Vi har vurdert hund en stund, uten å helt finne ut av hvilken rase passer for oss. I går leste jeg om Australian Cobberdog, og tenker at beskrivelsen treffer helt blink - både med størrelse og lynne.
Men så googler jeg litt og finner denne ranten om rasen labradoodle, og så vidt jeg kan skjønne mener noen at American Cobberdog er en labradoodle og andre igjen mener at det ikke er det - og jeg som overhodet ikke har peiling på hund, vet ikke hvordan jeg skal orientere meg i dette.
Er det noen som vet noe om dette? Og om det skulle være slik at Australian Cobberdog er en labradoode, og om han med ranten har rett - finnes det en annen hundrase som kan ligne, både med tanke på størrelse og lynne? Vi har to barn og to katter og må på jobb på dagtid, så den hunden vi velger må kunne være alene noen timer.
Australian cobberdog er i hovudsak samme greia som labradoodle ja, og det er -veldig- mykje rart og svært uforutsigbart kva du får. Det er store forskjellar på størrelse, pels og lynne innad i samme kull til og med. Ville absolutt styrt unna. Det har blitt fryktelig populært med labradoodle/cobberdog pga "allergivennlig" og "fantastisk lynne" og "bedre helse", men det er ingen av delene som kan dokumenterast og min erfaring (eg kjenner ein god del av dei etterkvart) er at dei alle sammen har litt utfordringar, særleg med tanke på redsel og nervøsitet. Mange fine hundar der og, absolutt, men du kan ikkje på noko vis vere sikker på at det du trur du kjøper er det du får.
Kva er det du ser etter i ein hund da? Kva var det med beskrivinga av labradoodleblandingen som du ikkje finner i enten labrador eller puddel?
er mellomstor (kanskje liten også?) (en labrador er for stor - labradoodles kommer i flere størrelser, så vi hadde sett for oss en i liten- eller mellomstørrelse der)
Puddelen min har alt det du nevner, det er stor puddel, men de finnes i mindre utgaver også.
Veldig kjekt at de ikke røyter og så klipper jeg den selv med maskin ca hver 6 uke.
Jeg signerer Isprinsessen. I ditt tilfelle ville jeg gått for mellompuddel, siden du ønsker en mindre størrelse. Ikke heng deg opp i jålete puddelklipp. Pudler er spreke, intelligente og harmoniske hunder.
Trur puddel kan gå fint, ja. :) Mellompuddel kanskje?
Dersom du skreller den sånn innimellom som Isprinsessen så er det ikkje så mykje pelsstell ellers. (Og så er dei finare heilt nedklipt enn som "typisk puddelklipp" :p )
Eg kjenner ellers ein del med spaniel som lever fint og lykkelig med familie og katt. Cavalier og Welsh springer spaniel kanskje? (Kor liten er liten for deg? :D )
Evt lapphund? Sheltie?
Tenker du bruke den til noko spes? (Tur, agility, lydighet, familiekos, kløv, trekk, utstilling?)
Uansett rase bør du sjå for deg ein del arbeid dei første åra dersom du går for kvalp. Nevner det sidan du er førstegangs, det er ein del jobb med hund. :) Har du vurdert voksen omplasseringshund?
Det skal være en familiehund, og den skal ikke "brukes" til noe.
Vi har også vært inne på voksen omplasseringshund - men lurer på om det kan bli vanskeligere i med tanke på kattene? En voksen omplasseringshund kjenner vi jo heller ikke historien til - og jeg som ikke er så innmari trygg på hunder i utgangspunktet vil ikke begi meg ut på å måtte håndtere hund med vanskelig baggasje.
Jeg anbefaler deg å ta en kikk på Soft Coated Wheaten Terrier. Vi startet også med å lese om Labradoodle, men slo det fra oss ettersom det er vanskelig å vite hva man får.
Wheaten terrieren er en mellomstor hund som passer fint som familiehund. Vet ikke hvordan den er med katter da. Ville også sett på toller - den minste retrieveren. Ikke allergivennlig, men også en mellomstor flott familiehund.
Nja, vil vel egentlig ikke si det. Toller var den første hunden jeg hadde på egenhånd - var jo oppvokst med hund da, men det er noe annet.
Den er nok litt mer krevende enn Wheaten terrier da med tanke på mosjon/stimuli.
Cavapoo er nok cavalier/puddelblanding? Med eventuelt andre ting i, dei er ikkje alltid så nøye på slikt.
Prøv gjerne å unngå alle sånne designblandingar, det er hund utan papir, usikkert kva du får, sjelden gode helsesjekkar bakover i familien og ofte mykje rusk. Og veldig ofte veldig dyre.
Det er lit jungel å finne fram i det med hund, men så lenge du sjekkar greit ut oppdrettar på forhånd, og gjerne leser litt opp i kva helseproblemer dei forskjellige rasane har og kva sjekkar som er gjort på linjene, så har du kome langt! Sjuk hund er vanvittig dyrt, så det lønner seg virkelig å finne ein seriøs oppdrettar på alle måtar, både for økonomien sin del, og for hunden sin mentale og fysiske helse. :)
Det blir nok bra! Og så har du jo FP til alle rare hundespørsmål. :D
Vi har en engelsk springer spaniel, det er en mellomstor (20-25 kg) hund som er vennligsinnet og møter alt og alle med like glade og fornøyd vesen. Jeg kjenner flere som har både katt og springer, og det går helt fint så lenge de introduseres når hunden er liten. Vår er ikke vant til katt og løper etter kattene som bytter, men når de er vant til det fra de er små går det fint.
Bjeffer nesten ikke, er lett-trent og rolig. Vi har en hannhund og han er heller ikke aggressiv mot andre hannhunder, han logrer like glad uansett. Glad i barn og tålmodig med "håndtering".
Ulempen er røytingen. Og at det er litt pelsstell, men ikke verre enn at jeg gjør det selv, ca hver annen måned klippes han litt.
Moren min har en hund som er halvt Italiensk vannhund og halvt Labradoodle. Nydelig gemytt og fin størrelse! Den er litt mindre enn den gjennomsnittlige Labradoodlen.
Jeg har bichon havanais - vi er veldig fornøyd med hundevalget! Spør i vei hvis du lurer på noe spesielt. HUn er snill og omgjengelig og morsom, utrolig lettlært( ergo kan man lære hunden mange unyttige partytriks :D )og hun mangler fullstendig utferdstrang, slik at hun alltid følger med på hvo vi er - for der vil hun også helst være.
Vi har to vennefamilier som begge går for poo-varianter nå, og jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor folk faller for den hypen. Hvorfor ikke velge en rase hvor man VET hva man får? Begge er søte hunder, altså - men de koster like mye som en renraset hund - og man har ingen garanti for hvordan for eksempel pelsen blir på slike.
Men altså - alle valper er jo knusesøte! :hjerter:
Jeg har ikke noe imot blandingshunder. Men jeg har noe i mot hunder som blir solgt som noe annet enn de er - en poo-blanding har ofte ikke helsesjekkede foreldre, og at de er mer allergivennlige enn andre hunder, er en sannhet med modifikasjoner. Hvis man vil ha en hund som gir mindre sjanse for allergi enn andre, må man velge en rase hvor man VET hvordan pelsen blir - ikke ta sjasnen på at Poo-blandingen kanskje blir det. Og jeg synes det er svært uredelig av poo-folka at de hevder at hundene er så allergivennlige - de vet jo også at renrasede allergivennlige hunder er allergisikrere enn en blanding som har foreldre med begge typer pels.
Ja, jeg vet jo praktisk talt ingenting om dette - jeg lot meg endelig overtale til hund først i går, liksom. :humre:
Uredelig oppdrett er åpenbart en dårlig ting. Nå har vi noen bekjente som har fått en cavapoo fra en oppdretter som ser ut til å drive veldig seriøst, med dokumentert helse på avlshunder etc. Driver alle poo-oppdrettere useriøst?
Men nå tror jeg uansett at vi lander på en Bichon Havanais. Jeg har imidlertid ikke helt hellet med meg med å finne noen med kull/planlagte kull som ikke allerede er lovet bort for lenge siden. Hvor lang må man regne med at prosessen er, med ventelister og denslags?
En wheaten terrier skal også ha en god del stimuli, og de kan i tillegg bli ganske store. Min erfaring med rasen er at de kan være hissige mot andre hunder, og svært egenrådige. Ikke en nybegynnerhund, vil jeg si.
Jeg synes det er useriøst med blandingsoppdrett, uansett. Og cabalier er jo en rase som har mye og svært alvorlige helseproblemer, og jeg synes det er en merkelig prioritering å bruke en frisk cavalier til blandingsoppdrett, men jeg er sikkert bombastisk.
Lurt å henvende seg til Havanais-raseklubben for å komme i kontakt med oppdrettere, og så kan du jo be om opptak i Fb-gruppen bichon Havanais i Norge. Jeg kan prikke deg mailadressen til
Min oppdretter, hun er egentlig ikke aktiv lenger, men har et kull innimellom og kjenner jo mange i miljøet.
Vi har en hannstaff, og det er vår første hund. Staffer regnes vel strengt talt ikke som nybegynnerhunder de heller.
Hva som passer for folk har vel veldig mye med innstillingen man har som hva slags rase det er. Vi hadde nok ikke valgt staff hvis det ikke var for at det er svigerinnen min og broren min som er oppdrettere. Nå er han snart to år, og jeg synes det har gått veldig bra enn så lenge. Vi hadde han gjennom tre kurs det første halve året vi hadde han, og det lærte vi veldig mye av. Jeg tenker at jeg tar han med på et nytt kurs nå til våren, når han har passert to år.
Jeg er ikke erfaren med noe annet enn at jeg er vokst opp med mellomstor puddel som jeg elsker alt med.
Men jeg har prøvd å gjøre litt research på dette med cobberdog og labradoodle. Den australske cobberdog skal ikke være det samme som en labradoodle slik jeg har skjønt det. De skal være tett på å bli en rase slik at man skal vite hva man får. En labradoodle blander man en fin puddel med en fin labrador, eller noen generasjoner ned, og så får man som skrevet over en litt vilkårlig hund. Kronprinsparet har en labradoodle mener jeg. To venner av meg har også, og de er svært fornøyde. Hundene ser helt like ut.
Men det jeg leste om var altså ikke det samme. Jeg har funnet en link her som skriver noe av det samme. Jeg sitter på telefon. Så litt vanskelig. www.australian-cobberdog-club.com/ . . . Spørsmålet er om det man får i Norge er denne "ekte" Cobberdog noe sted, eller ei? Det har jeg ikke funnet helt ut av. Jeg har gjort litt research fordi jeg liker puddel og mannen labrador.
Men jeg ser jo at det stemmer at den første oppdretteren angrer. Bare ca 30 prosent av hundene han avlet frem var allergivennlige. Og Ingen sjekker dette før de selges.
Nemlig. Og labrador er jo i tillegg som allergikere ofte resgerer ekstra mye på, fordi de har pels med endel talgproduksjon, slik at de som ikke får puddelpelsen, kan
Bli hunder folk reagere ekstra på isteden for. Og det er trist å måtte gi fra seg en hund fordi man er allergisk mot den.
Den australske kommer fra blandingen puddel og labrador og han som laget den miksen først har senere uttalt at han angrer.t
Det jeg synes er litt merkelig med de som driver oppdrett av den miksen ,er at de alle hevder de er seriøse og har en del tvilsom markedsføring ang hundene, men de hevder at det snart er en godkjent rase. Det er som jeg vet ihvertfall to kennel som driver stort med dette og de hevder begge to at de er de enste i Norge som snart har godkjente hunder. Altså de sammarbeider ikke og erkjenner ikke hverandre som kennel. De tar også mye høyere pris enn en puddel eller labrador koster. Og er laaaagt fra å få rasen annerkjent i NKK
Men det her var helt på siden av det trådstarter har spurt om.
Det med at labradoodle/goldendoodle/cobberdog/altmuligpoo skal bli "egen" rase har blitt sagt heilt sidan starten, og det er altså begynt å bli ganske mange år sidan. Sannsynligheten for at dei nokongong vil bli ein godkjent rase i for eksempel NKK er temmelig lik null, det er blandingshundar. Men dei kan bli registrert i Nox-registeret og sikkert ein del andre stader som registrerer blandingshundar.
Cobberdog er labdradoodle, men dei har forsøkt å gjere det "på nytt" og har gitt det eit nytt navn fordi det kom fram at den "første typen" ikkje var så allergivennlig og perfekt som først sagt. Det kan godt vere dei avlar med ein bestemt plan i hovudet, men det kan godt vere at den planen i hovudsak er å tene mest mogleg pengar.:D I Norge har me f.eks. Drøbak Hundehotell som eg trur er dei som trykker ut mest labradoodle/cobberdog for tida, det er rein hundefabrikk som produserar kvalpar. Dei har -mange- kull i året, og det var dei som i si tid gav kvalp til kronprinsparet. Det har dei tent veldig mykje peng på.
Engasjert i tema, ja. :p
Når det er sagt så diggar eg blandingshundar. Og eg elskar omplasseringshundar med høgst ukjent opphav. Men unødvendig avling på (ikkje-helsesjekka) blandingar og å påstå at blandingane er så mykje betre enn dei (helsesjekka) reinrasa hundane er så teit. Det er nok hundar, og det er nok hunderasar.
Lille gullet vårt er en Cockerpoo.
Han er 4 år og helt herlig. Akkurat passe stor, akkurat passe liten og har ett fantastisk lynne. Hunden vår røyter ikke, men det er det andre av samme blanding som gjør.
jeg er allergisk, men reagerer ikke på han, niesen min er allergisk og reagerer på han så det er ikke noe garanti om man vil ha en allergivennelig sak.
Vi sto mellom en Havanas og Doodelen vi har, angrer ikke.
Skulle vi hatt en hund til hadde vi gått for en Whippet eller portugiser.
Vi har cavalier i dag. Med alt som gjøres (galt) i hundeavl i dag kommer vi til å bevisst lete etter blanding nestegang. Sånn, så noen kan være på andre siden av vektskåla. En voksen omplasseringshund behøver slett ikke være en hund med vanskelig bagasje. Meld dere hos en omplasserings organisasjon så har de føleren ute for dere. Det er mange hunder som trenger gode hjem.
Jeg tror vi har det motsatte av en designer-doodlehund. :knegg:
Ekte uhell blandingshund. Mor og far på en gård som hadde en kjapp avstikker bak låven.
Jeg var ikke klar over at de koster mer enn andre nei. Det er rart. Jaja, er fem år til vi skal ha hund minst, håper mannen skjønner at vi skal ha puddel!
En doodle kan være en super hund, men man bør ta de for det de er, en blandingshund. De kan få bare de gode egenskapene, slik at den blir en rolig og allergivennlig familiehund, men man kan jo like gjerne få en med bare de dårlige egenskapene, og da er det kjipt å tro man har kjøpt en av den første typen.
Slik at er man ute etter en allergivennlig hund, må man velge en som er garantert allergivennlig, og det får man ikke i en blanding.
Jeg har kontakt med 3 forskjellige doodler, og de er akkurat det. Veldig forskjellige.
En er definitivt mer labrador enn puddel, lang lys pels, med en liten vipp på. Nydelig sak, men røyter endel. Mellomstørrelse.
Så var det en som er helt tydelig blanding, liten søt fyr. Røyter ikke.
Og en som er definitivt mest puddel, tette sorte krøller, og et par lyse glatte strå på brystet. Han blir en stor gutt når han er ferdig utvokst. Røyter heller ikke.
Fine hunder alle tre, rolige og barnevennlige, selv om det foreløpig er mye fart og rampestreker i valpen naturlig nok.
Alle tre solgt som doodler, og allergivennlige. De får heller ikke forsikring, da de er blandingshunder, og med tanke på hvor mye de koster i innkjøp, er jeg litt overrasket over at de er så populære. Noe kan kanskje skyldes at det er liten ventetid på å få en valp, i forhold til andre hunderaser?
Men en fin hund, på lik linje med mange andre fine hunder.
Blaningshunder kan selvfølgelig også forsikres.
Jeg har ikke noe imot renrasede hunder altså, men jeg har veldig mye imot den veien hunde (og katte) avl er på god vei i forhold til å framelske egenskaper som går på tvers av dyrevelferden.
Mulig de bare sjekket med feil forsikringsselskap? De fikk i hvertfall beskjed om at de ikke kunne forsikre en blandingshund. (Det var slik det ble viderefortalt til oss, jeg har altså ikke sjekket spesifikt ordlyden der, om det var slik at de ikke fikk forsikre, eller om det var så mye avkortninger at det ikke lønte seg å forsikre.)
Nå er vi på venteliste hos en oppdretter ikke så langt fra oss! Om alt går som planlagt, kommer det valper i februar! :lykkelig:
Nå er jeg ganske opprømt her, kjenner jeg! Jeg har sett bilder av foreldrene. :hjerter: :elsker: Vi har en avtale om å komme og hilse på om hunden blir drektig, og det vet de helt sikkert i januar.
Jeg har forsikret blandingshund i mange år, så det går fint.. Det jeg kan tenke meg er at de kanskje ikke har fått satt den verdien på hunden som de har ønsket i forhold til erstatning ved f.eks død eller ulykke.
Kan jeg spørre et spørsmål av nysgjerrighet? De fleste "rene" raser som finnes har vel blitt avlet frem som en miks en gang? Og noen nyere raser, som eurasieren, er vel også en blanding? Når blir en rase "ren"?
Ellers begriper jeg altså ikke hva jeg har i en hundetråd å gjøre. :sparke:
(Men om noen har en anbefaling av en medium minus størrelse hund med fredelig lynne og myk pels som for eksempel spaniels (fordi de er så utrolig pene) , så kan jeg kose meg med bilder av dem, så lenge? :blafre: )
Dette er et godt poeng Polly.
Jeg syns avlen som foregår på mange raser er mer kritikkverdig enn blandinger som avles frem.
Schæferen er et godt eksempel på hvordan avl i generasjon har ført til dårligere helse.
Alle hunder med kort snute, er også en uheldig type avl. Det gir hundene unødvendige helseplager. forskning.no/husdyr-biologi/2015/05/avler-fram-sykdom-og-lidelse
"min egen" rase - golden retriever. Har nå to grener det avles på. Utstilling og bruks. Jeg fatter og begriper ikke hvorfor de skal avles for å se pene ut. Det er en brukshund.
Tror en rase må avles fram i 7 generasjoner eller noe i den stilen for en "ny" rase, og så er det sikkert innavlskrav i tillegg.
Poenget med en "ren" rase" er at man avler etter visse karakteristika, på helse, bruk og utseende. Det er poenget med utstillinger også, at de med gode raseegenskaper skal fremmes i bruk og de med dårlige lukes ut og helst ikke brukes i avl. I tillegg kommer gjerne krav til helsetester hos foreldrene etter sykdommer det er overhyppighet av, krav til hvilke individer som kan avles med hvem og hvor mye etc. for raseavl er det maks antall kull for både tisper og hanner.
Du har rett i at mange raser opprinnelig er blandingsraser, og det er faktisk også eksempler på at i avlsarbeidet blander man inn en av de opprinnelige rasene som var forfedre for å "justere" en rase eller for å gi større genmateriale for å sikre god helse.
En god oppdretter kan være en viktig forsikring for at du får det du venter å få. En hund med god helse som passer til det du ønsker hund for, enten det er kos, jakt eller annet.
Skal man kjøpe hund til rasehundpris, bør man kjøpe rasehund - og det er smart å lete opp avlsretningslinjene til rasen og gå etter en oppdretter som tar dem alvorlig (og gjerne byr på litt ekstra). Cavalier King Charles er f.eks. en rase som er belastet med svært alvorlige sykdommer som kan oppstå i ung alder, og det er avgjørende viktig, synes jeg å følge opp helse når man velger oppdretter. Blir helt sjokkert når folk som sier de kjenner cavalier er mer opptatt av farge enn helse når de leter etter valp. :sjokk:
Dessverre er det også en del oppdrettere som driter litt i det, og tar snarveier - fordi det kan være mye penger i det med riktig rase. Det ser du mye av på Finn. Noen av dem røper seg godt i teksten, så du skjønner at den stakkars bikkja der får kull hvert år for å fylle lommeboka til Husse. Mye penger for blandingsvalper skal de også ha, og de tar nesten like mye som rasehunder uten å følge opp verken mor eller valper hos veterinær slik rasehundeiere normalt vil gjøre - med chipping, vaksiner og helsekontroller.
For rasehunder koster mye penger, men de god oppdretterne har også lagt mye penger i det. Helsetester av foreldre, veterinæroppfølging av mor og valper og en valp som er chippet, ormekuret og ajour med vaksiner når du får den. Det hører med i regnestykket.
Hvis man ønsker en medium hund som ikke røyter, ville jeg anbefalt mellompuddel straks og uten å nøle. Pudler er jo opprinnelig jakthunder, men har et helt annet gemytt, synes jeg, enn f.eks. fuglehunder. Pudler flest er svært lettlærte, men har også roen til å falle til som bare kose- og familiehund. Med en puddel vet man jo at hunden ikke røyter. Det er helt bingo hvis man kjøper en blandings som doodler er.
Jeg synes de er fine i alle variasjoner, men har forelsket meg i pels som det er noe brunt i. :) (Det er snakk om muligens to kull, og faren er brun i begge tilfellene, og mødrene er henhodsvis brun/lys og svart med noe hvitt. :))
Mor til min er aprikosfarget, faren er brun - og min hund er helsvart. De med en del brunt i pelsen, forandrer seg ofte mye underveis - de blir ofte mye lysere som voksne enn som valper. Det er ganske spennende med havanais, det er bare de svarte som vanligvis forblir uendret gjennom livet. :)
Veldig spennende! I første omgang må vi vente på beskjed om hvorvidt hundene blir drektige (men det sa hun at de aller mest sannsynlig blir), og så er det å vente på fødsel i februar og å få den hjem i april. Yngstemann synes det et en hel liten eeeeevighet! :humre:
Dere kan bruke tiden til å planlegge, lese om hunder og havanaiser, kanskje ha kontakt med oppdretter eller andre som har havanais, planlegge, lage lister over navn, ta en tur til Oslo og Frognerparken den første søndagen hver mnd og treffe mange havanaiser og prate med eierne
Det har gått fort i svingene, så vi trenger tiden til forberedelse, ja. :nikker: Vi er blitt invitert til oppdretter for å hilse på hundene hennes. Guttene gleder seg vilt!
.jpg)
