Vi har flyttet til nytt, større hus og jeg går med tanker om å bytte ut noen møbler etter hvert. Siden vi forhåpentligvis skal bo her lenge kan jeg godt legge litt penger i det for å få noe i god kvalitet som passer huset, men så kommer tvilen snikende;hvor sikker er jeg på egen smak? Det jeg liker nå, vil jeg fortsatt like det om 10 år? 20 år? Det er ikke til å stikke under stol at jeg lar meg påvirke av mote og har helt klart endret smak siden jeg begynte å handle møbler. F.eks. så mine første spisestuestoler ca. slik ut:
Jeg synes de var kjempefine da vi kjøpte dem, men etter hvert ble jeg lei og ville ha noe annet (det hjalp ikke at de var vonde å sitte i og sank mer og mer sammen etter hvert). Siden den gang har jeg blitt mer sikkert på hva jeg liker og har begynt å konvergere mot en slags stil - tror jeg. Stilen min er jo ikke akkurat milevis unna det som er in, så kommer jeg til å bli lei når det blir ut?
Hvor sikker er du på stilen din? Liker du møblene du kjøpte for 10 år (eller lenger) siden?
Jeg blir ikke lei møbler, de kan bli slitt eller ødelagt så de må byttes men det er som regel eneste grunnen jeg har.
Det påvirkes sikkert litt av at jeg ikke bryr meg en døyt om, eller har peiling på, hva som er in, det eneste som teller er at jeg liker det selv.
Det råder ikke full enighet om den innstillingen i heimen, akkurat, fruen går lei og vil bytte ut ting.
Vi har hatt ein stil innen samme stilsjikt dei siste tjue åra. Den blir sjølvsagt påvirka av moten den og, men ikkje i like stor grad som dei som følger moten. Vi har hatt ein retro stil med elementer frå femti- seksti- og søttitalet heile vegen, og kor lette dei er å få tak i varierar med moten.
Svært lite. Eg beit kva eg like men lar gjenbruk, bruktkjøp og arv prege det eg har. Men noko høyglans hadde likevel aldri komt innafor desse veggane :knegg:
Jeg er nok ganske sikker. Jeg Har endret noe, men mye av det jeg liker og har har jeg likt i iallefall 15 år. Også er det en del motegreier jeg har eid/eier men blir lei av. Men da gjerne mindre ting enn sofa og spisestustoler.
Jeg kjøper inn det jeg har lyst på som passer inn med det jeg har, men kan godt finne på å selge på Finn og kjøpe nytt før det har gått 10 år. Tenker ikke på at ting skal vare evig, nei.
Nja, tja, jeg er ganske fornøyd nå. Men da vi etablerte oss var det Bombay-stilen som var in, og vi kunne sikkert ha kjøpt like stoler som den du viser. Vi hadde mørkebrun sofa, mørkebrune skap, mørkebrune bord, mørkebrun tv-benk. Da vi flyttet for 6 år siden solgte jeg alle de mørkebrune møblene og byttet ut med hvite IKEA-møbler, og har vært kjempefornøyd etterpå. Har byttet ut spisestuen på finn.no flere ganger, ikke fordi jeg er usikker på stilen, men pga slitasje, plassmangel, ønske om plass til flere, osv.
Jeg tror at jeg kan ha tv-benk, vitrineskap og sjenk i mange mange år fremover, men hvis jeg hadde kjøpt nytt nå, hadde det nok vært i en annen stil, den som er poppis nå. :knegg: Jeg ser at jeg nok kan bytte ut knottene etter hvert. Salongbordet har jeg forsøkt å bytte ut, men finner ikke noe som passer til oss i høyde, og til sofaen i bredden (har U-sofa).
Ja, nei, jeg er nok ikke sikker i stilen. Jeg flyr nok litt etter vinden. Jeg ser også at jeg plutselig liker møblene til mamma, møblene jeg syntes var så stygge da jeg var ung at jeg nærmest nektet å ta med meg besøk hjem. :lol:
Eg har til dømes reclinera i mosegrønn kjøpt på midten av nittitallet. Dei er så veldig lite pene men å kaste dei når dei er fullt brukelig er ganske utenkelig for meg.
Eg handla salong for 30 år sida og tykjer framleis han er fin og framifrå (?) god å sove i om eg treng. Det meiste anna er arva og noko eg er nøgd med.
Det er snart 10 år siden vi kjøpte huset vi bor i nå og kjøpte da en god del møbler (siden vi kom fra en toroms). Vi liker fremdeles stilen og har ikke byttet noen av de store møblene, malt i nye farger eller gjort andre store forandringer ennå (og har ikke planer om det heller).
Eg tror det er smart å tenke gjennom om det er elementar som går igjen, uansett mote. Likar ein alltid noe litt oriantalsk? Lær? Blankt? Retro? Eg ser at det er mykje av det samme som gjentek seg, i litt ulike variantar. Jeg har alltid likt teak, raude og turkise kjøkken, fløyel, kinesisk, japansk og indianar-estetikk. Akkurat no er det lett å finne designelementar frå sekstitalet, og då ser eg at eg lettare lar meg påvirke av moten, enn om det som er moderne ikkje er innen dei stilartane eg alltid har med meg.
Dette syns jeg er kjempevanskelig, for jeg har lyst til å finne en stil jeg liker om mange år også, så jeg kan forsvare at jeg bruker en del penger på møbler av god kvalitet. Men jeg er veldig usikker på om jeg liker noe fordi det er in, eller om jeg bare liker det punktum.
Så nei, jeg er ikke stilsikker. Dessverre.
Sikkert ikke spesielt, men det bryr jeg meg ikke noe om. Jeg gidder i alle fall ikke følge noen mote innen møbler og interiør siden det innebærer at jeg må skifte stil langt oftere enn jeg både gidder og ønsker.
Og så lurer jeg på hvorfor Tallulah skriver nynorsk?
(det er ei utfordring. Utmaning? Sjå annan (annen?) tråd starta av -ea-, så slipp alle å få sine trådar øydelagt fordi alle blir så overraska over mine nynorskkunnskaper)
Stil og stil fru Blom. Jeg bytter iallefall veldig sjelden ut ting, men tror ikke det er fordi jeg er så stilsikker i mine kjøp. Mer det at så lenge det funker så bytter jeg ikke ut. :humre:
Eg har ingen stil. Eller min eigen stil. Eller kva skal ein kalle det? I alle fall, det er ei blanding av nytt og ikkje fullt så nytt her, noko står i stil til kvarandre og noko ikkje. Det beste komplimentet eg har fått var då eg hadde ein kollegafest her og eine som kom inn hadde fylgjande å seie om heimen vår. "Syrinx, dette er ein heim."
Det er viktigare for meg å ha ting eg er glad i enn ting som dei (for meg) totalt uinteressante interiørbloggane fortel meg at eg skal ha. Når det er sagt, eg har "moteting" eg også. Anten fordi eg har oppriktig lyst på eller fordi eg har fått det med nokon. Stripevasane og lyshusa eg fekk til 40-årsdagen min til dømes, dei er eg glad i fordi dei minner meg om givarane som er personar eg set pris på.
Jeg liker ikke alle møblene jeg kjøpte for ti år siden, fordi jeg kjøpte dem fordi de var billige, ikke fordi jeg likte dem. :knegg: Vi solgte unna det meste av det billige da vi kjøpte dette huset for seks år siden og kjøpte andre ting. Jeg likte egentlig samme type møbler da som nå, og jeg ser ikke for meg å bytte ut de vi har nå før de er utslitt. Vi har en del IKEA (Liatorp og Hemnes, Lidingö kjøkken med eikeplate), iblanda litt antikt og bruktkjøp.
Jeg skulle nok aller helst ha bodd i et gammelt sveitserhus med tilsvarende interiør, men mannen er ikke enig og huset er fra 70-tallet, så da blir det jo litt sånn hummer og kanari. Jeg lar meg selvsagt påvirke noe av trender, men det er mer sånn at jeg plukker de elementene som passer inn med det helhetsinntrykket og den stemninga jeg ønsker - så jeg har nylig malt stua i en trendfarge, men det var fordi den var riktigere mot interiøret enn den vi hadde. Jeg liker godt gamle ting, ikke nødvendigvis fra samme sted eller stilperiode, men sånn opp til 1920-30. Jeg liker kakkelovner og slitte slagbenker og mahognymøbler og jeg har ei alt for dyr rottingsolseng i litt sånn britisk kolonistil. Jeg veit veldig godt hva jeg vil ha og ikke, men synes ikke nødvendigvis det er så lett å beskrive for andre, så jeg er litt usikker på om stilsikker er riktig ord. :vetikke:
Men jeg tror at jeg kanskje snart skal plukke ned HOME-bokstavene og "oppskrift på lykke"-bildet mitt, jeg blir påvirket av å lese hvor mange som synes det er fjollete, så jeg har begynt å synes det selv og.
Vi har straks bodd i dette huset i 8 år. I starten hadde vi lite møbler, og mye var ting vi hadde fått gratis. Så huset er litt gradvis møblert. Jeg er godt fornøyd med de eldste tingene også, men jeg synes vel først og fremst stilen skal være noe som kler boligen. Jeg liker de fleste stiler når det finnes en helhet, men synes det kræsjer litt med shabby chic-møbler i et funkishus, f eks. I dette huset er vi prisgitt en litt svulstig 80-tallsstil, med sprossede glassdører, profilerte lister og karnappvindu. :knegg:
Tja, eg veit ikkje. Eg veit kva eg likar, og eg har ein klar meining om kva eg ynskjer å ha i hus, men økonomi, mannens meining og slike trivielle faktorar spelar ein rolle. Eg likar dei møblane eg kjøpte for ti år sia, men eg har nok ikkje kjøpt dei i dag.
Jeg forelsket meg i en sofa her i høst. Måtte le da det gikk opp for meg at den var en kopi av sofaen vi allerede har, kjøpt for 20 år siden. Klarte såvidt å la være å kjøpe den. Spisestuestolene våre ble kjøpt på loppis for 25 år siden. Fine å se på, gode å sitte i, og ingen har identiske stoler.
Det hadde eg også! Det vil seie, gul tapet og grøn bord med bonderaude blomar på. Det var så fiiiint! Rett idyllisk, pynta med rosar som eg tørka etterkvart som eg fekk ein kvast her og ein kvast der på diverse speleoppdrag.
Pappa skal ha skryt for tålmod og innsats på både måle- og syrelutefronten.
Eg sitt i ein heim nett no og forbannar dei syreluta dørene. I leiligheta har vi heile seks dører ein eller annan herpa på nittitalet. No vil eg setje dei tilbake i original stand og har mykje målearbeite før meg. :mumle:
Eg trur mest alt eg har er meir enn 10 år gammalt, med unnatak av spisebordet som falt frå kvarandre. Ein av fordelane av å kjøpe så dyre møbler at man ikkje med skamvetet i behald kan bytte dei ut. :humre:
Eg kjenner meg svært stilsikker, men eg har jo absolutt nokre mindre bomkjøp på samvetet opp gjennom tida.
Tja. Eg har i alle fall ein nokså tydeleg hang til reine liner, lyst tre og raude detaljar, og den har halde seg godt dei 20 åra eg har budd i eigenmøblert leiligheit. Så kanskje eg er stilsikker likevel? :knegg:
Vi har blanding av alt mulig og bytter ikke ut brukbare møbler av stilmessige årsaker. Vi har noe gammelt arvegods, noe mellomnytt og noe nytt. Hjemmet vårt ville aldri fått plass i interiørmagasin.
Vi har ikke malt i dystre farger slik man skal gjøre nå for tida. Sofaen som hadde ødelagt trekk fant jeg nytt trekk til for 500 kr på ikea. Spisestuestoler kjøpte vi brukt. De gamle hadde vaskbare trekk som var utslitt.
Ved valg av spisemøbler var komfort viktigere enn stil.
Vi har hele veien vært bevisst på å kjøpe tidløse møbler som vi liker, helt uavhengig av mote. Og her i huset lever møblene til de må byttes ut pga slitasje.
Jeg kan jo selvfølgelig i perioder drømme om andre og nye møbler, men jeg er fornøyd med det vi har, og slik dkal det forbli. Vi har rett og slett ikke økonomi til å bytte møbler i takt med mote og dagsform.
Pynt og dilldall derimot, det byttes nok ut langt oftere.
Hehe, godt spørsmål i grunn :P Og godt mulig jeg tråkker uti det nå, men jeg føler det vi har er tidløst i min verden...
Vi har en enkel hjørnesofa. Stoff, for første gang, og den er grå. Vi kjøpte den for 2 år siden, da vår gamle så heller sjaber ut, og tanken var at denne skal vi ha i mange, mange år, så form og farge var et tema. Den måtte passe inn på vår stue, være nøytral i fargen, da jeg plutselig kan finne på å male om stua, etc.
Resten på stua består av svarte møbler. Tv-benk, en sjenk og et skap. Svart med håndtak i børstet stål.
Mørke møbler er vel pr definisjon kanskje ikke tidløst, men for oss er det det. Om du skjønner. Enkle møbler uten for mye dill og typiske moteting.
Ett eller annet...
Jeg er ikke så opptatt av mote her som du kanskje fortår, og tenker vel tidløst ut fra hva jeg vet jeg kan like, og ikke minst kombinere med andre ting, så lenge møbelet lever.
Jeg er stilsikker i den forstand at jeg vet nøyaktig hva jeg liker og ikke liker, og har en stil som mange vil si er "typisk oss". Vi har alltid likt lyse, nordiske møbler, men da vi var helt nyetablerte for 12 år siden var ikke det noe vi hadde anledning til å prioritere. Så det var da vi flyttet inn i ny og større bolig for fem år siden at vi supplerte og etterhvert byttet ut møbler til den stilen vi alltid har ønsket oss. Jeg har en mann som har sterke meninger hva interiør gjelder, men heldigvis har vi samme smak.
Jeg er ikke ute etter å ta deg. :) Det er bare interessant å høre hva andre mener er tidløst, for erfaringsmessig varierer det en del.
Egentlig er ikke jeg heller opptatt av moten og følger den ikke med vilje, men man blir jo gjerne litt påvirket av det man ser i butikken, hjemme hos andre og på bilder.
Vi hadde de stolene vist i første innlegg. Men de ble skjeve og trekket var fliset på alle, så vi byttet de etter ti år, da hadde de vært stygge i fem. Vi er flinke til å resirkulere på Finn.no, men de stolene var det null interesse for selv om de ble gitt bort.
Jeg, og vi har flyttet mye fra vi var 20 til 35 år, og derfor hatt få ting å ta med til felles bolig som vi kjøpte i 2005. Vi liker skandinavisk design, mest dansk, og betaler litt for det, har derfor byttet ut få ting. Vi har i det hele tatt få ting. Eldstejenta har vært så innmari klåfingret, og glad i å klarte i møbler, så vi har i mange år stått over ting.
Jeg bryr meg aldri om trender, har aldri pyntefat, lykter, leser ikke blogger eller blader for inspirasjon.
Eg har min eigen stil. Den er i stor grad påverka av engelsk mellomkrigsstil, noko som passar huset og arkitekturen perfekt. Eg har fargar i huset i motsetnad til dei aller fleste; terracotta, muskat, lindegrønt og havblått. Eg har stormønstra tapet, handlaga fliser i sterke fargar og blyglas, store klassiske engelske sofaer på messinghjul og handlaga knyteteppe på golvet. IKEA, arvestykke, ny og gammal brukskunst, loppisfunn, fotokunst og portettbilete i en salig blanding. Vi har bygd nokre av møbla sjølv, slik at dei passar perfekt. Vi har og laga nye kopiar av gamle dører i huset for å få riktig stil.
Eg har hatt ein nøytralt lysmåla sop-i-hop-heim medan vi venta på totalrenovering. Eg har brukt mange år på å finne dei fargane og den stilen eg har. Fargane er henta frå min eigen barndomsheim og huset til mormor og morfar, så eg veit eg likar dei over tid.
Ingen er vel ei øy når det gjeld smak og stil, eg heng mykje på Pinterest og får inspirasjon der. Men det er jo ein viss skilnad mellom å vere ei øy og vere heilt mainstream. Eg las mykje Bonytt i fjor, og dei liksom-så-originale-heimane til folk var jo prikk like, alle har dei same designklassikarane, ape, Y-stol, pistollampe og blablabla. Det er jo ikkje det spøtt mer originalt enn dei som har desse skallstolkopiane frå Bohus, Ommagiovase og rekved. Berre dyrare.
Men eg er altså heller ikkje ei øy, eg ser at krydderfargane og gamlissofaene mine kjem for fullt, så snart har de fargar på veggane, alle i hop. :knegg:
Vi reklamerte på våre stoler (og kjøpte utemøbler som jeg heller ikke er fornøyd med :gal:).
Jeg liker også skandinavisk design, men det har jo vært i vinden de siste årene så jeg blir jeg usikker på om det er reelt for min del, eller om det bare er et utslag av eksponering.
Pyntefat finner du ikke her heller. Jeg er altfor lat til å tørke støv av nips og vi har så mye leker flytende rundt at "less is more" gjør at vi unngår komplett kaos.
Jeg ble nesten litt glad når jeg måtte google pistollampe. :)
Det du beskriver er akkurat det jeg ønsker meg, å ha tenkt nøye gjennom hva man liker og komme frem til noen basiselementer slik at resultatet til slutt blir et helhetlig hjem man trives i.
Vi har forresten farger på veggene; mørkeblå, minty breeze og soft mint. Tidløse farger. :knegg: Det var de som bodde her før oss som malte, men jeg lever fint med fargene enn så lenge.
Jeg er nok ganske styrt av samtiden når det kommer til interiør, men vi skifter vanligvis ikke ut møbler før de er gamle og slitne, og jeg har bestemt meg for at alle nye møbler skal være av en slik kvalitet og utseende at jeg kan ha de i årevis.
Småting og tekstiler byttes stadig, jeg har mye gammelt av stæsj, både arvet og bruktkjøpt, og Omaggio-vaser og slikt har jeg også.
Siden jeg hater oppussing intenst og hardt, så prøver jeg å velge farger man leve lenge med på veggene. Helt hvite vegger i stua ville gått meg på nervene, så det har jeg aldri hatt.
Stolene våre viste seg å være kjøpt for 5 år og 3 mnd siden da vi så at alle hadde sprukket opp. Vi trodde det bare var de to stolene eldste brukte å hoppe i.
Det er ikke mye danske klassikere vi har, en gammel lampe, resten av belysningen er enkel fra Herstal. Sofaen er grå og fra Bolia. Og så har mannen snekret benk, og vi har arvet bord og kommode. Et vitrineskap fikk vi laget av en snekker som laget baderomsmøblene våre. Vi har for lite oppbevaring i stua og lite plass til nisp. Mannen vil bare kjøpe noe, jeg vil spare til noe pent som passer helt til den plassen vi har.
Frem til for 5 år siden kjøpte vi møbler fordi de var små og fikk plass i leiligheten. Disse kjøpte vi brukt eller svært billig.
Nå har vi litt mer plass rundt oss, og jeg håper at det vi kjøper nå har relativt lang levetid.
Unntaket er spisestuestolene våre som er kjøpt brukt på finn.no fordi vi ikke hadde råd på de vi drømte om og derfor utsatte beslutningen om å bruke veldig mye penger på spisestuestoler. (Det er jaggu greit med skinn så lenge ungene har venner som søler så fælt når de spiser.)
Eg er ganske sikker på kva eg sjølv likar og kan leita etter riktig interiørdings ein stund. Eg er likevel ikkje så tru mot min eigen smak at eg kjøper dyre designermøblar, eg byter ut av og til (gjerne frå bruktbutikkar). Eg er òg nøye på å ikkje kjøpa kopi-variantar av designobjekt. Eg er mykje meir oppteke av interiør enn mannen min, så det er gjerne eg som kjem med forslag og han som seier yay eller nay.
Morosamt, for eg sit med kjensla av at det kun er oss som har og fortsatt skal ha kvite vegger. :knegg: Det er svært, svært vanleg med både tyngre og lettare farger i min omkrets. Mykje blått, men også andre. Alle er støvete, då.
Hvor lenge må noe stå seg for å kunne være tidløst? Jeg tror ikke jeg vet om noe som ikke på et eller annet tidspunkt har vært helt på kollisjonskurs med tid og trend? Lutet furu ble kalt tidløst i sin tid, og det varte jo ikke til jeg ble voksen en gang.
Jeg har surret meg inn på FBgruppen "Vi som er hekta på interiør" og synes det er morsomt å se hvordan andre har det hjemme men lar meg ikke friste fordet. Den stilen passer ikke hos oss uansett.
Jeg er ikke helt på det kjøret med sølv/blankt, hvitt og lekkert og bytter ut lite.
Kjøpte nytt teppe under sofagruppen i fjor. Det forrige hadde vi fra vi kjøpte ny sofa i 2008. Gardinene er fra 2002 og vi har kun ett sett.
Vi hoppet elegant over den grå stilen og nå er det in med litt farger på veggene igjen så da slipper vi unna med maling denne runden også. ;)
Jeg føler ikke at jeg skifter stil ofte og jeg er ikke spesielt opptatt av trender. Men må nok innrømme at jeg hadde hatt en mer fargerik stil på interiør dersom jeg var enslig eller sammen med en mann som ikke brydde seg. Så vi møtes litt på halvveien. Vi har absolutt ikke en veldig minimalistisk eller hvit/grå stil. For meg er det viktig å ha bøker, spill, bilder, ting barna har laget og annet som viser hvem som bor her.
Vi kjøper en del brukt, så det er ikke matchy matchy. Men jeg prøver å tenke litt over hvordan det jeg kjøper vil passe inn. Har begynt å ta bilde med mobilen når jeg kommer over noe jeg liker, da kan jeg se på det hjemme sammen med det vi allerede har før jeg evt. kjøper.
Jeg har tidligere tenkt at jeg er temmelig "stil-løs" og at begrepet stil er forbeholdt sånne som leser magasiner og gjennomfører noe veldig.
Jeg tenker vel nå at vi har en stil likevel. Vi har flyttet tre ganger siste femten år og det er en del likhetstrekk fra første bolig til nåværende. En del av møblene er jo også de samme. :knegg:
Jeg likte veldig godt de to forrige stuene våre. Finner jeg noe jeg liker blir jeg sjeldent lei. Det jeg vet veldig godt er hva jeg må unngå.
Jeg ble aldri venn med romantisk landstil. Liksomslitte møbler, juksesølv, peoner og snirkleskrift passer ikke hos oss. Jeg kjenner folk det passer hos, men definitivt ikke oss.
Jeg kan heller ikke ha skittengrønne eller skittenblå farge på vegg. Det er sånt som jeg husker fra sytti/åttitall og som jeg aldri har ønsket meg tilbake til.
Kritthvit minimalisme og harde kontraster liker jeg heller ikke.
Jeg kan like sånt hos andre, men jeg trives nok ikke godt i det selv.
Det jeg tror jeg kunne trives veldig godt med er å bo i hvitt spansk murhus med tradisjonelt spansk interiør, samt noen gode store sofaer, men huset måtte da ha ligget i Spania så klart.
Blå vegger har vi hatt i 12 år, så det er jo nesten så jeg er lei. :skratte:
Vi har en god blanding av gammelt, nytt, IKEA, arv og loppis. Jeg har en del gamle møbler og de tiltaler meg mye mer enn alle de kjedelige moderne variantene av samme møbler. Samtidig har jeg lyshus og vase fra Kähler, og en Mummi-lampe. :elsker:
Men huset er fra det nøkterne sekstitallet og da kler det huset med møbler fra samme periode, godt ispedd nye varianter. Og vi har uansett et hus vi bor og herjer i, jeg får åndenød av helt strøkne hus. Dette er et hjem, ikke en annonse.
Jeg var helt uten stil og interesse, men da vi bygde hus greide vi i alle fall å enes om slags rød tråd (like uinteressert i interiør både jeg og mannen) med mørkt tre og ellers varmlyst på vegger og møbler.
Jeg har også hatt lite og ingen pynt, men noe skjedde for et par-tre år siden, og jeg fikk plutselig interesse for gamle saker og ting, og har tatt litt av her i mokkakopper, minikarafler likørglass, små sølv/sølvelagte saker
og retroglass. Og gamle blikkbokser. Og.og.og :knegg:
Vel, jeg er litt der, at jeg TROR jeg klarer å unngå å kjøpe interiør som oser av årstallet de er kjøpt i. Vi kjøpte i sin tid en fryktelig dyr spisestue i sånn grov mexicansk inka-look, og 16 år etter ser jeg jo at den bærer veldig preg av trenden som var tidlig på 2000-tallet...
Salong og TV-sofa er derimot ikke typisk på den ene eller den andre måten, og særlig på lampefronten velger jeg å investere i ikoniske produkter som har vært og kommer til å være tilgjengelige på markedet i uoverskuelig fortid og fremtid. Nå sist bestilte vi en Le Klint- stålampe, som butikken vi kjøpte den i aldri hadde solgt før. Det var litt artig (veldig trendig lokal interiørbutikk) :)
Kundebehandleren prøvde riktignok å overbevise meg om å kjøpe Louis Poulsens pH5, men jeg fikk en følelse av at den lampa liksom var svaret hun ga til ALLE som kom innom - uavhengig av opprinnelig ønske/behov - og da er vi litt på samme bølgen som Arne Jacobsen-stolene til Fru Jens Stoltenberg.
Jeg vet hva jeg liker, det er ingen møbler jeg har hatt de tjue siste årene jeg ikke kan stå inne for, for å si det sånn, men de første 17 årene bodde jeg jo sammen med en annen og det er en del smak som utvikles i fellesskap og er noe kompromisspreget. Noen ganger er det ting man aldri vurderer fordi man vet den andre ville ha vetoet det.
Da jeg ble skilt så rendyrket jeg egen smak i veldig stor grad, med enkelte føringer og oppmuntringer fra Plutten, som hadde overraskende mye meninger. Nå er det sånn at når folk som kjenner meg kommer inn her så sier de "så Acsa'ete det er her!", og jeg vet om en del ting som ville ha blitt vetoet av eks-ulven (som på sin side har rendyrket sin stil, det er ganske underholdende å sammenligne!).
Jeg er lite preget at interiørmote, men som påpekt av Tallulah så varierer det jo hva som er tilgjengelig.
.jpg)
