Jeg har stor puddel. Hun har vært stilt mye tidligere, men ikke av meg, jeg har ikke sjanse å holde henne i utstillingspels. Agility og LP er også morro, trener litt LP og får se om vi får tatt oss sammen og jobbet litt seriøst slik at i kan stille i klasse 2
Jeg hadde stilt Rick mer om jeg hadde bodd på Østlandet fremdeles. Men det gjør jeg jo ikke, så vi trener agility fremdeles. Og det er ikke så mange konkurranser her oppe heller, så vi trener bare for gøy.
Sist høst var vi med på en helg med LC. Mest whippeter som var der, men det var også en ridgeback og en italiener med sammen med min engelske toyterrier.
Jeg mangler fullstendig interesse for utstilling, men hadde nok stilt - i hvert fall noen ganger - hvis jeg hadde drevet med oppdrett. Var med et par ganger da datteren stilte sin lapphund, men det er absolutt ingenting som frister til gjentakelse. Har gått kurs i rally og lydighet med datterens unghund, - den bodde hos meg første året - men aldri deltatt i konkurranser. De eneste gangene et lite snev av konkurranse-genet kommer til syne er når kortstokken kommer fram på hytta. Ellers ikke.
Vi har arvet en aldrende herre -en 12 år gammel engelsk setter. Han er vant til jakt og uteliv, men tåler fint en pensjonisttilværelse som kosehund for ungene og turkamerat for meg :)
Nå er valpene født og vi skal få komme på besøk snart, når de er tre uker gamle. :hjerter:
Det er et stort kull og mange som skal få valp. Hvordan foregår dette med valg av valp? Vi håper på at det kanskje blir bestemt når vi er på besøk, men med så mange involvert, blir det kanskje et lite puslespill å matche? Og venter en kanskje til de blir litt eldre for å ta lynne med i betraktning med tanke på hvilke hunder som passer best i en barnefamilie og hvilke som kan passe til en roligere tilværelse?
Ja, når de er tre uker så syns jeg det er litt tidlig, man ser ikke helt personligheten . Oppdretterne jobber forskjellig. Hos noen får første som setter seg på liste velge først, hos andre anbefaler/ bestemmer oppdretter.
Så spennende, Pebbles! Vår oppdretter forbehold seg retten til å fordele valpene til folka - basert på hva hun så når vi var på besøk og hvordan valpene ble etterhvert.
Jeg ville ventet lengst mulig med å velge valp. Jeg bestemte meg når de var 7,5 uker gamle. Hadde plukket ut tre som var aktuelle når de var nesten syv uker.
Jeg vet jo ikke hvor reell valgmuligheten er når vi ar akkurat like mange valpekjøpere som valper - hadde det vært flere valper enn interesserte, så kunne en jo ha gjort det sånn. :nikker:
Veldig vanlig at oppdrettere velger ut valp til valpekjøperen, hvilken valp som passer til akkurat deg/dere kommer jo an på hva den skal brukes til og hvordan familiesammensetningen din er.
F.eks da vi skulle kjøpe Lina (Curly) tok oppdretter hensyn til at valpen skulle bo sammen med tre Flatcoats (ikke alle Curlies tåler det), vi ville drive med utstilling (hun måtte finne en eksteriørmessig fin valp til oss) og vi er aktive innenfor flere hundesporter (agility, lydighet spor - vi bør ha en uredd, "stå-på" hund). Det er mange hensyn å ta.
De tre Flattene har også oppdretterne valgt ut for oss. Det har vært perfekt match hver gang, både med Curly og Flat. :)
Vi skal altså hente hund på lørdag. Kjøre helt til Halden! (fra Bergen)
Den opprinnelige planen var neste sommer. Så var det denne sommeren. Så fant jeg ut at det planlagte kullet denne sommeren mest sannsynlig ikke ville kunne leveres før oktober. Liten misforståelse på parring og fødsel. Men hun fikk to kull i julen på 13 valper. Og hadde en gutt på det ene eldste kullet som hun lurte på å beholde, men hun hadde hann fra den linjen, så hun trengte ham eeegentlig ikke. Jeg gikk gjennom kryssforhør på tlf og så til slutt ble vi enig om at jeg kunne få kjøpe. :knegg: Så da måtte vi hive oss rundt. Mannen er delvis sykemeldt nå og blir nok det en stund, og jeg kan ha den med meg på jobb også, så det passer nok best nå uansett! Han har et litt rolig gemytt. 9 uker på lørdag!
Vi mener også oppdretter valgte helt rett hund til oss. Hun passer oss helt perfekt. Tipper jeg ville sagt akkurat det samme om vi hadde fått en av de andre i kullet. :knegg: Du skal ikke se bort fra at du også har preget hunden til å passe deg optimalt.
Hunden vår skulle vi egentlig ikke ha. Han ble solgt til en annen familie, men de kunne ikke ha han likevel. Det er broren min og svigerinnen min som er oppdrettere, og de spurte oss om vi ville overta han. I dag passer han helt perfekt til oss.
Det er jeg klar over. Jeg tror allikevel miljøpåvirkningen i hjemmet har en større effekt når det kommer til at den enkelte hundeeier opplever sin hund som perfekt for seg, enn det at oppdretter valgte rett hund til rett eier i utgangspunktet.
Når det er sagt, jeg mener mange som ønsker seg hund bør bli mye flinkere til å gjøre seg kjent med rasen og kjøpe den rasen som passer for seg og sin livsstil. Utseende bør være underordnet.
Vi har hentet vår lille venn, og jeg er helt forelsket. Han er en rolig sjel. Kjørte med ham 12 timer over fjellet fra øst til vest og han lå og sov i buret sitt med noen pauser inn i mellom. Han er kjempeflink å gå på do ute, vi har hatt et uhell av hver sort, men det er vår feil. Sover godt om natten også, må opp en gang hver natt og ta ham på do. Han er ni uker.
Jeg er egentlig litt sjokkskadet nå. En bekjent har betalt 5000,- MER for en designerhund - eller blandingshund enn jeg må betale for et renraset eksemplar av min.
Jeg skal til dyrlegen i dag for å finne ut om min er frisk og ung nok til å få et valpekull. Jeg har liksom tenkt at jeg skal ha renraset kull hvis hun skal parres - men det er jo veldig dårlig butikk, da. Så nå er vi i tenkeboksen - skal vi designe en kul ikke-rase, eller være tradisjonelle og kjedelige og lite økonomiske og kjøre på med rase? :vetikke:
I dag er han med meg på jobb. Han sover og sover og sover. En tissepause har vi hatt siden kl 09. Nå må han våkne, så vi får gått ut igjen. Og han må jo spise! Utrolig koselig å ha ham med på jobb i alle fall.
Hvorfor vil dere sette valper på hunden?
Og jeg spør fordi jeg gjerne vil høre en god begrunnelse utover "Det er så koselig med valper" eller "Hun må jo få valper".
Hva mener du at et kull vil bidra positivt til rasen om dere velger å ha ett kull? Hvilke kriterier setter raseklubben for oppdrett? Har tispen oppfyllt dem? Er hun helsesjekket nok? Hvilken hannhund vil dere bruke - pass på at han ikke har de samme feil som tispen.
Og for blandingshund - hvordan vet dere at valpene blir friske? Har dere helsesjekket tispen at hun ikke har noen genetiske feil? Hva med hannhunden i den rasen dere evt skal bruke? Hvordan egenskaper mener dere valpene vil få, både mentalt og fysisk? Hvordan blir pelsen?
Jeg er nemlig av den mening at et 'hobbyoppdrett' er like viktig å gjøre rett og godt som det en oppdretter med kennelnavn gjør. Og jeg mener også at det finnes nok uhell og rådyre, snobbete og uheldige blandingsoppdrett til at man trenger å bidra til det. Så jeg ville gått for ren rase og gjennomtenkt oppdrett.
Jeg har ALLTID tenkt på alt du nevner opp her - jeg ønsker å avle på min hund fordi hun er et godt raseeksemplar og fordi vi har lyst til å være oppdrettere - vi synes det er gøy og spennende med hund, vi liker rasen vår og vi tenker at det er viktig med ansvarsfulle oppdrettere som bidrar til ansvarsfull avl og ditto hundehold. Men når det faktisk er sånn at jeg kan tjene så vesentlig mye mer på et kull ved å avtale med naboens puddel (eksempel, ikke reelt) at vi designer et kull, så er jo det med i regnestykket. Vi vil jo få utgifter og må legge ned mye arbeid med et kull, så det er selvsagt fristende å kunne cashe ut mye, mye mer når man skal ha et kull med valper
Men det blir nok renraset hvis det blir kull på henne. Likevel er jeg helt SJOKKERT over 1) at folk er villige til å betale så mye for en hund - og 2) at folk med åpne øyne lirer av seg en haug med skitsnakk om hvor mye friskere deres valper er, bare fordi foreldrene er av forskjellig rase. Et tilfelle jeg kjenner har ikke engang HD-status på hundene de avler på, likevel markedsføres de som superhunder - friske og allergivennlige.
jeg har jo en allergivennlig rase selv, og burde kunne selge dobbelt allergivennlige hunder (til dobbel pris! :grisk:) hvis vi lager en date med naboens (fiktive) puddel.
Jeg er så glad jeg valgte rasehund, etter å ha vurdert blanding. Setter meg jo mer og mer inn i dette og hvor mye jobb det ligger bak oppdrett. Like sjokkert som deg over at blanding skal koste mer.
Bobbelur stiller mange gode spørsmål og setter søkelyset på mange utfordringer om en skal ha kull. I tillegg tenker jeg at om det er penger dere vil tjene så er det bedre måter enn å ha et kull. Er dere forberedt på å sitte igjen med valper, betale keisersnitt med ekstra honorar fordi det skjer natt til søndag, andre dyrlegeregninger, helsesjekker, ta fri fra jobb for å følge opp valpene de siste ukene før levering, få tispa godkjent til avl, betale hanhundeier og mange mange kostnader det er og kan være med et kull.
Litt svartmaling det her, men det å ha kull er sjeldent lønnsomt.
Jeg vet. Og jeg har som sagt ikke engang tenkt annet enn renraset før jeg hørte om de vanvittige prisene. Vi har ikke tenkt å bli store oppdrettere, altså - men vi kunne tenke oss å prøve oss med et kull i første omgang. Jeg er jo ingen ivrig utstiller, men vi driver mye hundeaktiviteter og er opptatt av ansvarlig hundehold. Uansett er det helt avhengig av dagens veterinærbesøk. hvis det ikke blir kull på den vi har nå, vurderer vi uansett en hund til, og da vil vi vurdere om det evt skal avles et kull på den nye.
Og siden grunnen til at jeg vurderer å drive oppdrett, er jo engasjementet for sunn oppdrett, så tror jeg neppe det blir designervalper i heimen. Selv om min økonommann syntes det hørtes ut som en interessant investering. :knegg:
Hvordan har hun gjort det på utstilling? Regner med at hun har gjort det bra og dermed kan tilføre rasen et vakkert eksteriør i tillegg til (forhåpentligvis) trivelig gemytt og god helse - hvis dere nå skal ha et kull på henne.
pøbelsara, jeg er veldig glad for at du har tenkt. :jupp: Jeg anbefaler oppdretterskolen eller hva det nå er det heter via NKK. Og jeg vet at en del oppdrettere lager seg 'ringer' hvor ferske oppdrettere kan få gode råd og hjelp. Jeg ville benyttet meg av dem dersom jeg skulle ha oppdrett på hund.
Og ja, det ser ut til at det ligger masse penger i blandingshunder. Etter hvert vil det nok også ligge dårlig omdømme, det tar bare tid.
Hun har gjort det kjempebra som valp. På grunn av pelshold/-stell og klippet hund er hun ikke stilt som voksen, men hun er eksteriørvurdert (slik raseklubben anbefaler for hunder som ikke stilles), og funnet å være rasetypisk, vakker (:kry:) med gode bevegelser, gode vinkler og god størrelse. Begge foreldrene er nordiske championer.
Vi er vel egentlig der allerede - i alle fall innenfor hundekretser. Steder som hundehotellet som leverer hunder til kongefamilien har ikke akkurat godt rykte innenfor hundemiljøet.
Jeg har for øvrig stående tilbud fra våre oppdrettere om tett oppfølging hvis vi går for valpekull, og jeg har en god venninne som har hatt oppdrett av fire ulike raser gjennom mer enn 20 år. Jeg tror ikke jeg ville tenkt tanken på å prøve meg selv engang hvis jeg ikke visste at jeg hadde noen å støtte meg til, altså.
Aha. Jøss. Det burde iallfall vært et krav at en offisiell dommer på rasen foretok bedømmingen - en "erfaren oppdretter" kan jo være så mangt.
Og pelsen kan vel ikke vurderes skikkelig hvis den aldri er i utstillingskondisjon? Rare greier for meg som aldri ville kjøpt valp etter en tispe eller hann som kun var "eksteriørvurdert" - men de fleste er nok ikke som meg. :knegg:
Jeg har jo en schæfer/border collie blanding tispe som det er økende interesse for. Har tenkt å få et kull der far er labrador/puddel blanding. Veldig intelligente og lydige hunder, særdeles førerfokus og tjenestevillighet. Vakkert utseende, men prøver å lage en mindre røytende utgave enn mor. Hun har mye vaktinstinkt mens far har det ikke. Hun er litt skvetten, men regner med at fars egenskaper overskygger det. Barnevennlig, er med på all lek og gjemsel. Skal prøve en pris på 20 tusen.
Det var tull, ja? Blir helt nervøs av sånt. Man møter jo folk som tenker akkurat slik - for ikke å snakke om alle de grusomme Finn-annonsene med supersøte, allergivennlige blandingsvalper. :grøsser:
Jeg regner med det er tull, jeg liker heller ikke de annonsene du sikter til, eller der tispeeier søker etter hanhund på lokale kjøpe selge sider på facebook fordi tispa har løpetid nå.
Jeg vet ikke hva man tenker, men mange havanaiser blir jo solgt som selskapshunder som er planlagt klippet helt fra starten. Grunnen til at jeg i det hele tatt har tenkt tanken, er at oppdretteren min og noen andre i utstillingsmiljøet mener at min tispe har noen eksteriørkarakteristikker de gjerne vil ha videre hos rasen. Og hun som har eksteriørbedømt min hund, er godkjent dommer, altså.
Uansett er vi i tenkeboksen. Vi har vært hos dyrlegen nå, og hun er frisk som en fisk, hun har grad 0 patellaluksasjon og ble øyelyst sist som toåring uten anmerkninger - men hvis - og jeg sier HVIS vi prøver å parre henne, skal hun uansett øyelyses igjen først.
Ikke sant? Det var jo derfor jeg skrev det første innlegget jeg skrev i dag. Folk kjøper det jo. De kjøper påstandene om allergivennlig og at hundene er så himla friske bare fordi de er blandingshunder - mange av disse designerhundene er jo ikke helsesjekket, og blanding eller ei - valpene blir ikke friskere enn foreldrene.
Som dyrlegen min sa idag - "mange av dem er jo skjønne hunder - men seriøs avl er det sjelden".
ikke sant det er merkelig at blanding koster mer? Og man vet ikke hva man lager.
Jeg kan forøvrig melde at skrivingen din om nyvalpen og alle spekulasjonene om avl eller ikke på min egen, gjorde at jeg sendte en mail til oppdretteren min for å høre når hun planlegger neste kull. VI vil ha en hund til. :ja:
:knegg: :knegg: i våre øyne er vår blandingsjente vakker og flott på mange områder, men vi skal ikke avle på henne altså. Hun er forøvrig ganske langt unna en designerhund da, resultat av et uhell. Kunne bare ikke dy meg. :humre:
Ja, mange flotte. Er medlem av en FB gruppe for blandingshunder og det er mange fine, alt fra brukshunder til selskapshunder. Men jeg er enig i dette med målrettet avl og det er dessverre noen mindre smarte og gjennomtenkte folk som holder på, bare fordi. Vi betalte forøvrig kr 5500 for vår. Mange mener de skal gå gratis og det er jeg ikke enig i. Jeg har møtt noen doodler fra den berømte i Drøbak og der er det både heldige og uheldige eksemplarer. Men det kan man få blant renrasede også selvfølgelig.
Ah jeg er så forelsket i hunden. Jeg tror han er den mest perfekte noensinne. Men i sted begynte han å grave i jorden på blomstene mine. Da dalte entusiasmen litt. :knegg:
Så koselig, jeg er også forelsket og hun blir 4 år snart. Hvor gammel er din? Mannen min ble supersur når vår gravde hull i hagen på nylagt ferdigplen. :humre: Det var heldigvis bare en periode, som med tygging på sko...
Uff. Pomeranian (renraset) har visst forresten blitt en hinsides dyr rase, 30.000 er helt vanlig.
Noen jeg kjenner til (vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive forholdet jeg har til henne :rolleyes: ) har nylig hatt valper på sin renrasede Shitz Tzu - den ble paret med en Chihuahua. Valpene er nettopp solgt. De ser ikke bra ut - det ser ut som det er noe galt med øynene på dem - men folk kjøper. Folk er gale. 8000,- pr. valp.
I tillegg er tispen (altså mor til valpene) bare halvannet år gammel nå - så hun var ikke mer enn 16-17 måneder da valpene ble født. :(
Oppdretteren hennes (til mor) er rasende og det har vært mye bråk.
Det skjønner jeg godt. Det hadde jeg også blitt hadde det vært fra mitt oppdrett. Hundene er ikke ferdig utvokste da, selv om det kan se sånn ut for oss.
Huff :eek:Jeg har så mye respekt for min oppdretter at jeg hadde aldri kunnet finne på noe sånt! Bare tanken på hennes vrede. :knegg: Har faktisk i kontrakten at vi ikke får gjøre slikt. At avl må foregå etter NKKs retningslinjer og regler elns.
Huff. Jeg har også i min kontrakt at evt. avl skal gjøres i samarbeid med oppdretter. Min hund har jo hennes kennelnavn, så jeg skjønner det godt. Hun er jo anerkjent og har møysommelig opparbeidet seg et navn og noen gode hunder.
Men hva tenker dere man kan gjøre for å fremme sunn oppdrett og unngå det motsatte? En bekjent av meg ble SUR når jeg fortalte om min erfaring med et visst hundehotell som lever godt av designhunder. Og nå har de kjøpt hund derfra. Søt hund, bevares - men dyr. Og mine kommentarer om oppdrettet kom lenge før de kjøpte - men antakelig etter at de hadde vært der på organisert valpevisning.
Jeg tror det eneste man/vi kan gjøre for å fremme sunn oppdrett er å fortelle om hva sunn oppdrett faktisk innebærer, nemlig helsetesting av dyrene for å sikre i størst mulig grad at valpene er friske. Og at seriøse oppdrettere bruker mye tid på valpene og på å finne rett kjøper til rett valp.
Det er også greit å fortelle at det er mange som har opplevd at hundene fra det spesielle hundeoppdrettet ikke er friske. Alvorlig grad av patellaluksasjon eller HD der forsikringen ikke dekker operasjon (det er medfødt) og oppdretter dekkes bare en brøkdel av kostnadene.
En annen ting - som de færreste tenker på - er at OM de finner på å begynne med hundesport - lydighet eller agility - så vil de ikke komme inn på elite/landslag. Sånn i tilfelle de får ambisjoner om det. Det er kun renrasede som får være med der.
Ja, og så pels da. Det er også et poeng å ta med. At pelstypene egentlig ikke er gode sammen, og mange hunder må barberes hele tiden fordi den ellers tover seg sammen.
Jeg tenker det er viktig at oppdretterne sjekker ut valpekjøper, presiserer hvilke holdninger oppdretter har til videre avl og hundehold. Så tror jeg raseklubbene kan drive opplysende arbeid og vi som er opptatt av sunn avl kan også misjonere.
Når det er sagt er det enkelte raser jeg mener ikke har sunn avl, bl a de med veldig kort snute og de men ekstreme vinkler i bakparten.
Angående hundehotellet synes jeg markedsføringen de driver med er lovstridig. Du kan ikke blande to jaktraser å få en rase uten eller med lite jaktlyst, pelskvalitet mtp allergi etc. Jeg er veldig skeptisk til hvordan de driver med så mange kull i året og åpne opp for besøkende hver lørdag eller hvordan de nå gjør det nå.
I dag har jeg lyst til å skryte av denne jenta - den brune gullungen, eller Hilma som hun egentlig heter (eller - egentlig heter hun Hempths Witty, da. Stavangerfrøken er hun.).
Hilma er 18 måneder nå og vet ikke at hun er Flat, stakkars - hun er den minst stressa hunden i universet, synes lydighet er dødskjedelig og at Smeller (nesearbeid) er kult men soving og kos er favorittaktivitetene. Utstilling er greit hvis hun får nok godbiter og handler er morsom nok i ringen. :knegg:
Ellers har hun den mykeste pelsen i hele verden, den vakreste fargen og lager de søteste lydene. Hun bjeffer aldri. Og lukter så vanvittig godt. Jenta mi, dette. En sånn Flat får jeg aldri igjen og jeg nyter hvert sekund med henne. :hjerter:
Tusen takk! Fargen er fantastisk. Jeg synes brun Flat er aller finest men fargen må være dyp brun og skinnende. En del er for lyse og pelskvaliteten er jevnt over dårligere enn på de sorte.
Ok, så pelskvaliteten er dårliger, det visste jeg ikke. Vi var inne på at en brun hund hadde vært veldig greit på vår rase, men de blir så mye lysere når de blir eldre og da er det ikke så flott lenger.
Nei, tror ikke det er generelt. Vår er hvit og sort og det sorte er fortsatt sort. Jeg søkte bare litt raskt og her er en brun valp og en brun voksen og de jeg har fulgt har ofte blitt lysere, men man ser det mer på linken under, der man ser samme hund. Egentlig heter kanskje fargen ikke brun.
Vi har for øvrig vært hos Nina Haaland, Hund i fokus for å trene med vår lille tass. Han ble angrepet av to border collier (understimulerte som bodde hos en dame som er periodealkoholiker). Han ble kastet opp i luften og det var rimelig traumatisk. Disse to ble senere avlivet ettersom de hadde gått på mennesker.
Vi hadde en episode i jul der vår hund reagerte feil etter at han ble redd. Vi var sammen med stor familie på fjellet og det var en Springer Spaniel tispe der. Det gikk greit, men de valgte å ikke gå nær hverandre. Min hund hadde veldig respekt for henne da hun var stor sammenlignet med ham og han hadde det som skjedde sikkert i bakhodet. Tispen virket å skjønne det og holdet seg unna. En morgen kommer tispen frem bakfra og snuser på vår hund og han er ikke forberedt. Han hopper opp mot henne og hun tar, forståelig nok, et grepa tak i siden på ham og holder ham der. Han var helt ødelagt etter det, ville bare være på soverommet. Opprinnelig så er han sterk psykisk, men dette tok virkelig på og han hadde vondt i siden også.
Han var fortsatt venn med de han kjente i området hjemme og venners hunder, men ukjente spesielt større hunder ble han fullstendig gal når han så. Eller redd, for det var jo selvsagt det han var.
Vi dro til Nina og fikk trent mot en stor Berner Sennen. Nina er fantastisk, anbefales varmt. Vi lærte oss å se små signaler fra ham og også gi ros når han f.eks. gikk unna om enn bare 30 cm. Nå har vi trent mye og det går veldig bra. Treningen nå til å begynne med går ut på at vi ikke skal gå nær ukjente hunder, uten gjerne være på steder der han får lov å gå unna så at han ikke føler seg trengt. Da velger han automatisk det. Klikker med masse ros. Kommer vi i en trengt situasjon eller med en hund som er løs så er det helt ok å løfte ham opp og gå unna om vi merker at han ikke liker situasjonen og at han føler at han ikke kommer unna. Vi bruker også "ryggsekkmetoden", dvs lar ham sitte/være mellom bena våre når vi sitter på huk for at han skal føle at vi på en måte beskytter ham. Aldri noe negativt når han reagerer på en annen hund, bare ros. På søndagen når vi gikk tur kom det en dachs fykende ut av en hage og vi bare gikk videre og han reagerte ikke. Den andre bjeffet og det gjorde ikke vår. :stolt: Om vi går på veier og ser at vi møter en hund så går vi inn i en oppkjørsel osv foreløpig. Vi har dog ikke gått turer på tidspunkter og steder der alle andre går tur enda. Det kommer med tiden.
Målet er, sier hun, ikke at han skal måtte være venn med alle, men at han skal ignorere de han ikke vil møte i stedet for å bjeffe og reagere kraftig.
Vi skal også til en veterinær på fredag som Nina anbefalte. Veterinæren har så mye oppdrag så hun tar bare nye kunder de noen i hundemiljøet (som Nina) har sagt at man bør gå til henne. Jeg har snakket med henne og hun virker veldig bra. Nina tror at han har vondt noe sted. Kanskje de løse kneskålene som vi vet om, men kanskje noe rundt nakke eller hode også. Han slikker seg rundt munnen når man tar ham der, så det skal vi finne ut av. Denne veterinæren er visst veterinærkiropraktor også. Det er hun her: renatenydal.dinstudio.no/
Vi hadde en Havanais tidligere. Jeg er allergisk og astmatisk så jeg må ha en så allergivennlig hund som mulig. Jeg reagerer ganske kraftig på f.eks. labradorer. Med denne rasen går det bra, så lenge Herremannen tar badingen/dusjingen. Vi må holde ham relativt kort i pelsen så at jeg ikke må børste så mye. Når jeg har tatt på ham så vasker jeg hendene (med andre ord veldig ofte). Det må ikke ta medisin hele tiden så det fungerer veldig bra med ham.
Før valgte så søkte jeg veldig mye på nett, hørte hva andre hadde for noen erfaringer osv. Herremannen og Pelenmannen liker den typen hund utseendemessig og størrelsemessig også så de var med på saken (eller mer riktig, det var de som kom med forslaget at vi skulle ha hund igjen). Vi vurderte puddel også.
Jeg tåler som sagt ham, men jeg tåler ikke en annen av samme rase. For 1,5 år siden hentet jeg en 9 måneders valp fra samme oppdretter og det gikk ikke als. Jeg ble veldig astmatisk. Han har litt annerledes pels, den floker seg f.eks. mindre, men jeg vet ikke om det har noe å si. Han bor nå hos noen naboer på hytten (de bor der året rundt), et par som akkurat hadde gått i pensjon og som hadde mistet sin hund for litt siden. Så der har jeg nå en helt perfekt hundepasser. :D Jeg burde egentlig ha skjønt det, vi møter innimellom broren til vår hund og jeg merker av ham også. Utrolig nok tåler jeg vår bra. Han er liten for rasen (3 kg) så det er mulig at det har noe med det å gjøre, men egentlig så tror jeg ikke det. Broren hans er nesten dobbelt så stor.
Vi er i dialog med to oppdrettere. :hyper: Den ene har tispe med termin til helgen, men vi føler det blir for tidlig i forhold til ferie og fridager. Den andre har tispe som skal ha valper helt i slutten av måneden, og mente han kunne få til å gi oss en av disse valpene. Vi ønsker helst av oppdretter nr 1 siden vi kjenner han fra før og at han bor nærmere. Nr2 bor i Bergen, ikke at det er et stort problem, men kunne tenke oss å besøke valpene før henting. Oppdretter nr 1 har en tispe som skulle etter planen hatt løpetid og vært drektig nå og det var denne vi etter planen skulle få valp fra. Men naturen kan vi jo ikke styre, derfor har vi vært i kontakt med oppdretter nr 2. Blir litt mere virkelig nå. :hjerter:
Oppdretter nr 2 har fantastiske hunder, så vi har ingen betenkeligheter i forhold til valg av hund. Mere tidspunkt og valg av avstand til oppdretter. Får tispen til oppdretter 1 valper sent på våren, krasjet det med en liten utenlandstur. Og vi ønsker at ingen andre enn oss skal påvirke valpen de fire første ukene etter at vi har fått den.
Det blir nok litt kostbart. I tillegg kjører ikke jeg bil. Vi får se, håper mest at det blir fra han vi kjenner. Så slipper vi å styre så fælt. Vi skal uansett opp til han nå når valpene på tispe 1 er kommet, så får vi kose og snuse litt på nøstene og snakke litt nærmere.
Veldig spennende og kos, Guttemammis! :hjerter:
Unner dere så veldig en hund som er bare deres.
Ingen utstilling her på et par uker, neste er NKK Kristiansand om halvannen uke og da bare med to hunder. Stas! :D
Elmer/Helga trener konkurranselydighet i klubben vår hver mandag pluss kurs en torsdag i måneden med veldig god, innleid instruktør. Akkurat nå øver de inn "Target" og må trene litt hjemme. Hunden skal sendes frem til målet, sette labben på og bli der til fører kommer. Helga synes det er knallgøy! Ser om jeg får lagt inn video:
Ser dere videoen? Den hysteriske bjeffingen i bakgrunnen er Laila som synes det er skikkelig urettferdig at hun må stå i hagen mens Helga får være utenfor.
Helga elsker å jobbe. "Hva skal vi gjøre nå, far?!"
Det er så gøy med hunder som liker å jobbe!
Vi var på agilitytrening i går, og jeg fant ut at jeg ville ha litt variasjon. Så jeg tok frem en kjegle også. Vi trente på enkel fremsending i 2011 da jeg gikk instruktørutdanningen, og det var den øvelsen jeg strøk på. Så jeg ville se om vi kunne ta opp den øvelsen igjen. Rick er ingen lp-hund altså, her er det fart og fart som gjelder aller mest. :knegg: Men jaggu husket han ikke at poenget var å løpe bort til kjegla! Så vi skal jobbe litt mer med det innimellom - bare for å variere litt av og til. :jupp:
Så flink de er å trene! Blir spennende å se sluttresultatet.
Vi sliter også med ruta, ikke enkelt når hunden har jobbet mot deg i åtte år og så skal ut. Men jeg har ikke gitt opp enda. Vi bruker belønning/påvisning et godt stykke bak ruta.
Jeg valgte å ikke bruke rute. Vi kunne velge kjegle på fremsending - og siden jeg ikke hadde relevant rute å bruke så ble det altså kjegle. Jeg kunne valgt apport, men han vr litt for ung til det egentlig.
Gøy å bruke hundene! Det skal vi også. Først og fremst lydighet og så får vi se hva vi liker. Vi har jo litt erfaring med søk, så noe innen det tror jeg kan passe bra. Ellers ønsker yngstesønnen å prøve agility el. Oppdretter nr 2 ville ha grundig info om oss, bosted, erfaring og hva vi skulle bruke hunden til, nå er vi godkjent . :knegg: Mye mulig det blir valp likevel fra oppdretter 1, den som har termin til helgen! Hvis ikke, tror vi det blir fra han i Bergen som har termin om et par uker. Han tildeler ikke valpene før rett før uke 8, så han kan bli godt kjent med dem og velge riktig til rette kjøper.
Nå er vår tass fem uker og vi er så utålmodige på å få han hjem! :elsker: Vi snakker om han daglig og han er allerede et familiemedlem uten at han vet det selv. :hjerter:
Vi har gått valpekurs og begynner nå på grunnkurs. Vi har trent mye på innkalling, på plass, sitt og bli. Han er flink. :kry:
Gå pent i bånd blir neste store ting. Tar gjerne imot gode tips, linker til video etc som demonstrerer gode metoder. Vi leser sjøl også, altså.
Søstera til Felix deltok nettopp på valpeutstilling og ble BIR/BOS, så vi soler oss litt i glansen. :)
Katinka, tren kontakt, dvs når han ser på dere sier dere kontakt og roser masse. Når han går på venstre side så kan dere fortsette med kontakt (det finnes nesten ikke noe penere enn en hund som ser opp på eieren ofte og søker kontakt).
Jeg bruker til daglig kommandoen "gå pent". For meg er det viktigere at han går med løst bånd uten å trekke på venstre side om meg enn at han går helt perfekt, men det blir nesten neste skritt for først må de gå perfekt "fot".
Bånd i høyre hånd og godteri i venstre, jeg bruker små små skinkebiter/pølsebiter/ostebiter (men har liten hund) som jeg porsjonerer ut lenger og lenger frem i hånden så at han kommer til, holder hånden ved kneet (eller der hundens hode er) så at ikke hunden hopper. Og så går vi (krumbøyd) fremover samtidig som jeg roser masse når han går pent og sier kommandoen jeg har valgt å bruke (fot). Så blir det mindre og mindre godbiter, rettere og rettere rygg i perioder og etter en del øving så er det godteri ganske sjelden. Jeg snur 360 grader om han er ukonsentrert og så begynner vi på nytt. Bare ros og kommandoen når han går som han skal og ikke noe Nei om han gjør feil.
Og at ros innebærer lys stemme med masse overdreven entusiasme (føles det som) vet der nå etter valpekurset. Litt som til en baby. Det gjelder også menn.
[quote=Pelen;4545967]Og at ros innebærer lys stemme med masse overdreven entusiasme (føles det som) vet der nå etter valpekurset. Litt som til en baby. Det gjelder også menn.[/QUOTE]
Voffen vår er skikkelig kåt for tiden. :p
Det er en hannhund og det må være en eller flere tisper med løpetid for nå har han vært klin sprø en god stund.
Han som er så rolig piper og klynker mens vi går tur, han drar skikkelig i båndet og står ute og uler.
Han har stukket av 3 ganger på kort tid. Har tom. klart å hoppe over gjerdet og det har han aldri gjort før.
Dere som kan noe om dette, si at det gir seg da. :) Han er straks 6 år og så ille har han ikke vært før.