Til dere som har barn som står slalom eller skal begynne med det. Hvordan foregår opplæringen? Og hvem står med dem når de har blitt gode? Jeg har ryggproblemer og en mann som ikke står. En sønn som er god og helst vil stå i flere timer i bratte bakker og en svært engstelig datter som nekter å ta privat time eller kurs og helst vil stå i bittesmå barnebakken.
Jeg klør meg i hodet for å løse dette... Derfor lurer jeg litt på hva andre gjør.
Mannen står med gutta. I påsken var vi i Hafjell med direkte adkomst til bakken. Da viste vi gutta hvor de skulle kjøre for å komme til hytta. 13-åringen og 17-åringen fikk stå alene, mens minstemann på 11 enten kjørte med en av brødrene eller en annen voksen.
Det er jo vanskelig at relativt små barn ikke har noen som står i bakken med dem. Min eldste er 11 og kan stå noe alene, men må ha følge mye av tiden, særlig i nye anlegg.
Da vi startet å stå med barna var de 3 og 8. Mannen og jeg delte oss og stod med en hver, stort sett. Vi hadde sele på yngste. Ifjor hadde vi en baby og det ble lite bakke, men mannen tok en dag hver med dem i bakken.
I år tenker jeg at vi må bytte litt på; de må vente litt på hverandre, en av de voksne har kontroll fra bunnen av bakken med minstemann på slep eller noe. Vi får se. De kan også stå noe sammen tenker jeg, eldstemann får vente i bunn. Det er ikke SÅ mange ganger i løpet av sesongen. Vi skal på en tur med noen andre, men da skal minstebror passes av besteforeldre hjemme.
Jeg begynte selv å stå som 13-åring uten at foreldrene mine stod, og da stod jeg alene eller med søsteren min så lenge hun gadd.
Jeg gikk på Tomm Mustad skiskole i Tommkleiva og lærte alt der som barn. Den var pitteliten med tauheis. Ungene har jeg lært opp selv, men jeg vil nok si at opplæringen jeg hadde var bedre enn hva ungene hadde. Så jeg slår et slag for skiskole. Sjekk tilbudet i din lokale bakke.
Ungene er nok mer lærevillige med en skiinstruktør enn med foreldre.
Vi har vært utrolig heldig med våre gutter. Vi bare tok de med i bakken og har stått i helt normale bakker hele tiden. Når minsten synes det var for bratt så hadde jeg han mellom bena. Det er grisetungt så om man har dårlig rygg så anbefales ikke det. Wyllerløypa er lang.. :o
Begge mine begynteå stå tidlig. De har gått på kurs, eldstemann i flere år, minsten en sesong da han var 4.
Slalåmkurs er lurt og de blir raskt flinke.
Jeg tror jeg hadde bestilt privatlærer til yngste, om du tror hun er av typen som er mer engstelig før noe, når hun ikke er helt sikker på hva det går ut på. Hvis ikke er jo alternativet at en av dem ikke får kjøre. Siden du ikke skriver hvor gamle de er, vet jeg ikke om eldste er stor nok til å kjøre alene?
Vi har kjørt med våre, i tillegg til at se har vært på treninger med lokalklubben noen sesonger.
Om du ikke kan, mannen din ikke vil, hun ikke vil på kurs men vil på ski, hadde jeg lett etter ansvarlige voksne (typ: venner av barna med foreldre som synes det er ok å ha henne med).
Eldste min elsker ski, og er masse i bakken alene med venner nå. Yngste synes det er gøy uten å elske det, men har det morsomt når hun finner noen kjente å kjøre med, eller storebror forbarmer seg over henne og kjører sammen med henne.
Jeg og søskene mine har stått slalåm fra vi var ca 7 år. Mamma var aldri med, pappa ble med etterhvert. Vi var alle interessert nok til å ta kurs, etter det kjørte vi alene sammen, med venner og venners eldre søsken. Vi kjørte mest i bygda der vi vokste opp.
Jeg tenker at mine barn får kurs, og så kjøre i småbakkene her til de er trygge. Jeg kan vel alltids assistere litt til å begynne med, det er ikke akkurat krevende å stå i barnebakken, heller veldig kjedelig.
Mine vil foreløpig ikke, og er ikke på slalåm, selv om jeg gjerne skulle ønske.
Mine barn har stått slalåm siden de var 7-8år, men siden vi bor en god times bilkjøring borte fra alpinbakkene, står de ikke mer enn en 4-5 ganger i løpet av en sesong. Vi har stått litt med dem selv i barnebakken til å begynne med, og så har vi hatt en time med skiinstruktør etter det. Deretter har de stått sammen med oss i de letteste løypene en periode, før de har tatt stegene videre litt etter litt. Vi sto sammen med dem til de ble 8-9, men siden da har de kjørt mer og mer alene. En av oss er /var selvsagt alltid til stede i bakken eller i nærheten. Nå svosjer de forresten ned svarte løyper hvor det skal være, og har gått forbi sin mor i både teknikk og hurtighet for lenge siden. :sukk:
Jeg ser på det som en fordel at i alle fall en av foreldrene også står slalåm, ellers ser jeg for meg at det kan bli litt kronglete til barna er store nok til å stå selv.
Jeg tenker at enten må yngste få slippe, eller så må den yngste motiveres til kurs.
Jeg syns uansett de er for små til å rase alene rundt i et alpinanlegg av en vist størrelse.
Her er minste nå blitt såpass stødig at jeg kan ta en lengre pause, mens han kjører alene. Da i den nærmeste bakken her. Der er det lite og oversiktlig. En heis og to nedfarter som begge ender i samme nedfart nederst.
I større anlegg som feks Trysil får han drive i barnebakken alene. Men ikke oppe i de store bakkene.
Vi hadde han delvis i sele, delvis mellom beina i starten. Men det som funka best, var å ha han på siden med stavene på tvers foran oss. Så både han og jeg/far holdt i stavene.
Min er ganske pysete av seg, og var treg å få igang. Eldste kjørte et par turer i sele, dro den av seg og satte utfor. Hun syntes det gikk for tregt, og at vi måtte ta for mye pauser. :knegg:
Det har aldri vært snakk om at de skal få stå alene, det er mer et spørsmål om logistikk for 1 stk forelder med dårlig rygg og 2 barn på totalt ulike nivåer.
Datteren tvinges ikke til å være med, hun vil det selv. Men hun vil altså ikke motta instruksjon, og har dermed heller ikke særlig progresjon.
Har bestemt meg for å ta henne med til beltebåndet alene neste gang og kun være der til hun selv synes det blir kjedelig og føler seg moden for t-kroken. Sist gang maste jeg på henne til å ta t-kroken fordi jeg hadde betalt for det. Nå skal jeg la være å betale for t-kroken og kjøre omvendt psykologi på at hun ikke får lov å ta den men kun må være på beltebåndet.
Det hører med til historien at vi er bedt på slalomtur i januar, og at det da hadde vært VELDIG praktisk om hun kunne vært litt bedre. Ellers ser jeg ingen annen løsning enn at hun må bli hjemme.
Skal familien på slalomtur uten at dere voksne kjører? Skal yngste kjøre alene på denne turen i nye bakker, eller vil du ha henne til å være trygg med eldre søsken og venner? Mulig eldre søsken og flere må motiveres til å ta vare på de yngste. Det er jo bare å ta små pauser underveis, det er ikke unormalt som voksen heller, å vente på hverandre.
Nei, selvfølgelig ikke... merkelig som jeg blir misforstått her. Grunne til at jeg har et problem er jop at de er på ulike nivåer, og for en med ryggproblemer går det ikke ann å ha en mellom beina... . Mannen skal ikke være med. Det er et lite skianlegg. Hadde håpet hun turde å være med der.
Min hadde blitt meldt på nybegynnerkurs i barnebakke med bånd. Jeg ser hun ikke vil, men det funket for vårt barn som absolutt ikke ville. Han var litt sur, men tødde raskt opp. Tør mer med lærer enn med meg. Evt med premie etterpå. Blir det bare hyl og skrik funker det selvsagt ikke.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.