Minstejenta skal ha juleavslutning i neste uke og da skal de sette opp en sang som heter "den grønne votten". Skolen har da bestemt at alle elevene skal ha grønne votter, og siden det ikke akkurat florerer med grønt i butikkene for tiden så bestemte jeg meg for å strikke votter til henne. Det fikk et par mødre nyss om, så jeg endte opp med å strikke seks par grønne votter. Nå får jeg spørsmål om hvor mye jeg skal ha for dem, og jeg aner ikke hva jeg skal si. Garnet kostet rundt 25 kroner pr. par.
Hvis du ikke har avtalt noe på forhånd er det vel litt begrenset hva du kan ta, men jeg synes at å be om opptil 100,- når noe ikke er avtalt er innafor.
Eg synes 100,-. Dei får heimestrikka vottar, som du fikser for dei, fordi dei ikkje får tak i grøne vottar sjølv. Eg synes du skal ha litt att for all strikkinga.
Jeg synes du minst skal ta 150, gjerne 200. Tenk på hva et sånt vottepar ville kostet på en julemesse, f.eks. Og det blir jo ikke noe særlig til timelønn uansett.
Jeg syns 200 er ganske mye å be om når det ikke er avtalt en pris på forhånd. Å be om det i forkant hadde jeg absolutt ikke reagert på, men i ettertid syns jeg det er i overkant mye å be om. 100 virker fornuftig, syns jeg.
Jeg tenkte også 100 kroner - klart vottene er verdt mer, hvis man faktisk er i markedet for votter, men her er det jo på en måte ikke "frivillig" av foreldrene å kjøpe nye votter, det er noe skolen har pålagt (en utrolig teit idé, må jo jeg også si!). Det er jo like mye jobb for deg likevel, såklart, men jeg ville nok tenkt på at dette er en uplanlagt ekstrautgift for de andre foreldrene og lagt meg på en veldig rimelig pris.
Enig.
Jeg hadde glatt betalt 200 kr (og irritert meg krafig over skolens føringer...), og egentlig mener jeg at 100,- pr. par er helt innafor. En får knapt nok kjipe polvotter på Europris for under hundrelappen.
Hvis jeg ikke hadde hatt anledning til å strikke selv, og hadde "fått nyss om" og tydeligvis bedt om at andre skulle strikke, så hadde jeg virkelig ikke forventet at de skulle gjøre det gratis. 150-200 burde være helt greit for et par hjemmestrikkede votter. Det greieste hadde selvfølgelig vært å avtale pris på forhånd, men jeg kan jo ikke tro de så for seg at du skulle gjøre dette gratis.
I dette tilfellet tenker jeg at det er litt vanskelig å kreve en pris - siden det kom i etterkant. (og dette er vel en teoretisk diskusjon i og med du har sagt at du allerede har sagt at du vil ha garnprisen? 50,- kroner. Eller har jeg misforstått noe)
Men hvis prisen skulle vært avtalt på forhånd synes jeg at 150,- er ok pris. Hvis noen hadde spurt etter vottene "frivillig" (frivillig=uten at skolen hadde pålagt de det) synes jeg ikke det hadde påvirket prisen - du har jo ikke noe med hva skolen legger på foreldrene (vet du er lærer, men i dette tilfellet er det vel rollen din mor til et skolebarn).
Jeg syns de som ber om å få strikket ting har like stort ansvar for å avtale pris som den som strikker, så at det ikke er avtalt pris syns jeg ikke Albertine skal "lide for" med å sette en kjempelav pris. Jeg syns absolutt 150 - 200 kr per par må være innenfor.
Jeg må innrømme at det verste med dette er at den ene mammaen som bestilte et par av meg plutselig hadde klart å skaffe grønne votter likevel. Da blir jeg litt grinete.
Vent til kvelden før forestillingen, så sender du ut en melding til alle om at hvis noen har glemt votter, så har du til salgs til høystbydende. Du kommer til å bli rik. :nemlig:
Og hun vil ikke ha fra deg allikevel? Irriterende. Her bruker du faktisk tid på dem for å være snill, så oppfører folk seg sånn? Du får stå med vipps og vottene før forestillingen ja. Garantert noen som har glemt. ;)
Nå vet vi ikke er om dette er tilfellet her da. Om det er slik at Albertine har sagt ja til å strikke, uten å nevne at det skal koste denne familien noe, og deretter datteren gir vottene til dem selv om de har sagt at de ikke trenger dem, da er det ikke gitt at de skjønner av selg selv at de bør betale 200 kroner for dem. Det er ikke alle som kan strikke, som vet hvor mye tid det tar, eller som skjønner at folk ikke bare gjør det for gøy (spesielt når man ikke har sagt at man vil ha betalt).
Jeg syns selvsagt vottestrikking bør være betalt, men jeg kan strikke og vet hvor mye tid (og banning) det potensielt kan ta. Alle vet ikke det. Og da syns jeg vi skal gi dem benfit of the doubt, og ikke bare gå ut i fra at de er utakknemlige mennesker.
Altså, hvis jeg hadde bedt noen om å strikke et par votter for meg hadde jeg selvfølgelig vært innstilt å betale markedspris for strikkevotter.
At Albertine ikke har sagt pris, at det er til en skoleforestillinge og alt det der er jo ikke relevant.
Man bestiller hjemmestrikk og får det levert og betaler det som er kutyme for slikt.
Uansett om en ikke kan strikke og vet nøyaktig hvor mye jobb det er, så vet vel voksne mennesker at garn koster penger og at det ER en jobb å strikke et par votter.
Helt enig! Og om man ikke verdsetter den jobben det er i form av betaling, så betaler man i alle fall for garnet. Ærlig talt! Og om ikke foreldrene har godt nok utviklet sosial kompetanse på området, så bør skolen betale. En forelder skal ikke sponse en skoleavslutning med flere hundre kroner og mange timers arbeid helt alene.
Huff så mye surr det kan bli. Håper du får betalt for de vottene som du har delt ut. Alle vet at ingenting er gratis, vel?
Skolen her har aldri pålagt at vi skal kjøpe noe som helst når de har satt igang teater eller avslutninger. Det står alltid at man bruker av det man har.
Det er jo også en sånn greie det ikke er utenkelig at folk tilbyr seg å gjøre gratis, hvis de nå er sånn skrudd sammen, så at noen har fått for seg at dette skulle være gratis, når det ikke ble sagt først, er da ikke SÅ crazy. Litt storm-i-vannglass-steming her, nå. :roened:
Jojo. Jeg blir bare så oppgitt når folk tar andres arbeid og innsats for gitt. Så min utblåsning var generelt altså, og ikke er svar til noens kommentar.
Passiv-agressiv-epost til de aktuelle foreldrene:
"Hei, det var plutselig veldig mange som ville ha hjemmestrikkede grønne votter av meg. Jeg innrømmer gladelig at jeg ikke tenkte på det da jeg tilbød meg å strikke votter, men nå ble det altså litt utgifter og tid på meg på dette prosjektet. En mamma har allerede vippset meg 150kr, og det var jo veldig fint. Garnet kostet ca 50kr per vottepar. Så hvis noen andre har lyst å vipse meg en femtilapp eller to for vottene hadde jeg satt pris på det. Og Charlotte-Bethina: jeg fikk ikke med meg at du hadde fått tak i votter før de var ferdig laget og [barnet] overleverte dem til dere. Hvis du ikke vil ha dem likevel tar jeg dem gjerne tilbake."
Smak litt på dem. Noen av de aktuelle foreldrene vil garantert himle med øynene hvis de får den. "Herregud, her tilbyr hun seg, og så skal hun ha betalt for å bedrive hobbyen sin lizzm!!". Så du må rett og slett kjenne på om det er verdt det.
Scully, denne var kostelig! Jeg hadde sikkert prøvd om jeg hadde hatt guts til det, men det har jeg da ikke. Får heller snakke med dem på avslutninga på onsdag.
Jeg måtte dobbelsjekke med minstesnuppa om den aktuelle gutten faktisk HADDE grønne votter på øvelsen, og det bekreftet hun. Han hadde da LÅNT BORT de grønne jeg hadde strikket, og etterpå fant de bare en... Jaja. Jeg har nå sendt melding til den aktuelle moren og bedt om 75 kroner for arbeidet og garnet, og pokker ta om jeg ikke får det.
Jeg tenker at både med håndarbeid og barnepass er det et poeng å bli enige om pris før jobben er gjort.
Her hadde jeg ikke tatt mer enn garnpris. Om jeg hadde tatt noe for garnet engang. Jeg hadde sett på det som vennetjeneste. Det betyr ikke at jeg synes det er galt å ta betalt for den typen jobb.
En ting er så strikke ETT par for å glede noen, men her er det snakk om mange flere - selvfølgelig skal du ta betalt, og det uten et snev av dårlig samvittighet. Jeg syntes det er rart at folk tar det som en vennetjeneste.
Det finnes så mange dustete folk. Jeg hadde nok vippset over de 150 og takket for hjelpen. Men alle er ikke sånn. Prøv å ikke ta det personlig og gled deg over de(n) som faktisk betalte.
Du blir ikke mindre verdt av at andre oppfører seg dustete.
Hvis noen hadde strikket votter helt frivillig til mitt barn hadde jeg blitt så glad at jeg hadde vippset penger (150 ser jeg votter ligger på på Finn) og vært takknemlig veldig lenge.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.