Hu-mor sa for 8år siden:

Hvordan gjør dere det hjemme ? Er det noe som heter for "jenteting" og "gutteting" eller gjør dere husarbeid begge 2?

007 sa for 8år siden:

Gutteting: Skifte dekk
Jenteting: Rydde i skuffer i stue og på bad.

Resten deler vi på.

Teflona sa for 8år siden:

Mannen klipper plen og tar utemaling hvis det gjøres med stige. Snekrer og bygger hvis det må til, vi har 100 år gammelt hus... Skifter dekk gjør han (er vel ikke en jobb siden det er en time to ganger i året?). Ellers vasker jeg mest og har all klesvask (han bretter håndklær og sengetøy), han lager mer mat enn meg. Han støvsuger og jeg tørker støv. Jeg rydder!

Tallulah sa for 8år siden:

Ingenting heter noe som helst, men noe fordeler seg etter mer kjønnstereotypiske mønstre; andre ikke. Det er ingenting en av oss absolutt nekter å gjøre, og hvertfall ikke med grunnlag i kjønn.

Men rent praktisk ender det meste av bilgreier på Høvdingen, mens jeg vasker bad og vinduer. Alt annet fordeler seg ganske jevnt.

Hu-mor sa for 8år siden:

Enig med deg der altså, at det er sånn det burde være.. Her har vi jo et hus sammen, 2 barn sammen som kan det å rote, og begge jobber. Han jobber kun formiddag er og jeg jobber skift. Men femdeles blir han sjokkert over at jeg for en gangs skyld ikke legger de ferdigbretta klærna hans inni skapet hans. Er bare lei av å føle at -det er bare sånn det skal være. Eller være den eneste som rydder romma til barna, eneste som brettet tøy, eneste som planlegger ting, eneste som må holde orden føler jeg.

Hu-mor sa for 8år siden:

Misforstå meg rett, mye han er flink til, bare irriterende at han kan nekte å gjøre diverse ting.

Hu-mor sa for 8år siden:

Kanskje jeg skal begynne å nekte å gjøre ting jeg å

Teflona sa for 8år siden:

Hvis jeg bretter tøyet, får mannen legge det i skapet selv. :knegg: Det hender det ligger en stund på vaskerommet, men det er jo ikke mitt problem.

Hu-mor sa for 8år siden:

Ja for lærer jo barna til å legge på plass sine klær, så hvorfor skal ikke han gjøre Det? La det i en godstol han pleier å sitte i hver dag, tenkte nå må han klare å ta det med opp. Neida, det som skjedde var at han satte seg i sofaen i steden for. Er det mulig..

Input sa for 8år siden:

Jeg antar at din mann, som de fleste andre av oss mennesker, ikke innehar tankelesningsevner. Hvordan skulle han egentlig vite at det var det du hintet til? Hadde min partner lagt fra seg klærne i stuen på den måten, hadde jeg tenkt at det var en grunn for det og jeg hadde ikke flyttet på det selv heller. Si hva du vil, med ord. Hvis han da fremdeles ikke fatter det, da kan du klage.

Hu-mor sa for 8år siden:

Ble bare lei meg når han tittet på meg en dag å spurte om det var noe , -nei er bare sliten svarte jeg. Åja svarte han lettet. For det var liksom ikke ille nok??

Hu-mor sa for 8år siden:

Sier det til han og han mener da at det er diverse ting han skal slippe å gjøre siden han er gutt. Provoserende bare.

Hu-mor sa for 8år siden:

Det var kun hans klær, så rart han ikke forsto det.

Teofelia sa for 8år siden:

"Jeg er sliten" er standardsvar for "Det er ingenting alvorlig" her i huset. Når jeg spør mannen min om noe er galt, og han svarer "Jeg er sliten", så vet jeg at jeg ikke er årsaken til problemet og at det er forbigående. Hvis du ønsker at han skal ta tak i et problem, så er ikke løsningen å hinte om at du er sliten: alle er slitne stadig vekk, og for folk flest er ikke det det samme som at noe bør fikses.

Jeg ville vært mye tydligere i kommunikasjonen, hvis jeg var deg og ønsket å bedre forholdene hjemme. (Og det ville jeg ønsket, hvis jeg var gift med en mann som hadde synspunkter på kvinne- og mannsoppgaver og som så på det som min jobb å forsyne ham med klær.)

Og for å svare på spørsmålet ditt: hos oss er det er kvinnejobb å rengjøre sluket på badet, å vaske klær og betale regninger. Matlaging, rydding og vasking er mannejobber. Ellers gjør vi de fleste oppgaver som det faller seg.

Skilpadda sa for 8år siden:

Det er ikke OK at noen i familien nekter å gjøre noe som helst, enten de er voksne eller barn, og samme hva slags kjønn de har. Hvis dere ikke er enige om hvem som skal gjøre hva - og det er dere jo ikke, hvis det er sånn at du mener han bør gjøre ting som han mener han ikke trenger å gjøre - så bør dere snakke ordentlig om det, kanskje liste opp alt som trengs å gjøres og fordele det, hvis det ikke holder å bare si fra at "jeg er lei av å alltid rydde på barnerommene, så nå vil jeg at vi tar ett rom hver fra nå av".

Hos oss er det en god del ting som er delt mellom oss - det er nesten alltid jeg som lager mat og nesten alltid han som vasker badet, for eksempel - men det har ikke noe med kjønn å gjøre. Det har bare blitt sånn ut fra sånn som vi foretrekker det.

Teofelia sa for 8år siden:

Skilpadda sa for 8år siden:

Sier meg enig med Teofelia her. :nikker: Du kan godt synes det var rart han ikke forstod det, og kanskje det til og med er rimelig å synes det. Men fakta er nå uansett at han ikke forstod det, så da har du valget mellom to ting:

1. Forklare ham det så tydelig at han faktisk forstår

eller

2. Fortsette å ha en mann som ikke forstår

Hvis du velger 2, kan du fortsette å irritere deg over at han ikke forstår, eller du kan finne deg i det. Men du bør uansett være klar over at dette er noe du har valgt selv. :)

(Hvis du velger 1, kan det fremdeles hende han er uenig med deg, og i så fall høres det ut til at han har urimelige ideer om husarbeidsfordeling. Men da har dere i alle fall muligheten til å diskutere saken.)

Hu-mor sa for 8år siden:

Har hengt opp lister over hva som egentlig må gjøres inne, ble ikke godt mottatt. Han sammenligner bare oss med hvordan andre har det. Akkurat som jeg gjør her, hehe. Blir vel fort til at man ser hvordan "naboen" har det og følger da etter det.

Teofelia sa for 8år siden:

Det der med kommunikasjon er en treningssak altså. Jeg har en mann som etter 24 år vet nøyaktig hva jeg vil og hvordan jeg har det. Helt fantastisk fyr. Men grunnen til at han er så flink, er jo at jeg aldri lar ham være i tvil om hva jeg forventer eller ønsker: "Jeg er sur på deg, bare så du vet det. Grunnen er at du ikke la merke til at jeg hadde vasket og brettet alle klærne, og da jeg ville at du skulle ta opp dine egne og legge dem i skapet, så ignorerte du dem bare. Hvis du vil ha meg blid igjen, så anbefaler jeg for eksempel å rydde Kari eller Annas soverom mens jeg lager middag. Det hadde jeg satt pris på, så kan vi ha en hyggelig kveld sammen når vi begge er ferdige."
Anbefales.

Teofelia sa for 8år siden:

Det er vel ikke naboene som bestemmer hvordan dere to skal ha det? Det som teller er jo hvordan ting fungerer for dere, og de fungerer åpenbart ikke tilfredsstillende for deg. Noe jeg har stor forståelse for.

007 sa for 8år siden:

Vet dere hvordan andre har det da? Og er det virkelig normalt å dele inn arbeidsoppgavene i eget hjem etter hvordan naboene har det?
Nabodamene våre skifter dekk, har jeg sett. Jeg gjør det ikke. Hvem som rydder i naboens badeskuffer aner jeg ikke, og jeg tror ikke det ville påvirket mannen min i det hele tatt. Vår arbeidsfordeling i vårt hjem er vår sak, og jeg gir blanke i hvordan andre gjør det.

Hu-mor sa for 8år siden:

Åh det var ho jo en kjempegod idé :ja: han har så mange gode sider, super med barna, flink økonomisk, gjør de typiske guttetinga(som han sier) er det da urimelig av meg å ville at han skal kunne gjøre en annen oppgave når det trengs for å avlaste meg?

Input sa for 8år siden:

Jeg foreslår at du analyserer denne samtalen litt.

Han: Er det noe?
Du: Nei. (Jeg er bare sliten.)

Han tar faktisk initiativ til å vise deg omsorg og signaliserer at han ser at du ikke er på topp. Du svarer nei og legger til at du bare er sliten. Jeg tenker på meg selv som et ganske normalt empatisk menneske, og absolutt alle rundt meg ville fått svaret "Så kjipt, håper det går over." om de svarte det du svarte. Hadde det vært partneren min, hadde jeg selvfølgelig blitt lettet, fordi "nei, bare sliten" betyr at det ikke er noe som trengs å ta tak i, noe forbigående. Og det er jo selvfølgelig bedre enn om det er noe som må taes tak i. Kjipt, men sånn er livet, liksom.

Jeg skjønner veldig godt at du er misfornøyd med fordelingen av husarbeid, men kommunikasjonen må du faktisk ta tak i selv. En mulighet er kanskje å ha et husmøte, der du kommuniserer hundre prosent ærlig hvordan du har det og hvordan du tenker/mener at ting bør endre seg. Du kan uansett ikke tvinge gjennom en endring. Dersom han ikke er villig, må du vurdere om det er verdt det. Om du kommer fram til nei, bør du informere ham om det mens han ennå har mulighet til å endre seg.

Skilpadda sa for 8år siden:

Det kan også hende det er bedre å lage listene sammen enn at du lager dem og henger dem opp. For når du gjør det alene, tar du på en måte ansvaret for å definere hva som trengs å gjøres. For det første gjør det at du lett kan ende opp med å ha ansvaret for å gjøre det, og for det andre kan han oppleve det som om du "trer nedover hodet på ham" hvordan ting er og hvordan de bør bli bedre.

Hvis du vil at dere skal være to likeverdige voksne i dette, kan det hende det vil funke bedre å invitere ham med på både å definere og fordele oppgaver. Kanskje han er mer tilbøyelig til å oppføre seg voksent hvis han føler at han blir behandlet som en voksen?

Dixie Diner sa for 8år siden:

Sambo er flinkere enn meg på det meste og er ganske "nazi" på klesvask, bretting av klær og annet, så han tar all klesvask og klesbretting, skifter sengtøy, vasker vinduer, vasker generelt (jeg gjør jo det jeg og, men han tar storvasken, oftest sammen med meg da). Og så lager han ofte mat, det deler vi sånn ca. likt på.
Han tar seg av alt bil-greier, ikke fordi han er mann men fordi jeg verken har kunnskaper eller interesse av det. Han er også ekstremt handy så han tar seg av ting som må fikses i huset der jeg kommer til kort. Kunne nok satt meg mer inn i det (og det har jeg planer om også) men har en tendens til å overlate det til "han som allerede kan det".

Hu-mor sa for 8år siden:

Takk Teofelia. Han har mange gode egenskaper, flink å lage mat, flink med barna. Er det da urimelig av meg å ønske han kan gjøre de tingene han sier ikke er hans greie for å avlaste meg litt? Ikke hver gang men innimellom.

oslo78 sa for 8år siden:

Mens jeg - når mannen er sliten- gjør alt jeg kan for å avlaste. Det er ryggmargsrefleksen for meg og noe jeg trodde de fleste ville gjøre. Har for øvrig lært de siste årene at det absolutt ikke er sånn for mange da, men jeg mener fremdeles at det burde være sånn. Det burde holde lenge å formidle t man er sliten i min verden.

Jeg er dog sikkert preget av å ha vokst opp med syk og dermed sliten mor, slik at det å brette opp ermene og ta i et tak når andre trenger det, alltid har vært helt nødvendig.

Hu-mor sa for 8år siden:

Heldig du er. Han her har nok vært litt for flink til å si at det ser helt jævelig ut, og at ikke vi har vært flinke nok til å rydde eller vaske. Sårende..

Teofelia sa for 8år siden:

Oslo78: Det gjør da jeg også, når det er behov for det, men når han svarer "Jeg er bare sliten", så er det et signal til meg om at ingen tiltak er nødvendig.

Ulike par har ulike signaler på når tiltak trengs, og jeg mener i alle fall ikke å signalisere at man ikke har fortjent ekstra hjelp og støtte når man trenhervdet; jeg mener bare å si fra om at "Jeg er sliten" ikke nødvendigvis oppfattes som en bønn om hjelp, og at når man føler at man trenger litt ekstra omsorg og støtte, er det lurest å si det i tydeligere ordelag, hvis man skal være sikker på å bli forstått.

Noen mann (og kvinner) er jo vandrende radarer og responderer på bare et sukk eller en bevegelse med øyet, men jeg for min del er mindre mottakelig, så jeg trenher i alle fall tydeligere beskjed enn bare et hint.

Hu-mor sa for 8år siden:

Ja han burde se hva som må gjøres like godt som meg. Vet han ikke hvordan det gjøres så får han spørre meg om hjelp til å vise han.

Hu-mor sa for 8år siden:

Takk Teofelia. Han har mange gode egenskaper, flink å lage mat, flink med barna. Er det da urimelig av meg å ønske han kan gjøre de tingene han sier ikke er hans greie for å avlaste meg litt? Ikke hver gang men innimellom.

ming sa for 8år siden:

Her er det jeg som tar det meste av klesvask, støvtørk og matlaging, mens mannen som oftest skiftet på sengene, støvsuger, vasker vinduer, klipper gress/måker snø og vasker gulv. Annet deler vi på. Det er ingen vanntette skiller, men har bare blitt sånn oppigjennom årene. Bilting, store malejobber osv outsourcer vi for det et ingen av oss spesielt gode på. Er jeg dønn sliten en dag, ber jeg mannen lage middag, henge opp klesvask eller hva det skulle være. Hinting og furting funker sjelden.

Jeg ville laget liste sammen med mannen om jeg var deg. Bli først enige om hva som faktisk må gjøres og hvor ofte. Kanskje har dere ulike forventninger? Så kan dere fordele oppgaver mellom dere.

Hu-mor sa for 8år siden:

Hørtes ganske fornuftig og bra ut dette :ja: fort å se deg blind på seg sjøl og da overkjøre den andre. Takk for bra tips :)

Hu-mor sa for 8år siden:

Ja veldig lurt det. Han sa det ble litt sjokk for han når de plutselig hang der

Input sa for 8år siden:

For min del er de magiske ordene her bare og nei. "Nei, jeg er bare sliten" = det går over, ingen tiltak nødvendig. "Ja, jeg er sliten" = hva kan jeg gjøre for å hjelpe? Han spør jo faktisk om det er noe, og hun svarer nei.

Hu-mor sa for 8år siden:

Neste gang kan jeg jo svare -Ja,Jeg er sliten. :)

Hu-mor sa for 8år siden:

Jeg er nok lik Han, irriterer meg over at jeg sjøl ikke er tankeleser. Nøkkelen er nok som dere sier, bedre kommunikasjon :)

Hu-mor sa for 8år siden:

Over at han sjøl ikke er tankeleser.

Anne C sa for 8år siden:

Hos oss gjør vi vel ca like lite. Men han gjør mest "uteting". Jeg rydder vel litt mer inne enn han. Men vi er temmelig sløve begge to, lista er ekstremt lav her.

Hu-mor sa for 8år siden:

Fint å høre hvordan andre har det :)

Magica sa for 8år siden:

Hos oss blir arbeidsoppgaver fordelt etter hvem som "liker" å gjøre hva, det er vel naturlig i de fleste hjem. For eksempel så vasker jeg mest klær og han handler og lager mest mat. Det er også han som støvsuger og vasker, mens jeg gjerne rydder.

Likevel så hoper det seg av og til opp med oppgaver og da ber vi hverandre om hjelp/om å gjøre ting. Hvis jeg føler jeg har for mye å gjøre så ber jeg han om å "brette klær/rydde leker/gå med søpla/tømme oppvaskmaskina" etc. Det samme gjør han. Man må kommunisere. Og hjelpe hverandre, selv om man har fordelt oppgavene.

Jinx sa for 8år siden:

Ting som vi har fordelt:
Jeg:

• alt med klesvask( men ber om hjelp til å legge sammen og legge på plass)
• handling og planlegge ukemeny

Han:

• går ut med søppel
• tar alt med bil

Effie sa for 8år siden:

Me fordelar stort sett etter at den som mislikar ei oppgåve mest slepp gjere den, og at den som er mest kravstor på kor ryddig det skal vere må rydde mest. Det er ikkje spesielt gjennomførbart for her er det konstant kaos.
Me har eit par "faste" oppgåver kvar, husets herre må definitivt sparkast mest i gong og bli bedt om å gjere dei, men eg er rimelig sløv sjølv. Det som egentlig fungerer best er å ta ein halvtime her og der med felles rydding der me tar f.eks. kvar sitt rom, og så tar eg litt ekstra hist og pist sidan eg oftast vil ha litt meir orden.

nokon sa for 8år siden:

Hos oss fordeler vi etter helse og betaler for hjelp til det vi ikkje rår med på eiga hand. Kronisk sjukdom gjer det nødvendig, dermed er det ikkje relevant kva andre eller naboar gjer. Kjønn er underordna, men fysisk styrke og kapasitet er relevant, dermed ender eg opp med klesvask og han med å lempe på hagemøbler eller skifte dekk.

Eg heng meg på dei som snakker om kommunikasjon. Å lage lister og prioritere, bli einige om kven som skal gjere kva er viktig. Og dei gongene ein av oss har prøvd å lage slike lister utan den andre, har det vore påfallande at det er mange av tinga som blir gjort som ikkje er synlege. Når eg irriterer meg over å nesten alltid lage middag, gløymer eg for eksempel at han nesten alltid tar seg av levering og henting i barnehagen. Når eg hugser på det, er irritasjonen over å vere aleine med middagslaginga mindre. Det er tross alt praktisk at den av oss som er tidlegast heime gjer klar maten. For eksempel n

artemis sa for 8år siden:

Har aldri laget en detaljert oversikt før, men her kommer den:) Slik har arbeidet fordelt seg "selv" hos oss, basert på hva vi foretrekker av husarbeid og hva som er praktisk for familien som helhet. Også basert på hva vi er "flinke" til, det vil si hvilke oppgaver som krever minst av oss å gjennomføre.

Mannen:
vasker, bretter og legger på plass klær.
støvsuger
vasker gulv, tak, vegger, vinduer, vaskerom, kjøleskap, kjøkkenskap, ovn osv.
leverer og henter i barnehagen (og har dermed ansvar for å gi meg beskjed dersom ungene mangler tøy el sko)
vedlikehold av hus (snekring, fiksing og triksing)

Jeg:
vasker bad og do
handler dagligvarer og lager mat
husker bursdager og kjøper gaver
handler klær til ungene
tar alle foreldremøter, velforeningsmøter (og lignende) og nødvendige verv
pynter
generell planlegging (holde oversikt over hva som skjer når, og minne mannen på det :D)

Felles -avhengig av hvem som har tid / er hjemme:
generell rydding
hagearbeid
vedlikehold av bil og sykler
foreldresamtaler, timer på helsestasjon, legetimer til ungene o.l.
smøre matpakker
lappe og stoppe klær

Så switcher vi litt imellom, selvfølgelig. Og hjelper hverandre ved behov. Men sånn grovt sett, så er det slik hverdagen går rundt.

Hu-mor sa for 8år siden:

Flinke dere er alle sammen :) må nok prate mere med han om dette.
Bare føler ujevnt når jeg er med på ting ute, male, grave, klippe osv. Og inne tar jeg vasking av kjøleskap, av komfyr, lufteventil på badet, rense vaskemaskinen, all bretting av tøy og legge på plass, storrydding inne, handling av klær,inkludert til Han, kaster de hullete sokkene hans, finne fram sesongtøy på loftet, passe på at barna har riktig og nok tøy, legge fram tøy til barna hvis han skal kjøre de på morran, passe på skolesekk til eldstemann. Rydde ting på riktig plass etter han har tatt ut av maskinen. Vaske opp for hånd det som ikke tåler oppvaskmaskin. Vaske vinduer, skifte på senger, ukeshandle. Han hadde rydda i kjelleren hele 2 ganger og når ting ble lagt andre steder så det gav han opp og syntest det er nokså irriterende at jeg ikke rydder bilen etter bruk.

Hu-mor sa for 8år siden:

Til hans forsvar så er han veldig flink med praktiske ting ute, når han får tid, tar seg av bilene, klipper plenen, deler på å lage middag, flink med penger, vasker klær innimellom (kan være uhelduheldig å blande litt tøy da men) tar oppvaskmaskinen, bytter litt på å gå med søpla. Rydder litt.

zinatara sa for 8år siden:

Jeg tenker at det er greit å fordele litt utifra både hva man er flink til og hva man foretrekker å gjøre. Men ikke at man nekter å gjøre noe som partneren ikke har lyst å gjøre hver gang.

Det jeg har slitt litt med har vært at det min mann gjør ofte er ting som er godt synlig, mens mange av mine ansvarsområder er sånne som først vises når man ikke gjør det man skal. Og at det dermed ikke får like mye annerkjennelse. Men føler at ting har blitt bedre fordi vi har snakket om disse tingene. Han har nok kanskje hatt større forventninger til orden og renhet enn det jeg har og det har også vært noe vi har måttet komme til enighet om.

Anne sa for 8år siden:

Vi deler på alt unntatt gulvvask og støvtørk, det er det meg som tar. Men gutta jeg bor med (en voksen og en på 14) vasker bad, støvsuger, vasker klær, rydder osv.
Vi roter lite alle tre, så det er ingen skippertak. :)

Wix sa for 8år siden:

Her har vi også "faste" ansvarsoppgaver. Jeg vasker, tørker og bretter klær, vasker badet. Han tørker støv og støvsuger. Vi rydder generelt og vasker kjøkkenet begge to. Han litt mer enn meg. Bytter på å handle og lage mat, men jeg gjør det sikkert mest. Utearbeid driver ingen av oss med. Jeg gjør alt med ungene, deres klær, rom osv.

Dersom feks jeg ikke er fornøyd med noe som egentlig er hans oppgave (skjer oftest fordi han har vært veldig travel) så gjør jeg det bare selv istedet for å mase på han om det. Min eksmann var (og er) utrolig rotete og samtidig lite villig til å gjøre noe som helst husarbeid utover å gå tur med sin egen hund (dette burde telle mente han, selv om han hadde hunden før jeg kom inn i bildet), så jeg vet godt hvor frustrerende det er. Men et godt tips er å ba han ta ansvar for et eller annet. Ikke at han avlaster en gang i mellom, for da må du be be om det hver gang.

Floksa sa for 8år siden:

Det hender mannen min prøver å dra "det kan jeg ikke, jeg er mann" kortet og da ler jeg bare høyt og skingrende og spør om han kan vise meg akkurat hvordan tissen blir i veien for oppgaven :knegg:
Vi har ganske konservativ fordeling i heimen, men det er av praktiske årsaker. Det er ganske lik fordeling av hat-oppgaver. Det er viktigst.
Nå er jeg utstyrt med en mannehjerne og er blottet for allt biologisk behov for å rydde, vaske og pynt, like så diffuse hint og ønsker om tankelesing. Ønsker jeg meg noe så sier jeg det. Og visa verca. Så lenge ingen blir syk er det rent og ryddig nok for meg. Det hjelper på likestillingen.

Tallulah sa for 8år siden:

Jeg tror ikke akkurat kvinnehjerner har et biologisk behov for å rydde heller. :snill:

Chanett sa for 8år siden:

Min hjerne har ikke noe biologisk behov for hverken vasking eller rydding. Plenklipping og snekring, der i mot, er et sterkt behov. Dessverre fant jeg en mann med samme behov. Sukk.

Gaia sa for 8år siden:

Dette handler om kommunikasjon og vaner, tenker jeg også.

Hos oss er fordelingen som følgende:

Jeg:

• det meste av handling
• middagslagingen
• rydding (også av sammenbrettede klær)
• vask av bad ved behov (vi har vaskehjelp)

Han:

• det meste av klesvask (inkludert bretting)
• rydding (også av sammenbrettede klær)
• støvsuging
• vask av gulv ved behov

Resten fordeles, selv om han nok gjør en del mer utearbeid enn meg.

Hvis vi vil at den andre skal ta en av oppgavene som tradisjonelt sett ikke tilhører dem, så sier vi i fra, på en hyggelig måte. Hinting og snurting hjelper sjelden på noe mer enn å skape dårlig stemning. Og "jeg er sliten" betyr det samme som "jeg er sliten/orker ikke snakke om det nå/ikke mas på meg/nå har jeg veldig kort lunte, så trå varsomt". Det er i alle fall ikke en invitasjon til dialog hos noen av oss.

Tallulah sa for 8år siden:

Jepp. :knegg:

Tjorven sa for 8år siden:

Mannen min mener akkurat det samme om likestilling som jeg gjør, og er helt klar på at vi skal dele likt. Men det er sånn at jeg synes ting trengs å gjøres litt før han synes det. Så eN av mine oppgaver er å fordele oppgaver til resten av familien. Jeg skulle jo ønske at husstandens tre øvrige medlemmer "så" hva som trengtes, men sånn er det ikke.

Det ble mye greiere for meg selv når jeg innså dette. Så nå gir jeg vennlig beskjed om hva som skal gjøres og det funker greit for alle.

Og så hjelper det å ha fått større unger. Det er nå husets minstemann (9 år) som har ansvar for all støvsuging. Han gjør dette godt og effektivt. Å fordele oppgavene på 4 istedenfor 2 reduserer jo mengden arbeid pr person betydelig.

annemede sa for 8år siden:

Jeg skifter stort sett dekk på min bil, og av og til på mannens. (Og motsatt).
Jeg maler hus, han fikser tilkomst.
Inne gjør han definitivt mest. Men det er på grunn av arbeidstider.
Vi har vaskehjelp, det er gull.
Han klipper plen, men det er fordi jeg blir så syk av det.

Che sa for 8år siden:

Sånn er det her også. Jeg gjør mer, men ikke så mye at jeg opplever det som urettferdig/ugreit. Det er en ting vi begge hater, og det er å brette tøy. Det er vi begge elendige på. Dvs klesskapet vårt er ofte ganske tomt, mens vaskerommet er stappfullt av rene klær.

Floksa sa for 8år siden:

Det kan innimellom virke sånn :)

Tallulah sa for 8år siden:

Nei, men kulturelt har det vært sånn. Det tar tid å avlære. Jeg syns det er skikkelig dumt når man sier ting som "mannehjerne", "guttejente" eller liknende, fordi det er med på å fremstille dem som setter pris på det som blir sett på som tradisjonelt kvinnelige egenskaper so mindre verdt.

ingling sa for 8år siden:

:enig:

Her er det som hos mange andre noen oppgaver vi tar litt fordi vi liker det bedre (eller misliker det mindre :knegg:). Jeg vasker mest klær, han rydder kjøkken, han støvsuger, jeg vasker bad, etc. Når vi trenger at den andre gjør noe av det vi vanligvis gjør, spør vi. Ikke rocket science, men så har vi veldig lik innstilling til at det som må gjøres i hus og hage osv. er felles oppgaver, og ikke noen link til at kjønn spiller noen rolle. Men hinting eller passiv-aggressive lister ville ikke funket her heller, altså.

Floksa sa for 8år siden:

Mulig du ser på det sånn? Jeg opplever at en del kvinner ser ned på meg fordi jeg mangler disse egenskapene. Jeg opplever aldri det samme fra menn, men jeg er åpen for at akkurat det handler mer om mennene jeg omgåes, enn menn generellt.
Å være "guttejente" er muligens status, å være mannekvinne er derimot ikke riktig så stas. Atså ikke en kvinne som skifter dekk og snekrer veranda (det er jo bare søtt og sjarmerende :snill: ), men å være en kvinne som overhode ikke ser at et rom er rotete, eller ofrer en grisete do en tanke.

Tallulah sa for 8år siden:

Vel, jeg syns ikke det er så sjarmerende om menn mangler den egenskapen heller. Det har derimot ingenting med kjønn å gjøre, men generell, ukjønnet mangel på hygiene. Jeg har aldri hørt at en dame blir kalt for mannekvinne fordi hun mangler evne til å vaske do.

Floksa sa for 8år siden:

Sjarmerende er det vel ingen som synes, men takhøyde er som regel mye høyere for menn.
Hva er linken til hygiene? Man skal vel ikke spise hverkan av eller i doskåla?
Om porselenet ikke er nyvasket til en hver tid så har det lite med hygiene å gjøre og mye med estetikk.

Tallulah sa for 8år siden:

Du skrev "grisete do". Ikke "ikke nyvasket".

Ruslebiffen sa for 8år siden:

Gjennom flere år gjorde jeg bortimot 90 % av alt innendørs husarbeid (støvsuging, vasking, klesvask, rydding pluss alt av kleslogistikk for ungene. Det var et bevisst valg vi tok fordi mannen har en komplisert og krevende situasjon mht. jobb og han trenger mye ekstra tid på akkurat dette. Det går naturlig nok ikke i lengden, spesielt ikke siden jeg jobber 50-60 timer i uken, så i høst outsourcet vi vaskingen. Den beste avgjørelsen vi har tatt på årevis. :knegg:

Så nå fordeler det seg stort sett slik:
Jeg:

• matlaging
• klesvask & logistikk
• rydding
• planlegge matinnkjøp og ca 50 % av handling
• en del hagearbeid
• maling (neverending story i huset vårt...)
• vasking og støvsuging som kommer mellom ar husenglene våre kommer (minimalt)

Han:

• smører matpakker til alle
• rydder og tar oppvask etter middag og som sett ellers
• større oppryddingsprosjekt
• dekkskifte, alt med bil
• snekring
• strøing vinterstid (lang oppkjørsel...)
• plenklipping
• ca 50 % av handlingen

Arbeidsoppgaver utenom dette fordeler vi stort sett etter hvem som har tid, overskudd og ikke minst etter nøkkelen "likestilling per muskelvolum" - Dvs. mannen gjør en del mer tyngre arbeid enn meg men siden han er sterkere så teller det like mye som mine litt letttere oppgaver. Hehe.

Vi bor i et oppussingsprosjekt, og hvem som gjør hva av dette varierer utover snekring og maling. Men heldigvis har vi et veldig avslappet forhold til dette og tar oppgavene etterhvert som vi orker. Vi klarer utmerket å leve med umalte vegger i halvparten av trappa og suboptimale løsninger i lange perioder fordi vi vet vi blir passiv-aggressive av å holde på med oppussing hele tiden.

Floksa sa for 8år siden:

Ja, det er sjarmen med å diskutere utifra egne mentale bilder.
Dog skal jeg spare FP for bilder av nedi doen.

Ruslebiffen sa for 8år siden:

Og etterhvert som årene har gått har vi blitt flinkere og flinkere til å kjøre forventningsavklarinher med hverandre. Når vi glemmer dette så går vi kjapt i fella og blir sure og slenger med leppa til hverandre. Det skjer heldigvis skjeldnere og skjeldnere. :)

him sa for 8år siden:

Vi har hatt mange forskjellige fordelinger av arbeidsoppgaver opp gjennom årene. Angående det du tar opp i HI - det er lett å undervurdere arbeidsoppgaver som den andre parten gjør. Og tilsvarende overvurdere det man selv gjør. Det har noe mer perspektiv og mentalisering å gjøre. Om ikke annet er det greit å være klar over at det er det som vanligvis skjer, når begge parter er enige om at de jobber ræva av seg, mens den andre gjør ingenting og de ikke får noe resultat.

Anbefaler denne (om ikke annet får man ledd litt - og det er jo alltid verd det)
[yt]SqQgDwA0BNU[/yt]

Strå sa for 8år siden:

Jeg, mor i heimen, gjør: Klesvask, renhold av bad #2.
Han, far i heimen gjør: Vedhogst, bilting (han er utdannet bilmekaniker), vedlikeholder intranettet og fellesserverne i huset (han er dataingeniør også), plenklipping.

Begge: Lager mat av og til, rydder etter oss selv, handler.
Avkommet: Mye av resten (støvtørk, støvsuging, gulvvask, renhold av bad #1 og sikkert mer jeg ikke kommer på i farten).
Alle: Lager mat av og til, hagearbeid, vanner inneplantene.

Niobe sa for 8år siden:

Han: mesteparten av klesvasken, vedlikehold på hus og bil, oppfølging av barnas fritidsaktiviteter, handling, alt økonomisk, vedlikeholdsstøvsuging, rydding etter måltid

Jeg: all matlaging, oppfølging av skole/lekser, planlegging av bursdager og høytider, organisering av det sosiale livet vårt, oversikten over barnas klær og utstyr

Vi har vaskehjelp (1,5 time i uken) fordi jeg er syk, og vi er enige om at det teller som min del av det praktiske arbeidet i huset. Vaskehjelpen vasker bad, gjestetoalett, støvsuger, vasker gulv, tørker litt støv og skifter sengetøy annenhver uke.

Jeg er velsignet med en veldig huslig mann, og han har en veldig laidback kone. Han er langt mer ryddig enn meg. :knegg: Vi utfyller hverandre veldig godt praktisk sett, og jeg er langt mer opptatt av at vi dra lasset i samme retning enn hvem som drar hva. Jeg vet han setter familielivet høyt, og vi begge er opptatt av en overkommelig hverdag. Det holder lenge for meg.

Hu-mor sa for 8år siden:

Føles det greit for deg at du må gjøre alt det der? Blir utslitt bare ved å tenke på det jeg. Men det er meg da :)!

Matilda sa for 8år siden:

@him: Fin video! Mannen min syntes ikke den var så morsom, av en eller annen grunn. Han er min magiske vasketøykurv, nemlig. :humre:

Vi skal egentlig dele middagslaging og kjøkkenrydding, men det har liksom blitt til at mannen gjør mest av det. Og så er det egentlig min jobb å vaske klær, men det er visst mannen som gjør det og. Jeg rydder og sorterer og tørker støv, holder orden i ungenes klær, vasker bad og kjøkken og har det meste av logistikken med barna. Han følger opp det meste med bilene, støvsuger og vasker golv, tømmer søppel, stryker, rydder, forer og lufter (min) hund og følger opp eldstemanns fritidsaktiviteter. I tillegg til seks av sju middager og tre av fire oppvaskmaskinryddinger... Begge gjør forefallende oppgaver, vedlikehold og hagearbeid. Han pendler en time hver vei, jeg jobber i nærområdet. Han gjør altså alle sine husarbeidsoppgaver etter klokka 17. Jeg har litt oftere perioder med mye jobb som må tas på kveldstid, men er ofte hjemme før ham.

Det viktigste, synes jeg, er at alle daglige gjøremål kan vi lett bytte med hverandre ved behov. Ingen av oss sulter ihjel ved brødboksen, han trenger ikke fortelle meg hva jeg skal gjøre om han må bort ei uke (det skjer av og til), og jeg trenger ikke fortelle ham hva han skal gjøre om jeg drar noe sted heller, jeg veit at han fikser det som må fikses. Kanskje ikke helt sånn jeg ville ha gjort det, men mer enn godt nok. Jeg skal bli litt flinkere til å dele på klesvask og matlaging, og ungene skal få gradvis mer ansvar, men ellers funker det greit hos oss.

For ni år siden var det jeg som gjorde alt. For vår del har det nok vært nyttig at jeg har innsett at jeg ikke har definisjonsmakt over hvordan en oppgave skal løses, så lenge den blir løst. Og så har tre HG-svangerskap gjort sitt - i lange perioder hos oss har mannen min gjort absolutt alt (men akkurat det er neppe noe å anbefale). I starten var jeg nok arbeidsleder, men etter hvert som jeg slutta å ta ansvar for alt, så har han sett at da må han ta det. Og nå gjør han altså mest.

nokon sa for 8år siden:

Det som ofte overrasker meg i slike diskusjoner, er fokuset på lik fordeling. Vi har ei etter evne og behov-tenking, både når det kjem til økonomi og husarbeid. Då eg var frisk, merka eg ikkje kor mykje meir eg gjorde enn han. Det merka eg først etter at kapasiteten min blei kraftig redusert og eg oppdaga at oppvaskmaskinen ikkje tømme seg sjølv. Eg har vore nødt til å jobbe med jor lista for «godt nok» skal ligge, altså redusere behovet, etter at evnen min blei redusert. Men så lenge vi klarer å tenke at vi drar eit lass saman, bidrar med det vi klarer, kjem vi ganske mykje lenger enn dersom vi skal telle antall klesvasker og oppvaskmaskiner.

Og igjen, dersom det blir veldig skeivt er det lurt å snakke saman.

nokon sa for 8år siden:

Dette! :nemlig:

Hondacrv sa for 8år siden:

Eg og gjer alt det. Og det slik meg overhodet ikkje ut. Men eg har berre eit barn da. For eg har ingen å dele det med. Utanom dekkskifte, der har eg spandert på meg dekkhotell.

Tjorven sa for 8år siden:

Verken jeg eller mannen min er særlig opptatt av å ha det så himla rent og ryddig, men jeg vil nok ha det bittelitt mer ryddig enn han. Så jeg har gitt beskjed om hvor lista bør ligge. (Og så vil han ha det hakket kulere interiørmessig, så det får han stå for selv. :knegg: )

Begge er opptatt av mat, og vi er enige om at matlaging skal få ta en stor del av min "husarbeidtid".

Pøblis sa for 8år siden:

Mannen min lager frokost og matpakke til fjortisen. Han går også ut med hunden om morgenen. Han klipper gress og måker, og han rydder alltid kjøkkenet etter middag. Han handler inn de tingene jeg ikke har husket på eller som vi er tomme for. Han fikser det meste av famiieøkonomien - betaler alle felles regninger og shopper beste forsikringsdeal og sånn. Han ordner også med båtene våre, både vedlikehold og avtaler om opplag pg service og sånn. Han vasker sine egne klær.
Vi har gratis dekkskift hos bilforhandleren som har levert begge bilene våre.

Jeg lager stort sett alltid middagen når jeg er hjemme, jeg handler også inn og planlegger ukens måltider. Vi deler på å ta ut av oppvaskmaskinen, men mannen setter den nesten alltid på. Jeg går tur med hunden hver dag og går ut med henne før sengetid. Fjortisens aktiviteter og utstyr til dette, er det jeg som organiserer og har oversikt over, og jeg har også verv i forbindelse med en av aktivitetene hennes. jeg er også med i årets sosialkomite i klassen hennes. Jeg får alle regninger på kontingenter sangtimer og kulturskole og sånn, og betaler dem.
jeg bader og grer hunden og prøver å bøte på de verste uvanene hun får av at mannen skjemmer henne bort (Det samme gjelder forsåvidt vårt felles barn. :knegg:) Jeg vasker stort sett alle klærne til fjortisen, mine egne og sengetøy. jeg skifter også på sengene. Vask av håndklær og sånn tipper jeg vi deler ca. 50/50. Mannen er fargeblind, så han får ikke lov å sortere klærne våre, vi har hatt noen uhell. :knegg:

jeg er mye mer opptatt av interiør enn han er, så jeg forlanger ha siste ordet når vi skal kjøpe nye ting. Han er jo fargeblind også, og det er ikke jeg, så enkelte ting må jeg få ha veto på. Når vi gjør oppussingsting selv, er det jeg som gjør det - det handler stort sett om tapetsering og maling. Jeg pynter til jul og tar ned igjen - han bærer til bod og loft og sånn, rett og slett fordi jeg har en reumatisk sykdom som gjør slike ting vanskeligere for meg enn for ham.
Vi har vaskehjelp, og vasker og støvsuger minimalt de to ukene imellom hvert besøk av dem.

-ea- sa for 8år siden:

Jeg ser i denne tråden at jeg savner en kone. :humre:

Input sa for 8år siden:

Jeg også. :nikker:

polarjenta sa for 8år siden:

Jeg også.:nikker:

Polyanna sa for 8år siden:

Å endre gamle mønstre er ikke lett for noen, og er man oppdratt til at noe er på en bestemt måte, ser alle rundt seg ha det sånn, og så opplever i en god del år at kona også legger opp til samme servicenivå, så er det virkelig ikke gjort i en håndvending å snu seg om og forstå at andre måter kan være mulige. Særlig når endringen er til vesentlig ulempe for han selv. :knegg:

Jeg tror nummer en her er for deg å tenke over hvordan du vil ha det. Så å kommunisere det. Klart, tydelig og løsningsorientert. Og uten anklager, om mulig. Som sagt, han har jo all grunn til å tro at dette er normalt, det har jo blant annet du lært ham. :)

Si til ham at det er noe du vil snakke om en kveld etter at barna er i seng. Sett frem en kanne te/et par glass rødvin/litt kveldsmat, og legg frem rolig og greit, hvordan du oppfatter at dere har det, og hva du vil forandre.

"Jeg ser at jeg er ganske medskyldig at det har blitt sånn som det har blitt her hjemme. Vi er sikkert litt gammeldags oppdratt begge to, og så har det liksom satt seg noen mønstre over hvem som gjør det ene og det andre. Jeg ser at du gjør ting du også, men det er nå en gang sånn at det du kaller "guttejobber" er mye mindre i omfang enn det du kaller jentejobber. Altså ender vi med at du drar mye mindre av lasset ved å drifte familien vår, enn det jeg gjør. Det er og føles veldig urettferdig, jeg blir grusomt sur av det, og du får en utrivelig og sur kone. Jeg syns vi skal lage en oversikt over arbeid som må gjøres i løpet av en uke, se på hvor mye tid det tar, og så fordeler vi dem ut fra hva vi misliker minst. For tro du meg, det er ikke sånn at jeg koser megår jeg står i vaskekjelleren og legger sammen tøy! Og så er det så usynlig arbeid, jeg forstår godt at du ikke ser at det er gjort, fordi man ser det jo først når det ikke er gjort. Men dermed blir det dobbelt kjipt: jeg gjør SÅ mye jobb, og så er det ingen som ser det en gang!

Hva tenker du, hvordan syns du vi kan fordele det for at det skal bli rettferdig? "

Polyanna sa for 8år siden:

Jeg skal vedde på at 90% av dette har han aldri tenkt over at er noe som må gjøres, han tenker nok at det skjer automagisk. Om mannen min vasket ventilene på badet så hadde jeg overhodet ikke ant at det var gjort. :knegg:

Polyanna sa for 8år siden:

Og: det som er vanskeligst, men når man får til, er når man klarer å lage et "godt samarbeidsklima" i det å drifte a/s familien. At begge ser hva den andr gjør, legger godviljen til, legger seg i selen, unner den andre fri og overskudd, er romslig nok til å si "du, jeg vet at du skulle ta oppvasken siden jeg lagde maten, men jeg ser at du er jo helt stupings. Jeg tar det, så setter du deg. En annen gang er det omvendt."

Det krever gjensidighet, for enveis surner det fort, at begge er bevisst på det og har tenkt gjennom det, og god og åpen og TYDELIG kommunikasjon. Og overskudd. Er man sliten til margen så ryker alt.

Floksa sa for 8år siden:

Haha, det er ingen her som ikke får med seg at jeg har vasket kjøleskapet/ventilatoren/gulvet/vinduene :feedbackjunky:

Men jeg prøver å være flink å rose tilbake også. Men det er et viktig poeng å gjøre oppmerksom på hvor mye tid usynlige oppgaver tar. Man kan Feks bare legge rent sengetøy på sin halvdel av sengen :sparke:
Eller sortere ut partnerens tøy av skittentøyet og ikke vaske det. Det blir lagt merke til når det er helt tomt for tøy :knegg:
Eller fylle partnerens seng med alt det rene tøyet til ungene......
Trenger kanskje ikke nevnte at klesvask, sortering og bretting ikke lenger er usynlige oppgaver i vår husstand....

Guttemammis sa for 8år siden:

Mannen gjør ting med bil og oppussing av hus (sette opp veggplater, listing etc.). Ellers gjør vi begge det samme: rydde, vaske tøy, klippe plen/hekk, malerarbeid osv.
Matlaging står nok jeg mest for.

Blondie sa for 8år siden:

Nemlig. Jeg blir så grinete av fantasier om at damer gjør noe bedre enn menn eller motsatt, kun på bakgrunn av kjønn. For eksempel snekret vi veranda her i sommer og både mannen og jeg tok hver vår tørn med drillen. Et nabopar gikk forbi når mannen skrudde, hilste og sa hei. Så var det jeg som drev på litt senere på dagen og da kom det samme paret fascinert inn i hagen for å se "hvor flink jeg var". Jeg ble pissesur og klarte ikke å legge skjul på det. :knegg:

Mannen min er vokst opp i et hjem hvor det var helt naturlig at alle hjalp til, det har jo selvsagt fulgt han. Vi deler på det meste, selv om jeg nok har behov for å ha det hakket mer ryddig enn han har. Vi har noen hovedoppgaver:

Jeg:
Vaske, henge opp, brette klær (dette liker jeg fakisk, mentalhygiene)
Holde orden på barnas klær og utstyr
Vaske bad

Mannen:
Lage mat, handle
Holde orden på kjøkkenet
Hovedansvar for snekring
Hente ved

Resten deler vi på, litt ymse hvem som er flinkest til rydding, støvsuging, generell vasking. Vi har vaskehjelp, det har hjulpet godt på diskusjonene når vi begge er i full jobb.

Tussa sa for 8år siden:

Jepp! I går ettermiddag var eg sånn akkurat passe fed up. Kom heim frå jobb, handla til nyttårsfeiring i morga, huset var bomba etter egen barn og venner heime og alle var svoltne. Då kjenne eg intenst på savnet etter å vere to.

Lille meg sa for 8år siden:

Det er ikke en fantasi at det finnes ting som kvinner generelt sett gjør bedre enn menn, og motsatt. Å påstå slikt syns jeg kludrer til debatten. Problemet er det Tallulah påpeker: At typiske kvinnelige egenskaper blir sett på som mindre verd enn tilsvarende mannlige egenskaper. At det å være en guttejente i de fleste tilfeller (slett ikke alltid!) ses på som positivt, mens en feminin gutt er negativt.

I hverdagen, og hjemme hos hver enkelt familie, så har det liten hensikt å se på befolkningen som helhet for å vurdere hvem som skal utføre hva av huslige oppgaver.

Blondie sa for 8år siden:

Når antagelsen kun baseres på kjønn, ikke individ så er det en fantasi. Synes jeg.

LaBanga sa for 8år siden:

Skulle gjerne også hatt en kone!

Fordelen med å være alene om ting er derimot at man ikke trenger å irritere seg over at noen andre ikke gjør ting, eller å hele tiden føle at den andre mener en burde gjort ditt eller datt. Det er mitt ansvar, punktum.

Prøver derimot å lære opp sønnene mine da, til å ta et tak. Og de kan absolutt hvis de vil og gidder (særlig om de får en gulrot). Ønsker nemlig etter hvert lykkelige svigerdøtre.

Lille meg sa for 8år siden:

Men vi foretar antagelser hele tiden. Det er jo slik vi mennesker er bygd opp. Det å kategorisere og putte i båser er viktig for å kunne få et slags system underveis. Og statistisk sett har man jo i utgangspunktet ofte rett. Så får man etterhvert foreta individuelle vurderinger.

Floksa sa for 8år siden:

Men det er da biologiske forskjeller?
Både i forhold til fysikk (det er jo en grunn til at vi ikke har kjønnsblanede klasser i de fleste idretter, selv om det er unntak) og ifht hvordan hjernene våre virker. Ikke på individnivå, men på populasjonsnivå.

Input sa for 8år siden:

Hvordan vet du egentlig helt sikkert at ikke dette skillet er konstruert? Det er jo mange kvinner som evner å bli fysisk sterkere enn menn. Vi er så vant til at kvinner må konkurrere mot kvinner at vi ikke stiller spørsmålstegn ved det.

Floksa sa for 8år siden:

Tenker du da at våre beste kvinnelige idretts utøvere (på verdens basis) ikke trener til maks av sitt potensial? Hvorfor i så fall?

ingling sa for 8år siden:

Det skjønner jeg veldig godt. Men barn som er født i 02 og 05 må vel kunne forventes å delta i husarbeid og få beskjed om å rydde opp hvis de og vennene har bombet huset? Sånn hvis en tenker fordeling av husarbeid i hele familien og ikke mellom partnere? Jeg forventer definitivt at mine skal delta i rydding og vasking etter hvert, femåringen gjør det innimellom allerede.

him sa for 8år siden:

Det blir veldig feil å dra denne type - veldig generaliserte og statistiske forskjeller - ut i konkrete diskusjoner. Det blir som om jeg skulle si at siden 50% av jorden befolkning er menn, burde jeg med mine to barn ha hatt en gutt. Denne type forskjeller er ikke relevante for så små forhold.

Floksa sa for 8år siden:

Selvfølgelig finnes det ingen biologiske forskjeller som er relevante ifht fordeling av husarbeid i hjemmet. Men at kjønnene biologisk sett er helt like og eneste forskjell er kjønnsorganene blir rart for meg altså.

Tussa sa for 8år siden:

Jo, så absolutt, dei er kjempeflinke med både faste oppgåver og det å gjere ting som dei får beskjed om. Men dei er fortsatt ikkje der at dei tenke sjølv å ta ut av oppvaskmaskina, gå ut med søpla eller ta over med støvsuger. Dei gjer det når eg seier det, men har framleis ikkje den voksne tanken om å sjå det og gjere noko med det.

Input sa for 8år siden:

Dette er jo et område det er forsket lite på, vi er historisk sett bare så vidt kommet dit at kvinner får konkurrere i toppidretten. Det er ikke gitt at "eggstokker eller testikler" er den eneste måten å dekke oss inn i, men det er som sagt veldig innarbeidet i oss. Og se hvordan idrettsutøvere som utfordrer tanken blir behandlet, feks den kvinnelige løperen som er så androgyn, eller kommentarene man kan høre om Marit Bjørgen sin kropp. Det er jo ekstremt problematisk hvordan de blir omtalt og det umuliggjør for oss å tenke om vi egentlig trenger å dele inn slik vi gjør. Dessuten er det fullt mulig at kvinner ikke trener til sitt fulle potensial, det kan skyldes kultur eller at de ikke må.