Feks hvis man er kvinne og pen og blir trakkasert for det bør man vel ikke klage over at man er for pen? Det er i alle fall noe jeg oppfatter som lite sosialt akseptert. Heller ikke at man har smarte barn. Eller at man har en veldig attraktiv mann. Samme med at er for tynn (muligens akseptert hvis man ser ut som man har anoreksia). Enn hva med at andre er misunnelige på en?
Hva mener du det er "forbudt" å klage over i samfunnet? (Jeg tenker da ikke på din personlige mening, men hva du mener er sosialt akseptert.)
Jeg syns ikke det er forbudt å klage over at man er for tynn. Jeg ser på undervekt, og da altså ikke anoreksi, men normal undervekt, som et like stort personlig problem som fedme.
:gruble:
Vanskelig å si noe kategorisk - det kommer jo an på... men det første jeg kommer på som jeg syns er uakseptabelt er å klage over, er partneren sin. Ikke å betro seg mellom nære venner, men å sitte i uformelle sammenkomster å syte over forholdet sitt. Det reagerer jeg på.
Men det var kanskje heller ikke rett tolket?
Om man opplever kroppen sin som et problem på den ene eller andre måten så må det være lov å klage. Ingen kan sette seg inn i andres følelser, og å si til noen at de ikke har noe å klage over er igrunnen bare respektløst.
Kanskje litt pinlig å høre folk klage over dårlig råd når de tjener 3-400.000.- i året (begge i husstanden).
Jeg er enig i at det er ufint med offentlige krangler og utlevering av partneren, men jeg vil jo absolutt si at det å ha problemer i parforholdet er et "akseptabelt" problem - det er mer snakk om at det ikke passer seg å komme med det i alle sammenhenger.
Jeg oppfattet him som å spørre litt etter "luksusproblemer"? Altså ting som folk ikke synes at man har noe med å være misfornøyd med? I så fall kommer det jo forsåvidt litt an på sammenhengen det også. Alle problemer er reelle hvis de oppfattes slik av dem som har det, men man trenger jo ikke klage til noen som har det mye verre, kanskje.
Vel, jeg blir sprø av slanke jenter som kniper seg i "flesket" på innovermagen sin og klager over hvor tykk de er. (Men det var gjerne ikke et svar på spørsmålet det heller? :humre: )
Det er ikke sosialt akseptert å snakke om / klage over at man må betale formueskatt, selv om det man egentlig ønsker å snakke om er om det finnes noen lure grep å ta.
Vel...
Hva med hun som besøkte sin kreftsyke venninne på sykehuset som gikk bort til speilet på rommet hennes og proklamerte: " Huff, jeg får ikke til håret mitt om dagen jeg, altså!"
Man får ihvertfall ikke mye forståelse/medfølelse for å føle seg for tynn. ser tilbake på tidligere år og mimrer
Ellers rynker jeg faktisk litt på nesen hvis noen klager over hvor slitsomt det er å pusse opp. Snakk om selvvalgt problem. (Men det er hovedsakelig fordi min søster ikke gjør annet enn å klage om det for tiden.)
Generelt er det altfor mye klaging. Det var kanskje heller ikke svar på spørsmålet?
Det er forbudt for "feite" (i materiell forstand) femti-seksti-åringer i fete nedbetalte hus, med studielån og huslån som ble spist opp av inflasjonå klage over matpriser, stemme FrP eller gå av med førtidspesnjon når de er fullt arbeidsføre. FY!
Huff, ja, har virkelig dårleg samvittighet for det, og forsøker å begrense meg:nemlig:
Eg tykte det var rimeleg far-out for min mor å ringe meg for å fortelle kor sliten ho var etter å ha vore barnevakt ei natt. På det tidspunktet var Lillebror 4 veker gamal og holdt det gåande heile natta, kvar natt. Ho forventa faktisk å sanke sympati. Dårlege sosiale antenner altså!
Men det er det mange som gjør. Jeg liker ikke at folk klager over dårlig råd uansett jeg - det er ofte de som faktisk har endel som klager mest synes jeg.
Det er ikke helt sosialt akseptert å klage over at det er for varmt. Om sommeren altså. Tror i allefall ikke det, for folk unnskylder seg alltid med "ja, man skal vel ikke klage men ... " når de gjør det.
Da jeg var student følte jeg at jeg ikke hadde lov til å klage over dårlig råd. Jeg hadde jo valgt det selv. :snill: Egentlig hadde jeg ikke lov til å klage på noe som helst da jeg var student, for "man har det aldri så godt som i studietiden" i følge middelaldrende mennesker i gode jobber med behagelig lang avstand bakover til ingen penger, eksamenstresskvalme, jobb hver helg og hver ferie, og elendige boforhold.
:nikker: Ja, det er det jeg tenker på. Problemer man har som man ikke kan klage over fordi det ikke er sosialt akseptert å klage på dem. Jeg tror dette med at man ikke skal "klage til noen som har det mye verre" er en del av det som gjør at noen ting er det tabu og klage over.
Eksempelvis: Hvis jeg er laaaaangt over gjennomsnittet pen (altså, dette er et hypotetisk eksempel. :knegg: ) så er mest sannsynligvis de eneste jeg kan klage til andre veldig pene mennesker, mao veldig få.
:nikker: Ja, jeg tror også at det å ha store bryst og stor penis er en type problemer som man bare kan glemme å beklage seg over.
Jeg synes ellers ikke det hørtes spesielt ille ut å klage på håret sitt til en kreftsyk venninne. Det kommer an på hvordan man gjør det, naturligvis (og hvor stor del av visittiden man bruker på det ;)), men det må da gå an å føre en alminnelig samtale om alminnelige ting med noen selv om de er syke (og selv om de eventuelt har mistet håret, hvis det var det som var poenget med anekdoten). Det er uhøflig å være veldig selvopptatt, og kanskje særlig overfor noen som har det spesielt vanskelig, men det kan jo heller ikke være slik at man må være bare blid og positiv, eller snakke alvorlig om sykdommen, når man snakker med alvorlig syke. (Da ville jeg blitt lei ganske fort, hvis det var jeg som var syk.)
Nå får du forklare deg - Er det galt å gå av med førtidspensjon uansett grunn mener du? Er det ikke for eksempel en fordel at det da vil slippe til noen andre på arbeidsmarkedet dersom noen 50-60-åringer gir seg før tiden?
Jeg har selv en far som prøvde på pensjonstilværelsen ett års tid da han var 52. (Han likte det ikke etter ganske kort tid ettesom han er vant til å jobbe 12 timer eller mer i døgnet, så etter et års tid gikk han tilbake i jobb og jobber minst like mye som før igjen, men allikevel). Han har jobbet fra han var tenåring, foreldrene hadde ikke råd til å la han gå på gymnas og høyere utdanning. Han har gjort alt i fra å kjøre tømmer og selge annonser til å bli selvstendig næringsdrivende med 30 ansatte blant annet. Er det galt at han etter fylte 50 ønsket å trappe ned og evt gå av med pensjon???
Ja, min mor har også tydeligvis glemt hvordan det var å selv ha barn for hun er helt utslitt og får ikke gjort noenting da hun er barnevakt for barnebarna sine.... :rolleyes:
Det er ikke akseptert å klage over at man har lagt på seg hvis man ikke bruker over str 42 i klær (for alle de som bruker mindre str burde ha råd til å kjøpe seg ny garderobe så fort de legger på seg litt).
Vi trenger arbeidskraft i Norge. Derfor. Og jeg presiserte arbeidsføre, og kan gjerne presisere at jeg mener folk i ikke-manuelle jobber, som hjelpepleiere, feks. Jeg synes heller vi skal vurdere å jobbe 80 % for 100 % lønn eller 6-timersdag eller andre nedtrappingsformer/fleksibiltet som ikke tapper arbeidsmarkedet for verdifull kompetanse. Samtidig som folk kan stå lenger i arbeid uten å slite seg ut.
Jeg synes ikke man kan klage når man har seg selv å takke.
F.eks - Vi har så dårlig råd! -bilen (som kostet 500 000) har store avdrag i mnd (ja, for vi tok lån på hele bilen), samtidlig som kredittkortregningen ble gigantisk i mnd her.
eller: Petter har så dårlige tenner! - Så har petter spist nugatti, brus etc. (fikk sin første saftflaske som tilvenning til fast føde, typ)
Forøvrig synes jeg det ER lov å klage over store pupper når de er til belastning for ryggen - enda jeg gjerne skulle hatt litt mer.
Ja, det tror jeg. Men jeg tror ikke det var lov å klage over at alle langrennskonkuranser var kjedelige ettersom man på forhånd var klar over at det var nordmenn som vant. :fnise:
Det er pokker'n ta umulig å svare på dette spørsmålet. :knegg:
Jeg synes det er lov å "klage" på at man blir forskjellsbehandlet pga. utseende, også om det er til sjenanse at andre er litt over the top imponert over look'en.
(Men det er ikke lov å klage for å fiske etter komplimenter. Balansegang, det der. :nemlig: )
Jeg som både er usedvanlig pen og smart (:knegg:) forstod vel HI ganske godt. Og føyer meg til de som sier at en ikke skal klage til de som har det værre - selv om det går an å være misfornøyd og lei seg. Det går et hårfint skille mellom det å lette sitt eget hjerte og det å være sytete og selvopptatte.
Husker at jeg reagerte på en medstudent som klaget over dårlig råd, også hadde de (hun og mannen) greid seg opp til hovedfag uten lån for det ville de ikke ha. :rolleyes: Flott at noen greier seg uten lån altså, men det blir litt tankeløst å beklage seg overfor medstudenter med 200 000 i gjeld. Jeg kunne også valgt å leve uten lån, men da hadde livet blitt veldig annerledes de årene jeg studerte.
Jenter mellom 50 og 65/70 kg som klager over at de er for tykke (kommer litt an på høyde og kroppsbygning altså). Det forverres dersom det høylytt utbasuneres i en garderobe der alle størrelser er representert. Generelt klaging som egentlig er til for å høste ros og anerkjennelse, det minner meg om barneskolenivå og "æsj, se på den stygge tegninga mi!".
Ellers så går det an å klage på det meste dersom man velger tilhørere og tonefall/ordvalg med omhu. :dulte:
Har merket på kroppen at det ikke er så lett å beklage seg over lange uker på sykehus med prematurt barn, som egentlig er friskt. Det er fortsatt kjedelig med liten baby som nesten ikke spiser selv om det går saaakte framover. En ørliten livserfaring som har gitt meg et spark bak til å være litt mer kreativ enn flertallet når andre står i krise.
Jeg irriterer meg forresten over en ting: Det er IKKE lov å klage over at det er for varmt. Aldri. Helst ikke nevne det engang. Stakkars den som klager over varmen. Ikke at det har vært noe å klage over denne sommeren da, men jeg får jammen høre det hvis det er fint vær en sommer. Jeg liker varmt vær. Jeg trives bare ikke i 27 grader pluss. Og DET skal jeg ha sagt: INGEN får noen gang høre meg klage over at det er for kaldt!
Nå var vel ikke poenget hva du personlig synes er lov og ikke (spesifisert i HI), men hva som er "lov" og ikke sånn ellers, ute i samfunnet ... Hva du ikke tør å klage høyt over, fordi du da vil bli uglesett blant dine medborgere.
Hvis man spør en mann så er det vel forbudt å beklage seg over at man er sliten når man går hjemme med småbarn. Hisker nå jeg gikk hjemme med småen første året og mannen kom hjem sent fra jobb: "Ja men du kan vel ikke være sliten, du går jo "bare" hjemme hele dagen. Jeg jobber." :rolleyes: Som om huset og ungene ordner seg av seg selv.
Ellers så blir det feil å klage over dårlig råd når man har hus, hytte, campingvogn, bil etc,- Greit at det koster en del å betjene lånene, men man har jo tross alt valgt det selv.
Ja, det er vel kanskje godtatt. Mer godtatt enn at menn klager over stor tiss i allefall ... (noe som av andre vil bli oppfattet mer som skryt enn som oppriktig klaging)
Nei, det er det ikke lov å klage over nei! - Forøvrig lurer jeg på om mange menn har lyst til å klage over det...Eller om det damene som har lyst til å klage på menn med stor penis :gruble:
Dame1 (ca 50 og normalt slank): Huff, jeg skal begynne på Grethe Roede for dette går ikke lenger. Jeg holder på å bli feit og snart passer ikke klærene mine, osv...
Dame2 (ca 40 og sykelig overvektig): Åja...
Det synes jeg var en upassende ting å si. Jeg forstår at noelunde normalvektige ønsker å slanke seg, men å si det til en som så tydelig har vektproblemer ble litt flaut.
Hva slags tull er det. Synes stadig jeg hører fra andre landsdeler at vi på østlandet ikke kan klage på ditt og datt (glatt føre, mye snø, regnfull sommer) Selvfølgelig er overdreven klaging plagsomt, sånn generelt, men man klager ofte utfra en forventning om hvordan ting pleier å skulle være. Når alt er "mot normalt". Jeg forstår at det kan høres massivt ut når mange mennesker klager over noe, for det er faktisk så mange som 2 millioner mennesker som bor i østlandsområde. Er det grunnen til at vi bør dempe oss, støyer vi?
Dette tror jeg det er lite aksept for å klage over:
For normalvektige å klage over at de har gått opp i vekt (og da ikke bare at det gjøres i upassende settinger, men generelt)
Å klage på at det er for varmt
Å klage over at man er "for pen" (fordi man ikke blir tatt seriøst eller fordi ingen er ute etter ens indre verdier eller hva-har-du)
Folk med mange barn blir nok ofte uglesett om de sukker over at de kan være slitne i blant, siden de har valgt det selv
Jeg syns i grunnen det må være lov å klage over alle disse tingene, så lenge det gjøres nogenlunde med måte, med litt perspektiv, og med en viss takt overfor den det klages til (man trenger jo ikke MALE ut hvor FORFERDELIG FEIT man har blitt dersom man har gått fra størrelse 38 til 40, men det må være lov å si at man ønsker seg tilbake inn i klærne sine).
Det er jeg helt enig i. Man må jo se det litt an så klart, men mitt inntrykk er at mange alvorlig syke ønsker å kunne koble ut og ikke føle at alt handler om sykdommen. Dessuten så er det jo noen som har såpass med selvironi og humor, at de nok hadde syntes det kunne vært litt humoristisk. Men da er dets om sagt viktig å se det litt an.
Ellers så er jeg enig i at det er visse ting man ikke har lov til å klage over, spesielt overfor folk som ikkekalrer å sette seg inn i problemet fordi det har helt andre ting å bekymre seg for, eller bekymrer seg for det motsatte. Men samtidig så er det viktig å være overbærende når folk klager. Det kan være slitsomt å ikke få forståelse for såkalte "luksusproblemer".
Jeg får en smule fnatt av folk med svært god råd som beklager seg over hvor mye jobb de har med å holde orden på hytter, båten og bilene sine. (Nok av dem rundt meg !)
Blir også ganske provosert når fjortisene i garderoben på Spenst krøker seg sammen for å få frem en pitteliten bilring og sitter høylytt og maser om denne mens jeg står og prøver å få dytta mest mulig ned i buksa mi :sukk:
Tja, hva mer er forbudt å klage på ? For mye sex kanskje ? For store muskler ?
Det er kanskje noe med at Norge er et landstrakt land. Om østlendinger opplever overraskende snø som skaper snøkaos (noe som skjer hvert år), så blir dette slått opp stort i landsdekkende aviser - med grafer, illustrasjoner og masser av bilder. Skjer det samme f.eks i trøndelag (som heller ikke har nærlig snøfulle vintere engentlig) blir det nevn i lokalavisene. Klart: Det er ikke så mange som bor her..(og vi legger tydeligvis om til vinterdekk tidligere ;) ), men ja, jeg opplever gnålinga om f.eks slikt vær som litt støyende. Det er en ting å klage, men ikke i hele landet på en måte. Nå mener jeg egentlig ikke at det er så illle å klage på været, men i og med at du fikk piggene så veldig ut, måtte jeg bare uttale meg.
FOrøvrig synes jeg ikke at det er lov å klage på de som styrer landet/kommunene/fylkene om man selv ikke har vært med å stemt. Det skjer jo likevel og er kanskje helt legalt, men ikke for meg. går utenom HI spørsmål igjen
Og litt på siden: Jeg irriterer meg grønn over folk som sier de "ikke er interessert i politikk". Det blir for meg det samme som å si at man ikke bryr seg døyten om hva som skjer med eget og andres liv, og det er helt uforståelig.
Uforglemmelig at Dorthe Skappel satt på Skavland og klaget over at det var mye verre for henne enn for andre å bli eldre - for hun var jo så vant til å være pen...:rolleyes: (...vi andre legger ikke merke til rynker og slikt, for vi var jo så stygge i utgangspunktet!)
:nikker:
Det gjør jeg stadig - selv om det igrunnen er selvmotsigende. :humre:
HELDIGVIS er ikke min mann slik. Det hadde blitt skilsmisse og evig bitterhet om han ikke hadde hatt forståelse for hvor slitsomt jeg syntes det var å være "bare hjemme" da jeg var i min første barselspermisjon. Ungen gråt og jeg gråt - og på kjøkkenet hopet oppvasken seg opp...
Men for mange må nok "bare hjemme" erfares for å skjønne at det er en arbeidsdag så god som noen.
For min del, er jeg sjeleglad for at jeg ikke er "bare hjemme" lenger. En dag på jobben ( hektisk dag i skolen) er ofte langt mindre slitsom.
Når det gjelder det med at folk i "provinsen" klager over at østlendinger klager på dårlige kjøreforhold på veiene, så viser det veldig hvor lite folk utenfor store byer skjønner av hvilke konsekvenser slike forhold gir.
Det sier seg jo selv at det blir mye mer kaos på veiene når det kommer plutselig snøfall når det er flere hundre tusen biler på vei til jobb, enn et 50-talls. Og det har heller lite med at Oslo-folk er rustet med piggdekk elelr vinterdekk å gjøre. Det hjelper lite med piggdekk dersom en østeuropeisk lastebil står på tvers av ringveien.
Men i vinter var det forøvrig snøværet på sørlandet som skapte størst overskrifter. Jeg kjører nå den veien hver dag og det er minimalt med trafikk i forhold til Oslo. Men kaos ble det lell, fordi veiene er ekstremt smale og selv brøytemannskaper klarte ikke å kommer fram når det snødde så mye.
Mitt inntrykk er at det ikke er lov å si "nei" når noen spør om det går bra.
Vi forventer oss liksom et ja på det spørsmålet, og når det ikke kommer blir vi forfjamset og lurer litt på hva vi skal si. (Her snakker jeg ikke om samtale mellom nære venner.)
Kan det tenkes at en nyhet som gjelder sånn omtrent halve landets befolkning faktisk fortjener å slås stort opp selv om denne halvdelen bor på et forholdsvis lite (i norsk målestokk) geografisk område? Når det er sagt, så er det vel vanligvis tabloidene som er mest opptatt av dette og lager krigstyper av det og de avisene er jo ikke stort å bry seg om i utgangspunktet.
Ser jo nå at siden "piggene kom ut" her inne så skulle jeg nok forklart meg litt bedre slik som Bauche.
Og skulle nok skrevet vestlandet istede for sunnmøre (vi har jo omtrent like dårlig vær uansett hvor vi bor her i vest), men jeg har vel ikke lov å klage på været siden jeg har valgt å bo her selv.
Det er sant. Men nyhetsverdien er jo stort sett alltid større jo flere som er berørt av noe. (Det er derfor flyulykker er større nyheter enn motorsykkeulykker.)
Man er nok mer innstilt på å stå værfast i snøstorm i Nord-Norge enn på sørlandet, ja. Men det er ikke nødvendigvis slik at Oslo-folk er uforberedt som gjør at det blir kaos. Sånn blir det nemlig ofte fremstilt av f.eks nordlenninger når det er kaos på veiene i Oslo. Det hjelper jo lite om man er aldri så godt rustet til vær og kjøreforhold når trafikkmengden fører til kaos. Og det er jo også veldig sjelden det er den gjengse østlandssjåfør som forårsaker kaoset, men heller utenlandske vogntog, f.eks.
Men jeg lærte nå iallfall da jeg bodde i Oslo at man liksågodt kunne ta en hjemmekontordag når det første snøfallet kommer. Og veimyndighetene har også blitt flinkere til å forebygge. De stopper trailere på vei til Norge uten kjettinger osv.
Lillehammer OL ja - det er det helt klart ikke lov å klage over! (eller snakke negativt om blir det kanskje nå).
Det er vi vel inne på noe som ikke er greit å klage over. Det værste er at jeg tror hun har rett, men å si det høyt :rolleyes: - nei, det burde hun ikke gjøre!
Ja, det der er et interessant fenomen. Sier endel om hvor lite dette spørsmålet egentlig betyr.
Man har ikke nødt til å si "bra", man kan jo si "det går da" eller noe i stilen der, men å si "nei, jeg har det helt forferdelig" er ikke sosialt akseptert.
Ifølge visse fotballfans er det ikke lov å klage over at det går for mye fotball på TV, for det går visstnok alt for lite fotball på TV'en.. selv syntes jeg det hadde holdt med et minutt fotball hvert fjerde år
Har forsøkt å tenke ut et svar til HI og kan ikke komme på noe. Mye overdreven klaging fra en og samme person som egentlig ikke har det så værst er slitsommt og kanskje litt frobudt. Ellers så tenker jeg stadig at jeg i perioder bør pålegge meg selv et forbud mot å klage i det hele tatt når jeg ser hva enkelte andre har av virkelige problemer å slite med:nemlig:
Tar piggstruttingen på min kappe, og ser nå at jeg lot innlegget ditt bli offer for noe som egentlig er en annen debatt. :o
Jeg hadde også helt klart klaget på været om jeg hadde bodd i vest. : også selvinnsikt: Generelt bør vel alle i Norge ha en ekstra konto for klaging på været. Det er jo ganske betegnende at svært mange fastboende pensjonister strømmer til den norske kirken på Grand Canarie, utelukkende for å se værmeldingen fra Norge.
For å få folk til å velge å jobbe noen år til, i stede for å gå av med pensjon feks.
Mange mellom 62 og 70 har muligheten til å velge å gå av med pensjon, men det hadde kanskje vært mer samfunnsnyttig om de ble i jobb. Men mange synes det er krevende å gå i full jobb - derfor tilbyr man 80% jobb til 100% lønn.
Om noen år, når arbeidsledigheten er høyere enn i dag og på vei videre oppover, blir nok tonen en annen. "Frekke, feite 60-åringer som okkuperer jobbene våre, de må slippe til yngre krefter. FY!"
Ang. Dorthe - om man er mye penere enn de fleste jevnaldrende som tjueåring, så er man da mye penere enn de fleste andre jevnaldrendesom førtiåring også! ( Med mindre man har bøtta nedpå en flaske whisky daglig...)
Alle blir jo ikke akkurat like når de blir gamle - man kan godt se at noen er vakrere enn andre selv om de ikke er unge lenger.
Og mens jeg er igang - jeg spyr vel av hele den overfladiske problemstillingen, igrunnen...:mad:
Det er "ikke lov" som nordmann boende i Spania å klage på alle utlendingene..
Eller klage på at det er så mange spanjoler der, og i tillegg klage på at mange nok ikke kan norsk.
(og i samme slengen mene at utlendinger i Norge må integreres og lære seg norsk og ha norske skikker)
Dessverre er det nok av nordmenn i Spania som har den holdningen, men selvsagt gjelder det ikke alle.
Ved at folk førtidspensjonerer seg mister man i mange tilfeller vedifull arbeidskraft og ikke minst verdifull kunnskap. Mange av de som går av tidligere har kunnskap som man ikke lærer på skole, men gjennnom erfaring, dette er kunnskap sm i større og mindre grad går tapt.
Tror ikke det kommer til å skje, om man ser på fremskrivingen av demografisk utvikling. Det gigantiske etterkrigstidsbarnekullet etterlater seg et digert gap av hender og hoder i arbeidsmarkedet.
67 åringer som jobber full stilling på småbarns avdeling i barnehager er jo umulig hvis en ikke er ekstremt sprek da. Når de på 30 på dauslitne av en hel dag i barnehagen så er det ikke rart mange førtidspensjonerer seg. I hvert fall i omsorgsyrker.
Arbeidsminister L. Atskap? Vet da ikke jeg vel.. men 100% var her brukt i tidligere sammenheng, og det var derfor jeg brukte det også, det kunne godt ha vært 80%, 60% arbeid, eller 20000% for alt jeg bryr meg.. fremdeles tullete at man skal ha 100% betalt i en 80% jobb.. fremdeles tåpelig at vi skal tjene over 200 kr/t også spør du meg
Ja, det er jo det jeg mener. Det er noen i samfunnet som har definert hva som er 100% arbeid, og dette tar man utgangspunkt i. Men motsier du ikke deg selv når du sier at det er tullete at man skal ha 100% betalt i en 80% jobb? Forutsatt at man endrer definisjonen, selvsagt. At noen får 100% lønn i 80% arbeid slik det er i dag, er en helt annen sak, men jeg er ikke motstander av det, snarere tvert imot. De som ønsker å jobbe, bør få tilrettelagt slik at de kan klare det, selv om forutsetningene ikke er de beste.
De fleste har et visst timeantall man skal jobbe. Iflg arbeidsmiljøloven er max det 37,5 t i uka (lunch ikke inkludert). Noen jobber har lavere timeantall enn det.
En 80% stilling er 80% av det du normalt skulle ha jobbet. Da får man vanligvis bare 80% av lønna også, men noen tilbøyr altså bedre vilkår for eldre arbeidstakere.
Som noen sier - hvis en jobb er slitsom når man er 30, hvordan skal man fikse det da man blir 65? Da bør jobbene tilrettelegges slik at alle kan bidra med det de kan, heller enn at alt skal være likt for alle. Det kalles "inklulderende arbeidsliv".
Ja, jeg er fullstendig klar over det. Men mitt spørmål var mer hypotetisk. Det er alltid noen som definerer en 100% stilling. Men en gang ble det gjort, størrelsen gir seg liksom ikke selv.
Som en tidligere nabo. Bil til 1,8 mill og hytte til 7, det kjøpte de cash. Men å handle på Lidl fordi det er så dyrt andre steder og å nekte ungene middag om de ikke er hjemme i tide fordi det er så dyrt og fore de hele tiden, det går finfint an. Ikke rart han har fått en formue.
Arbeidstiden er vel i henhold til Arbeidsmiljøloven 40 t pr uke.
Så lenge matpause ikke er betalt blir den ikke tatt med i timeantallet (i loven da). De færreste jobber 40 timers uke, men som ved endel andre ting så kan man gi gunstigere forhold en arbeidsmiljøloven, men man kan ikke gi dårligere betingelser.
Jeg kan finne på å "klage" over at noe er latterlig dyrt, selv om jeg i og for seg har råd til tingen. Det er ikke det det handler om liksom. Det stritter i hele vestkantpietistsjela mi når dukkeklær koster det mangedoblede av babyklær, for eksempel. Det er noe SYKT ved det.
Som sykepleier i turnus er det 35,5 timer i uka. Allikevel er det 2 uker mer per år enn det en skiftarbeider jobber i 100% stilling. Det er vel derfor mange mener at det er et likestillingsspørsmål når man snakker om å likestille skift og turnus.
Selv synes jeg det er betenkelig at 100% stilling som nattevakt er såpass krevende og tar såpass mye av livet at de aller færreste orker det i lengden. Ihvertfall ikke når det skal kombineres med barn og familie. Det får meg til å tenke at kanskje nattevaktstillinger har en belastning som er større enn hva som er riktig for en 100% stilling. Skal man opp i samme belastning ved å jobbe dag/kveld tror jeg man skal opp i minst 120% jobb. Kanskje mer.
Så der tror jeg definitivt det burde ha vært justert.
Jeg mente ikke sånn, jeg mente heller gjerrighet. Særlig da overfor andre, men ikke seg selv. Som en jeg kjenner som gjerne drar på shopping og kjøper ett par sko til 5 000,- men ikke "har råd til" å støtte veldedighet for eksempel. "Nei, for jeg har jo INGEN penger!" :dåne:
En klaging jeg synes kan være irriterende, er av typen "kos med misnøye". Ikke at jeg nødvendigvis tror at mine forslag til løsninger er det eneste rette, men når det virkelig ikke er noen interesse for å finne en løsning på problemet så kan jeg gå litt lei til slutt. Det kommer selvsagt an på mengde og hyppighet, da. Noen utblåsninger må folk få ha. Men å sitte på ansvarsgruppemøte der det er "kos med misnøye" og null interesse for å i det hele tatt diskutere løsningsforslag som dukker opp, krever at jeg har evnen til å telle til 10 inni meg. :nemlig:
Et lite sidespor: var det ikke i avisene for en stund siden at svært mange med mye penger handlet på Lidl. Kanskje fordi de er mer økonomiske enn de med mindre penger :fnis:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
