I går så jeg for første gang en julekrybbe jeg likte ganske godt. Vi er ikke kristne, og som dere sikkert har fått med dere; virkelig ikke i det hele tatt. Vår julefeiring er en kulturell greie; vi feirer ikke noe Jesusbarn, men heller samvær, familie, lys og glede. Og vi sier da aldri nei til en fest!
Noen av julegreiene våre er selvsagt basert på kristen symbolikk. Vi har både julestjerne i vinduet og i toppen av treet, og jeg har en hellige tre kongers-røkelsesbrenner. Men dette er allikevel ganske abstrakt symbolikk (for meg). Vi har derfor ingen krybbe. Det har vel egentlig ikke vært et veldig aktivt valg; jeg har ikke noe forhold til det, jeg har aldri sett en jeg har likt, men jeg kommer ikke unna at det føles feil også. Krybben er så direkte lenket til religion at det blir ubehagelig for meg, det går forbi estetisk symbolikk (sier hun, som har en én meter høy Jomfru Maria-figur i stuen. Og to Jesusbilder i gangen. Konsekvent er jeg virkelig ikke). Ikke misforstå; jeg liker historien, fin moral og greier, men det blir et religiøst valg i mye større grad enn julestjerne i toppen av treet (for å ikke snakke om at de aller fleste julestjerner som henger i vinduet til folk henger "opp-ned" og tar form av et pentagram. :knegg: ).
Men i går så jeg denne adventstakekrybben; er den ikke fin?
Så jeg møtte meg selv litt i døra og har en fortsatt pågående diskusjon med meg selv om jeg kan ha den eller ikke. Jeg har vel egentlig landet på ikke, symbolikken blir for sterk for meg, men jeg elsker virkelig utrykket i den. Etter å ha tittet litt på den begynte jeg også å undre meg: denne mannen med glorie som titter ned på Jesusbarnet, er det Gud? Josef? Om det er Josef, hvorfor har han glorie og ikke Maria? :gruble:
Fantastisk krybbe, tally! Hvor får jeg kjøpt en slik? :hyper:
Og så er ikke jeg rette personen å spørre. Jeg synger jo i et kor som stort sett synger religiøs musikk. Jeg ELSKER julekrybber og Maria-figurer - har en stor en i stuen selv - med en anselig samling rosenkranser rundt halsen. Jeg synger polyfonisk liturgi med stor innlevelse. Jeg blir rørt av vakre kirkebygg og har bilde av både Jesus og Maria på veggen i sommerhuset mitt, En av favorittgreiene min er en liten reisestatuett i tre av jomfru Maria. Men jeg er ikke bekjennende kristen. Jeg bare elsker estetikken. :shallow: Så jeg sier Go for it!
Ja, jeg tror det egentlig var det som gjorde det for meg. Er det pent nok kan jeg godt ta litt religion, men ikke antifeminisme! :latter:
Ja, det er jo noe med det. :knegg: Jeg elsker jo religiøs kitsch estetikk, jeg har en diger Elvis-Jesus, jeg har denne Jomfru Mariaen, jeg har et gammelt sånn kveldsbønn-jesusbilde, jeg har et knallrødt, naivistisk Jeusmaleri fra Zambia hvor det står I LOVE JESUS med DIGRE bokstaver, jeg har en plastflaske formet som jomfru Maria fylt med hellig vann, og jeg har et hinduistisk gudehjul.
Kanskje denne julekrybben føles mer "ærlig"? Den er ikke så kitschy at man får den ironiske distansen mitt forhold til religion krever?
(Og jeg syns Josef strengt tatt fortjener en glorie, som knapt uten å mukke tar på seg ansvaret for en unge som ikke er hans og som kommer med en syltynn farskapsforklaring. :nemlig: )
Jeg setter med stor glede frem julekrybbe hvert år. Nå har min også affeksjonsverdi. Den er en arv fra min bestemor og den ene tingen jeg ønsket meg i arv da hun døde. Den er egentlig ganske kitschy, innkjøpt i Betlehem på 70 tallet og pastellpreget. Men den hører hjemme i min jul. Særlig nå når den har fått en stor økning i antall engler av jentenes produksjon opp gjennom årene. :hjerter:
Jeg kjøpte julekrybbe på Kremmerhuset i fjor, egentlig til min stor overraskelse (ok, fikk den til halv pris, så det hadde sikkert noe å gjøre med det) for jeg har aldri hatt lyst på det og er ikke zpezielt religiøs. Men jeg likte den så godt, og den representerer jo historien rundt at vi feirer jul, noe jeg jo gjør, og derfor syntes jeg at det gikk helt fint å kjøpe og sette den opp uten at jeg fikk noen særlige samvittighetskvaler. Jeg setter jo opp nisser uten å tro på dem, men jeg synes de hører julen til....
Joda, men for meg så representerer ikke krybben hvorfor jeg feirer jul, what so ever. Men jeg blir ikke helt enig med meg selv om hvorfor jeg syns det er mer trøblete med en julekrybbe, enn annen religiøs estetikk.
Du har vel litt samme forholdet til julekrybbe som jeg har til nisser. Det hender jeg ser nisser som er så sjarmerende at jeg kunne hatt dem i hus (det må sies at det er sjelden), men nisser har ingenting med vår julefeiring å gjøre, så det blir ikke likevel.
Ja, kan godt hende det. :nikker: Er for så vidt også enig i at det er sjelden jeg ser nisser som er sjarmerende nok til å komme i hus. :knegg: Jeg tror ikke vi har noen vi ikke har fått? :gruble:
Jeg har en julekrybbe som vi fikk i gave en gang, av en slektning i mannens familie. Den har veldig små og søte figurer i porselen, og den bruker å stå i vinduskarmen. Vi fikk den da eldstejenta var et par år. Hun var veldig fascinert av dette, og favorittfiguren var det lille lammet (det som ikke hyrden bærer på), som hun var overbevist om var Sauen Shaun. :knegg: Eller "Auen Ån" som hun sa på den tida. Hun lekte så mye med Sauen Shaun fra julekrybba at den dessverre knuste. Men resten av figurene har vi fortsatt. Maria, Josef, Jesusbarnet, de hellige tre konger, hyrden og engelen, i tillegg til et utvalg dyr. Esel og ku i alle fall. Tror ingen av personene har glorie, muligens bare engelen. :gruble:
Jeg har lenge lett etter en passende stall til den. Den ligger for så vidt i en stallformet eske, som er fin på utsiden, men jeg får ikke til å sette opp esken på noen fornuftig måte, slik at den kan brukes. Det har jo tydeligvis vært en trend de siste par årene med slike små vegghyller som ser ut som små hus, men jeg har ikke funnet noen i passende størrelse. De fleste er enten for store, eller for høye og smale.
Jeg er like ulogisk som deg når det gjelder julepynt. Vi er som dere ikke det minste religiøse. For meg blir det helt feil å ha julekrybbe og det finnes ikke noen julekrybbe som er så fin at jeg kunne hatt en. Egentlig synes jeg stjerne i vinduet også er hakket for kristent for min del, men akkurat det har vi likevel uten annen grunn enn at vi synes det er pent. Men sånn prinsipielt sett synes jeg ikke man trenger annen grunn enn "fordi jeg liker den" til å ha hvilken som helst slags julepynt.
Kanskje Josef var snill, mer enn naiv, Tally. Jeg leste biografien Klaus Hagerup skrev om sin mor, og han skrev at han oppfattet diktet som en hyllest til mannen hennes, Anders, som var en veldig god og omsorgsfull mann og far. Han skrev også at Inger Hagerup ikke trodde Anders var faren til Klaus, og at han visste det, men at han aldri hadde sagt noe om det eller latt seg merke med det overfor Klaus (som fikk vite det i voksen alder).
Jeg prøvde å finne et hjerte eller en krans først, men det er jo stjernene som er fine!
Samme med toppen av treet. Jeg har vokst opp med spir, men jeg vil ha et skikkelig overdådig et. Hiawata fant den stjerna vi har nå på Nille. Nille var yndlingsbutikken hans da han var liten, han mente at med Nille og gaffateip kunne man leve et fullverdig liv. :humre: Stjerna er full av glitter som drysser av hvert år, og den er egentlig for "grunn" til at man greier å få den til å stå støtt i toppen. Men vi gaffer den fast.[CENTER]Save[/CENTER]
Jeg synes den var kul, men jeg kunne ikke hatt den selv. Har sittet en stund og tenkt over hvorfor nå, og jeg tror jeg opplever at det er større avstand mellom julestjerna og religionen enn julekrybba og religionen. Stjerner er jo en reell ting, liksom.
Jeg tror det må være noe sånt for meg også. Det er ikke så mye det at det må være reelt (f.eks. så har jeg nisser), så det handler nok mer om det første.
Jeg kan vel si meg enig i alt du skriver i hovedinnlegget, og må dessverre si at jeg ikke kunne hatt en slik julekrybbe, selv om den er fin. Hvorfor? Vet ikke, jeg er fullstendig ulogisk jeg også kanskje, med min julestjerne og alt.
Jeg er der. Har for noen år siden kjøpt en julekrybbe jeg likte veldig godt, men når det kommer til stykket setter jeg den ikke fram likevel. Fordi det blir for mye budskap som jeg ikke forbinder med "jul". På en måte synd, på en måte - hvorfor skjønte jeg det ikke selv før jeg kjøpte den? :vetikke:
Jeg ble så begeistret at jeg bestilte den. :glis: Jeg har tenkt i flere år at adventsstaken er moden for utskiftning, men så har det blitt med tanken. Før nå!
Jeg hadde samme runde som deg da vår første julekrybbe kom i hus. Jeg er jo ikke religiøs på en flekk, men er vokst opp i en kristen tradisjon, og har et veldig godt forhold til både kirken og mye av det kristne budskapet. (Og musikken og estetikken og lyder og lukter og alt det der, selvsagt).
Sånn jeg tenker så feirer jeg jul med liv og lyst og med et sammensurium av elementer og grunner til å feire. At sola snur, at jeg desperat trenger de dagene med familie og lystenning og intens kos, gavmildhet og nisse og omtanken som ligger i gaver, takknemlighet, samvær, ro.
Men det er også mange av elementene i den kristne julefortellingen som er fine og verdt å feire, selv om man ikke tror fortellingen er sann. Josefs historie, ikke minst. Han som åpnet stallen da alt annet var fullt. Fortellingen om håp. Budskapet om fred. Håpet og forventningen og det magiske i fødselen til et nytt barn, alle barn, også de på flukt og i vanskelige situasjoner. Det er det jeg ser når jeg ser på julekrybben, og det er også det jeg hører når jeg blir rørt til tårer av julebudskapet i kirken hvert år (på skolegudstjenesten, som jeg alltid er med på. :knegg: )
Så jeg, hedning som jeg er, både har, og er glad i, julekrybben.
Sånn inn fra sidelinjen - at Jesus har eksistert er vel relativt akseptert som en sannhet. At han også har ruslet rundt og "preket"/snakket/uttalt kloke ord er vel også akseptert som en sannhet. Jesus selv fortalte aldri om sin egen fødsel slik det fremgår av evangeliene (såvidt vi vet), og hans referanser til sin far i himmelen trenger ikke ha vært annet enn hva en religiøs person forøvrig kunne sagt. Så å feire/ha glede av at det ble født (på en eller annen måte) ett barn som vokste opp og ble en av de kanskje mest betydningsfulle personene i verden (enten man nå er kristen eller ikke, for mye av det som kommer til uttrykk i Det nye testamentet er jo uansett vakre og riktige ting), selv om man tar med i betraktningen av det religiøse elementet i personens liv kan ha kommet til i ettertid av personer med en agenda/ett ønske om å bygge opp rundt denne gryende religionen, kan da ikke være galt? :)
Nei, jeg mener for all del ikke at det er galt! Dette er en intern diskusjon med meg selv, altså. Utelukkende basert på føleri. Og jeg er jo som dere ser langt fra konsekvent i dette. Min mor, som er minst like hedensk som meg, har både engler og krybber og alt mulig annet julebling. Jeg syns også juleevangeliet er vedig fint, og ikke minst: utrolig aktuelt i dag, dessverre. Men allikevel så blir det en følelse av feil å trekke det inn i min jul. Jeg greier ikke helt å sette fingeren på hvorfor.
Ser ein på ikon, så er Josef avbilda med glorie. Så det er ikkje noko hokus pukus (filiokus, så får ein inn litt tidleg kirkehistorie her og), han er jo den jordiske faren til Guds son.
Det er slett ikke uvanlig at Josef er avbildet med glorie, nei. Det som er uvanlig er at bare Josef er avbildet med glorie. Hvis ikke alle tre har, så pleier det å være bare Jesus og Maria.
Jesus er jo ein av dei store profetane i islam f eks, så det finst jo folk ganske nær oss som ikkje ser på han som frelsar, men som eit spesielt menneske, og som høst skriv, det er mange måter å tolke Jesus på. Og historien, og påminnelsen til oss om den dramatiske fødselen og flukta til Egypt og dette, er jo som du skriv aktuelt, og kan vere ein etisk påminnelse til oss om å sjå litt lengre enn til oss sjølv i jula.
Jeg har ikke julekrybbe, men hvis jeg skulle hatt en måtte det nesten vært en gammeldags med stall og strå og farger og det hele tror jeg. Men jeg er ikke noe glad i svart metall i interiør, så jeg falt ikke for denne. Hvis jeg hadde hatt lyst på julekrybbe til tross for at jeg ikke er religiøs, så hadde jeg nok sikkert bare kjøpt en.
Sorry, såg ikkje nøye nok. Kanskje det liksom er ein stand in for Maria, som ikke fortente glorie da. Fordi Maria dreiv med etterbyrden ellerno. Nei no er eg litt trøtt kjenner eg.
Maria har jo på det tidspunktet antagelig akkurat født. La nå dama få litt ro på seg, før hun må opp og stå med glorie og det hele. Er ikke sikkert de helt hadde fått med seg hvor viktig det var enda da. Å komme seg fort på beina igjen. Tidsklemma er vel et nyere begrep?
Jeg har tenkt litt på dette, og konkludert med at for meg, så blir julekrybbe akkurat et steg for langt. Jeg feirer jul, har kristne symboler (f.eks. julestjerne) og er ikke spesielt "ikke-religiøs". Julekrybba innebærer likevel, for meg, en form for bekjennelse som jeg ikke kan stå inne for. Det har irritert meg mange ganger, for jeg synes julekrybber er fine.
Og denne var jo kjempefin - helt til jeg ble gjort oppmerksom på den selektive bruken av glorie, da ble hele julekrybben ødelagt i mine øyne.
Ååå, så nydelig :hjerter: Jeg ble så opphengt i at Kaspar, Baltasar og Melkior var med at jeg knapt enset resten av gjengen :sparke: Jeg er litt som deg, Tallulah, her har vi gjerne en engel i toppen av treet, men ingen av oss er religiøse.
Bibelen skal ha det, at mer enn noe annet skriftlig verk har den promotert esler og bruken av dem. Både som ridedyr, våpen og kommunikasjonsmiddel. :nemlig:
