Kan det bli denne? Og at en modde klistrer tråden i front?
I dag er det en uke siden vi hentet lagottoen Felix. :hjerter: Jeg kommer sikkert til å lure på tusen ting etter hvert som dagene går og i valpetåken ser jeg at det er flere som prater om hund her inne enn meg.
Jeg vil være med på hundetråd! Får ikke nok. Det beste jeg vet er teorikvelder på kurs i hundeklubben, alle snakker om hunden(e) sine(e) og ingen synes du er en gærning. :D
Vi har tre Flat Coated Retrievere, Laila (blir 3 år i mars), Helga (2 år) og Hilma (16 mndr.) - og en Curly Coated Retriever, Lina (6 mndr.).
Vi driver med det meste - utstilling (alle), agility (Laila & Helga), Lydighet (Helga) og Smeller (Helga, Hilma og Lina). Og tur, såklart. Masse tur. Og kos. :hjerter:
De eldste gutta på 14 og 16 trener mest, har konkurrert en del i uoff.konk. i år, starter off. iallfall i LP (lydighet) og AG (agility) i 2017.
Har stilt ut mye i år med svært gode resultater på særlig Helga. Synes det er knallgøy å stille ut! Det er ekstremt mange Flatter med på utstillingene nå, tett opp mot hundre på hver utstilling, så det er vanskelig å nå opp - desto morsommere når man faktisk gjør det da. Blir moro å vise Lina etterhvert da det er få Curlies i Norge, ca. 70 i hele landet. Linas kull er det første på 3 år, mener jeg.
Dere som har erfaring med valper:
Er det vanlig at de har raptuser på kveldene? Urolige, piper, herjer?
Og hvis de har funnet sjefen i flokken (meg, som har vært mest hjemme med han på dagtid), vil det fortsatt være sånn eller vil andre familiemedlemmer stille likt etter hvert?
Kveldsraptus? Helt vanlig. Så vanlig at det har et navn, "kveldsraptus". Lina har akkurat sluttet med det nå, hun var fullstendig gal mellom 18 og 21 en lenger periode - jeg husker jeg tenkte at jeg aldri skulle ha valp igjen. :p Hun løp rundt, bet i alt og alle, rev ned alt hun så. Svaret var å få henne ut men jeg var mye alene inne med småbarna da som skulle legge seg eller sov allerede og gutta var på trening med de andre hundene/mannen kjørte dem. Heftig tid. Hev henne ut i hagen en del (selvfølgelig inngjerdet) men da hun var bitteliten syntes jeg ikke det var helt greit at hun var alene ute heller. Så... Men det gikk over. Det gjør det.
Andre familiemedlemmer vil stille likt etterhvert, litt avhengig av hvor mye tid de bruker på hunden og hvilken rase dere har. Jeg kjenner ikke Lagottoen sånn sett.
Her er jeg hjemme på fulltid nå med fosterbarn nummer to, men Helga er helt klart mest knyttet til Elmer (14) og Laila mest knyttet til Embrik (16). Det er jo fordi de bruker all sin hjemmetid (mer eller mindre) på hundene, trener fire ganger i uka + ofte i helgene, er på kurs og leir. Lina er litt mammadalt og Hilma elsker alle. :hjerter:
Oooh, still meg sånne spørsmål og jeg kan skravle for evig!
Curly og Flat er begge Retrieverraser men de er veldig ulike. Der Flatten elsker folk, dyr, sopp, gress, fluer, elg, katter, trening, bilen, leker, barn, hester, esler og alt annet som bare ER med hele seg og villig deler ut sin energi og kjærlighet til alle som vil og kan motta er Curlien mer reservert. Den er ikke så åpen, den tenker mer - "Vil jeg dette?", "Gidder jeg?", "Liker jeg han der?" - og er da igjen selvfølgelig mer utfordrende å jobbe med. Den virker mer intelligent, rett og slett. Den er også veldig selvstendig, der Flattene alltid holder sammen på tur eller i andre sammenhenger vil Curlien utforske, og gjerne alene. Var på tur på et nytt sted i går og det var veldig tydelig der - Flattene var sammen og mye rundt bena våre mens vi sa "Hvor er Lina?" en del ganger. Laila, som er lederen i flokken, blir litt frustrert av å måtte hente henne hele tiden. :knegg: Curlien elsker familien sin men er ikke så opptatt av alle andre, slik Flatten er.
Det er selvfølgelig forskjeller på individer også - vi har tre veldig forskjellige Flatter - men felles for dem er deres voldsomme kjærlighet til verden.
Aktivitetsmessig stiller de likt. Begge er raser som må bruke hodet og kroppen mye, dette er raser som krever mye tid - tur er ikke nok. Utstilling er ikke nok heller, hjernetrim må til.
Vi trener ikke jakt men veldig mange gjør det med Flat og Curly. Embrik/Laila har gått et par sporkurs og jobber litt med det innimellom men interessen for jakt/jaktlydighet har ikke vi.
Vesla på åtte år kan også stille hund, her viser hun Laila i oktober:
Jeg trenger realitetsorientering. Jeg er et hundemenneske og føler at noe mangler i familien når vi ikke har hund. Nå har Alberto sagt ja til at vi kan begynne å se, men noe i meg stritter i mot. Helst har jeg lyst på en omplasseringshund, men vi prøvde dette i vår med lite hell og nå er vi skeptiske til det. Da må det nesten bli en valp, men tidspunktet er lite gunstig. Hvor lenge bør man være hjemme med valpen før man starter på jobb igjen? Svaret er jo egentlig at man helst ikke skal la hunden være hjemme alene noe særlig?
Han vil ikke ha en stor eller mellomstor hund (mens jeg helst vil ha Leonberger igjen, som min første hund). Etter å ha levd med røytinga til Leoen i så mange år så ser jeg helst at en eventuell ny hund ikke røyter så mye, men pelsstell går fint.
Fryktelig rotete innlegg, beklager. Jeg ender på at vi må vente til sommeren, der jeg kan bruke mine sju uker hjemme med valpen. Videre ønsker jeg meg en renraset hund eller en vill og gal eventyrblanding. Jeg ønsker ikke å støtte disse som driver med designerblandinger til svimlende summer. Puddel høres kult ut, en brun mellompuddel, kanskje?
Min er liten, lettlært, sosial og røytefri. Bichon Havanais. Morsomme hunder som wer lette å holde, men krever litt pelsstell hvis de ikke klippes. (Det gjelder vel alle røytefrie hunder, tror jeg.)
På bildet har hun lagt seg i buret sitt i redsel for å ikke få bli med på tur. Bichon havsnsis elsker folka sine, de har lite utferdstrang og er vanligvis rolige.
Vi har en eventyrblanding, et uhell på en gård i Østfold. Det ble 9 stk av dem. Moren er schæfer spm skulle drives oppdrett på og pappaen bor på samme sted og er mest Border Collie med bittelitt innslag av labrador og setter. En rask tur bak låven. :humre:
Hun er veldig myk, veldig fokus på oss, kan gjete oss litt på tur og veldig, veldig lydig og lettlært. Hun har mye energi og er ballfiksert. Vi bruker ball til å løpe etter og svømme etter. Da trener vi også noen kommandoer. Hun har lært å sette seg ned når det kommer folk og hunder og da vente på beskjed. Hun er en drøm uten bånd. Hun har mye vaktinstinkt og det har vi måtte jobbe med hjemme hos oss. Det som funker best er at hun må ligge i kurven sin til hun får lov å hilse. Men jeg liker at hun varsler, særlig når mannen min er bortreist. Hun er veldig snill og glad i barn (større barn), er gjerne med på leken.
Vi har en åtte år blanding mellom Bichon Frisè og Shih Tzu.
En veldig lettlært liten tass.
Han er såpass underbitt at det ser ut som om han flekker tenner innimellom :humre:
Han er kjempeleken og elsker folk over alt på jord.
Er veldig snill, og kosete, men bjeffer når det kommer folk helt til han har fått hilst- da er han ferdig med det.
Han røyter ikke i det hele tatt, så han må klippes jevnlig.
Oi, ja faktisk! Men Lina er litt fornærmet her :knegg:
I morgen skal Lina få vise seg i utstillingsringen, med meg som handler stakkars... Elmer er MYE flinkere enn meg men det kræsjer da han skal inn i Juniorhandling med Helga samtidig. Jaja. Det vil helst gå bra.
Nok en liten pelsdott. :)
Han her røyter ikke og er snill og rolig. Men går gjerne tur altså.
Ekte rase da, type Lhasa Apso. Veier 6 kg og spiser såvidt litt mat. 80g om dagen sånn ca. Tilsvarer 2 kjøttkaker og litt tørrfor. Om han får en skive leverpostei så er det ikke alltid han engang vil ha go`bitene sine. Rar hund.
Vi holder han ganske kortklipt. Han er iallefall ikke sånn som de opprinnelig skal være med midtskill og lang pels om du søker opp rasen.
Må bare henge i denne tråden ser jeg. Har ikke hund selv, men det er et stort ønske. Inntil vi blir enige i heimen, så får jeg nyte de 4 jeg er så heldig å ha tilnærmet fri tilgang til :P
Kjæresten til datteren min har en Border Collie på halvannet år. En flott herremann med ufattelige mengder energi i seg. Det er full fart hele tiden. Flott hund, men ikke noe jeg kunne tenkt meg selv.
Så er jeg barnevakt for ei aldeles nydelig lita Howavart frøken for tiden. Hun er ikke gamle jenta ennå, så jeg er innom henne en tur pr dag mens familien hennes er på jobb og skole, inntil hun er klar for å ligge alene hele dagen. Virker som en særdeles rolig og fin rase!!
Og så er jeg turgåer med et radarpar når det måtte passe meg. Ei goldentispe og en toller hann. Bestevennene mine de to! Tispa pleier vi å ha her hjemme når de trenger det. Det være seg løpetid eller at de drar på tur/ferie.
Jeg har en finsk lapphund på to år. Glad og menneskekjær tispe, som også elsker å leke med andre hunder. Størrelsen er veldig ok, litt under middels, og pelsen er utrolig myk og glansfull. Lappepelsen er nærmest selvrensende, og jeg bader henne ytterst sjelden. Blir hun møkkete på tur, så får hun det verste av seg i en bekk eller jeg kaster pinner ut i et eller annet vann slik at hun får dyppet seg. Røyter et par ganger i året, det tar rundt tre uker og da spiser man lappehår på leverposteien mens man klamrer seg til mantraet: this too shall pass. :D
Hun er alltid lysten på tur, joggeturer eller fjellturer, spiller ingen rolle så lenge hun får være med. Og hun er utholdende, traver uten problemer 16-18 km uten mer enn de nødvendige stoppene for å gjøre fra seg. Hun er ikke skvetten når det gjelder å takle nye ting, fe-rister og gjerdeklyvere forserer hun uten å nøle, om enn ikke alltid like elegant, og falt også naturlig inn i rytmen da hun skulle løpe ved siden av ski for første gang. I likhet med lapphunder flest har hun en tydelig av-knapp, og er dønn rolig inne. Ligger mest og sover, men kommer bort innimellom for å kose. Underdanig og veldig snill liten lapp er hun, min lille Astra.
Takk, Lykken! Hun er veldig søt, ja, og har et valpepreg både år det gjelder utseende og bevegelser. Litt sånn sjarmerende klønete og uelegant, vi kaller henne av og til lille klums.
Dette blir nok tråden for meg framover! Jeg er vokst opp med katter og vi har to nå. Men jeg har nylig latt meg overtale av de tre guttene i huset til å få hund - og i april skal vi få en Bichon Havanais. Vi kan ingenting om hunder, men mannen har en bror som er erfaren hundeeier og vi har begynt å lese oss opp. :jupp: Dette blir stas!
:knegg: husker da hun vi hadde var valp, fikk tilnavnet "lille piraya".
Vi endte med å sette hun i bånd inne hver gang hun bet, veldig preventivt.
Akkurat nå har vi ingen hund, sendte hun vi hadde på fór videre i august. Hun skal jobbe som narkotikahund. Er visst veldig dyktig og har fått en fin oppdragelse av oss (har vi hørt). Sørger fortsatt litt over at jenta mi er borte. Men håper på en egen (av samme rase) til våren.
Vi ga null oppmerksomhet når det kom til biting, snakke "hardt" var som bensin på bålet.:knegg: Da hun prøvde seg bar vi henne bort til trappa (som var i samme rom som oss) og satt på bånd, uten å se på eller si noe til henne. Hun prøvde å gnage og bjeffe og pipe, men etter å ha blitt totalt oversett la hun seg ned. Da satt vi hun fri uten å lage en mine, og satt oss rolig ned uten å gi noe oppmerksomhet. Funket! Masse ros når hun var flink.
BIR = Best i rasen
BIG = Best i gruppen, BIG 3 er altså tredje best i gruppen. Alle rasevinnere går videre til gruppebedømmelse hvor de plasseres 1-4. Den som vinner her og blir BIG 1 går videre til BIS (Best inn show) hvor de også plasseres 1-4.
Lina tilhører gruppe 8 (apporterende hunder) og konkurrerte med rasevinnere fra samme gruppe, bla. andre Retrieverraser og Spaniels.
Jeg likte å dra på romjulsutstillingene i Letohallen da jeg bodde i Vestfold. Alltid hyggelig å møte kjente der. Det blir ingen utstillinger på meg her oppe, den nærmeste er to og en halv time unna i en aldeles trasig idrettshall. Ikke noe gøy.
Jeg leser meg opp. Det står mange steder at hunden ikke skal være alene hjemme hele dagen. Men hva menes med det. 08.30 til 14.30, er det greit? (nå mener jeg voksen hund og ikke liten valp)
Vi har fått tips om å klynke/hyle slik valper selv gjør når en annen valp biter for hardt. Det funker godt her. Hvis hun blir for ivrig i lek og biter hardt så hyler jeg, og da gir hun seg veldig fort. Gnaging på fingre lot jeg henne gjøre, det er valpeoppførsel som de gir seg med når det ikke klør i tennene lenger.
Her vil jeg også være! Gode gamle Jack holder fortsatt koken, han har blitt en ganske bedagelig anlagt boxermann, med høy toleranse for jentungens koseønsker.
Skrytebilder:
Han er absolutt ikke for stor til å ligge på fanget. Nehei.
Folk med hund jobber de også, men vil tro de fleste prøver å begrense alenetiden og justerer der det kan justeres. For meg går det ei grense ved seks timer, og selv det synes jeg er for mye dersom dette er hver arbeidsdag. Hadde nok vurdert å anskaffe en hund til hvis dette var fast fravær.
Selv begynner jeg på jobb før klokka seks, og er hjemme 13.45. Mannen går på jobb mellom 8 og 8.30, så alenetiden er i underkant av seks timer. Jeg har imidlertid muligheten til å ha henne med på jobb to, tre ganger i uka, så total alenetid utgjør ikke all verden på ukebasis. Skulle mannen være bortreist så har jeg en avtale med at hundepasser henter henne i 12-tida, så plukker jeg henne opp på vei hjem fra jobb.
Jeg kan også ta med hund på jobb (den jeg har nå) men ellers blir det fra halv ni til ungene kommer hjem fra skolen. Men vi har en katt da. til selskap. :knegg:
Jeg kan kun ta med hund når jeg jobber overtid eller når det er veldig lite folk på jobb her. I romjula var han med meg hver dag, og lå for det meste helt stille og bare sov.
Han er hjemme alene ellers. Og klart jeg synes det er kjipt. Jeg tror det er kjipere for han om jeg kommer hjem i lunsjen og så drar igjen, så jeg gjør med vilje ikke det.
Han skal få et 'hundesøsken' etter hvert, men jeg er ikke sikker på om det blir i år eller til neste år.
Herlig boxer, Maverick!
I min forrige jobb ( er arbeidssøker) kunne jeg ha med hund i spesielle tilfeller. Det skjedde vel bare to ganger. Bonnie har mye vaktinstinkt og det ble litt kjipt når hun lå under pulten min og bjeffet og knurret når det kom folk fra andre etasjer, de hun ikke hadde hilst på.
Jeg kan ha med hund på kontoret, men det er ikke ultimat fordi folk som kommer innom kan bli skremt. Jack er annenhver uke alene fire timer hver dag max, det er ikke så gæærnt, og han er en sedat fyr som bare ligger og sover allikevel.
I sommer og høst hadde vi en valp som dessverre døde brått, og det var tydelig at hunder har godt av å være flere sammen, så jeg er på delvis kikk etter en ny hund som kan holde boffen med selskap også om natten, siden han aller helst vil ligge på samme rom som noen andre.
Nå kikker jeg på FOD, men prøver å være fornuftig, da, og vente til våren i hvert fall. :jupp:
Hvis vi ender med valp igjen, (mest sannsynlig egentlig, for jeg er usikker på omplasseringshunder og småbarn), skulle jeg gjerne ha golden retriever igjen, men lurer også på toller eller finsk lapphund.
Vær obs på oppdretter hvis du ender på Toller, rasen har eksplodert i popularitet og det er en del individer som ikke er like hyggelige.
Jeg liker ikke Lapphundrasene så jeg synes du bør gå for Golden - det kunne jeg tenkt meg selv også men jeg må gi meg for en stund nå. ;-)
Forhåpentligvis blir det valp på oss i mai. Så lenge alt stemmer med kjønn og farge, og oppdretter mener det er ganske så sikkert at han får det (og at vi får den). Tør ikke å tro det før det er sant. :hyper:
Jeg bruker Cesar Millan-lyden "Tsshh" til det meste av uønsket atferd, også når det gjaldt valpebiting. Sammen med blikk, kroppsspråk og fysisk konfrontasjon, (gå nærmere så hunde må flytte seg) så var dette oftest nok. Selv når det gjaldt den første lille krapyl-valpen. Jeg godtok heller ikke gnaging, da ble hun i stedet tilbudt en tyggeleke. Og det viktigste; være konsekvent og tålmodig når det gjelder reaksjoner.
Jeg ble litt overrasket over hvor godt Æsj fra valperiode sitter i. Jeg sa det ganske kraftig noen ganger når hun spiste bæsj ute og nå trenger jeg bare si det helt vanlig så slipper hun det hun har i munnen.
Jeg kremter når han gjør noe han ikke skal. Foretrekker det i stedet for å si Nei hele tiden. Det kan man si ganske lavt også.
Det er interessant å se hvor mye de skjønner uten at man har øvd når man snakker i en vanlig setning. I går kveld så bjeffet vår og Pelenmannen sa til ham "Gå ned trappen og kom ikke opp før vi sier i fra" (han vet hva "gå ned" betyr). Han gikk ned og etter noen time eller så oppdaget vi at han var "borte", det viste seg at han stod nedenfor trappen og ventet på at noen skulle si i fra at han fikk gå opp. Vi har aldri lært ham hva "kom ikke opp før vi sier i fra"-betyr.
Gamleboffen og jeg har etterhvert mer samtaler enn kommandoer. Hvis jeg for eksempel sier til ham "kompis, nissen ser deg!" slutter han stort sett med hva nå enn han holder på med av hyss og loffer avgårde.
Hvis det bare er familie hjemme, vel og merke. Når det er gjester er han i hundre og selektivt døv det første kvarteret.
Jeg kremter også, og hun slipper det hun holder på med (ikke i lek). Jeg er overrasket over at hun lyder "stå", for det har vi ikke øvd på. Innkalling går som en lek, det har vi jobbet med fra dag 1.
Vi også samtaler mest nå, det er morsomt. Er vi på tur og veien deler seg, så sier jeg f.eks vi skal andre veien eller vi skal hit og hun endrer retning med en gang. Eller når det kommer folk på stien retter jeg ut armen og sier hold deg til venstre og det gjør hun. Jeg tror hun bare kjenner igjen ord, er vant til at når jeg sier noe så skal hun korrigere seg. Føler meg litt koko noen ganger ute da, der jeg går å prater med bikkja som hun skulle vært et menneske, men tror det lønner seg i form av god kommunikasjon.
I slutten av måneden går vi i gang med valpekurs. Gleder meg.
I helga ville tilfeldighetene det til at Felix først møtte én (mye større) valp i 14-tida og en ny (større) valp i 17-tida.
Til kvelds lå han og drakk av vannskåla og tissa der han lå. :knegg:
Det er veldig deilig at det ikke er stress uten bånd. Vi har ikke trent på å gå fot/gå tett, men hun kan gjøre det hvis jeg da jevnt sier hold deg her, hold deg her.
I dag har jeg fått en ny problemstilling i fanget. Min skjønne lille (store) valp står i gangen når hun er alene hjemme. Inn til stuen er det en dør med innfelt glass. Nå gnager hun på kanten mellom glasset og dørbladet. :gal:
Hva gjør vi for å forhindre det? Vi kan jo ikke akkurat ta bort døra.
Smøre på tabasco. :nemlig: For det er sterkt og hun lærer at det ikke gir noen belønning når hun gnager på døren, og da bør hun i utgangspunktet la den være.
Du får kjøpt en spray på dyrebutikken. Vi brukte dette på båndet fordi hun bet og gnagde så mye på det. Hjalp litt, men hun trosset det etterhvert. Vet at mange er i mot bur, men har dere det? Liker den seg der? Hun vi hadde hos oss sov i lukket bur om natten, og var i bur på "arbeidsstedet" sitt (tjenestehund) og det funket fint. Da hun nærmet seg året lot vi henne være i gangen og et soverom da vi var borte. Hvor lenge er den alene?
Som ikke-hundeeier er jeg utrolig irritert på folk som lar hunden gå uten bånd. Uansett om de er veloppdragne - det er noe med følelsen av ukjent hund som potensielt kan hoppe opp på deg. :skremt:
Er dette noe jeg kommer til å endre mening om som hundeeier? Er det nærmest en hunderett å kunne få løpe fritt omkring under turen?
Vi har bur, men hun er ikke noe særlig glad i det. Vi kommer ikke til å begynne med det, for hun har det veldig fint som nå. Hun hadde vært alene i tre timer.
Jeg synes en hund som går løst skal kalles inn når man møter andre. Når det ikke er båndtvang er det greit at hunden løper løs, men den skal ikke være til sjenanse.
I dag har jeg sendt epost til en kennel. Hun ringte med en gang og vi hadde en koselig samtale! Jeg ønsker hund neste sommer og hun har tenkt å få valper da neste gang! (fikk nå i julen) Så nå har hun satt meg på liste, selv om hun egentlig ikke har noen liste for dette påtenkte kullet om 1.5 år enda :knegg: og jeg har feiret med å bestille meg en bok om pudler! (Det er en mellompuddel jeg ønsker meg)
Ser dere videoen? Dette er Curlybaby Lina, nå åtte måneder gammel, og Elmer på 14 på søndag - Lina ble Best i Rasen (BIR) og nummer 4 i gruppen (BIG 4). :)
Elmer er en knallgod handler og viser alle våre fire pluss for andre når det passer.
Her er han med gullungen sin - to år gamle Flatcoat Helga - for to uker siden, han trener og konkurrerer i lydighet og agility med henne også. Disse to er et skikkelig dreamteam og har en fantastisk kontakt og tilknytning.
Flere som stiller ut eller konkurrerer/jobber med en annen hundesport?
Denne uka ble Banditten vår 2 år, og jeg bare digger den hunden. Jeg som ikke liker hunder en gang. Han er jo en staff, og det er jo noen utfordringer i forhold til styrken hans, og litt samhandling med enkelte nabohanner. Men vi som har hanner som ikke digger hverandre her i nabolaget går litt i bue rundt hverandre. Det er ikke alltid vår hund som starter bjeffingen, men han sier jo ikke nei takk til litt bjeffing.
Så gøy! Hva slags hund har dere igjen? Elmer måtte velge mellom lydighet og rallylydighet - han trener agility også og det ble rett og slett for mye å trene alt. Han valgte lydigheten og har såvidt begynt å konkurrere i klasse 1. Konkurrerte litt i rally også før han la det på hylla.
De andre hundene våre brukes i smeller og agility, vår eldste Flat på snart tre år tok 17-åringen bronsemerket i lydighet med i høst men de trener kun agility og smeller nå.
Jeg har gått en del kurs men akkurat nå tar gutta all trening og konkurranse mens jeg bare går turer og steller pels. Og følger på treninger. Og viser på utstilling når det kræsjer for Elmer.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.