Jeg har fulgt utbredelsen av sosiale medier fra et fagståsted lenge, i all hovedsak på kunstfeltet. Bloggere tar i stor grad over for profesjonelle kritikere, og leverandørene av kunst og kultur (plateselskaper, bokforlag etc) ser verdien i å heller få en god kommentar fra en (betalt) blogger, framfor en kritisk fra en som vurderer materialet ut i fra et faglig ståsted.
I det siste har dette også beveget seg over på politikkfeltet. Listhaug velger i stor grad å skrive sin versjon av historien på sin blogg, framfor å snakke med journalister som stiller kritiske spørsmål. Henvendelser fra pressen blir møtt med "ingen kommentar", og deretter blir en bloggpost publisert. Statsministeren har også gjort det. Trump er jo virkelig i en klasse for seg, og det siste utspillet med "alternative facts" er jo virkelig spikeren i kista for informasjon som har blitt gjennomgått av en fagperson, og for verden er det jo farligere enn om en bok eller en plate har blitt det. Tross alt.
Politikerne på sin side hevder at det er en fordel for demokratiet å snakke direkte med folket, uten at ting blir "vridd på" av en urettferdig kritisk presse.
Hva tenker dere? Og hvordan man man imøtegå en slik praksis? Hvordan sørger man for at de faktaene vi får faktisk er det, og ikke "alternative fakta" ( :himle: ), og hvordan sørger vi for at politikere faktisk må stå til rette for å spre falsk informasjon? De samme politikerne fjerner pressestøtte eller ønsker å gjøre det, brenner aviser og mener kritikk er utrettferdig. Jeg er redd for at den frie pressen er truet.[CENTER]Save[/CENTER]
Jeg tenker at det er et stort problem for demokratiet om pressens rolle undergraves. For at demokratiet skal fungere er det viktig å ha en etterrettelig fjerde statsmakt som kan utfordre styresmaktene. At statsråder nekter å svare på spørsmål fra pressen burde egentlig kvalifisere til rødt kort.
Samtidig er alle tradisjonelle journalistiske medier i stor endring og kjemper hardt for å overleve økonomisk. Det kuttes i bauger og kanter, sannsynligvis mest i tidkrevende gravejournalistikk og faktasjekk. Det som genererer kroner i kassen blir klikkbaserte sensasjonsnyheter og Ting som tar av på Internettet. Når det da glipper på fakta innimellom, er pressen selv med på å undergrave sin troverdighet.
Jeg har ikke noen gode svar på hvordan man skal imøtegå slik praksis som er i ferd med å etablere seg. Men det er viktig å holde pressen i live. Om det hjelper med abonnement på en eller to aviser, vet jeg ikke. Det vil jo uansett bli en skjevdeling ved slike ordninger.
Jeg synes det er SVÆRT ALARMERENDE med den praksisen vi nå ser veldig tydelig (siden det er USA), med "alternative facts" og avfeiing av nyheter som "fake news". Og at det er viktig at vi er ute alle sammen og bruker stemmene våre, både i valg og i sosiale medier, for å vise at vi ikke lar oss lure.
Anundsen prøvde seg jo også på dette med videoen, forskjellen er at han rett og slett ikke er dyktig på det, og han ble derfor ledd ut i mye større grad. Listhaug og Trump (nå kaller jeg hele hans regjering og stab for Trump for enkelthets skyld) er gode på dette.
Kulturministeren har heller ikke villet gå tilbake på påstandene hun kom med i julehilsenen sin, som ikke stemte. "Hun ville bare få fram sitt standpunkt" sier hun, og har nektet å kommentere det som ble avslørt som feil.
Tydelige klare fagpersoner med språk som kan forstås av folk flest har nå en viktig rolle. Og en kritisk presse, som ikke unnlater kritiske spørsmål. Jeg synes utviklingen er skummel. Alt som er jobbet frem gjennom 100 år er i ferd med å smuldre opp?
Ja, eg er også bekymra over at det i aukande grad ser ut til å vere greitt å ha "si eiga sanning". Det har det vore døme på i lang tid - tenk berre tilbake på vaksinemotstandarane.
Sjølv om eg trur vi vil sjå endå meir skilnad mellom dei som trur på eige hovud/livets harde skule/Märthas engleskole/sunn fornuft og dei som trur på vitskap og forsking framover, er det likevel von for dei yngre. Då eg gjekk på skulen, hadde dei ikkje "kildekritikk" som eigne læreplanmål. Ungane no er drilla i kritisk tenking allereie frå barneskulen av.
Samtidig som de bombarderes med informasjon fra alle kanter, til alle døgnets tider. Det er en umulig oppgave å sortere ut informasjon som er både korrekt og relevant, selv når man har kunnskapen, fordi omfanget er så ubegripelig stort. Resultatet må bli at de alt for ofte tenker at "Dette kan jeg ikke forholde meg til" (bevisst eller ubevisst) og velger informasjon som støtter deres intuitive oppfattelse. Det er jo et generelt trekk ved mennesket at vi søker informasjon som støtter opp om det vi allerede (tror vi) vet og at det er mentalt ubehagelig å få utfordret det som for oss er sannheter.
Jeg jobber for et selskap som i stor grad tjener pengene våre på å utarbeide dette faktagrunnlaget for forskjellige offentlige aktører, og nettopp dette var temaet på dagens avdelingsmøte: hvordan møter vi politikere som ikke forholder seg til fakta? Hva kan vi gjøre for at fakta ikke blir ignorert?
Hva i all verden er skal vi møte en påstand om "alternative fakta"? Det er jo rett og slett løgn.
Eller pur ignoranse. Som Carl I. Hagen og klimaspørsmålet. Det er ingen tvil om at han virkelig tror at det klimaendringene ikke er menneskeskapt, men når dagens bevismateriale får ham til å mene dette. Hva kan gjøres for å omvende slike politikere?
Jeg vet at HI i første rekke dreier seg om vridningen fra kritisk journalistikk til blogging, men jeg håper at min problemstilling er i samme sjanger.
Jeg mente ikke å limitere det til blogg vs journalist, Tjorven. Det du skriver er definitivt innafor det jeg snakker om; hvordan kan man jobbe mot en vridning av "virkeligheten", der den ikke går igjennom kritiske kanaler. Det du driver med, er jo nettopp i stor grad å sørge for at dette materialet finnes, men hva gjør man når det blir ignorert?
Jeg er ikke så bekymret for kommende generasjoner, men veldig bekymret for hvor mye kvalm godt oppvokste generasjoner klarer å lage før alderen tar dem. Det er folk som er mye eldre enn meg som i hovedsak er ukritiske, faller for alternative sannheter og ser ut til å ha veldig selektiv hukommelse. Disse lærte i liten grad å tenke selv.
Jeg leste akkurat i Aftenposten om CNN som valgte å ikke sende direkte fra forrige pressekonferanse, slik at de kunne faktasjekke påstandene som kom fra Trumps pressetalsmann. Interessant.
Åh, dette er en av mine stor bekymringer. Jeg er bekymret for at folkog til og med politikere ikke skjønner forskjellen på lov til å ha egne meninger, og hva som faktisk er sant. Man må gjerne mene hva man vil, men det ser ut til at folk har tolket det videre til at man har rett til at det man selv ønsker er sant, skal være sant.
jeg synes det uthules fra mange hold. Politikere nekter å forholde seg til fakta, dagspressen er blitt klikkblinde og serverer minimalt med dybdejournalistikk. Rosabloggere anmelder drittlitteratur i rosende ordelag mot klekkelig betaling, mens seriøse forfattere ikke lenger anmeldes i avisene.
Content marketing - som slik jeg ser det, bare er skjult reklame, er liksom det nye store - og hjernedød og totalt samfunnsunyttig rosablogging, slik som fotballfrua er et veldig godt eksempel på, vinner frem. Hun tjener mer enn statsministeren på å pusje alt fra probiotika, omdiskuterte prevensjonsapper, etisk meget suspekt løshår og et ekstremt utseendefokus. I tillegg til stadig brudd på egne barns rett til privatliv.
Jeg håper det er slik en kommentar jeg leste i en avis i går, tilsier - at Trump er så ekstrem at han vil få hele verden tilbake til hengslene igjen, fordi man snart vil innse den fullstendige galskapen som er i ferd med å ta over. Men jeg er slett ikke sikker på at det blir sånn, selv om jeg håper veldig. :sukk:
I så fall vil de som allerede ikke stoler på mediene (og det er mange!) kun få "bekreftet" at det er mediene som er kjipe mot Trump, og han og hans gjeng kan uttale hva nå enn de vil på Twitter og andre direktekanaler med enda mer tyngde.
Jeg synes CNN hadde kommet bedre ut av det om de hadde møtt opp på briefingen.
De møtte opp? Men valgte å gå gjennom materielet de fikk før det ble publisert. I dag skal alt sendes direkte og raskt og i det sekundet det skjer, jeg tror ikke alltiddet er heldig og nødvendig. Vi kan vente noen timer på hverdagslige nyhetskommentarer.
Nei, de videreformidlet at presidentens pressesekretær formidlet masse løgner. Det er en påtagelig forskjell der.
Jeg synes ikke det er noe lurt at mediene fremstår som furtne. Det blir tolket som at den offentlige "spankingen" (som en del republikanere omtaler det som) har vært korrekt, og at de nå furter fordi de har fått kjeft.
Men det vil man jo ikke se om man bare dumper innom livesendingen. Jeg har ikke tatt stilling til om jeg syns det de gjorde var bra eller ikke, men jeg skjønner at det er slike vurderinger som blir gjort.
Selv synes jeg det beste er at man sender direkte, og så har en faktasjekkrunde etter det. Så kan ikke mediene kritiseres for å sensurere bort og vri på det som har blitt sagt.
Upålitelige kilder får sjelden direktedekning. Vanlige aviser sender heller ikke direkte. Ei heller regulære nyhetssendinger. Som regel er pressekonferanser klippet til i de fleste medier.
Nei, men her er det snakk om det hvite hus. Nå er jo det åpenbart en svært upålitelig kilde, men det er neppe bare meg som ser (når jeg har mulighet) direktesendingene allikevel.
Det er jo pressekonferanser fra Det hvite hus flere ganger daglig, eller tar jeg feil? Det er selvsagt bra noen sender dette, men at alle ca 50 medier som er der skal sende alt direkte synes jeg ikke er nødvendig. Spesielt ikke når det kommer alternativ fakta.
Men når CNN lar være å gjøre det, rett etter å ha fått "kjeft" av Trump, fremstår det som en furten demonstrasjon. Og selv om jeg har all forståelse for det, tror jeg ikke det er strategisk lurt.
Jeg skjønner hva du mener:-) Jeg håper dog at flere kommer etter. Innholdet har mer nyhetsverdi når det ikke er en ufiltrert sending med løgn, men med kommentarer fra journalister. Synes jeg.
Jeg vet ikke om dette er helt hva du sikter til i HI, Tallullah, men jeg har et eksempel fra mitt eget lokalmiljø i helgen.
NRK formidler en nyhetssak om unge jenter som har blitt stoppet på gata og befølt av tenåringer/menn av utenlandsk opprinnelse.
Frieord lager en sak hvor det henvises til saken i NRK, men hvor de spisser saken og vinkler det slik at det virker som det er syriske asylsøkere som står bak hendelsen.
Fakta er at dette asylmottaket er lagt ned, og asylsøkerne er flyttet for lengst. Samtidig er ikke artikkelen fra Frieord direkte usann, for hendelsen har jo beviselig skjedd. Det er selvfølgelig artikkelen fra Frieord som blir delt i sosiale medier, og det er svært vanskelig å komme med kritikk uten å virke som man driter i jentene som har hatt en svært ubehagelig opplevelse. :sukk:
Jeg forsøker å holde meg til mediene i den grå sirkelen og lysegrønne ovalen for tiden, når det gjelder amerikansk politikk. I Norge leser jeg "alt", dvs. så bredt som mulig, hvilket inkluderer blogginnlegg fra politikere som liker å skjønnmale egne meninger.
Jeg tror det som er vanskelig, når debatten blir så polarisert som den nå er i USA, er at det som faktisk er sant, som er problematisk og som man må ta tak i forsvinner i drittkastingen mellom to polariserte parter. Enten så er du med Trump, eller så er du mot. Og så glemmer man å sette seg ned å analysere HVORFOR han faktisk vant. Det er ingen som synes å ville snakke om det som faktisk er problemet. Og det syns jeg er mye skumlere enn den forvrengningen av sannheten som alle sidene faktisk driver med. Uansett hva Trump gjør, så vil mediene forsøke å få ham til å se dum ut. Og uansett hva mediene sier, så vil Trumpleiren forsøke å få dem til å se ut som de er ute etter ham. Og så står man der, uten å egentlig skjønne hva problemet er, slik at det er mulig å finne en løsning.
Den enorme polariseringen man ser er fryktelig skummel. For det blir jo fort til at man ikke lenger bryr seg om innholdet. Bare om drittkastingen. Og så blir det til at man ikke evner å se at motparten faktisk har noe fornuftig å komme med.
Jeg har tro på god journalistikk nå fremover. Og jeg tror faktisk CNN gjorde det riktige. Jeg syns ikke det virker furtent, sikkert noen som syns det, men jeg håper at flere kommer etter og får frem gode faktasjekker, og legger vekt på å kanskje belyse saker fra flere sider om det er mulig å få til. Ta et skritt tilbake, formidle fakta og ikke følelser.
Eg synest og utviklinga er urovekkande. Det mediesamfunnet vi har nå stiller heilt andre krab til konsumentene si kritiske tenking enn på åttitalet. Og eg trur mykje av den politiske polariseringa heng direkte saman med at fleire aktørar ytrer si meining og at folk følgjer dei kjeldene som allereie støtter deira ståstad. Når det skjer på enkeltpersonnivå kan vi stønne over ukritiske delinger i facebookstatustråd I-III her inne. Men når det skjer på samfunnsnivå, som i tilfellet med Trump og Listhaug, er det skremma de.
Eg har brukt mykje tid på å diskutere blogging innafor ein del av kulturfeltet. Og igjen tenker eg st det er veldig viktig at folk som blogger om for eksempel litteratur, gjer det lett å etterprøve kompetansen til skribenten. Men grensene mellom fag og hobby går ikkje nødvendigvis på kompetanse. Eg ser for eksempel at VG - som har kutta ned på kulturstoffet - har vald å tilsette to ufaglærte bokbloggarar som litteraturkritikere (Bokelskerinnen og Bokbloggeir). Begge to er relativt tabloide i stilen og mangler fagleg bakgrunn for å drive med litteraturkritikk. Likevel får dei ein heilt anna autoritet når dei uttaler seg gjennom VG enn når dei bare blogger. I forlenginga av dette tenker eg at det er viktig å ikkje nødvendigvis stille redaksjonell kontroll som eit allmenngyldig kriterium for å vurdere tekst. Det er mykje viktigare å sjå på teksten, sjekke fakta og undersøke bakgrunnen til skribenten. Og eg er veldig glad for at Forbrukerrådet jobber aktivt med blogging og content marketing.
Eg trur den generasjonen som forventer at avisredaksjonen har gjort jobben, er svakast rusta til å drive med kjeldekritikk som lesarar. Eg trur og at veldig mange unge har ei kompetanse til å etterprøve fakta. Men som lærar har eg inntrykk av at dette med kritisk tenking rundt tekst ein les har direkte samanheng med fagleg nivå. I veldig mange fag er det å kunne drøfte eller tenke analytisk om problemstillingar eksplisitt nevnd i vurderingskriteria for 5 og 6. Karakterane 2 og 3 dekker gjerne evne til reproduksjon av fakta. Dette ser ein veldig tydelig når ein skal vurdere arbeid kor alle hjelpemiddel er tillatt. Det er stor forskjell på å diskutere ein problemstilling i lys av ulike kjeldar og på å reprodusere fakta. Og evnen til å tenke kritisk versus reprodusere er ofte avgjerande for om ein kjem inn på studier kor ein får vidareutvikla denne evnen eller ikkje. Så eg er bekymra for at det nye mediebiletet skal skape endå større klasseskille mellom teoristerke med høgare utdanning og "dei andre".
Det er og i stor grad "dei andre" (eg veit, men i mangel på noko betre), akademikerforqkt og politikerforakt som gir Trump og Listhaug spelerom. "Folk flest"-retorikken til FrP henvender seg jo til dei som opplever at akademia, kunst- og kultureliten og politikarane er veldig langt unna dei sjølv.
Eg er bekymra. Og eg lurer på kva ein kan gjere for å få mediekonsumentane til å innsjå at det er deira ansvar, på individnivå, å vere kritisk til tekstar og forfattarar av medieinnhold.
I lys av det nokon skriver så tror jeg det er ekstremt viktig at man bruker tid på å oversette politikken til noe som er forståelig for de som lar seg besnære av retorikken til Listhaug og Trump. Og det er jobb vi må være villig til å gjøre. Det må gjøres gjennom å stille helt konkrete spørsmål og gjennom enkle motargumenter. Det må media gjøre, og det må vi andre gjøre. Og, ikke minst, så er det viktig at vi adresserer utfordringene knyttet til eget politisk ståsted og er ærlige om ulempene også. Det gjør oss (og media) nemlig mer troverdige. Tenker jeg. Hvis man klarer å unngå skyttergravene, så er det mye enklere å overbevise motparten. Men det må lirkes, ikke brukes slegge.
Men. Den kritiske journalistikken har jommen grave si eiga grav og, og då snakkar eg lenge før dei var hekta på klikk, alle i hop. "Vinkling" kom framfor sanning, alt kunne vrengjast på i ei eller Anna retning bestemt på førehand, det var fanken meg ikkje mogleg å oppdrive ein einaste artikkel nokon stad, som ikkje innehaldt minst ein faktafeil, stort sett fleire. Anten pga av ein agenda, eller, oftare, av rein ignoranse.
Tilliten til journalistar og medier har stupt lenge, med god grunn. Det har gjort klar grunnen til alternative facts og bloggsanningar. Diverre.
Uten å late som at jeg tror journalister flest har en plettfri agenda - det var sterke ord, Poly. Tenker du på kritisk journalistikk as such, eller sikter du til noen spesielle medier?
Eg har og det inntrykket, Poly. Eg har lagt merke til at særleg Aftenposten har endra seg etter det siste byttet av sjefsredaktør. Det er fleire typiske tabloidsaker.
Det er noko med at der overskrift og ingress skulle presentere resten av teksten, er det nå eot spel som ikkje avslører for mykje, slik at ein må klikke inn for å skjønne kva det dreier seg om. Språket er endra.
Eg siktar til rubb og rake av medier, ja. Nokon verre enn andre, sjølvsagt.
Eg har til dags dato ALDRI lest ein artikkel der eg har hatt mogelegheit til å sjekke fakta, utan å finne feil. Aldri. Det er slurv eller agendaer eller kunnskapsløyse eller ei uskjøn blanding av alle. Kor vanskeleg kan det vere å lære seg kva prosentpoeng er, for eksempel??
Og "vinkling" og "spissing" og "spinning" har blitt alt for presserande. For ikkje å snakke om dei frihetane desken kan ta seg i ytterlagere spissing.
(Nå er den bare en liten sak, da, det var kanskje ikke sånne du tenkte på? Mer sånne lange utlegninger som den tullete dagbladgreia om barnet i posen?)
Sånn generelt liker jeg å lese om de samme sakene på ymse nyhetssider, både til høyre og venstre og midt i, det er greit å lese forskjellige vinklinger, og så blir det også litt tydeligere hva alle i det minste er enige om har skjedd eller ikke skjedd. Utenom pressesekretæren og rådgiveren til Trump, da, som er i sin helt egne lalaliga.
Og en sving innom Breitbart og Huffington og slikt.
