Jeg må (med skam) innrømme at jeg ikke kjenner Les Misérables. :o Hvor gamle bør barn være for å ha glede av denne?
Mine svigerforeldre tar med de eldste barnebarna på musical hver høst. Nå er minstemann eldre enn de to andre har vært da de begynte med dette, men han har fremdeles ikke blitt invitert med. Jeg har lyst til å si fra at det er på tide at han får være med, men er usikker på om Les Misérables passer for en 10-åring. Jeg har ikke lyst til å insistere hvis han kommer til å kjede seg.
Det kommer an på 10-åringen tenker jeg. Dere kan jo se filmen først og ta det derfra?
Usikker om min 10-åring takler den, den er jo ganske alvorlig. Ektrem Fattigdom, revolusjon.
Vi lurer på det samme angående vår 9-åring. Han virkelig ELSKER musicals, men mistenker at det er steppenumrene og munterheten han elsker.
Men engasjementet hans under både Mary Poppins og Singin' in the rain var helt ubetalelig. Eller for å være helt korrekt - min mor som hadde betalt for gildet frydet seg langt inn i sjelen over hvor lykkelig gutten i stolen ved siden av henne var. Og da han gikk over i spontant stepping i foajeen etter forestillingen ... :hjerteøyne:
Men tematikken i Les Miserable er jo noe helt annet. Så derfor lurer vi også.
Har ikke den vært vist i Oslo for noen år siden? Lurer på om det var den jeg så og jeg satt og sippet mesteparten av tiden. Mest fordi jeg blir så rørt av folk som er så flinke og også av historien. Mener at vi fikk et tjukt hefte utdelt så jeg leste i det før forestillingen sånn at jeg skjønte hva som skjedde. For det er jo en historie som ikke er så lett å skjønne med sang.
Jeg er veldig glad i stykket, men ville ikke ha tatt med min snart 11-åring på den. Den er en flott musikal, men litt for mørk. Jeg tror at hun ville takle dødsfallene dårlig. Hvis bekymringen kun gjelder det å kjede seg, tror jeg at det går bra.
Min nå 14-åring så stykket for første gang da han var nesten 11, i London. Da hadde han sett storebroren spille Enjorlas i en skoleoppsetning av Les Mis så han kjente historien og elsket musikken. Det var litt av en opplevelse for ham å se det "på ordentlig", han gråt og gråt men hadde det så fantastisk, i følge ham selv. Og etter dette var han hektet og vi har sett det tre ganger til i London - skal selvfølgelig på Folketeateret også (men med den castingen er jeg litt redd vi blir skuffet...).
Men det er mitt barn - det er en voldsom forestilling for en tiåring så jeg hadde tenkt meg godt om.
Min 11-åring ville elsket det, og det ville hun nok gjort i atskillig yngre alder også. Men hun er eksepsjonelt glad i alt av teater, musical og opera, og jeg har aldri sett henne kjede seg på noen forestilling, egentlig, så helt representativ er hun neppe.
Jeg hadde tenkt å ta med sjuåringen jeg, men det er kanskje ingen god tanke :sparke: . Hun så Mary Poppins da hun var 5 og Singin in the rain da hun var 6, men mulig Les Miserables kan bli litt for mye ja. Men en tiåring ville jeg tenkt det var greit for, om han selv er interessert.
Folketeatret selv sier over 6 år. Det er jo kommersteater helt avhengig av alle som vil se en kjent juleforestilling, så de kjører nok på i mye mindre grad enn filmen.
Og prostitusjon. Det kom litt brått på da jeg så filmen med eldstemann for noen år siden. For en som såvidt hadde fattet begrepet sex og syns det var SKIKKELIG ekkelt var det vanskelig å forstå at det til og med finnes folk som vil BETALE for det. :knegg:
Dytter litt på denne, jeg. Er litt redd for at det vil bli for trist og mørkt for 11-åringen, men tror ikke problemet vil være at hun kjeder seg. Noen som har sett den i en eller annen form med barn på den alderen?
Hm, skjønner. 11-åringen min er både veldig følsom og temmelig engstelig av seg, så det er mulig det blir for sterk kost. Vi må nok i alle fall så sett en filmversjon først, ja.
Jeg har sett den i London et par ganger, og på teater her hjemme og er helt enig i at filmen er sterkere kost (og mer kjedelig).
Ang alder kommer det an på ungen. Mine gutter hadde tålt det, men hadde syntes det var kjedelig, tror jeg. De er dog 12 og 15.
:knegg: Jeg leste deg som det første. Filmens utrykk er jo mye mer virkelighetsnær enn en sceneproduksjon, og i og med at Folketeatret selv sier fra 6 år, og filmen hadde 11 årsgrense hadde jeg nok gått for sceneproduksjonen først, med en pretalk om hva det handler om. Jeg tror man bør være reddere for at de kjeder seg, enn blir skremt.
Filmene fra nittitallet ser jeg har fått 15 år jevnt over, men mulig filmuttrykket der er mer utdatert og ikke er like voldsomt som i den siste filmen altså. Om 2012-versjonen siner Filmtilsynet:
Denne filmmusikalen inneholder skildringer av et overgrep og voldsomme opptøyer. Filmen får derfor 11-årsgrense.
Personlig syns jeg scenen der barnet blir skutt er veldig trist, og gråt.
Nå har jeg sett den, og det er ikke lystig altså. Det er aldri direkte skummelt, mye fordi musical-begrepet er dratt helt ut, all dialog synges. Det gjør også at den ikke grep meg sånn som filmen gjorde. Jeg hadde med en 13-åring som kjedet seg, men syns den var bedre enn Nøtteknekkeren. :knegg: Litt avhengig av hvor man siter i salen så må man være forberedt på å forklare en massevoldtekt, og det er jo mye prostitusjon.
Om man håper på romantikk er det egentlig ganske lite av det, og ikke før mot slutten. Mest hevn, sosialrealisme og opprør. I klassisk musical-estetikk. Men ingen stepping, er jeg redd. :humre:
Men for voksne og store barn som liker musicals er den virkelig fantastisk. Det er enormt dyktige sangere, og jeg er glad jeg fikk se den med Haddy Njie som Fantine. Scenografien og kostymene er også veldig bra.
Ser at Folketeatret nå ikke anbefaler den til barn under 7 år. Jeg ville nok tenkt enda litt eldre, altså. Og spesielt interessert.
Enig med Tallulah. Jeg hadde med 15-åringen og vi begge likte den godt. Jeg syns den var sterk og intens.
Men man må ha en viss modenhet for å få noen glede av denne, tror jeg. Selv om man ikke er lettskremt tror jeg den kan bli kjedelig og langdryg for et barn.
Ja, det er jo tre timer med pause. Og de humoristiske burlesksekvensene med de fryktelige Thenardier, er ganske voksne i utrykket. HIawata sier forresten at han likte det, men at det ble langt. Han så ganske desperat ut et par steder underveis.
Jeg er enig med Tallulah, jeg ville ikke tatt med min 11-åring på den. Den er ganske realistisk i fremtoningen, og det romantiske og humoristiske har et voksent uttrykk og er en ganske liten andel av forestillingen.
Min meget følsomme niåring (jente) gråt og ville hjem første kvarteret, for det var ganske voldsomt, men så ble hun sugd inn i forestillingen og elsket det og ble veldig opptatt av musikken i ettertid. Tolvåringen (også jente) er ikke en som viser følelser ved å gråte eller bli redd, men hun likte den utrolig godt. Femtenåringen (gutt) syntes det var dritkjedelig, var sur for at det varte i 3 timer og ville dra hjem i pausen (men ville ikke dra med toget hjem alene). For å unngå mer sure miner fikk han se på youtube (med knapt synlig lysstyrke og ørepropper så det plaget ingen), men det var kun for at det skulle bli ok for oss andre.
Min konklusjon er at det er veldig avhengig av barnet og interesse, mer enn kun alder.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.