petit fours til pausen. Da slipper du kø og kan hente greiene dine på et bord hvor alt står klart.
Takk for masse tips. Ja, jeg er jo skeptisk, men jeg VIL jo like det, så alt som kan gjøre det litt enklere for meg, er jo toppers. Egentlig et det greit å vite at det ikke er en enkel opera, da føler jeg meg ikke så "umusikalsk".
Og vi har allerede planlagt å gå på presentasjonen, det ser jeg fram til. :jupp:
Heldiggriser! Jeg vurderte å se den igjen, men besinnet meg. Jeg har egentlig verken tid eller råd. Jeg syns dette er en historie som virkelig kler operaformatet. Cio Cio San er jo så ung, og opplever kjærligheten og sviket på en tenårings premisser, full av drama. Også er det jo en ekstremt dramatisk historie. Hun blir sveket av alle, og sitter igjen med et helt umulig, skrekkelig valg. Ikke bare mener mannen hun trodde elsket henne at de ikke er gift allikevel, han tar med sin nye kone for å hente barnet han har med Cio Cio San! Han er jo en spineless piece of shit, for å si det mildt. Tenk å være tenåring og først nærmest bli tvunget av omstendighetene til å gifte deg med en eldre mann fra en fremmed kultur, bli forelsket, for å så oppleve at han forlater deg, familien din avskriver deg pga valget, og mannen din vil ha barnet ditt. :hylgrine: Jeg får klump i halsen bare av å tenke på det. Alt ble så nydelig formidlet av Hui He.
Det leverte noe så innmari! Og som hun sang! Jeg har sett Hui He før i Aida, men dette var en helt eksepsjonell prestasjon, altså. Jeg grein opptil flere ganger, og hadde gåsehud omtrent halvparten av tida. Dessuten syntes jeg det var imponerende at resten av (det stort sett norske) ensemblet klarte å holde tritt med henne uten å se bleke og amatørmessige ut. Det var jo skikkelig kjemi og greier!
Jeg er så glad jeg fikk oppleve dette, det var så fint, og jeg sendte en tanke til deg, Teo som nesten fikk oppleve det. Denne forestillingen er det verdt å nesten ofre hele sparekontoen for å få oppleve.
Jeg har alltid sagt at jeg har lyst til å gå i Operaen, men da vil jeg se et kjent stykke, ha gode plasser og helst se stykket sammen noen som kan litt opera. Så dette var full score for meg. Jeg var redd for at jeg ikke hadde hørt nok på musikken på forhånd, men ei uke med sporadisk Spotify-lytting var nok til at jeg kjente igjen en god del. Jeg syntes Hui He var glitrende. Hun VAR Butterfly helt og holdent. Hun hadde så mange små gester og ansiktsuttrykk som gjorde at jeg følte at hun levde seg inn i rollen 110 %.
Jeg ble for øvrig ikke veldig rørt av historien. Eller rettere sagt, under den praktfulle presentasjonen i forkant (utrolig bra, få den med deg, Maverick) satt jeg med tårer i øynene på slutten da hun som presenterte, fortalte om Butterflys skjebne. Men under selve stykket, ble jeg ikke så veldig rørt. Men jeg blir bare rørt av veldig virkelighetsnære ting, så det betyr ikke at jeg ikke verdsatte historien eller noe. Den scenen som rørte MEG mest, var den hvor hun fabler om hvordan hun skal bli tatt i mot av svigerforeldrene med åpne armer. Den var hjerteskjærende. :hylgrine:
Men jeg satt der, tenkte jeg at "jeg går gjerne i Operaen igjen". Men jeg må være litt forsiktig, tror jeg. Jeg tror fortsatt ikke opera er helt min greie, og at det skal godt gjøres å finne noe som klaffer like bra som forestillingen i går.
Det som er bra ved å ha startet operakarrieren sin med et så glitrende stykke, så vet du hva opera kan være, selv om du kanskje ser et par stykker til som ikke klaffer helt.
Jeg ble for øvrig litt distrahert av at jeg hadde teksting på norsk, mens hun foran meg hadde på engelsk, så jeg ble sittende å sammenligne. :dåne: Men etter en stund klarte jeg å gi meg selv en mental fiskedask og ba meg selv om å slutte å være på jobb. Så jeg klarte etter hvert å bare fokusere på min egen skjerm.
Og så var det morsomt å faktisk forstå litt italiensk. Jeg kan egentlig ikke et kløyva ord, og jeg har tidligere trodd at det ikke hjelper så mye å kunne spansk og litt fransk, men i går følte jeg at det hjalp masse.
Jeg hadde selvsagt ikke nølt med å ofre sparekontoen, hvis det var det det sto på. (Jeg hadde jo billett til den forestillingen med henne som ble avlyst i fjor. :leppe: ) Men jeg har eksamen på torsdag, så det ble litt vanskelig å prioritere en Oslo-tur denne helgen. :(
Så bra at du hadde en fin forestilling, Divine. :hjerter:
Den aller beste opplevelsen jeg har hatt i Den Norske Opera var en ballettforestilling. Romeo og Julie i en helt klassisk oppsetting. Den musikken er jo helt magisk.
Jeg vil også i operaen! Da jeg bodde i Wien var jeg i operaen støtt og stadig, med ståbilletter til en slikk og ingenting. De beste ståplassene var rett under kongeboksen og de hadde en tilnærmet perfekt plassering med tanke på miksen av sangen på scenen (der lyden går omtrent rett frem) og musikken fra orkestergraven (som går mer oppover). Den beste opplevelsen for meg var Nøtteknekkeren, et par dager før jul. Magisk!
Ståplassene i Operaen koster bare 100-150 kroner, og de er ofte å få tak i, selv på utsolgte forestillinger. Som regel får man sitte etter pausen. Det er alltid noen som ikke kommer, eller som går.
Jeg elsker den oppsetningen. :hjerter: (Jeg antar vi snakker om den de har kjørt siden 1992 – jeg så den i 94 eller sådär og ble helt fortryllet, og så om igjen i fjor, og det var like stas da.)
Jeg anser meg selv som svært lite prippen, men noen av de forestillingene jeg har vært på de siste årene har vært FOR drøye med tanke på nakenhet og vulgaritet (går det an å si det?)
Jeg har hatt abonnement i mange, mange år, og da ser vi jo på det som vi får tildelt, og det har vært mye rart. Men heldigvis mest bra, selv om man ikke liker selve oppsettingen.
.jpg)
