Jeg husker at en norsk kvinnelig forfatter tok eksamen i norsk vg3 (på oppfordring fra et tidskrift?) for noen år siden. Hun misforsto noe av teksten i ett av vedleggene og fikk ikke en spesielt god karakter på eksamenen også ble det eb sak ut av dette som dreide seg om hvolke krav som egentlig stilles i norskfaget. Noen som husker hvem det var? Jeg trodde det var Agnes Ravatn, men finner ikke noe på det når jeg googler.
Jupp, i Morgenbladet. Så vidt jeg husker dreide det seg om en dårlig formulert oppgave, ikke at tolkningskravet var for høyt. Den saken kom senere, med en teateranmeldelse sv Ibsen, tror jeg.
Dette var vel et "stunt" regissert av Morgenbladet. Hun gikk ikke opp til eksamen formelt, men besvarte en oppgave fra sidemålssettet og fikk den vurdert på privaten av en erfaren sensor.
Hoveddelen av vurderingen ligger bak betalingsmur hos Morgenbladet, men ut fra det jeg kan se svarte hun ikke på oppgaven, og skrev bare langsvarsoppgaven, ikke kortsvarsoppgaven. Dermed fikk hun, såvidt jeg kan se, ingen karaktervurdering, bare en kommentar.
Ut fra det jeg kunne se av tilbakemeldingen fra "sensor", var hovedproblemet at hun skrev en kreativ tekst. Oppgaveformuleringen åpner ikke for dette; den ber om en resonnerende tekst. Det vil alltid få store følger for vurderingen hvis man gjør dette.
Det er ei enormt lrevande oppgåve!
Det er jo både samanlikning og dermed underliggende tolking, og i tillegg skal ein skrive resonnerande om kulturhistorie.
Og det blir heilt håplaust å svare kreativt på den type oppgåve. Dette seier noko om inndelinger i norskfaget og at ein blir stilt svært høge krav til ved eksamen i VG 3.
Og kortsvar i tillegg :svett: Enkelt å forstå at ho kutta den :knegg:
Jeg tror veldig få som tok videregående før og under R94 og som ikke jobber i skoleverket, kan forstå hvor ekstremt krevende norskfaget er blitt under Kunnskapsløftet. En ting er generelle skriveferdigheter, de er alltid gode å ha i bunnen. Men selv de beste skriverne kommer til kort hvis de ikke forstår og tar til etterretning at det er enorme krav til fagkunnskap for å kunne gjøre det godt til eksamen. De må også ta inn over seg at ulike oppgaver krever ulike typer tekster som svar, og man får veldig lite igjen for å svare innenfor en annen teksttype.
Og så kortsvara da. Hjelpes så mye me pugger på dei, for å få elevane til å forstå greia med å svare direkte utan noko som helst utenomsnakk, bruke fagspråk, og tolke oppgavetyper på forhånd.
Jeg jobber i ungdomsskolen, men jaggu brukes det mye tid til å tolke eksamensoppgaver, det er enorm forskjell på oppgavene nå og for bare noen få år siden. I en av oppgavene var det ni skrivebestillinger...
Er det egentlig så mye vanskeligere? Nå husker ikke jeg vår avgangseksamen i norsk, men vi fikk vel ikke med "bruksanvisning" på hva som skulle med i oppgaven, som her i kommentaren :vetikke:
Ja, det er mye vanskeligere. Før fantes det alltids noen friere oppgaver som ikke krevde teksttolking og annen norskfaglig kompetanse. Nå er absolutt alle oppgavene knyttet til tekstvedlegg, og fagkompetansen ligger i bunnen i alle.
Det er egentlig bare de aller sterkeste elevene som har særlig nytte av kommentaren. De samme som hadde klart seg like fint uten den.
Enig med Stompa. Me fekk jo berre ei oppgave, og skreiv. No får dei to oppgaver. Og det er tenkt knytt til alle. Av og til må dei tolke to tekstar, og så samanlikne, i langsvaret. I kortsvaret skal vere presist og også knytt til tekst på eit eller anna vis.