Pelen sa for 7år siden:

Jeg kjenner tre Lagottoer, to tisper og en hann. Den ene tispen er litt sær og veldig enmannshund (mor i huset) til tross for familie på fem. De andre er veldig hyggelige og koselige hunder og jeg skulle si at hannhunden er min favoritt.

Niobe sa for 7år siden:

Jeg ser bare for meg cavalieren til Floksa, som glatt går to mil på ski. :knegg: (Ville en hund hatt en ski på hver labb, eller bare en ski på hver side? :gruble: )

tinkadott sa for 6år siden:

Kan noen fortelle meg om livet med valp? Hvor mye arbeid er det? Hvor vanskelig å få stueren? Har alt for ett år siden vært i kontakt med oppdretter på lagotto, og etter tap av ene katten vår (som det var uaktuelt å ha hund sammen med da hun var noe nervøs) vurderes Lagotto igjen.

Ine sa for 6år siden:

Jeg fikk vår da han var 4 mnd. Da var han stueren og sov hele natten. Men de krever jo oppmerksomhet hele tiden. Avbrutt av noen timers søvn i bur nå og da. Nå når han er 3 år er det sånn som jeg trodde det var å ha hund. Men fram til han var 2 år synes jeg var slitsomt.

Blondie sa for 6år siden:

Vi dro til oppdretter og så på valper (nydelige! :hjerter) og slo det fra oss ganske kjapt. Vi innså at vi var ferdige med nattevåk, innetissing etc. Nå skal det sies at vi ikke har hatt hund før da, både mannen og jeg har bare hatt katter i oppveksten. Skulle vi hatt valp, måtte den kommet nå i juni - når jeg går ut på ferie.

Vi endte opp med en omplasseringshund på ett år fra samme oppdretter istedet, det har vært helt magisk! Han var stueren og godt oppdratt, det er et hundehold som passer oss mye bedre.

Polyanna sa for 6år siden:

Valpetråden kan kanskje gi et visst inntrykk?

www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=190924&highlight=valpetr%E5den

Gaia sa for 6år siden:

Jeg syns valpetiden, dvs. tiden frem til første puberteten, som for vår kom da han var litt over syv måneder, var helt pyton. Jeg liker IKKE å ha valp i huset, men jeg syns det er veldig fint å ha unghund i huset, og jeg er veldig glad for at vi har fått mulighet til å prege ham selv. Nå skal det sies at jeg aldri har vært veldig begeistret for valper, og enda mindre når det er egen valp. Men jeg digger unghunder og voksne hunder, så det er som med et svangerskap - prisen man betaler for å få noe fint.

Han er fortsatt ganske crazybananas. Men på en helt annen måte enn han var som valp. Dessuten er han blitt den hunden vi ønsket oss, på alle måter. Sprek, blid og kosete. :elsker: Og ganske rampete, hvis han ikke får nok trim. :knegg: Når han blir helt voksen, og ferdig med spilloppene sine, kommer han til å være en gullhund.

Java sa for 6år siden:

Hos oss var valpetiden helt uproblematisk. Jeg kjente meg så lite igjen i valpetråden etterhvert at jeg ikke fant det naturlig å svare.

Kun våken om natten de 2-3 første nettene hun bodde hos oss. Stueren etter et par uker, kun en håndfull uhell inne etter det. Det vi ikke fikset var å venne henne til bur, så da kuttet vi ut det. Ser at det hadde vært praktisk å ha, men tok ikke den jobben. Jeg er så lite skremt av valpetiden at jeg kunne gjort det mange ganger til.

Maverick sa for 6år siden:

Jeg har heller aldri syntes valp har vært noe særlig hassle, og føler heller ikke at valpetråden illustrerte min oppfatning av valpetid. Men, det er jo forskjellige ting folk synes er slitsomt, da. :jupp:

Embriksmamma sa for 6år siden:

Jupp. Og valper kommer i så mange varianter og med helt forskjellige personligheter.
Jeg liker valpetid, jeg.

tinkadott sa for 6år siden:

Er det noen raser som er verre enn andre i forhold til valpetid? :gruble:

Neket sa for 6år siden:

Jeg passa en irsk setter valp i en uke, var helt utslitt etterpå. :humre: Ti ganger så slitsomt som baby. :nemlig:

Embriksmamma sa for 6år siden:

Tja, det er det sikkert men jeg tror det er veldig individuelt. Her har Curlyen vært mer crazybanana enn alle tre Flatcoatene vi har til sammen - og Curly er egentlig en rolig rase :P Hun blir to år i neste uke og begynner å roe seg nå. Litt.

Katinka sa for 6år siden:

Bortsett fra litt mas med biting i en periode, så gikk vår valpetid med lagotto :hjerter: helt fint. Stuerein fire måneder gammel. Sovedyr. Vi som var hellig overbevist om at B-gjengen måtte bli A. Han blei B i stedet.

Guttemammis sa for 6år siden:

Jeg vet at det sies at labradoren blir sent voksen (kanskje aldri :lol:), ofte ikke før de er 2-3 år. Hun vi har, en jaktlabrador på 1 år, har ikke passet helt inn i den beskrivelsen. Hun har egentlig aldri vært spesielt valpe-rampete eller bitt noe særlig.

GinaK sa for 6år siden:

Min lille voffs var litt urolig første natten men så droppet vi stengsler og dro matten/sengen hans inn på soverommet vårt og siden det har han sovet rolig der hele natten.
Kan ikke huske at det var så veldig styrete å få han renslig heller.

Har hatt han hos oss 7 år i går og han er fortsatt rolig og kosete.

Polyanna sa for 6år siden:

Valpetråden ble jo litt summen av mange valper og mange utfordringer også. Hver enkelt valp var nok ikke så verst sånn i seg selv. :knegg:

Vi hadde nattevåk de to første nettene, de to neste nettene var jeg oppe en gang. Tissing og bæsjing inne var egentlig veldig fort unnagjort.

Labradorer er kjent for å være temmelig spinnville som valper, og kan slite med å finne roen av seg selv. Vår la seg ALDRI ned for å sove uten å være i bur eller tjoret fast de første 6 månedene. Så kom løpetiden og vi begynner å se tydelige tegn til den adstadige, gamle damen hun tegner til å bli som voksen. Vi har jobbet MASSE med henne, da, særlig med ro og med å gå pent i bånd. De blir sterke lenge før de blir vettuge, så man MÅ lære dem, ellers blir de veldig vanskelige å håndtere.

Guttemammis sa for 6år siden:

Dere gjør en fantastisk jobb, Polyanna. Både som forvert for kommende førerhund og generelt som hundeeiere.

Embriksmamma sa for 6år siden:

Enig!

Hvor lenge blir hun hos dere, Polyanna? Sett at hun blir godkjent?

Polyanna sa for 6år siden:

De kalles inn til test når de er mellom et og halvtannet år, altså i løpet av høsten/vinteren en gang. (Hvis de består røntgen og sånn i ett-årsalderen). Der er de noen uker, opp til en måned, og bor hos en trener som kartlegger lydighet og vaner og uvaner og om de er redd for ting og hva har du. Og om de uvanene som er der kan plukkes av. Da kommer de gjerne "hjem" i helgene. Om de består så kommer de hjem igjen mens de venter på å gå ut i trening, og da kommer de også ofte på helgebesøk. Der er de ganske mange måneder, et halvt år, tror jeg, og så begynner treningen med bruker, som tar noen uker. Og så følges de opp jevnlig og etter behov.

Dere kan lese mer her: www.blindeforbundet.no/karianne-far-forerhund