Om det er genetisk tilrådelig at søskenbarn kan få barn sammen, så går vel det an? Jeg har ørtifjørti søskenbarn jeg aldri har sett eller hatt kontakt med på annen måte. Hva om jeg hadde truffet en fetter på byn og blitt forelsket? Jeg ser ikke noe problem med at søskenbarn skal kunne ha et forhold, jeg syns nødvendigvis ikke det er SÅ nærmt. Og om det er slik at det ikke skaper biologiske vansker i forhold til reproduksjon, så sier jeg ja til ekteskap mellom søskenabarn.
Det er vel ikke akkurat heldig genetisk sett at søskenbarn får barn... spesielt ikke dersom det skjer i flere generasjoner. Det er vel slike tilfeller man mener når man snakker om at det er en del innavl på utkantsteder i Norge... noe som har ført til blødersykdommer og div. annet.
Hvis man ser det med søskenbarnekteskap opp mot andre typer ekteskap.
Er innavl et argument mot søskenbarnekteskap? Hvorfor skal ikke søskenbarn få gifte seg når andre som ikke kan reprodusere seg eller mennesker som ikke matcher genetisk få gifte seg?
Mennesker med ulike genetiske sykdommer har pr dags dato lov å gifte seg.
Mennesker med utviklingshemminger har også lov å gifte seg selv om de ved reproduksjon vil få barn med genfeil.
Det med inavl tror jeg er bare tull, blant nordmenn, siden det å gifte seg med eget søskenbarn ikke er så utbredt.
Og noen risiko i første ledd er det ikke.
Når det gjelder innvandrere, så er dette et større problem, for der går dette gjennom flere generasjoner, og da kan det bli et problem mtp arvelige sykdommer etc.
Men vil man oppfordre til dette? Jeg lurer på hvor mange her som med vitende vilje ville fått annerledes-barn. Men før man fortsetter lenger på denne veien, så kan kanskje noen bekrefte hvor stor/liten sannsynlighet det er for at genetiske skader oppstår når søskenbarn får barn sammen.
Det er forskjell på å oppmuntre til reproduksjon og å gi lov til å gifte seg.
Det jeg sier er at dersom man nekter søskenbarn å gifte seg av reproduksjonsårsaker så bør man også nekte andre å gifte seg.
Om søskenbarn eller et par hvor den ene har downs syndrom lever sammen i samboerskap, hvorfor skal de ikke få lov til å gjøre forholdet sitt juridisk bindende ved å inngå ekteskap?
Jeg kan ikke dokumentere, men jeg kan si litt om hva som ble sagt da min mor og min far skulle gifte seg, og få barn...
For ja; jeg er avkom av et søskenbarn par...
De to bodde på hver sin side av landet, og kjente vel svært lite til hverandre i oppveksten, så da de, sent i tenårene møttes, så sa det pang.
De undersøkte nøye, og samtlige sa at det ikke var noen genetisk fare ved dette. Søskenbarn er såpass utvannet, så det var ikke verre enn noe annet. De ble spurt mtp arvelige sykdommer i deres felles familie, men dette også ble lite vektlagt, siden risikoen ikke var særlig større enn om bare en av dem hadde noe arvelig.
Nå er jo dette riktignok mange mange år siden, men siden det fortsatt er lov, så har de vel neppe funnet ut noe mer i ettertid.
Da jeg var gravid første gangen, så spurte jeg bare på morro egentlig, om det var noen fare forbundet med dette, i forhold til at jeg er resultat av "inavl". Legen min bare smilte og lurte på hvorfor det skulle være det...
Jeg synes søskenebarn er for nært, selv om jeg ikke mener at det burde være forbudt.
Bakover i min slekt er det ikke noe sånt, iallefall ikke som jeg vet om. I kjæresten min sin slekt er det noen søskenebarn som er gift med hverandre, og det er en del innvikla slektsforhold som jeg ikke helt har klart å få tak i enda. :blånn:
Jeg har også googlet, forsøker å finne seriøse artikler. Jeg stiller meg tvilende til avisers sannhetsinnhold, de er ikke kjent for sin kompetanse på feltet.
Jo, men disse artiklene dreier seg i hovedsak om dette problemet blant innvandrere. I mange land går det å gifte seg med søskenbarn gjennom flere generasjoner, og da vil man få en større risiko.
Mennesker med Downs syndrom er vel ikke sterile??
I såfall er ei jeg kjenner dårlig informert, for hun vil helst at hennes datter skal bli tvangssterilisert fordi hun har Downs.
Kvinner med Downs kan i alle fall få barn. Og mange har like stor sexlyst og lyst på barn som andre "normale" mennesker. Det er vel litt omdiskutert om de kan steriliseres mot sin egen vilje.
Jeg kan simpelthen ikke fordra debattanter som lirer av seg noe de har hørt av noen som sa at de trodde at det var sånn fordi de hørte noen som snakket om det den ganger der, som en sannhet.
Man skal forske nærmere på dette nå. Hun legen Stoltenberg på Riksen (Camilla?) er med på et sånt prosjekt. Man vet at det er en økt risiko, men de skal forske mer på å skille mellom "engangs"ekteskap og det som gjentar seg gjennom flere generasjoner.
Man vet at en del innvandrergrupper (de med sterk tradisjon for å gifte seg innad i familien) har betydelige større helseproblemer enn andre. Noen av disse er arvelige sykdommer, blant annet noen rygg- og hofteproblemer. Diabetes er også mye mer vanlig (husker ikke om det er type 1 eller type 2 eller begge deler), men her spiller selvsagt livsstil også en stor rolle. Dødfødsler er mye mer utbredt, det samme er keisersnitt, kompliserte svangerskap og grad av oppfølgning etter fødsel.
Kilder: Jeg har lest flere artikler om dette de siste par årene. Den siste tror jeg var i Aftenposten relativt nylig. Jeg har ikke linker, så det er opp til dere å stole på hukommelsen min eller ikke. :p
Forbud eller ikke? Jeg er usikker. Man tillater jo mye annet som kan medføre skader. Det er for eksempel ikke FORBUDT å drikke store mengder alkohol i svangerskapet. Og generelt så syns jeg man skal være forsiktig med lovregulering av private forhold. Men hvis det viser seg å stemme at dette medfører en betydelig risiko så vet jeg jommen ikke...
Kanskje man kan komme et stykke med opplysningsarbeid? Det er vanskelig i innvandrermiljøene pga. språk og kultur osv., men der man får det til så monner det jo litt, i hvert fall. Har man ikke nettopp hatt en veldig vellykket ordning et eller annet sted på oslo øst angående innvandrerbarns tannhelse? Det skulle jo ikke så mye til for at det skulle bli bedre, da... Det kunne knapt bli verre.
Jeg synes også dette er en vanskelig problemstilling. Jeg ønsker ikke at et forbud som eventuelt kommer bare skal være begrunnet i et ønske om å stanse en kultur blant innvandrere.
Hvis begrunnelsen mot ekteskap ligger kun i genetikk synes jeg det er veldig viktig å utrede konsekvensene av et slikt syn. Skal det å være genetisk kompatibel være et kriterium for ekteskap?
I et samfunn hvor tendensen går mot at samboerskap blir mer og mer likt ekteskap ser jeg ikke helt hensikten med å forby ekteskap av søskenbarn uten å samtidig forby søskenbarn å ha et seksualliv.
Kan man bo sammen og ha et seksualliv lovlig så skjønner jeg ikke poenget med et ekteskapsforbud.
Hvis innvandrere inngår ekteskap med søskenbarn i utlandet, hva blir konsekvensene av en slik lov?
Skal ekteskapet være ugyldig i Norge? Skal de nektes å bo sammen? Nektes å ha sex?
Hva skal konsekvensene være dersom man gifter seg og det viser seg senere at man er genetisk søskenbarn?
Tvangsskilsmisse?
Jeg har ingen gode svar i saken, men jeg synes at dersom en lov kommer så bør den være fundert i andre ting enn i et ønske om å stanse søskenbarnekteskap blant innvandrere.
Forøvrig er kvinner med Downs Syndrom ikke sterile, mens menn regnes som sterile. Det er bare kjent to tilfeller av menn med DS som fikk biologiske barn.
Åkey... kanskje jeg var feilinformert. Men det var tydeligvis noe i det ettersom menn med Downs er sterile.
Beklager forresten at jeg ikke dro gjennom forskningsområdet først (ikke til deg olympia). Det slår meg at vi får lite tid til å skrive her inne om vi skal fordype oss i forskning før vi skriver noe om et hvert emne :knegg: Men selvsagt er det ikke å forakte å ha dokumentert kunnskap før man uttaler seg :nemlig:
Jeg tror Hattifnatten har overbevist meg: MOT forbud, men FOR massiv opplysning om mulige skadevirkninger.
Ellers så må det være lov å si "jeg har hørt at", selv om man ikke husker hver eneste fordømte kilde! Klart, HAR man kilde så er man mer troverdig, det vet jo alle, men jeg håper da at i hvert fall noen kan velge å stole på meg når jeg sier "jeg mener å huske", "jeg har lest" eller "jeg vet" også.
Mine svigerforeldre er søskenbarn, og jeg ser det problematiske i det. Samtidig er jeg veldig glad for at det ikke er noe forbud, siden jeg da ikke hadde hatt min mann. Eller mine barn.
skummel tanke
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.