Jeg liker å leke med "Hva hvis"-tanker, så det er mye mer sannsynlig at vi ikke ender opp med hund som at vi gjør det, men i mellomtiden koser jeg med med å fundere, da.
Så, HVIS vi skulle hatt hund:
Jeg har søkt og fundert og googlet, og med de preferansene jeg har, så har jeg funnet en favoritt, men jeg aner jo ikke om den stemmer like bra i virkeligheten som "på papiret".
Hvis vi skulle hatt hund så må den:
passe for nybegynnere
være "mellomstor minus". Ikke så stor at det blir upraktisk, ikke så liten at den blir fjollete. :p (hvor stort det er er et veldig subjektivt og må ikke ses på som dissing av folk med mindre hunder, ok? :p)
være myk å klappe på. Seriøst, myk pels er mye av gleden ved dyr for meg, så det utelukker faktisk pudler...
Ha et vennlig og fredelig lynne. Ingen pipete gneldrebikkje. Kunne roe seg godt hjemme.
Like å mosjonere, være en fin turkamerat for både barn og voksne, for både småturer og lange løpeturer
Jeg har alltid vært veldig glad i spaniels, og syns de er både fine og med et lynne som passer meg. Og etter en gjennomgang av de ulike sortene, så syns jeg Welsh Spaniel ser veldig fin ut: Passe stor, passer for nybegynnere, glad og vennlig.
Adrienne har en eurasier, og den er helt nydelig og en veldig blid og vennlig hund, men litt for stor for meg, og rett og slett ikke helt match på utseendet, overfladisk som det kanskje er...
Men ganske nær, altså.
(Utrolig søt med et "gjeterinstinktet" den har, og hvordan den samler og samler flokken og vil ha oss alle på ett sted. :knegg: )
:sorry: Hun er helt nydelig, men hvis man alltid har ønsket seg en cocker spaniel eller noe i den gata, så er den hakket mer robust enn det jeg har sett for meg. :sorry:
Pudler er da myke? Du mener kanskje langhåret og glatte?
Jeg liker spanieler jeg. Vi hadde English springer når jeg vokste opp, og vi har en cocker spaniel i familien nå. Veldig fine og omsorgsfulle hunder. Kan være ganske viltre, så trenger en stødig oppdragelse.
Spanieler er intelligente, og trenger å få utfordret intellektet sitt så vel som at de liker mye aktivitet. Det er jakthunder, bare så man er klar over det.
Dumt spørsmål, men hvordan utfordrer man intellektet til en hund? :blond:
Jeg så på mange av spanielene, og Welsh er den som blir fremstilt som mest "nybegynnervennlig", men jeg skjønner at man må investere en del i kursing og sånt, altså.
La de jobbe/leke. Finne ting, leker, hente gjenstander (apportere), lyde dressur, "trene" (vet ikke hvilket ord man egentlig bruker ;) men typisk: Hoppe gjennom ringer, over hindre, balansere over bommer etc)
Man kan agilitytrene dem (bygge en liten hinderløype i hagen), få dem til å drive søk (kaste noen godbiter litt spredt utover en plen og få dem til snuse dem opp f.eks) og lære dem morsomme triks.
[CENTER]Save[/CENTER]
Jeg skal heller ikke ha hund, men liker å snakke om hund. :p
Border collien jeg hadde var verdens skjønneste og mest lettlurte hund. :hjerter: Men utrolig krevende...
En dachs er langt fra en veskehund altså. De veier rundt 10 kilo, er jakthunder som jager grevling og er tøffe som få. Regnes ikke som nybegynnerhund. Men det finnes minidachser som er betydelig mindre.
[CENTER]Save[/CENTER]
Vi har jo en veldig velegnet hage til sånt, pluss fotballbanen bak huset pluss sånne utplasserte treningsapparater i skogen bak huset pluss skogen bak huset, så alt ligger i hvert fall til rette, da. :jupp:
Flatcoated retriever er min favorittrase. :hjerter: Men den krever sitt, sier flere som har den, ikke så rosenrødt som i lenken.
Ellers har vi meget god erfaring med Alaska huskyen til et vennepar av oss. Makan til hund! :hjerter: Men den er ikke renrase, og om mulig enda mer krevende.
De er virkelig ikke en nybgynnerhund! De er ekstremt elskelige, men også vanskelige. Vi har hatt to i nær familie og de krever MYE. I tillegg kan de lett bli superstressa, og de greier ikke helt å ta seg sammen. [CENTER]ve[/CENTER]
Jeg liker shibaer. De ser så utrolig glade ut, er passe størrelse, tøffe nok og røyter bare to ganger i året (i motsetning til spanieler som røyter hele tiden!)
Vi er litt på samme sted som deg, Polyanna. Jeg har lovt ungene at det blir hund når minsta blir større, og jeg må nok innse at vi etter hvert nærmer oss det punktet. :humre:
Vi har ca samme kravspekk, kanskje enda litt mindre hund, men jeg ønsker i tillegg at den skal røyte minimalt. Så da utgår glatt pels. Gamlehunden hadde glatt korthåret pels, og jeg holdt på å klikke på alle hårene som kilte seg inn over alt.
Den røyter altså! Veldig. :cool:
Jeg vokste opp med Cocker og det var planen at vi skulle ha King Charles Spaniel da vi begynte å snuse på hund, i 2010.
Begynte å lese om den og fant ut at rasen var veldig poppis og den ble avlet ihjel og kunne få problemer med alvorlig sykdom.
Og så ble familien til bestekompisen til eldstemann smittet så de kjøpte en sånn som vi ville ha så da droppet vi den rasen.
Begynte å se på en mindre type, som også var røytefri. Og heldigvis for det.
Tenk litt på hvor mye sand du orker å ha inn i gangen og videre innover. Og hvor mye hår du orker. :cool:
Ja, vi har en blanding av to krevende raser og det er ikke bare å tusle tur i 10 min, hun har energi som må ut. Og er ballfiksert. Liker å holde familien samlet som den gjeteren hun er. Men er veldig rolig også, så lenge hun får det hun krever. Og to raser som gir veldig lettlært hund, hun er ekstremt lydig.
Jeg vasser allerede i kunstgressgummikuler, løv, gjørme fra stien bak huset, og alt ellers som blir dratt inn, så litt fra eller til, tenker jeg. :knegg:
Og angående fjollete, så er jeg ganske sikker på at Adriennemannen setter "fjollete-streken" lenger opp enn meg, så han syns sikkert mine favoritter er fjollehunder. :knegg:
Bare for å understreke at jeg ikke mener at noen andres hunder er objektivt fjollete, liksom. :p
Det kriteriet om gneldring er viktig for oss, forresten. Jeg virkelig avskyr at hunder gjør og gjør. Jeg vet at det har mye med oppdragelse å gjøre, men det er jo noen hunder det er lettere å få orden på det enn andre.
Adriennes eurasier er vidunderlig stille. :hjerter:
Mannen min har vokst opp med springer spanieler og jeg kjenner rasen derfra. Deres hunder har hatt fantastisk gemytt. Rolige og kloke familiehunder som er blitt brukt til jakt og vært flotte jakthunder. Minuset med dem er de tunge ørene som ofte gir kroniske øreinfeksjoner samt at de lukter. De er vannapporterende jakthunder og produserer et fettstoff som de "impregnerer" pelsen med. Man må vaske dem veldig ofte om de ikke skal lukte og de foretrekker selv å ha feit pels, så de ruller mye i gresset/gjørma når de er nybadet :knegg:. Og de røyter. Men de er fine altså, og ikke nervøs fugelhund over hodet. Ikke bjeffete og veldig entusiastiske,
Svigermora mi har akkurat måttet avlive sin wheaten terrier (var gammel og fikk kreft)som vist over her. De røyter ikke, men må stelles i form av klipping, da. De er luktfrie men må bruke dekken på lengre turer når det er kaldt. Hun hadde en hanhund og han var ganske "stri" som unghund. Det er jo en terrier og de har et ganske sterkt hode og mye vilje/guts. Han ble en rolig og ok hun etterhvert, men jeg synes han manglet litt "personlighet" i mangel på et annet ord. Fin turkompis da. Litt bjeffete/vakthundgen.
Vi har en engelsk springer spaniel. Det er mange seriøse oppdrettere innenfor rasen, og den vi valgte gir oss i hvert fall god veiledning når vi har behov for det. Vi er førstehundseiere, og springer en er grei rase til det syns jeg. Ikke for krevende, glade og blide hunder som alltid er glad for en tur. Jeg tror Welsh er ganske lik engelsk springer i lynnet.
Det er litt pelsstell med rasen, så du må ikke være redd for å bruke saks og maskin. Kan jo settes bort, men må gjøres ca hver annen måned, så det kan jo koste litt. Røyter så klart, men når det ikke er røyteperiode er det ikke SÅ ille syns jeg.
Det er i hvert fall en hund som fyller kravspeken din. I tillegg er det en rase som sjelden er aggressive mot andre raser. Vi har en hannhund, og han går fint sammen med andre hannhunder så lenge de ikke er sinte på han. Det er veldig godt syns jeg, at han ikke blir sint. Han bjeffer nesten ikke heller. Bare et lite boff når han vil inn fra terrassen og vi ikke har hørt at han har pipt. Sjelden ellers.
Jeg ser også litt på spanieler. Vi har lovet ungene at vi skal diskutere det å få ny hund i hus igjen når de blir større. Vi har hatt golden, så en spaniel vil for oss uansett røyte betraktelig mindre. Spanieler virker som greie brukshunder man kan være litt aktiv med, og samtidig fungerer de som fine familiehunder.
Det som hindrer meg i at vi skaffer oss hund nå, er at det krever en del i starten. Kurs, trening, og det at hunden får brukt seg. Kabalen må liksom gå opp med unger som skal hit og dit på aktiviteter, og samtidig kunne få plass til noen kurs og treninger. Jeg er veldig glad i å trene lydighet, så skal vi ha ny hund igjen, så ønsker jeg å være aktiv i en klubb som har lydighetstreningsgruppe.
Og så er det jo valpetiden da, med tilvenning til å være alene hjemme. Ingen av oss har en jobb hvor vi kan ha med hund .. Så det er ikke helt enkelt å få det til.
Og ikke helt lette hunder for en førstegangseier tror jeg. Men utrolig deilig pels på dem da! :hjerter: For en som er vant til stri terrierpels og supersuperkort pels på min engelske toyterrier så er det helt utrolig for en deilig (og tett) pels den har.
Vi har working cocker spaniel. Jeg kjente ikke rasen før vi overtook den 1 1/2 år gammel fra en kollega med allergisk mann. Hunden er rolig inne, og aktiv ute. Lite lyd (kun når han får ferten av fugl, da kommer det noen begeistrete bjeff), og lite lukt.
Den spaniel på mange matter (vennlig og vimsete), men en mer aktiv variant enn den vanlige cocker spanielen.
Den kommer I mange farger og er I mine øyne en veldig vakker hund!
Jeg tror ikke den er så kjempevanskelig faktisk, om man gir den litt slack. :knegg: De har egen vilje, men er ikke helt gærne. Jeg kjenner faktisk tre stykker med shiba som førstegangshund, og de trives godt med den. Det som er fint med den som byhund er at den ofte ikke er så interessert i andre enn folka sine, verken hunder eller folk. Den er ikke sur eller avvisende, bare uinteressert. Og det er fint når man møter masse folk på tur.
[CENTER]Save[/CENTER]
Hva med puddel, eller mellompuddel? De er ihvertfall mindre enn de aller minste hundene, om det er det du ikke vil ha. Røyter heller ikke.
Vi har Lhasa Apso. Samme størrelse som Bichon Frisè. 6kg-ish. Helt passe størrelse for oss. Masse hår men vår har svært glatt pels så den tover seg ikke. Enkel å gre og kan klippes med rimelig klipper fra Claes.
Vår er svært enkel i lynnet. Veldig rolig når det trengs men er allikevel en spretten tass. Liten og lett så hopper lett i skog og fjell.
Signerer på denne. Vi har en 2 år gammel hann. Veldig snill hund, med masse personlighet. Røyter ikke, men må greies og klippes (vi stiller ikke ut, så klipper den bare selv). Han er med meg og løper lange turer, men klarer seg også fint dersom det er noen dager uten lange turer. Rolig inne og lite bjeffing.
Toller er en veldig kjekk hund. Ikke så stor, men stor nok til å gå/løpe lange turer. Den vi hadde var helt propell, men alle er ikke like hypre. Flott familiehund det også. Vi hadde nok gått for toller igjen om jeg ikke hadde vært allergisk.
Jepp, det er veldig greit å slippe røytinga. Når pelsen er lang, er den en magnet for pinner og sånn, så for å unngå at den drar med seg skitt inn, er det en fordel å holde pelsen ganske kortklippet.
Vet man det, om man er allergisk? Lurt å ta en allergisjekk hos lege? Mener de to minste har vært sjekket (del av generell sjekk hos barnelege/ønh-lege) og klarert tidligere. Jeg også.
Lettlurte også, visstnok - en lydighetsdommer fortalte i går at Border collie er den dummeste hunderasen - det er den eneste rasen man kan late som man gir en godbit og den vil tygge uansett. :knegg:
Og jeg som trodde Bordere var så smarte. ;)
Oh yes. Vi har tre flatter, og de krever sitt - særlig den ene. Ikke nybegynnerhund!
Men herlige da. Deilige hunder. Og den ene vi har vet ikke at hun har Flat, hun er så rolig og vil helst kose, sove og gå (litt) tur. Lydighet er dødskjedelig. :hjerter:
Jeg har ikke angret på at vi endte opp med en staff, jeg som ikke syntes de var noe fine en gang. Vi skulle ha en Parson Russel Terrier. Men så trengte staffen vår et nytt hjem, og vi var solgt.
Hehe, ja! :D
Det er bare den ene av våre som er sånn, da - og hun krever masse mental trening for ikke å ta av.
Den eldste er aktiv men ekstremt høflig, hun gjør ingenting uten å spørre først (blir nesten litt mye av det gode). Og den yngste flatberta er en skjønn latsabb. :hjerter:
Så Flat er ikke alltid Flat, de er forskjellige. Vi har Curly også og det er noe helt annet igjen.
Det er så moro med hund, altså!
Det er veldig kos med hund, altså. Vi er jo godt fornøyd med vår lille femkilos støvmopp. HUn røyter ikke og har den mykeste pelsen i hele verden. Som silke! :love:
Min er jo for lite og for fjollete for mange, men hun er absolutt en ordentlig hund, hun traver med på tur og tar del i familielivet. HUn varsler når det kommer noen, mener ingen gneldrehund. Naboen her hadde en malteser som bjeffet HELE tiden - jeg hadde seriøst blitt gal. :gal:
Mitt inntrykk her i suburbia, er at mange familier kjøper hund når ungene begynner å bli store. Da vi hentet tenåringene etter en greie de var med på forrige søndag som var i gangavstand for de fleste, oppdaget jeg at MANGE av familiene med store barn, har hunder. Alt fra fuglehunder til retrievere til et par spaniel-typer og noen småttiser slik som vi har. Ingen veskehunder, men altså et par i størrelsen rett over - slike som hadde fått plass i en weekend-bag. :knegg:
De regnes som smarte fordi de trenger få repetisjoner for å lære noe. Så kan man saktens være enig eller uenig i om det er å være smart.
Vi har en hund som nekter å lærer seg noe som helst. Jeg synes han er ganske smart.
Siden vi har en border collie blanding så synes jeg selvfølgelig de er veldig smarte. :humre: Vår hadde en fin teknikk en periode da hun var yngre med å få åpnet kommodeskuffen der de høyt elskede ballene hennes var. Skrapemerker bortover hele. :knegg: og :koko:
Samme her, totalt fiksert ( som jeg har skjønt ikke er en uvanlig egenskap hos bordere). Jeg mistenker henne for å elske sportsballene sine høyere enn oss. :knegg: Morsomt å høre fra deg med nesten samme blanding. Det er mye vaktinstinkt her hjemme også.
Og det er nyttig på hvilket plan :lol:
Vår åpner døra til kjølehjørnet. Der står bøtta med matrester til hønene.
Men det er ikke noe vi har lært han. Han lærte det helt selv. På en repetisjon.
Samme med å hoppe opp på en stol, videre opp på bordet også videre på kjøkkenbenken. Han har tatt det til level to og går aldri opp før han har sjekket i vinduet at vi har reist. :gal:
Men å sitte, eller komme på kommando er helt uaktuelt.
Er så nyttig så, så slipper vi å åpne selv. :humre: Høres ut som deres klarer å sysselsette seg selv og så smart å forsikre seg om at dere har dratt!!! Får hunden i seg mye hønsefor? :knegg: Vi har jo mye schæfer i vår også da, så hun har mye derfra. Lydighet og fokus på hva vi vil er veldig tilstede.
Det er mye snadder i hønebøtta ja. Brødskiver, eggeskall og slappe grønnsaker. Men å prøve å lokke med leverpostei i forkant av kloklipp er nytteløst. Da er han sunket i jorden. Borte i det tanken på å hente kloklippetangen streifet hode mitt. Han sover stadig ute om natten, rette og slett fordi han nekter å la oss bestemme når han skal inn. Dessuten mener han at rekkefølgen på rangen i familien er meg, han, mannen og barna :lol:
Floksa: :skratte: Høres ut som en meget oppegående herremann!
Å ja, her også. Han er veldig lydig, men en ting får jeg IKKE av han: bjeffing når det kommer noen! :gaah: Jeg blir sprø av det. Han kan ligge å sove på gulvet, det er stille og rolig, og plutselig så BOFF'er han til! Han skremmer jo vannet av meg inn i mellom.
Han har en leke som han ikke har tygget opp enda (helt utrolig egentlig...hva den er laget av må gudene vite), en pipe(!)leke som vi hiver med... Hadde han måtte velge mellom oss og den, hadde det vært bye bye oss. :knegg:
Det hender han gjeter på eget iniativ. Da jager han vilkårlig den kua som gidder å løpe. Sjelden det er til særlig hjelp :lol:
Han er 15 år og veier ca 7 kg da. Så gjeting var aldri tiltenkt han som oppgave.
Er en del adferdsproblemer på cockeren. Vår har et stort ressursforsvar og vokter (mat, leker og meg). Vi jobber MYE med dette, og jeg har skjønt (etterhvert) at dette dessverre er veldig vanlig for rasen. Det er ikke en førstegangshund, og slett ikke en familiehund for familier med små barn. Han prøver seg stadig på å dominere tolvåringen. Cockeren (engelsk) er en fantastisk brukshund, smart og lettlært, og han er herlig å jobbe med. Vår er en fantastisk hund på de fleste måter, men han er ingen "enkel" hund, og jeg kommer aldri til å anbefale cocker til nye hundeeiere, eller til noen med barn. Vi gikk fra golden retriever til cocker, og har fått myyyyye mer hund å arbeide med ...
Hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde vi valgt engelsk springer. :nemlig:
Min favoritt er jaktlabrador, ingen over eller knapt ved siden.:knegg:
Men den er vel litt som flat, trenger en del oppfølging mentalt og fysisk.
Men heeeeelt herlig gemytt og utseende.
Ellers synes jeg jaktgolden er nydelig og passe størrelse. Har en flott tispe i nabolaget her som stadig er på vift. :lol: Vet ikke om det er typisk for rasen.
Når jeg leste om spaniels så skilte welsh seg ut som "lettstelt" og "nybegynnerhund" og jeg tenker at det er greit å være realistisk på at det med "oppdragelsen".
Jeg har fått påakning om at pudler også er myke, så det så, så dere må gjerne dele tips om nybegynnervennlige, myke, ikke for store pudler også. :knegg:
Det er utrolig utrolig deilig å ha en hund som ikke røyter, slik som puddel. Mellompuddel kan være et veldig greit alternativ. Jeg skulle unngå hvit farge. Ikke for at de blir mer skitne, men for at man ser det tydligere, f.eks. misfargninger rundt munn og øyner.
Puddel er puddel, men kommer i fire størrelser. Mellom er en fin størrelse. Så velger fu bare farge. :værsågod: Jeg foretrekker svart, men har brun selv.
Jeg har sendt deg pm. :jupp:
Sånn generelt - uansett rase dere velger så anbefaler jeg å bruke tid på å finne den riktige oppdretteren. Dra på utstillinger og se på hundene, bli kjent med flere oppdrettere, hør på andre som har kjøpt valp og bruk tid. Det siste der er så utrolig viktig altså. Det er mange oppdrettere som ikke er helt seriøse og som ikke følger opp valpekjøpere eller følger opp avlsanbefalingene, og det er lettere å oppdage dersom dere bruker tid på å finne riktig oppdretter. Vi gjorde ikke det da vi skulle ha vår hund nr to, og selv om vi ble veldig, veldig glade i hunden så hadde det vært bedre om vi slapp de utfordringene han kom med.
Se der, ja. :D Flere enn meg som syns at pudler er myke. Mellompuddel går vel for å være den puddelsorten som det er minst helseproblemer med (men det er generelt lite på alle pudler, altså). De er også akkurat passe store til å løpe opp og ned trapper, men rekker ikke opp til mat på benken. Svært praktisk. De er utholdende og sporty!
Jeg tror noen må treffe meg med en myk puddel før jeg er overbevist, altså. :gruble: Noen jeg kjenner har en nydelig og hyggelig (portugisisk?) vannhund med myk og krøllete pels, men den er ikke sånn koseglatt som jeg ønsker meg. :p
(Akkurat nå er jeg litt mer lunken til det med hund. Vi har venner i en annen by der mannen er ekstremallergisk. Veldig sjeldent han er hos oss, det er år i mellom, men jeg tror faktisk vi vil måtte sette bort hunden og storvaske før familiemedlemmene kan komme på besøk også, og det gjør de et par ganger i året. :gruble: )
Moren til min puddel er litt "stålull" faktisk. Ytterst i krøllene. Vår puddel er bare silkemyk. Det kan komme noen stivere hår ytterst når pelsen blir veldig lang, men den må jo klippes uansett, og vi liker nokså kort pels pga gjørme og dritt utenfra. Nå er pelsen lang nok til å bli bølgete/krøllete, men utrolig deilig å kose med.
Pudler er mye mer allergivennlige enn spanieler. Men helt allergifrie om man er veldig allergisk er jo ikke noen hund. Jeg tåler vår hund rimelig bra, men broren hans og den vi skulle ha som hund to gikk ikke på noen som helst måte. Jeg ble dårlig. Labrador er jeg veldig allergisk mot, så kommer Spanieler og så Schnauzer, Havanais enda mindre og Bolonka som vi har går bra (men de to siste er for små for dere). Men bare som noen eksempler.
De to som jeg kjenner som har Port.vannhund er store, iallefall en god del større enn mellompuddel altså.
Kjenner en med mellompuddel.Brun. Veldig rolig og fin hund. Og myk pels. Den blir klippet hver 3.måned da. Han som eier den sier at den drar inn lite rusk. Sikkert fordi pelsen blir holdt så kort. Og så har den litt lange ben sånn at magen ikke subber nedi sånn som vår.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
