Jeg fikk en adventskalender utformet som en laaang marsipangris, og begynte automatisk å tenke på denne regla når jeg nå skal spise grisen bit for bit. Begynte å ramse den opp for 8-åringen, og han hadde aldri hørt den før. (Her har vi sikkert forsømt oss i opplæringen. :o) Er dette så opplagt "felleseie" som jeg trodde?
Jeg har den nok fra Den store gåsemorboka, der Alf Prøysen har gjendiktet rim og regler fra mange land. Den leste jeg i filler som barn, så veldig mye av dette sitter fortsatt. Morsomt å se at noen aldri har hørt om den - det er jo egentlig tilfeldig at jeg kan den så godt, men likevel er det fort gjort å tenke at det er opplagt for alle.
Den første lille grisen fikk lov å gå på isen,
den andre lille grisen fikk lese i avisen,
den tredje lille grisen fikk slått av litt på prisen,
den fjerde lille grisen fikk jakka til polisen,
den femte lille grisen fikk bare slutte visen,
og visen slutter her!
Og derfor kan han aldri bli no’ større enn han er.
This little piggy went to market
This little piggy stayed at home
This little piggy had roast beef
This little piggy had none
And this little piggy cried wee wee wee
all the way home.
Det er jo en tåregle – det ultimate norske tåregla er etter min mening «Tittill, tottill, tillerot, neglefru – og store gubben hesten!» (med plenty av lokale og individuelle variasjoner).
Og det var allerede nevnt, ja ... Men da husket jeg riktig, i alle fall. Den boka ble lest sønder og sammen. Mamma leste i timesvis for meg hver dag da jeg var lita.
Det hender jeg referer til tekst i den, men folk ser stort sett bare dumt på meg. :sukk:
Og der husket jeg min versjon da jeg så originalen
Denne lille grisen gikk i butikken
Denne lille grisen ble igjen
Denne lille grisen spiste middag
Denne lille grisen fikk en klem
Og denne lille grisen ropte Wee Wee Wee Wee hele veien hjem.
Jeg har hørt den, men jeg kan den ikke på norsk. Uvisst av hvilken grunn så kan jeg den på engelsk. Tipper jeg har hørt den på film/serier. Aldri hørt om "Gåsemorboka" heller...
Det kan hende jeg har gått glipp av noe stort altså og at hjernen min ikke har lagret alle disse rimene. Mannen min kan alle mulige sånne vers og rim. Han kan spesielt et sånt vær-rim som går på hver måned/årstid og husker de fortsatt svært godt. :D
Jeg husker den vagt, men det artige er at den siste uka har femåringen gått rundt og messet på denne regla, og syns den er ustyrtelig morsom. Tror han har lært den i barnehagen.
Gåsemorboka er ei bok med norske barnevers, jeg hadde helt glemt den, men skal se om jeg kan finne igjen den gamle vi hadde da jeg var liten, siden vers og rim fenger sånn for minstemann.
Kult. Det kan jo forklare hvorfor GinaK ikke har hørt om den. Vi har for øvrig fått den i nyutgivelse gjennom Sandvig-bokklubben nå da Liv var lita, tror jeg. (Og takk for at du fant det ut, Divine! Jeg hadde ikke tid til å google, da jeg sitter med en innspurt og jobber på spreng - hvilket denne tråden er et riktig typisk utslag av. :knegg: "Ditt sinn monne flyve så vide omkring", etc. Den kjenner alle, da?)
Gåsemorbæsj (når man er pitteliten og aldri har hørt om vers, mens bæsj derimot er topp 10-ord..) ble mye lest og hørt da vi fikk den i Go'boken da eldste var lita. Fin nok og så fulgte det med CD med endel av versene.
Jeg kan den regla fra gåsemor boka. Jeg vet jeg har lest den for barna, men jeg tror ikke vi har den boka, så den må stå flere steder?
Jeg vet ikke om barna kan den utenatt, da.
Der, ja - de siste linjene var mer kjente for meg. Husker eldste elsket dette verset da hun var lita, mens yngste nok dessverre ble mindre lest for. :sparke: Nå fikk jeg lyst til å ta ham på fanget og pløye igjennom hele boka.
Jeg husker den når jeg leser den, men ville neppe tenkt på den om jeg så en adventskalender formet som en gris. Barna mine aner jeg ikke om kan den eller ei.
Jeg husker regla om grisene godt. Jeg er veldig sikker på at jeg har et fillete eksemplar hjemme fra før 1972 av denne boka, og når jeg søker opp så får jeg førsteutgivelse av Alle barns rim og regler, gåsemorboka i 1951. Denne ble mye lest i for meg og min søster før vi begynte på skolen, jeg begynte i 72. Knirk
Interessant! Da er det nesten så foreldrene mine kan ha hatt den også, og i alle fall de litt yngre svigerforeldrene. Men det kan jo hende at kjennskapen til boka går litt i bølger etter når nyutgivelsene kom.
Det stemmer bra at boka er eldre enn 1972, når jeg tenker meg om. Men det er sikkert bokklubben sin utgave jeg fikk. Boka hadde nemlig allerede en veldig "gammeldags stil". Den og sangboka til Prøysen.
Jeg prøvde å google dette, men nå fant jeg ingenting. Men jeg mener å ha lest om dette i lokalavisa for noen år siden at hun ikke ville intervjues, da hun ikke lenger sto inne for tegningene sine pga. at hun i voksen alder hadde funnet en tro og nå så på sine tidligere tegninger som for verdslige. Jeg mener også å ha lest flere referanser til dette, men nå finner jeg INGENTING. Men jeg kan da umulig ha drømt det?
Men jeg finner mange referanser til Visjon Norge og lignende, så det er kanskje ikke helt utelukket.
Det ringer en bjelle langt borte et sted, så jeg har sikkert lest/hørt den en gang for 30 + år siden. :knegg: Jeg kan den ikke utenatt, og barna mine tror jeg nok aldri har hørt den.
Jeg svarte i den andre tråden. Gåsemorboka står sterkt i vår familie. Jeg vokste opp med den, og har latt Ullungen gjøre det samme. Kan ikke alle versene utenatt, men mange av dem, blant annet dette.
Ullungen har arvet min evne til å lære utenatt, og jeg husker hun satt og kvernet hele Her ser du huset ved Møllebekken om og om igjen på en litt lang drosjetur fra flyplassen til hotellet i Thailand. Da var hun fem år gammel. Sjåføren tittet og lo i speilet.
Melder meg ellers inn i klubben for oss som aldri har likt tegningene til Vivian Zahl-Olsen.