Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Eg tenker at det er ho sjølv som har bidratt til dette personfokuset. Ingrbrigt Steen-Jensen skreiv ein kronikk i går om anstendighet frå ein statsråd. Og dette handler om retorikk, form og presentasjon, i tillegg til politikk. Det er greit for ein statsråd å ta upopulære beslutninger og gjere tøffe prioriteringar. Men det er veldig ugreit å smile, le, fjolle og køyre "Lik og del"-kampanjer.
Reklamer i avis, TV, radio og ukesmagasiner har en form som er gjenkjennbar og dette er jo det som gjør at mottaker skjønner at det er reklame. I de tilfellene hvor reklamen er veldig lik ordinært innhold skal den merkes spesifikt.
Det som er spesielt med some, blogging, instagram etc er jo at det ikke finnes noe regulativ.
Dette er jo nettopp det hun legger opp til selv ... Det er jo dette inntrykken hun "reklamerer" for. På samme måte som en blogger gjør hun seg selv til et produkt. Jeg synes det er betenkelig - ikke akkurat med tanke på Listhaug, men generelt.
Bloggere og andre some-aktører plikter å følge markedsføringsloven, slik at de har plikt til å merke kommersielt innhold, dvs ting de får betalt for å skrive om. Skillet går ved om det blir betalt eller ikke. Oppfordringer til å gi til veldedig organisasjon er ikke underlagt dette lovverket, slik forbrukerombudet sa klart i går. Hvis Joner hadde fått betalt av noas for å fronte dem skulle saken ha vært merket. Hvis jeg er superkjendis og fremsnakker feks noas, Kreftforeningen eller foreningen for sokkeløse barn, kan jeg gjøre det så mye jeg orker. Det er først når noen betaler meg for det at det blir reklame/markedsføring
Og forøvrig blir jeg rett og slett skremmende dritfirbanna når folk fremstiller det som at alle som synes retorikken til Listhaug er ræva som om vi er for vidåpne grenser. Jeg er ikke det.
Jeg regner med at det handler om tydelighet rundt hvem som har tatt initiativet, altså hvor ideen kom fra, ikke hvem som fikk penger. At Joner "har vært i dialog med" NOAS kan f.eks. leses som at "jeg fikk denne ideen, også sjekket jeg med dem hvordan vi kunne gjøre det" (jeg leste det slik, men skumleste bare så det er mulig jeg hadde oppfattet det riktig hvis jeg hadde lest mer nøye). Fremfor "NOAS kontaktet meg for å få folk til å støtte dem". Det er ikke veldig rart at man stusser litt hvis man tror man har selv har valgt å gi bort en hundrings til noen, og etterpå finner ut at det var den du ga til som fikk deg til å gjøre det. Det betyr jo ikke at det var dumt at NOAS fikk penger eller at man plutselig er imot det de jobber for. Men det er vel ingen veldig lur strategi dersom man får folk til å føle dette, da, uansett hvor rasjonelt eller irrasjonelt det er. På en annen side kan det se ut til at det er under tredve personer som føler dette spesielt sterkt, så egentlig er det litt ille at alle bruker så mye tid på å debattere denne saken.
Men det er det Listhaug bruker i sin retorikk. Enten er man enig med henne, eller så vil man ha åpne grenser og sharialover. Og i tillegg vil man ikke hjelpe folk "der de er". Argumentasjonen hennes er forkastelig.
Nettopp dette syns eg gjer heile innvandringsdebatten håplaus. Det er ei diger grøft på begge sider der en som nolo seier er enten eller. Dette kneble debatten og irriterer meg voldsomt.
Men det er da ingen andre kampanjer som sier eksplisitt at de samarbeider med et reklamebyrå! Selv ikke når samarbeidet er kjøpt og betalt, slik det ikke var her!
Ja, jeg synes det er interessant at de som klager over asylinnvandring oftest er de samme som klager over de enorme summene Norge sender ut av landet på bekostning av "våre egne".
Det er egentlig ikke så viktig. De aller, aller fleste kampanjer er utarbeidet av et byrå. Men han var ikke så tydelig på hva som var hans rolle i kampanjen, og det har jeg litt større problemer med.
Jeg synes det er lureri. Jeg lot meg rive med av Joners ekte og impulsive støtte, og ble glad over nettopp ektheten og impulsiviteten. Da det viste seg å være et reklamestunt, ble jeg nesten litt lei meg.
Det trenger man heller ikke være. Det er knekkende likegyldig om det er bedriften selv eller et byrå som har utformet en kampanje. Det man bør være tydelig på, er hvem som er avsender.
Jeg så innlegget på facebook, det var klart at dette var et samarbeid mellom KJ og Noas, og jeg antar da at det er noen med peiling på kommunikasjon som er inne i bildet. Jeg forstår ikke at dette forårsaker så stort oppstyr.
Du kan være sikker på at engasjementet er ekte. Det er svært vanskelig å få artister til omstille opp for veldedighet i Norge, med mindre sakene er noe alle støtter. De er livredde for å bli kritisert, eller miste fans. Jeg skjønner ikke st man trekker en konklusjon om at engasjementet er mindre ekte bare fordi noen ubetalte reklamefolk har vært involvert.
Ble dere skuffa over det manglende engasjementet til bloggedamene når de delte barnebrudbloggen (som var en betalt kampanje)? Eller er det bare Joner dere tror er mindre engasjert?
Det vil jo være så godt som umulig å skille mellom hva vi mener er artisten og hva som er privatpersonen. Det er massevis av saker hvor kjente fjes bruker sin posisjon til vennetjenester uten å få betalt, og hvor det ender i en ullen miks av nytte/reelt engasjement/gratis pr/oppmerksomhet. En kjendis vil på mange vis ha flere begrensninger enn andre, spesielt i dette lille landet her. Derfor synes jeg det ville vært ryddigere enten om de benyttet en annen, engasjert venn som talerør, eller at Joner sto alene, og ikke knyttet dette opp mot andre enn seg selv.
Jeg tror jo ofte at disse norske designer/redaktør/stylistdamene som er venninner med hverandre reelt liker hverandres design og artikler også, men jeg synes fortsatt det blir ullent da de står med ett ben i privatsfæren og et ben i kjendisverden og bruker det ene til å få solgt inn det andre.
Rent prinsippielt synes jeg også det blir feil at de en holder med kan tillate seg mer. Men der er jeg preget av oppførselen som kom fram på FB-feeden min. Kritiser gjerne Listhaug, men denne delingen av sms og high five og ufine kommentarer syntes jeg ble lavmål. Men igjen, jeg misliker denne typen kommunikasjon, uavhengig av om jeg støtter saken eller ei. (Jeg vil jo tro det var denne delingen de forutså og ønsket?)
Nettopp. Det er utydelig avsender, og det er uryddig.
Ikke utførelsen, men initiativet og bakpersonene bak kampanjen. Det er DET som er poenget.
Nettopp igjen. Det er forskjell på "jeg har så lyst å gjøre noe med denne saken, jeg ringer kompisen min og spør om han kan hooke meg opp med NOAS." og "Vi i NOAS ønsker en kampanje for å få inn penger og sette fokus på en sak, kan dere som vårt byrå finne en god talsperson?"
To helt forskjellige scenarier, og begge er OK, men det er uheldig at det ene fremstilles som det andre.
I det siste tilfellet mener jeg at er skuespilleren Joner som er engasjert, til tross for personlig engasjement. Og da mener jeg at det finnes bedre kanaler enn at han oppretter en privat konto og bruker den som talsrør.
Det er vel ikke så mange som er opprørte, men en del (inkl. meg) synes dette er uryddig. Jeg trodde også at dette var Joners idé som han hadde avklart med NOAS ut fra hvordan han formulerte seg på FB. Når det ser ut til at det er omvendt, så opplever jeg det som uryddig. Jeg er ikke opprørt, føler meg ikke lurt eller noe som helst. Jeg synes det er kjipt at Joner/NOAS/reklamebyrået ikke fikk formulert dette litt tydeligere, fordi det er slike "tabber" som slår an blant dem som lar seg påvirke av Listhaug. Nå må vi lære av det som skjedde i USA ift. Trump. Vi kan ikke tro at på seg selv kjenner man andre og at "det kan da ikke være SÅ mange som går på slik retorikk".
Jeg synes det er strålende at Joner engasjerer seg og at han tar for seg en integreringsminister som fremmer et hatbudskap. Helt fantastisk! Men det er synd at man ikke forutså disse reaksjonene og laget kampanjen deretter. Jeg er litt overrasket over at ikke reklamebyrået vet bedre.
At Listhaug kaster stein i glasshus, er ikke første gangen, men de hun treffer bryr seg katta om det.
Nettopp, og det er vel denne uryddigheten jeg er litt skuffet over. Selve budskapet drukner dessverre litt (NEI, IKKE FOR FP'ERE, MEN FOR MANGE AV DE ANDRE!).
Denne saken må da være et ypperlig eksempel å trekke frem i IKT-undervisningen om kildekritikk?
Lurt eller ei? Hvilket ansvar har man som leser?
Personlig leste jeg litt kjapt, betalte og delte, så i etterkant hva det var og skyldte på meg selv for lite kritisk lesing. Jeg er fortsatt positiv til kampanjen, og synes Ingebrikt Steen Jensen har gode poenger. Nå skal jeg lese den NRK Beta-lenken. :jupp:
Hun avfeide det jo før det ble "avslørt" at er reklamebyrå var involvert. "hylekoret med skuespillere, kommentatorer og venstrevridde - lik og del!" kom før. Hadde det ikke vært et reklamebyrå å henge det på hadde det vært partitilhørighet. Hadde det ikke vært det hadde det vært yrke.
Jeg må innrømme at jeg tenker du er en av de som har gått rett "i fella" i forhold til slik "enten er du med meg eller mot meg"-retorikk. :sparke:
Jeg opplever ikke at "vi" er opprørte. Hverken her på FP, hvor jeg opplever at diskusjonen tar rolige og argumentative former eller i RL, hvor det var 23 stykker som hadde bedt om pengene tilbake ... Sier kanskje noe om hvilket ekkokammer jeg er i som ikke har fått en eneste deling fra Listhaug sin side - eller vent - det er jo under 10% oppslutning for FrP, så de er kanskje ikke så mange alikevel?
Jeg opplever alikevel at det er problematisk med både kildekritikk, vær varsom plakat, reklame etc i sosiale medier. Ikke spesielt rettet mot denne saken, men generelt sett.
Jeg syns han bevegde seg i et grenseland, og tonen og det faktiske innlegget i innlegget var VELDIG "Nå er jeg så indignert at jeg spontant bare styrter til tastaturet og hamrer løs, jeg tok bare en kjapp telefon til NOAS først".
Jeg syns "jammen, herlighet, folk må da skjønne at jeg ikke kunne sette opp en sånn løsning selv" er temmelig lite renhårig.
Det var ikke store justeringene han hadde trengt å gjøre før det hadde blitt innafor.
Men her er inntrykket "Joner som indignert privatperson som spontant samarbeider med NOAS", mens faktum var også helt ok "Joner som indignert privatperson planlegger en kampanje sammen med NOAS".
Om en eller annen norsk kjendis hadde laget seg blogg primært for å fortelle om sitt personlige engasjement, og deretter koblet det mot sin gode venn, og værsågod, her kan du donere til kreftsaken (og endatil henge ut en eller annen nisse som er slem, ekstrabonus!) hadde jeg ikke likt det noe bedre nei. I alle fall ikke om forslaget stammet fra kreftforeningen.
Jeg lurer også litt på om de nesten har spekulert litt i at Joner er en litt rufsete figur, som dermed lettere kan slippe unna med at "Jamen, herlighet, han er da ingen stor taler som har finlest markedsføringsloven! Budskapet er det viktige!"
Jeg tror det er lett å lande på at et grensetilfelle som dette er "innafor" fordi vi liker avsender og misliker den kampanjen går ut over.
Det stemmer i hvert fall for meg.
Jeg tror gjengs tone hadde vært LANGT mer indignert om dette var en godt likt kjendis som hadde kjørt en "nå må noen si det som det er, rett fra levrra, dette er min ærlige mening" om noe som var mer sympatisk innstilt til noen vi ikke liker. Totalt fiktivt eksempel: Mia Gundersen skriver et personlig og engasjert og velformulert innlegg om "jeg ser at alternativet til fri abort er vondt og vanskelig, men klarer likevel ikke å fri meg fra tanken på alle de faktisk påbegynte menneskelivene, de samme som vi, når de er ønsket, ser på ultralyd og begeistret deler bilder av til andre ("se! Man kunne se at h*n viftet med armene! En liten teddybjørn!"), de fjernes, drepes faktisk, i tusenvis, hvert år. Jeg har tenkt og tenkt på dette, og det holder meg våken om nettene! Tenk, alle de små barna som kunne levd og vært lykkelige! :trist: Noen prøver å gjøre noe med dette, på en måte som ikke fjerner retten til abort og ikke moraliserer, men likevel redder små babyliv. AP-regjeringen fjernet støtten til organisasjonen Alternativ til Abort, som gir råd og støtter kvinner som står i sitt livs vanskeligste valg. Jeg har vært i dialog med dem, og hvis du sender "baby" til 22222 så donerer du 100 kroner til dem, og de sender også et postkort med et søtt babybilde til i posten!"
Og så viser det seg at det er en organisert kampanje.
Vi hadde vært ganske enstemt i fordømmelsen, banna bein.
Ja det er lite. Men jeg tror ikke man kan måle hvor mange som føler seg lurt ut fra hvor mange som ber om å få tilbake 100 kr. Eksempelet benyttes jo alt i ulike fagdiskusjoner i pr/mediekretser, nettopp fordi det var litt ullent.
Jeg er normalt en passe smart person, og føler meg litt dum når jeg ser folk her inne skriver at det var iiiinnnlysende at dette var en reklamekampanje, at de blir flirfulle av folk som ikke skjønte det, og ikke minst at hva man synes om kampanjen lett linkes til hva man synes om Listhaug (som om jeg liker Listhaug kun fordi jeg synes kampanjen var uggen). Senest i lunsjen i dag nevnte en kollega for meg at hun var glad hun ikke hadde gitt til kampanjen, "når den tross alt bare var lureri". Man kan mene så mye man vil at folk burde skjønt det, men en god del folk gjorde ikke det - inkludert meg selv.
Mht å opplyse bruk av reklamebyråer i veldedig arbeid, så har det da også tidligere vært debatt rundt manglende klarhet i dette i kampanjens startfase, både i barnebrudbloggen og i Sphie Elises Folkehjelp-reklame. I normale reklamer fremgår det av seg selv.
Jeg velger ikke gode formål etter hva Sophie Elise, Kristoffer Joner eller andre kjendiser legger ut på Face, sånn sett - så nei, jeg føler meg ikke lurt. Personlig.
Jeg liker dog klare linjer og at noe beskrives AS IS, og mener at samarbeid mellom organisasjoner og talspersoner er tydelig og åpent. Helt greit å støtte noe impulsivt hvis man føler man har noe å melde, men da bør det jo være det også, altså impulsivt og ikke planlagt gjennom et reklamebyrå.
Jeg hadde garantert vært mindre kritisk til ulne budskap og uklare samarbeidsformer hvis det var en sak jeg brant for :shallow:
Det blir litt som å si at jeg ser ikke på en sirkel som rund. :knegg: Det ER jo en reklame- og PR-kampanje, hensikten er å skaffe penger til en organisasjon. Hvis det kun var sak, kunne de jo hatt en ren e-postløsning.
At du er enig i saken eller hva organisasjonen driver med, er noe helt annet.
Det kampanjen gjør i mine øyne er å bekrefte den varen Listhaug vil selge i sosiale medier. Merkevaren Listhaug er gull verd symbolmessig i de miljøene som responderer på sånt og jeg synes det er veldig ukult at kampanjer for viktige, positive ting bekrefter symbolet. Jeg tror ikke det er tenkt sånn, men jeg tror det er noe av resultatet.
Listhaug får både i hovedinnlegget/kampanjen til Joner og i den oppfølgingskampanjen som drives nå sitt eget bilde smurt utover i det vide og brede. Hun får en helt annen symboleffekt hos oss som ikke liker henne enn hos dem som liker henne, men effekten på dem som liker henne er jeg faktisk litt redd.
Fokuset dras fra politikk til retorikk og person/symbolfokus der hvor jeg tenker at dem som virkelig trenger vår støtte her trenger at debatten og fokuset går i annen retning. Polarisering, populisme og personfokus går sjeldent den fornuftige politikks retning.
Jeg støtter aktivt organisasjoner som jobber på tvers av det Listhaug står for, men foretrekker at de har kampanjer hvor fokuset er på hva de gjør, ikke hvem de ikke liker.
Skal flyktninge og asylpolitikken bli mer human så er det ikke advokater hos NOAS som trengs først og fremst, det er å få retorikken menneskelig og å se strukturene som gjør at mennesker blir behandlet som de gjør.
Jeg forventer ikke mye seriøsitet og ryddighet av Frp. Jeg forventer masse av for eksempel AP som jeg sympatiserer med i langt større grad. Jeg forventer også mye av NOAS.
Forventningene mine til Listhaug som minister er høye. Regjering skal man ha forventninger til. Retorikken hun bruker bør besvares, men jeg synes i denne saken at mye av det jeg ser beveger seg litt for mye på hennes nivå. Det gremmes jeg over og tror ikke saken totalt sett har godt av det.
Radikalisering er alvorlig. Jeg tror ikke vi bekjemper den ved å bekrefte "oss og dem".-retorikken til Frp.
Sorry, det var bare et (åpenbart mislykket) forsøk på å være morsom - en gammel vits av Knut Nærum som egentlig ikke passet helt inn. Den var myntet på sirkel-argumentet til Candy (og det var da også den jeg svarte på).
Jeg er enig i at det er en kampanje, det har jeg skjønt fra første stund. Jeg bare synes det er ganske store nyanseforskjeller mellom en kommersiell reklamekampanje og denne kampanjen.
Men min påstand er at det er fordi du mener budskapet er mer "verdig" enn å selge lipgloss. Det er akkurat de samme mekanismene som ligger til grunn når fotballfruer endorser nye metoder for brystforstørrelser.
Nope. Dette er jeg uenig i, eller dvs jeg er uenig helt til du påviser at fotballfrua har et sterkt politisk engasjement - sånn :protest: Silikonpupp til alle! :protest:
Hvah?
Her har jeg i god tro overført penger til NOAS og deres arbeid for rettshjelp til flykninger, så viser det seg at pengene går til NOAS og retthjelp til flykninger? DET ER DET VERSTE!
Jeg påstår at jeg har adskillig bedre motiver enn som så, jeg skjønner nemlig også at det er forskjell på Listhaugs engasjement og fremstøt for å selge mer cola også, selv om jeg er dypt uenig særlig i måten hun selger sitt budskap på. Ergo går forståelsen min adskillig lengre en hvilken vei jeg sympatiserer. Og hvordan i all verden vet du hva mine motiver bak noe som helst er?jeg fatter ikke at vi ikke kan holde oss for gode til slike sleivspark til hva folk egentlig mener som både du og Bluen har kommet med. Første bud for god debatt er å høre på hva andre sier istedet for å hevde at man vet hva folk egentlig mener.
Nå fremstår du veldig hissig og personlig, Pøbelsara? Vi har forskjellige definisjoner av kampanje, åpenbart, og jeg finner der veldig overraskende at man ikke kaller en kampanje fra en idéell politisk organisasjon for en kampanje.
Jeg blir hissig når du tillegger meg meninger. Jeg synes ikke det er redelig debatteknikk, og det blir ikke bedre av at du hersketeknikker og hevder at jeg er hisssig og tar det personlig. Klart jeg att det personlig når du hever å vite bedre enn meg hva jeg EGENTLIG mener. Jeg ser forskjellen på en ideologisk og kommersiell kampanje. Begge er en kampanje, men bare det ene er reklame, som jeg altså mener at Joner-kampanjen ikke er.
Av u-hu-tallige ( :gal: ) innlegg om denne saken, synes jeg dette (link nederst) er det beste.
Litt fordi det ikke handler om å drite ut enten Joner eller Listhaug, men mest fordi det tar for seg grunnen til at jeg ikke trykket ekstatisk på DEL-knappen da jeg leste Joner sitt første innlegg. Jeg er nemlig like lei av Listhaug-haterne som jeg er av elskerne, og lurer ofte på hvor mange av haterne som stemmer AP, et parti som har en asylpolitikk som til forvekslinge er lik FRPs, men en retorikk som er mye mer stueren. Sikkert mange.
Jeg føler meg dermed ikke krenket eller lurt, men selv om jeg synes det er fantastisk flott at NOAS har fått inn så mye penger, synes jeg godt det går an å stille spørsmålstegn ved måten de gjorde det på. Helt uproblematisk er det i alle fall ikke. :niks:
Hersketeknikk også, ja. Du verden. Jeg prøvde å gi deg tilbakemelding på at jeg oppfatter som uvanlig hissig, ikke bare mot meg, men også mot Bluen som helt åpenbart kom med en forsøksvis morsom kommentar.
For meg er reklame for politiske og/eller ideologiske organisasjoner helt klart også reklame, særlig når de har som mål å bringe organisasjonen inntekt. Du har for så vidt rett i at det er non-paid viral advertizing - fordi det virket, jeg ville ikke blitt forbauset hvis det også kom som ad hvis det hadde vært nødvendig, men det var det jo ikke.
Jeg oppfattet det Bluen sa som at hun mente jeg var helt dust. :(
Og jeg oppfatter denne debatten som den tristeste jeg har vært med på her inne noen gang. Jeg mener det jeg sier jeg mener, ikke det du mener at jeg mener. Og ja, jeg mener det er forskjell på å selge lipgloss og å selge et politisk budskap, helt uavhengig av hvilket politisk budskap som selges. Å hevde at jeg bare blir opprørt over ting fordi jeg er ideologisk enig, synes jeg er undervurderende og ganske respektløst.
OK, men da må du lese hva jeg skriver også. Jeg reagerer kun med mild overraskelse over at du definerer reklamekampanje veldig smalt. Jeg har vært med på mange sånne kampanjer fra sponsorsiden, f.eks. gjennom pasientorganisasjoner, og jeg kan forsikre om at de i hvert fall er omfattende og profesjonelle, og skiller seg fra mine produktkampanjer kun ved at de selger medlemskap og posisjonering av budskap og ikke et fysisk produkt.
Jeg er helt sikker på at Bluen ikke mente å kalle deg dum, hun spant på min definisjonskverulering.
Men Candy, det er jo gjentatt gang på gang at hverken Joner eller Anorak har fått en krone for dette, ergo er det ikke betalt for hverken meningen til Joner eller kommunikasjonsrådene fra Anorak. Ergo er det veldedighet/idealisme eller pur giverglede for det de medvirkende syntes var en god sak. At det err en kampanje har jeg vært inneforstått med hele tiden. Jeg skjønte jo det første gang jeg så innlegget på fb.
Jeg føler vi går litt i ring her nå, så det har kanskje ikke så mye hensikt å fortsette dette sporet. Men hvorvidt noen har blitt betalt for å delta i kampanjen har ingenting å si i denne sammenhengen, ei heller om det er kommersielt, politisk eller idéelt budskap. Man kan gjerne hevde at det faktum at det ikke er betalt for plasseringen, gjør det til en PR-kampanje og ikke reklamekampanje, men det er jo problemet - sosiale medier gjør at disse grensegangene har blitt svært utvisket, og det er derfor ekstra uheldig at avsendere er uklare. Det er en klar økonomisk interesse i denne kampanjen.
Men jeg har altså ikke anklaget deg for annet enn å ha en avvikende definisjon av reklamekampanje fra meg. Mulig jeg leste litt fort, men jeg trodde ikke poenget ditt var å understreke differensieringen mot en PR-kampanje heller.
Korleis definerer ein kampanje, då? Eg tenker at det skal litt til at ein privatperson som bobler over av engasjement kan skrive ein status på face og at det ved hjelp av magi er eit nummer som dører til gave til riktig organisasjon.
Jeg tenker at slik SoMe har utviklet seg, så er det vesentlig å vite om noe er betalt for eller ikke - fordi SoMe har gjørt at det tradisjonelle skillet mellom redaksjonelt stoff og det kommersielle - annonsene, ikke er slik det var i de tradisjonelle mediene.
Jeg er enig i at man som forbruker skal vite når et budskap er kjøpt og betalt og når det ikke er det. Jeg tenker også at det blir vanskeligere og vanskeligere i disse tider å skille mellom dette - særlig fordi en rekke kommersielle aktører har lagt til dels betydelige ressurser i markedsføring gjennom nye kanaler. Det var en relativt lang vei å gå å få bloggere til å merke sine kjøpte og betalte innlegg - og mange av dem synes fortsatt det er urettferdig at de må merke innleggene sine fortsatt.
Samtidig er det slik at de aller fleste politiske budskap også lages i samarbeid mellom politikere og rådgivere av ymse slag. Jeg jobber med politikk og vet hvordan det forgår - jeg er politisk rådgiver sjæl og produserer innhold for andre hele tiden. Såat folk ble så sjokkert over at Joner ikke hadde snekret sammen aksjonen som ledet ham til FB, forundret ikke meg noe særlig for å si det sånn.
Men når folk hyler om at det skulle vært merket som reklame, så skal det jo ikke det når ingen har kjøpt budskapet av noen.
Og så tenker jeg at å pukke på at et budskap er sagt på feil måte, på feil sted, til feil tid, av feil person bare er med på å tåkelegge budskapet.
Jeg syntes det var på sin plass med et motsvar til Listhaug - med annet tilfang enn et velbegrunnet saklig tilsvar - for det klarer hun alltid å påpeke kommer fra feil kilde (feministeliten, kunstnere, venstresiden) og avgis på feil måte (hylekor) - så syntes jeg dette var friskt.
Jeg synes heller ikke det skal merkes annonse, men jeg synes det skulle vært tydelig at NOAS var avsender. I motsetning til deg, mener jeg at det ikke er viktig om Joner får betalt eller det er pro bono, men desto viktigere at det er en kampanje med intensjon om økonomisk gevinst fra en tross alt profesjonell aktør.
Men som sagt, ingenting å føle seg anklaget for noe for.
Fjollete? Det er jo ærlig talt kanskje én av de beste aksjonene ever. Den viser veldig tydelig hvor ufattelig latterlig det er å kalle velgermassen for hylekor. Det er så dumt at det er sjokkerende at det ikke får konsekvenser. Hvorfor finner vi oss i at folkevalgte bruker SÅNN diksusjonsretorikk??? :confused:
Eg har tenkt mykje på dette eksempelet. Og synest det er eit godt eksempel! Eg ville ikkje støtta ein slik aksjon, fordi eg ikkje er einig i det. Og dersom Tenkt AP-minister la dette fram med "Statsbudsjett krever prioriteringer, og vi prioriterer på bakgrunn av politisk ønske om å ikkje støtte Alternativ til abort, fordi vi er grunnleggjande ueinige i kva organisasjonen står for. Det er beklagelig for dei som er politisk ueinige i sak og brukarar av tilbodet, men sånn er det", så vikle eg stilt meg spørjande. Viss Tenkt AP-statsråd derimot stilde seg opp og latterliggjorde brukarane av tilbodet og brukte SoMe til å peike og le og erte dei som syntest det var eit vanskeleg val, då ville eg forstått Mia Gundersen sitt tenkte engasjement, skølv om eg ikkje var einig i saken.
Nemlig, nemlig, nemlig. Det er jo DETTE det handler om! Hun avleder fra saken med å hevde at folk protesterer på feil vis på det hun sier, det er feil folk som argumenterer mot og det gjøres på feil tid, sted i feil anledning og på feil måte.
Hennes tilsvar til Joner kjører på med at de som ikke liker måten hun formidler på, de er for en helt uansvarlig politikk, og slik er det jo rett og slett ikke. Jeg er også for en politikk det man skiller på de som har rett til opphold og de som ikke har det. Jeg har aldri noensinne ment at vi skal ha åpne grenser og fri flyt - men jeg mener OGSÅ at en statsråd skal snakke på en inkluderende og ikkekonfronterende måte og akseptere og respektere meningsulikheter uten å kalle de som mener noe annet enn henne for hylekor. Det er noe grunnleggende feil i slik retorikk - det er respektløst og en trussel for demokratiet når en statsråd karakteriserer meningsmotstanderne sine på den måten.
Og jeg for min del ville vært mer opprørt over budskapet enn måten kampanjen var frontet på, men med motsatt fortegn. Det hadde faktisk vært like irrelevant for meg i Polyannas tenkte tilfelle (god sammenligning!) som i det faktiske tilfellet som diskuteres.
Jeg hadde også blitt minst like oppgitt over at fokuset skiftet til måten kampanjen ble lagt fram på, framfor budskapet og hva som faktisk står i innlegget. Det på grunn av at både abortspørsmål og behandling av asylsøkere engasjerer meg mye mer enn det prinsipielle i hvordan slike kampanjer lages og presenteres.
I det virkelige tilfellet hadde jeg ønsket meg at det ble fokusert mer på NOAS og hva pengene går til, enn reklamebyrå og teite hylestunts. Og det hadde jeg også ment om pengene gikk til noe jeg var virkelig, virkelig imot.
Enig. Typisk østlendinger. Kunne aldri ha skjedd i Bergen.
:dønn alvorlig:
Og så handler det da for pokker ikke om "folk som sier hva de mener", det handler om at når kjendis nr. 521 "tar bladet fra munnen" og må si noen sannhetsord til Listhaug, blir totalsummen stor, og betegnelsen "hylekor" er ett av flere lignende begrep som kan brukes. Jeg støtter ikke Lithaug, jeg synes hun er et nek, men det synes jeg faktisk om de som sto og hylte utenfor justisdepartementet midt på dagen også. Flaut.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.