Mannens familie er stor, og for noen år siden, tok en svigerinne initiativ til at vi ikke skulle kjøpe oss voksne søsken/svogere/svigerinner imellom, og at vi skulle slutte å kjøpe til nevøer og nieser når de ble 18.
Det gikk greit med de aller eldste nevøene og niesene, for de etablerte seg så raskt med egen samboer/barn. Men nå med neste runde nevøer og nieser som er rundt 18 år, føles det bare feil å ikke "få lov til å kjøpe gave". Både fordi jeg har en nærere relasjon til dem fordi vi bor nærmere, men også fordi de ikke er voksenetablert på samme måten. Denne julen skal jeg f.eks da ikke kunne kjøpe gave til min niese på 19, mens de to søsknene hennes kal få. Jeg synes det blir helt feil.
I mannens familie kutter de bursdagsgaver til nevøer og nieser etter at de har fylt 18 mens julegaver gir de alltid. Vi har ingen spesielle "regler" på min side.
Mannen og jeg har bare to nevøer og to nieser tilsammen, og regner med å i gaver til dem alle når de er voksne (den ene er voksen allerede). (Og Podens to tante-onkelpar har bare ham, så jeg tror ikke noen andre kommer til å foreslå å kutte gaver fordi det blir for mye styr. :humre: )
Jeg har bare en nevø og en niese, så de får såklart julegaver fra meg selv om begge er over 18 - og det kommer de "alltid" til å få. Det utvikler seg kanskje til en familiegave når de etablerer seg, men det er det vanskelig å si noe bestemt om før det skjer.
Jeg sluttet å gi bursdagsgave etter 18-årsdagen. De bor uansett ikke her i byen, så vi har ikke særlig mye kontakt i det daglige, og da blir heller ikke bursdagene noen stor greie. Hadde vi gått i bursdagsselskap til dem, ville de fått gave.
Ja og nei.
I familien til mannen er det tradisjon å slutte med gaver når de fyller 18, så der gjør følger vi normen. Han har en halvsøster som ikke har samme regime, der kjøper vi gaver. Min familie gir gaver til altfor mange. Jeg får fortsatt av min onkel...
Mine nieser og nevøer er fra 19 til 22, vi gir dem både bursdags- og julegaver. Kommer nok ikke til å slutte med det, de er en stor del av livet vårt. Jeg er jo tanta deres selv om de er voksne.
Det vet jeg ikke ennå, ingen er så store. Vi er (foreløpig) ikke så mange, og jeg syns det vil vre hyggelig å gi dem alle en oppmerksomhet etter 18-årsdagen også. På min side vil Hiawata bli 18 hele ti år før neste barn i slekta, så jeg syns det blir litt stusslig om alle mener at han har blitt for stor, men ikke de små nevøene og niesene. På Høvdingens side er man så glad i gaver at jeg ikke kan tenke meg at noen foreslår noe slikt. :knegg:
Ja, vi har bestemt oss for å kjøpe gaver til de store. Heldigvis. Vår eldste er snart 23, student, og trenger en hel masse som han ønsker seg til jul. Alt fra hårstæsj til t-skjorter til håndklær.
Eldste nevø er 25 og nyetablert med samboer. De får pargave, og også de ønsker seg mye. Vi kutter bursdaggave ved 25 år, men ikke julegaver.
Tja. Vi er ikke der enda, eldste nevø er konfirmert.
For egen del får jeg fortsatt julegave/oppmerksomhet fra noen tanter og onkler, men det hadde vært helt ok å slutte med det. Men kos også!
Jeg/vi har nå 7 tante/onkelbarn, så det føles overkommelig også. Men mulig vi tar det opp til vurdering etter hvert som de vokser til. :vetikke:
Det var iallefall praktisk å få gaver i tyveårene, når man var på vei ut av barndomshjemmet.
Jeg er litt usikker. Eldste nevø er bare 15, så det er ikke aktuelt å slutte enda, uansett. Men vi har 12 nevøer og nieser, og flere av dem har vi en veldig perifær relasjon til. I tillegg har vi 5 andre som i relasjon er like nære som nevøer/nieser. Jeg kan ikke helt se for meg å gi gave til alle 17 hele livet...
Det er det ikke for niesa mi heller, men jeg tenker at som student har man alltids bruk for penger. Hva som skjer når hun er ferdig med studier og kanskje får seg egen familie vet jeg dog ikke.
Da går et jeg et steg videre - vil det være helt crazybananas av meg å bare kjøpe gave til 19-åringen? Må det opp i offisielt svigerinneråd? (Ja, det er svigerinnene som bryr seg om dette - én er veldig for ordningen, en er veldig mot og vi andre har ikke hatt så sterke meninger.) Men nå har jeg plutselig sterke meninger :leppe: og jeg kjenner at det skal holde hardt å overholde avtalen ved å ikke kjøpe til henne.
Vi har kuttet ut på mannens side, fordi sånn gjør de. På min side gir vi nå til de to store bonus-søskenbarna til ungene og jeg tror vi kommer til å fortsette til de får egne barn. Da får vi heller gå en runde når den tid kommer.
Det må jo ikke det - jeg får fremdeles gave av onkelen min. :jupp: (men han er onkel til to bare). I mannens familie er det 11 barnebarn - så vi har 9 nevøer og nieser.
Jeg får også av en onkel, han er singel og vi feirer stort sett i lag. Mine andre onkler og tanter har jeg ikke fått julegave fra de 30 siste årene. Sluttet å få når vi fylte 18. Nei det må jo ikke stoppe, men med tiden vil det jo bli mange gaver og sannsynligvis en stor utgift, lite kos og masse stress.....
Hva gjør dere når nevøer/nieser får egne barn?
Både på mammas og pappas side sluttet vi med gaver fra onkler og tanter da vi fylte 18/20. I begge familier var vi syv kusiner og fettere, så det ble jo litt. I praksis har det gjerne blitt slik at man får en liten ting hvis man er sammen på julaften.
Ja det gjør vi, men nå har vi bare to nevøer på min siden og ei niese på mannen sin side. Ingen av dem har egne barn ennå eller er etablert annet enn å bo for seg selv to av dem.
På eine sida, der vi har 18 nieser/nevøer (og det stadig kjem fleire) slutter vi ved konfirmasjonsalder. På den andre sida, der det er tre held vi nok fram lenger.
Jeg har ikke lest hele tråden. For meg hadde det at man skal feire sammen trumfet en slik "regel". Jeg forstår at det kan være behov for å begrense antall gaver eller verdi på gaver hvis man er veldig mange.
Enig.
Vi har bare 6 nieser og nevøer, noen av dem med samboer. Jeg kjøper gaver til dem så lenge det passer meg, og er nok grunnen til at vi ikke har noen aldersgrense i familien.
På mannens side er de enda små, men også der tenker jeg at de vil få gaver som voksne.
Nå har ikke vi så store nieser og nevøer, men kan nevne at vi får fortsatt gave av min tante og onkel;-)
Ift gaver til de voksne, så kjøper vi fortsatt. Synes det er hyggelig både å gi og få fra broren min, selv om det nå stortsett blir fellesgave til dem som par:-)
Vi har begynt å kutte ut til de over 18 år når vi ikke feirer jul sammen med dem. Vi har generelt lite kontakt med dem, og de har heller aldri gitt gaver til sine søskenbarn i Oslo, så det føles ikke naturlig. Det gjelder barn av mannens storebror. Jeg er mer usikker på hva vi kommer til å gjøre med barna til mannens lillebror, da vi har en del mer kontakt med dem.
Ja. For vi er som søsken. Lite aldersforskjell og nære. På mannens side er det kun en så der stopper vi nok ikke. Tror aldri tanta ville vurdert å slutte med våre.
Jepp. Og det kommer vi nok til å fortsette med. I alle fall til de vi har mye kontakt med, noe vi foreløpig har med alle sammen, også de som er voksne.
Vi kjøper til de får egne barn, da får barna og ikke de voksne. I allefall frem til nå, men det gjelder kun en ste-niese som bor langt unna og vi har sett lite til. Hvordan det blir med de andre vet jeg ikke enda. De er 20+ flere av de men ikke etablerte med barn.
Eg tenker dette er samanliknbart med min familie (mi eldste niese er 11, så det er ikkje aktuelt i denne generasjonen ennå). Men vi er mange søskenbarn og foreldregenerasjonen blei einige om å slutte å gi gaver rundt 22-23-år eller deromkring. Likevel har eg ei tante som eg har betre kontakt med enn dei andre og det har hent at eg har fått gave frå henne, utan at ho dermed har gitt til alle nieser og nevøer.
Vi har bare ett voksent tantebarn, og hun får fortsatt. Kommer neppe til å slutte med det nå, hun er 24. Resten er små, og foreløpig er det bare tre stykker, men mannen har unge brødre, så vi kan vel fort få 4-5 til etterhvert. Jeg tror nok vi kommer til å fortsette å gi når de blir voksne likevel, men vi får se hva vi finner ut etterhvert. Jeg har fått av mine tanter og onkler på morssiden etter jeg ble voksen, men på farssiden sluttet de etter konfirmasjonen. Mannen har enorm familie, så der hadde det vært helt umulig å fortsette å gi til alle. De er vel rundt 45 søskenbarn på morssiden. :dåne:
Kanskje ikke fullt så mange. :humre: Jeg er faktisk ikke sikker, men de er sju søsken og flere har mange barn i ulike aldersgrupper. Går helt i surr. :knegg:
Jeg har ingen og Helten har åtte. De har fått julegaver en gang, vi har liksom ikke hatt så mye kontakt med dem og de bor skrekkelig langt herfra. Men er vi over dammen, så får alle en gave uansett alder. Søsknene til Helten også.
Mer relevant for meg blir da å svare på om jeg gir til voksne søskenbarn/deres barn/vennebarn, og der blir svaret nei, det slutter jeg med etter konfirmasjonsalderen en gang. Med unntak for fadderbarn, de har fått litt lenger.
Egentlig lyver jeg litt, for det er sånn at er det selskap så gis det gave uansett. Jeg har tidligere elsket å gi bort gaver, og det gjør jeg fortsatt, men jeg har ikke kapasitet til å fundere og ordne etter arbeidstid, så det blir litt tilfeldig om slekta mi får noe fra oss eller ikke.
Nå har jeg ordna fellesaktiviteter to ganger i år, som bursdagsgave til en hel haug av søskenbarn, tanter, onkler, Mutter'n, Broder'n osv., og så får vi se om noen får noe til jul i år. Siden jeg i dag lagde masse syltetøy av hagens grøde, så skal man ikke se bort i fra at flere enn vanlig får gave fra meg.
Jeg gir nieser og nevøer (og bonus-sådanne)gave til de får barn, da er det kidsa som får. Jeg slenger gjerne med noe godt, hjemmelaget likevel, en pose karameller, konfekt, lemoncurd e.l.
Ja, selv om de er over 20. Liten familie så vi gir en penge eller sånt Narvesen gavekort. Aner ikke når vi har tenkt å slutte med det.. blir uansett så lenge de kommer hit på julaften.
Ja, selv om de eldste faktisk ikke er så altfor mange år yngre enn meg. Vi har gått litt ned i pris etter at de ble voksne og fikk jobber, da. I tenårene ga vi ofte penger eller gavekort, nå handler det mer om en liten oppmerksomhet, typisk en flaske vin, en pyntedings (som går an å bytte!) etc.
Jeg tenker på alle som ekte tantebarn uavhengig av om de er fra min eller mannen sin side, så selv om jeg bare har et biologisk tantebarn har jeg fire totalt. :nemlig:
:nemlig: Noe annet blir litt rart, synes jeg. Altså- jeg sier ikke at jeg må kjøpe gaver til alle, men gitt at vi har en relasjon til tante- og onkelbarn, bør begge sider få gaver.
:dulte: Jeg har jo egentlig ikke biologiske slektninger i det hele tatt, sett bort i fra de jeg produserer selv. Jeg skiller ikke mellom ekte og uekte, min søsters bonusbarn regnes også med som nevøer og nieser.
Selvsagt er alle tantebarn ekte. Jeg har bare ingen på min side så det er ca tusen år til de blir voksne siden de ikke fins... og jeg skulle gjerne hatt noen!
Mannen min har forøvrig helt crazy familieforhold med søsken og halvsøsken med mange konstellasjoner. :knegg:
Jeg er såpass enkel at jeg gir gave til de vi har kontakt med.
Jeg har fem tantebarn fra 11-21, og kjøper til alle. De to eldste på 20 og 21 er hhv student og omreisende løsarbeider i Asia, og har jo strengt tatt større behov for en gave enn lillesøster på 11. Jeg tenker det endrer seg når de livssituasjonen deres er annerledes. Kanskje. Foreldrene mine gir sporadiske store gaver til nevøene sine, altså mine fettere. De har passert femti. :knegg:
Mine tantebarn er nærmest som barna mine, så jeg blir nok den gærne tanta som gir gaver til de runder femti (eller jeg blir dement og glemmer det). De er nå alle studenter og synes tilskudd fra onkel og tante er svært kjærkomment, både til bursdag og jul. Nevøen min sendte bilde fra tante-sponset øl i høst. :humre:
Mannen er ikke deres biologiske onkel, men har kjent dem hele livet deres. Tror ikke noen kan få han til å tenke at han ikke er ekte onkel, gitt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
