Pelen sa for 8år siden:

Noen sier at de skal hjem når de skal til foreldrene sine. Sier du det?

Og det gjelder selvsagt også om mamma eller pappa bor hver for seg eller den ene ikke lever. Svar for den du eventuelt sier hjem om.

Da får vi se om den her pollen har fått med seg de mest vanlige kombinasjonene, det er jeg jammen meg ikke sikker på. :knegg:

Skilpadda sa for 8år siden:

Jeg gjorde det ganske lenge, men ikke nå lenger.

Magica sa for 8år siden:

Jeg gjør det fremdeles. 21 år etter...

rajraj sa for 8år siden:

Nope. Men jeg gjorde det en stund.

Maverick sa for 8år siden:

Nei. Nå bor foreldrene mine litt her og der, (de pendler mellom mitt barndomshjem og en leilighet i Oslo), men mitt barndomshjem er ikke "hjemme", og det har det ikke vært siden jeg svært lykkelig reiste derfra som femtenåring.

Pelen sa for 8år siden:

Nei, jeg gjør det ikke. 50 mil unna og ikke i mitt barndomshjem. Mamma lever ikke og pappa har ny sambo så kanskje derfor.

Toffskij sa for 8år siden:

Nei. Faren min bor i barndomshjemmet mitt (fra jeg var 10), men jeg oppfatter det overhodet ikke som hjemme lenger, og har ikke gjort det på mange år.

Divine sa for 8år siden:

Haha, siden det var jeg som er kilden til denne undringen, så må jeg jo si at jeg sier det. Eller rettere sagt: Jeg sier jeg skal "hjem til mamma", men jeg ville ikke sagt "hjem til [bygdehelvetet]". Så mamma sitt HUS er på en måte hjemme, men STEDET er ikke hjemme.

Hadde mamma flyttet, hadde jeg garantert ikke sagt "hjem". Men siden hun fortsatt bor i det huset vi flyttet til da jeg var femten, blir det annerledes.

Pelen sa for 8år siden:

Skilpadda, eller noen annen modde, kan du/dere legge til følgende laternativ:
Nei, de bor nært og i mitt barndomshjem
Nei, de bor ikke i mitt barndomshjem
Nei, men ikke noe av ovenstående passer

emm sa for 8år siden:

Nei, hjem er hjemme der jeg bor nå.

zinatara sa for 8år siden:

Nei det gjør jeg ikke. Men nå bor jeg bare noen få kilometer fra der jeg vokste opp. Kanskje det hadde vært annerledes dersom jeg bodde i en annen del av landet?

Strutsen sa for 8år siden:

Ja, de bor på mitt barndomshjem. Selv om det kun er nærmest bare en gang i året jeg drar de 60 milene "hjem", og det er 20 år siden jeg flyttet, så tar jeg meg selv fremdeles i å si at jeg reiser "hjem". Standard-sitat fra meg er: "Jeg skal hjem. Eller. Jeg skal tilbake dit jeg kommer fra."

GinaK sa for 8år siden:

Nei, mamma solgte huset og flyttet i leilighet når jeg flyttet ut så jeg har det ikke sånn.
Går heller ikke rett inn i leiligheten eller låser meg inn når vi er på besøk for jeg har aldri bodd der og føler at vi har hvert vårt.

Ser at stedatter hos oss alltid går rett inn til oss og føler seg veldig hjemme fortsatt når hun er på besøk. Enda det er 10år siden hun flyttet for seg selv. Jeg tror at hun fortsatt sier hjemme hos pappa og hjemme hos mamma.

Skilpadda sa for 8år siden:

Har lagt til de ekstra alternativene. :)

Mine foreldre bor langt unna, og i mitt barndomshjem, og jeg sa lenge "hjem til Tromsø" når jeg skulle dit - kanskje særlig til jul - men det er ganske lenge siden sist. Nå sier jeg at jeg skal "nordover" eller "til Tromsø" eller "hjem til foreldrene mine".

Nenne sa for 8år siden:

Jeg sa det da de fortsatt var gift og bodde i barndomshjemmet mitt. Men det er solgt for nesten 20 år siden så det er lenge siden jeg har sagt.

Nessie sa for 8år siden:

Ja på en måte, siden de bor i mitt barndomshjem :nikker:
Men jeg sier nok ikke så ofte «hjem», jeg sier navnet på plassen de bor.

My sa for 8år siden:

Nei. Ingen av dem bor i mitt (eller noen av mine) barndomshjem. Så jeg drar og besøker mamma, eller jeg drar og besøker pappa. De ble skilt på slutten av at jeg gikk på videregående. Pappa, som da ukependlet til Oslo, sluttet bare å komme hjem i helgene, så solgte de huset, og mamma flyttet til en mindre bolig i samme bygd, samtidig med at jeg flyttet hjemmefra for å studere.

Så verken mamma eller pappas bosted har noen gang vært mitt hjem, derfor har det ikke vært naturlig for meg å si at jeg skal hjem når jeg skal dit.

Samboeren min sier heller ikke at han skal hjem når vi skal til hans foreldre, selv om de bor på samme gård, i samme hus, som han er vokst opp. Han sier vi skal til [navn på gård].

Ru sa for 8år siden:

Jeg sier hem til min mor og de. :bergenser:

My sa for 8år siden:

Jeg skulle svart "Nei, de bor ikke i mitt barndomshjem ", men det alternativet eksisterte ikke da jeg svarte, så det ble "Nei, de bor langt unna", for det stemmer det også.

Fløyel sa for 8år siden:

Jeg skal hjem til mamma og føler meg som hjemme, men det er ikke mitt hjem, det er på en helt annen adresse. Hun bor ikke i mitt barndomshjem lengre.

Blondie sa for 8år siden:

Overhodet ikke. Hjem er der jeg bor sammen med familien min. Jeg drar på besøk til mamma, det sa jeg også når hun fremdeles bodde i mitt barndomshjem.

Jeg skjønner ingenting av alternativene, så jeg har ikke svart. :blånn:

Neket sa for 8år siden:

Nei. Jeg bor i mitt barndomshjem, foreldrene mine gjør ikke det. De bor bare 30 minutter unna da.

Når jeg bodde i utlandet og på en annen kant av landet gjorde jeg det.

Candy Darling sa for 8år siden:

Nei, og de bor heller ikke i barndomshjemmet. Men tror uansett ikke jeg har sagt det siden jeg var student.

Matilda sa for 8år siden:

Nja. Jeg tror nok jeg har slutta å si "hjem" om barndomshjemmet mitt, sjøl om jeg føler meg hjemme der. Det kan nok tenkes det er situasjoner der jeg kunne ha sagt det, men huset vårt er bare noen få hundre meter fra, så det blir litt forvirrende om jeg skal kalle mamma og pappas hus "hjemme". Mammaen min dro hjem hvert år - hennes barndomshjem ligger 200 mil unna. Nå er foreldrene hennes døde, og jeg tror faktisk ikke jeg har hørt henne kalle hjemstedet "hjemme" etter at de blei borte begge to.

Myria sa for 8år siden:

Jeg ble litt usikker, men tror ikke jeg sier at jeg skal hjem når jeg reiser til Mamma (Pappa er død). Mamma bor fremdeles i det som var både mitt og Pappas barndomshjem. Det er såpass langt unna at jeg ikke er der særlig ofte.

Galathea sa for 8år siden:

Jeg sa nok det inntil for et par år siden, nen så flytta vi 'hjem' for å ta over gården, og bor nå i mitt barndomshjem. Foreldrene mine er nærmeste nabo, men jeg sier ikke hjem når jeg besøker dem. Men mulig de gjør det når de besøker meg?☺

Linella sa for 8år siden:

Jeg sier at jeg/vi skal reise hjem til mamma og pappa, men sier for eksempel ikke "jeg skal hjem i helgen", når vi skal dit.

tink sa for 8år siden:

Jada, jeg reiser hjem til mamma som bor i byen hvor jeg vokste opp, ikke barndomshjemmet. Det er såpass langt unna at vi overnatter ei helg eller uke når vi først er innom. Når jeg tenker meg om, så er jeg ikke hjemme hos pappa, som bor i samme by og flyttet fra barndomshjemmet mitt for 7 år siden. Der overnatter vi ikke, bare spiser middag eller drikker kaffe.

For hva det er verdt så reiser jeg også hjem til den byen jeg bor i når oppholdet er over. Er jeg på ferie eller jobbreise utenbys så kommer jeg også hjem til hotellrommet eller der tannbørsten står.

LilleRosin sa for 8år siden:

Ikke når jeg skal til mamma, som har fyttet fra barndomshjemmet.

Men når jeg drar til stedet jeg er vokst opp, da drar jeg hjem.

Blå sa for 8år siden:

Nei. Jeg bor i samme byen som mine foreldre og har ikke overnattet hos noen av dem etter at jeg flyttet hjemmefra. Jeg bor også i mitt barndomshjem, så jeg er veldig hjemme det meste av tiden. :D

Pebbles sa for 8år siden:

Nei, men de bor bare ti minutter unna. Tror det kunne ha vært annerledes om de bodde i et barndomshjem på andre kanten av landet. Hjem er her i mitt hus, og når jeg skal til foreldrene mine, bruker jeg stedsnavnet.

Røverdatter sa for 8år siden:

Nei, de bor 50 meter borti gata og i mitt barndomshjem, men det er lenge siden jeg sa "hjem" når jeg skulle ditt. Husker ikke helt når jeg slutta med det.

Vianne Rocher sa for 8år siden:

Nei. Jeg har bodd i huset til foreldrene mine, men det er ikke mitt barndomshjem så det er kanskje derfor jeg ikke ser på det som "hjem". Jeg tenker at de som reiser "hjem" til foreldrene sine gjerne bor langt unna og da snakker om noe mer enn akkurat det huset, men at hjem her er byen/bygda/grenda man er vokst opp i? Jeg kalte iallefall byen jeg vokste opp i "hjem" lenge etter at min familie flyttet derfra. Mine foreldre bor like ved oss (1 minutt i bil) og Trondheim er hjembyen min nå. Jeg sier ikke lenger hjem om barndomsbyen min.

trøtt sa for 8år siden:

Noe annet.

Jeg drar ikke dit.

veobra sa for 8år siden:

Jeg har aldri omtalt barndomshjemmet/hjemmet til foreldrene mine som hjem etter at jeg flyttet hjemmefra.

Slik jeg oppfatter det er det hjem til hjemplassen man mener når man sier dette. Man sier jo at man skal hjem og spise middag i hverdagen selv om man skal hjem til foreldrene til jul.

Karamell sa for 8år siden:

Nei. Hjemme er der mannen min og barna mine bor, gitt. Jeg er da voksen selv. Foreldrene mine bor 70 mil unna, hver for seg og ingen i mitt barndomshjem.

Che sa for 8år siden:

Vi bor like ved min mor (20 min gange) ikke i mitt barndomshjem.

Tjorven sa for 8år siden:

Mamma har flyttet mange ganger etter at jeg flyttet hjemmefra. Når jeg er hos henne, så er jeg på besøk der. Jeg er på ingen måte hjemme.

Faren min var bare helgepappa. Så selv om han bor samme sted som han bodde fra jeg var 9 år, så er jeg bare på besøk der også. Jeg har aldri følt at jeg har bodd hos ham.

LilleT sa for 8år siden:

Nei, og de bor i mitt barndomshjem. Altså, det var jo "hjemme" det året jeg gikk på folkehøgskole, men etter at jeg flyttet ut skikkelig har jeg hatt mitt eget hjem, liksom.

Gri sa for 8år siden:

Eg sa at eg reiste heim då eg budde 60 mil unna, og eg reiste til dei. Etter at eg flytta og bur 3 km unna seier eg ikkje det lenger. Mine foreldre bur i min barndomsheim.

Lavender sa for 8år siden:

Det var slik lenge, at hjem var mamma sin adresse. Men nå har jeg bodd mer enn 11 år i samme bolig, med mann og barn, det er hjemme. Også i julen. For det var særlig i julen at å reise hjem til Trondheim ble brukt.

polarjenta sa for 8år siden:

Jeg dro hjem helt fram til 2010, da flytta jeg hjem til der jeg vokste opp.

Nå sier jeg at jeg skal en tur til mamma og pappa, ikke at jeg skal hjem dit. Så når jeg snakket om hjem når jeg dro hit før jeg flyttet hit, så var det nok plassen jeg snakket om. Og når jeg skulle dra herfra da, så dro jeg også hjem.

De bor fortsatt i barndomshjemmet mitt.

007 sa for 8år siden:

Nei. Hjem er der jeg bor, og slik har det vært siden jeg flyttet ut.
Det hender jeg sier "hjem til pappa" (som også er barndomshjemmet mitt), eller "hjem til stedsnavn".

Anne C sa for 8år siden:

Hjem er der jeg bor sammen med mannen min. Men det kan godt hende at jeg noen gager sier at jeg skal hjem til mamma og pappa, selv om det huset har føltes som hjemmet mitt. Jeg bodde ikke der lenge nok. Men sier som regel at jeg skal til mamma og pappa.

Anne C sa for 8år siden:

Jeg føler ikke at jeg har noe barndomshjem.

Bluen sa for 8år siden:

Nei. De bor nært og i mitt barndomshjem. Jeg sa nok "hjem" da jeg studerte på en annen kant av landet.

Chablis sa for 8år siden:

Ja, det gjør jeg.

frukt sa for 8år siden:

Tja... Jeg bor jo hos moren min så hennes hjem er mitt hjem. :knegg:
Men jeg har aldri sagt at jeg skal hjem, nei. Vi flyttet så mye da jeg var barn at noe barndomshjem har jeg aldri hatt egentlig.

lalill sa for 8år siden:

Eg seier av og til "heim" om barndomsheimen, sjølv om foreldra mine ikkje lever lenger. Det er staden som er heime, som i der eg vaks opp.

Filifjonka sa for 8år siden:

Nei, definitivt ikke. Hjem er hjemme hos meg selv, og det har det vært i 30 år. Barndomshjemmet mitt eksisterer ikke lenger heller, siden foreldrene mine bor hver for seg helt andre steder.

Guava sa for 8år siden:

Ja jeg bruker "hjem" om barndomshjemmet mitt, selv om det ikke er der jeg bor.
Kontekst avgjør bruken av "hjem" i mitt tilfelle.

Mitt barndomshjem er langt unna og det er "hjem". Der har jeg røtter tilbake til lengre enn 1500-tallet.
Jeg mener ikke barndomshjemmet om jeg sier at "jeg skal hjem". Da er det huset jeg bor i som teller, men jeg kan si at jeg drar "hjem til barndomsgrenda" til jul for eksempel.

Jeg kan også si at jeg skal "hjem" til barndomsbyen. Det er min hjemby trass i at jeg har bodd lengre tid andre steder.
Samtidig kan jeg snakke om at hjemkommunen min er her vi bor nå.

Det er ingen motsetning i å ha hjem der man bor og å kalle stedet man kommer fra for hjem.

Barndomsgrenda hadde vært "hjem" selv om foreldrene mine hadde flyttet.

Serafin sa for 8år siden:

Da vi bodde i Oslo skulle jeg "heim" til trøndelag, og "hjem" til Oslo. Det tok en stund før jeg oppdaget hvordan jeg sa det. :knegg:

Nå bor mamma og pappa bare 1 mil unna, og ikke i barndomshjemmet mitt. Så jeg skal "i sjøgata" eller "til mamma og pappa".

Hjemme er her jeg og ungene bor.

Tallulah sa for 8år siden:

Nei. Pappa og stemoren min bor ikke i samme leilighet som jeg bodde i som barn, mamma og stefaren min gjør det, men jeg syns stedet er helvetes forstad (ikke huset, men tettstedet). Jeg sa nok "hjem" om pappa og stemoren min sin leilighet en stund etter å ha flyttet hjemmefra, men nå føles det kunstig. Tror det har lite med at de har flyttet egentlig, og mer med at jeg har blitt veletablert selv. Ingen av dem bor langt unna. Pappa i samme by, mamma knappe to timer unna.

Hondacrv sa for 8år siden:

Eg sa det då dei budde i same bygda som der eg vaks opp, sjølv om dei skifta hus eit par gongar. Men så flytta dei hit der me bur no, så då slutta eg visst å sei heim om bygda eg kjem frå og, gjekk det opp for meg nett no. Hm. Det var litt rart. Og litt trist....

Tante Sofie sa for 8år siden:

Eg er heime her, og heime hjå foreldra mine. Begge deler er heim for meg.

Appelsin sa for 8år siden:

Jeg sier det fremdeles. Da tenker jeg ikke bare på huset de bor i (som vi bygde i -88), men også på hele stedet.
Det er nesten likt som det var da jeg flyttet hjemmefra, med stor forekomst av identisk mat og julepynt.

Men jeg sier naturligvis at jeg skal hjem, når jeg drar tilbake til vårt eget hus her i Bergen, da.
Kan ikke ha for mange hjem.

millact sa for 8år siden:

Samme føler og tenker jeg.

vixen sa for 8år siden:

Ikke nå lenger for jeg bor i nærheten. Men sa alltid at jeg skulle hjem til jul for eksempel før. Har en Facebook-gruppe med gamle venninner og der stiller alle spm om folk skal hjem til sommer/jul/påske. Selv om de fleste ikke har bodd her på tyve år.

Strå sa for 8år siden:

Den gang jeg flyttet ut og sammen med Helten var hjem der jeg bodde sammen med ham. Jeg sier at jeg skal hjem når jeg drar til mammas barndomsbygd, der har vi eget hus. Mamma flyttet ut av mitt barndomshjem året etter meg og pappa året etter det. Den leiligheten har jeg ikke vært i siden.

Pegasus sa for 8år siden:

Samme her.

apan sa for 8år siden:

Jeg drar ikke lenger hjem nei. De bor i mitt barndomshjem. Det er ikke lenger hjemme for meg. Det var det en stund, så lenge jeg studerte i alle fall.

007 sa for 8år siden:

Jeg har mange venner som har et nostalgisk forhold til barndomshjemmet, og andre venner som opplever en sorg over at barndomshjemmet er borte. Jeg er ikke der i det hele tatt. For meg er menneskene viktig, ikke huset eller stedet. Selv om det er et fint sted med gode minner, og selv om jeg bodde i huset i 19 år.
Hjemme er det som er mitt og vårt, der vi bor. Og det endrer seg i det vi flytter.

Carrera sa for 8år siden:

Jeg dro hjem ja, så lenge mine foreldre bodde i barndomshjemmet mitt. Det var hjem for meg, på nesten lik linje som mitt eget hus var hjem.

Nå bor de ikke der lengre, så da skal jeg ikke hjem, men på besøk til dem.

Syrinx sa for 8år siden:

Foreldrene mine bor i barndomshjemmet mitt enda, men med åra kjenner jeg mer og mer på at hjemme er her jeg bor og ikke der jeg bodde. Det er nok både fordi jeg gror nye røtter og fordi jeg nå bor såpass nærme barndomsbygda (30-40 minutter) og derfor ikke drar dit på samme måte som før.

Niobe sa for 8år siden:

Nei, det tror jeg muligens ikke jeg sa siste årene før jeg flyttet ut en gang. :knegg: De bor snaue 20 minutter unna, og i samme huset som alltid.

amanas sa for 8år siden:

Mine foreldre bor noen minutt ifra oss, i mitt barndomshjem. Å når jeg skal på besøk så sier jeg litt av begge deler, type "eg går en tur te mor å far" og "eg reise heim te mor og far en tur".
Har nok blitt mindre av "heim te" de siste årene, men sier det av og til enda.

Pøblis sa for 8år siden:

Jeg sier at jeg skal hjem til mamma og pappa når jeg skal hjem til dem. De bor i huset de bor i som de bygde da jeg var tenåring. Men hjemme er der jeg bor.

venla sa for 8år siden:

Nei, jeg sier heller at jeg skal hjem til mamma. Hun bor i barndomshjemmet et par kilometer fra oss. Sluttet å kalle det hjem etter jeg flyttet derfra.

Strå sa for 8år siden:

Litt interessant at det er så mange varianter (og sjebner). Helten og jeg var ganske bevisste på at vi skapte oss et hjem sammen og brukte ikke "hjem" som betegnelse for besøk til barndomshjemmet, i følge ham var begrepsbruken noe vi snakket med en gang vi sov første gang i leiligheten vår.

For meg ville det uansett blitt forvirrende, siden øya 3/4-deler av slekta mi kommer fra, trigger hjemfølelsen og "reise-hjem"-uttrykket for meg mer enn noe annet. Det hjalp sikkert oss også at ingen av oss flyttet med enn fire kilometer, altså helt grei gå- og sykkelavstand.

Nå bor vi i hans barndomshjem, slik at han nå har hatt dette som "hjem" i over tretti år totalt.

Darth sa for 8år siden:

Jeg reiser (reiste, begge foreldrene mine er døde) hjem når jeg besøker foreldrene mine. Har aldri tenkt spesielt over det, og tror det er vanlig der jeg kommer fra. Når jeg treffer på kjente vil de typisk si: "Ja, så du er hjemme en tur?"

Hjem-begrepet er for meg knyttet til stedet mer enn huset. Jeg opplever ikke huset i seg selv som "hjem", men stedet - absolutt.

Skilpadda sa for 8år siden:

Jeg har jo alltid syntes at "hjem" er der jeg bor, altså. Jeg sa "hjem til Tromsø" når jeg reiste på besøk dit, og "hjem til Trondheim/Oslo" når jeg dro tilbake igjen.

Faren min sier forresten at han skal "heim" når han reiser dit han kommer fra (der de nå har barndomshjemmet hans som fritidshus, og der dialekten er litt annerledes enn der han bor å) og "hjem" når han skal til Tromsø, så da merker man jo at han egentlig har to forskjellige betydninger av ordet. :)

Mex sa for 8år siden:

Jeg sier "hjem te Bergen".
Mamma og pappa er skilt, pappa bor i huset han alltid har bodd i, mamma har flyttet fra mitt barndomshjem. Dog er jeg litt usikker på hva som kan defineres som barndomshjem, ettersom jeg har bodd på 4 ulike steder før fylte 18.

Frøydis sa for 8år siden:

Jeg gjorde det da mamma levde, men nå er det søsteren min som bor der, og da er det ikke "hjem" lenger.

Lenam sa for 8år siden:

Nå er det ingen av dem som bor i barndomshjemmet (som for så vidt var et vidt spekter, all den tid vi flytta hvertfall 5 om ikke 6 ganger mens jeg fremdeles bodde hjemme. Men jeg sier hjem til Sverige når jeg reiser hjem til mamma, rett og slett fordi Sverige fremdeles føles som hjem, det var der jeg vokste opp.

Stompa sa for 8år siden:

Nei. Jeg stemte at ingen alternativ passer - de bor ikke i barndomshjemmet mitt, men det har ikke noe med det å gjøre. Jeg sluttet å si at jeg skulle hjem lenge før de flyttet. Har jo mitt eget hjem. :-)

Guava sa for 8år siden:

For meg er det som darth beskriver. Det er ikke knyttet til huset i seg selv, men til stedet.
Det er ulike nyanser av samme ord rett og slett.

Det er ganske vanlig at nordmenn bosatt i utlandet sier at de skal hjem til Norge på ferie.
Det sa også en jeg kjente som hadde vært bosatt i utlandet i 70 år og hvor barndomshjemmet for lengst var borte.

Han mente selvsagt ikke at han bodde i Norge, men Norge representerte "hjem" likevel.

Acsa sa for 8år siden:

Jeg kan ikke huske at jeg har omtalt barndomshjemmet mitt som "hjem" etter at jeg flytta derfra. Jeg har stort sett bodd i samme by, så jeg har ikke reist "hjem på ferie" dit. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg f.eks hadde bodd på studenthybel i en annen by.

Inagh sa for 8år siden:

Ingen av mine foreldre lever lenger, så det var ikke noe alternativ som stemte helt. Men nei, jeg reiste ikke hjem da jeg fremdeles besøkte dem, da de solgte barndomshjemmet mitt rett etter at jeg flyttet for meg sjøl, og så flyttet de til en liten leilghet i sentrum av Drammen.

Ernie sine foreldre er heller ikke "hjem" for ham, da de har flytta så mange ganger at han ikke har noe som min er om barndomshjem sånn egentlig, og han har absolutt ingen røtter der de bor nå.

Hjem, for oss begge, er derfor her hvor vi bor sammen.

isola sa for 8år siden:

Jeg skiller også mellom sted og hus. Huset jeg bor i er selvsagt hjemme, men jeg føler (foreløpig) ikke noen stor tilknytning til stedet. Når jeg reiser til byen jeg kommer fra, sier jeg vel at jeg skal hjem, men ikke på samme måte som når jeg er ferdig på jobb, liksom.

Veslemøya sa for 8år siden:

Nei, det tmgjør jeg ikke. Men jeg spør folk fra f.eks gymnasgjengen om de skal hjem til jul( altså til byen vi kommer fra/ foreldrene deres).

rine sa for 8år siden:

Signerer dette, jeg. Tidligere sa jeg at jeg skulle "hjem" selv om min seng var i en annen by, men jeg tror ikke at jeg har sagt "hjem" på mange år. Kanskje ikke siden jeg fikk mann&barn&egethus.

Divine sa for 8år siden:

Jeg måtte tenke på dette, og jeg innser at det kanskje er noe dialekt inne i bildet her. Pelen reagerte på at jeg sa at jeg skulle "hjem til mamma", så jeg måtte tygge på hvorfor jeg sa det. Men nå skjønner jeg jo at jeg sier det på samme måte som om jeg ville sagt "I helga skal jeg hjem til rine", f.eks. Det er jo det de sier i min dialekt når man sier "jeg skal på besøk til ...".

Guava sa for 8år siden:

Jeg ville også kunne sagt "jeg skal hjem til Divine". Det betyr ikke at jeg bor hos Divine eller har et forhold til hjemmet hennes.

Det blir også noe annet enn når en som er født og oppvokst i Bergen, men har bodd i Oslo i 15 år sier at hun skal "hjem til Bergen til jul". Det handler om at det ligger identitet der, ikke at man tenker at ens hjem er i Bergen.

Å skulle reise hjem til min barndoms landsdel om sommeren betyr ikke at hjemmet mitt er hos mamma og pappa liksom.

Guttemammis sa for 8år siden:

Nei. Hjem er her jeg bor med mannen og barna.

Heiko sa for 8år siden:

Jeg skal hjem til mamma. :hjerter: Hjem er der hun er, det selv om hun ikke bor i barndomshjemmet mitt.

Hjemm(e) er også her i huset mitt hvor jeg bor med mann og barn.

Det går helt fint å ha to hjem. :nemlig:

Madicken sa for 8år siden:

Jeg sier ikke bare hjem, men jeg sier hjem til jul, for eksempel. De bor i mitt barndomshjem.