(Og gjerne hjelpe meg med å finne et bedre ord enn det i overskriften også...)
Altså: På jobben har vi en utfordring: Mange flinke mennesker, mange gode analyser, mange grundige rapporter og presentasjoner - og ofte veldig dårlig språk. Det gjelder spesielt orddelingsfeil, men også andre ting. Vi snakket om det på sist kontormøte og det ble noen løse planer om at man alltid skulle la en av de mer språkmektige lese gjennom, men sånn blir det jo aldri i en hektisk hverdag.
Så jeg tenkte at hvis jeg kunne lage en liten liste med "10 enkle språktips", med kortfattede råd om orddeling, og-å-huskeregler, lenger/lengre, ovenfor/overfor, osv, så kunne jeg trykt det opp på for eksempel et dobbelt kredittkort-størrelse-pappark (det siste der viser vel at jeg trenger noen tips selv, men jeg har ammedysleksi og er unnskyldt! :nemlig: )
Jeg kan oppsummere her i hovedinnlegget etter hvert. Jeg trenger tips til både selve reglene, og til gode og pedagogiske formuleringer.
Jeg har lyst til å begynne med orddeling:
Sammensatte ord skal settes sammen. Uttal ordet inni deg og sjekk hvordan det uttales: I ett, med trykket på ett sted, eller som to ord, med hvert sitt trykk.
Eksempler: lAmme lÅr eller lAmmelår? ProsESSoptimalisering eller ProsESS OPTimalisering?
Og/å: Og skal brukes for å sette sammen like typer ord, "å" er infinitivsmerke (å gå). Det blir komplisert når to verb i infinitiv kommer etter hverandre. Test da ved å sette begge ord i fortid - forandrer begge ordene tid til fortid så skal du bruke og. Eller du kan oversette til engelsk: Passer det med "and" (og) eller "to" (å)?
Eksempler:
Her er det bare å komme og gå som du vil! (Han kom og gikk som han ville)
Motsatt ??
Her regner jeg med at dere kan hjelpe meg MASSE! :vilha:
Jeg synes, ærlig talt, at du heller burde sende dem på grammatikkurs. :nemlig: Det er for dårlig (men dessverre en relalitet) at voksne folk ikke kan skirve riktig.
Polyanna, hvis du kikker på den fine rettskrivningstipsetråden vår på NM, så var det jo mye bra der. Tinetoff hadde bl.a. en grei oppsummering av de viktigste kommareglene, mener jeg å huske. Og jeg er gjerne med på å hjelpe til med formuleringer og eksempler. :)
:humre: (Unnskyld, det var bare en sånn fryktelig fin illustrasjon av den naturloven som sier at det ikke går an å skrive noe om andres språkfeil uten å skrive minst ett ord feil selv.)
:knegg: Vet du, jeg så det selv, men jeg gadd ikke rette på det, for det passet bare så utrolig godt. Så nå har jeg gått og ventet på at noen skulle legge merke til det.
Problemet med den tråden var at den var så forskrekkelig lang. Men jeg skal skumme og komme opp med forslag. Så kan dere radbrekke og flisespikke og sånt som dere liksom SKAL gjøre her inne! Hrmf.
Lett redigert versjon av kommaregelinnlegget mitt fra NM:
De fire viktigste kommareglene:
1. Komma etter leddsetning. Altså setnings(deler) innledet med ord som da, når, hvis, mens, at, som og andre (konjunksjoner og relativpronomen):
Da han kom, grillet vi pølser.
Når det regner, slår jeg opp paraplyen.
Den som snakker mens han spiser, kan sette noe i halsen.
Hvis du skal diskutere språk, bør du vite hva du snakker om.
Det skal ikke være komma etter infinitiver, verbalsubstantiver og partisipper som ligner på leddsetninger.
Å spise pølser på balkongen er hyggelig.
Spising av pølser på balkongen er hyggelig.
Halvspiste pølser på balkongen er en uting.
MEN
At vi spiser pølser på balkongen, er hyggelig.
2. ALLTID komma foran men.
Vi spiste ikke pølser, men pizza.
Jeg vil ikke synge, men det kan jo du.
3. Komma mellom to hele setninger (for eksempel med og mellom)
Jeg spiser pølser, og han lager ostefondue.
Vi sitter her, dere bader nede på stranda.
4. Komma foran "unødvendige" som-setninger. Hvis informasjonen i som-setningen er et tillegg, sånn apropos, skal det være komma foran.
Småbarnsmødre, som (forresten) ofte er interessert i parkdresser, er alltid ute etter gode tilbud.
Per og Kari, som (forresten) sitter der borte, har vært i Italia.
Hvis som-setningen er nødvendig for å forstå hvem/hva vi snakker om, skal det ikke være komma foran.
Studenter som liker å reise, er alltid på jakt etter billige flybilletter.
De gjestene som valgte skalldyrforretten, ble alvorlig matforgiftet.
Her er første utkast. Kommentarer mottas med store takksigelser!
xxxs lille språkguide
Hensikten med denne språkguiden er at vi raskt skal kunne slå opp dersom det er språklige ting vi lurer på. Guiden kan også brukes som en sjekkliste før viktige dokumenter sendes til for eksempel kunder.
Godt språk er viktig for å være presis, unngå misforståelser, for at det skal være lett for andre å komme seg gjennom teksten og rett og slett for ikke å virke helt tett i pappen.
Hvis man ikke finner svar her så anbefales linkene under ”Kilder”.
Husk: Det er en naturlov som sier at det ikke går an å skrive noe om andres språkfeil uten å skrive minst ett ord feil selv!
De vanligste feilene
Orddeling
Påvirket av engelsk deler vi opp ord som på norsk skal stå sammen. Den enkleste regelen er: Er det ett ord, skal det stå som ett ord. Test: Hvordan uttales ordet? Uten pause? Med trykket på bare ett sted? Da er det ett ord.
Eksempel: Treningspartner. Beskriver EN ting (en partner av type ”trening”), og har trykket ett sted (TRE-)
Blir ordet altfor kronglete og langt, kan man legge inn en bindestrek.
Og/å-feil Og er et bindeord som binder sammen ord, setninger og setningsledd. Å er infinitivsmerke og står foran ord i infinitiv.
Vanskelighetene oppstår ofte når flere infinitiv står sammen i en setning: Jeg kan snakke og skrive tysk (oppramsing) Det er vanskelig å slutte å røyke! Test: Prøv å oversett til engelsk, eller til fortid, og se om du da bruker og (”and”) eller å (”to” eller ”–ing”) (”Jeg snakket og skrev tysk”, ”Jeg sluttet å røyke”) Faste uttrykk: "så å si”, "sant å si", ”vel å merke”.
Da eller når
Den gang da, hver gang når Når han kom, spiste vi alltid Vi spiste da han kom
Enda/ennå
Enda og ennå er likestilt bare som tidsadverb. Arbeidet er ikke gjort ennå. Arbeidet er ikke gjort enda. Som gradsadverb kan du bare bruke enda Enda større enn
Ovenfor/overfor
Ovenfor er en preposisjon og brukes når noe er plassert fysisk over noe annet. Han sto ovenfor meg i stigen. Overfor betyr vis-a-vis eller midt i mot. Vi satt overfor hverandre ved bordet. Vi står overfor store problemer.
Eller: I forhold til. Hennes følelser overfor faren
Lenger/lengre
Lang – lengre - lengst (om lengde)
Lenge - lenger - lengst (om tid) Vi hadde en lengre samtale (komparativt av "lang"). Samtalen varte lenger enn første gangen (komparativt av "lenge"). Husk: "over lengre tid" og "reiste langt og lenger enn langt".
Ett/et og én/en Ett er et tallord. Bruk det dersom setningen også gir mening dersom du bytter ut ett med for eksempel to. Hvis ikke så skal du bruke ordet et. Tilsvarende for én og en.
Kommaregler
Komma etter leddsetning. Altså setnings(deler) innledet med ord som da, når, hvis, mens, at, som og andre (konjunksjoner og relativpronomen): Da han kom, grillet vi pølser. Når det regner, slår jeg opp paraplyen. Den som snakker mens han spiser, kan sette noe i halsen. Hvis du skal diskutere språk, bør du vite hva du snakker om.
Det skal ikke være komma etter infinitiver, verbalsubstantiver og partisipper som ligner på leddsetninger. Å spise pølser på balkongen er hyggelig. Spising av pølser på balkongen er hyggelig. Halvspiste pølser på balkongen er en uting.
MEN At vi spiser pølser på balkongen, er hyggelig. ALLTID komma foran men. Vi spiste ikke pølser, men pizza. Jeg vil ikke synge, men det kan jo du.
Komma mellom to hele setninger (for eksempel med og mellom) Jeg spiser pølser, og han lager ostefondue. Vi sitter her, dere bader nede på stranda.
Komma foran "unødvendige" som-setninger. Hvis informasjonen i som-setningen er et tillegg, sånn apropos, skal det være komma foran. Konsulenter, som (forresten) ofte surfer i arbeidstida, leser børsnyheter på N24.no.
Hvis som-setningen er nødvendig for å forstå hvem/hva vi snakker om, skal det ikke være komma foran. De gjestene som valgte skalldyrforretten, ble alvorlig matforgiftet.
Lister/punktoppstilling
Dersom tall eller bokstaver brukes som punktmarkør, skal det ikke brukes punktum.
Når hvert punkt er kort, kan det brukes liten forbokstav, og når punktene er nødvendige for å fullføre innledningen skal det være liten forbokstav. I denne teksten kan du finne
•- tema
•- virkemidler
De tar stilling til hvordan
-- ressurser skal fordeles
-- fellesoppgaver skal løses
Dersom innledningen eller teksten i punktene er helsetninger, avsluttes innledningen med kolon. Teksten i punktene skal da ha stor bokstav og i regelen avsluttes med skilletegn (for eksempel punktum eller spørsmålstegn). Svar på disse spørsmålene: 1.1. Hva er temaet i denne teksten? 2.2. Hvor mener du at vendepunktet er?
Tall og symboler
Tall mellom en og tolv bør skrives med vanlige bokstaver i vanlig tekst
Det skal alltid være mellomrom mellom tall og enhetssymbolet 5 m, 5,5 %, $ 5, + 5 oC
Unntaket er at tall sammen med enhetssymbolet for vinkelgrad, minutt eller fot, sekund eller tomme, skrives uten mellomrom 5’, 5”, + 5o (vinkelgrad), 62oN
Det skal være mellomrom før og etter +, -, etc. 5 + 3 = 8
Unntaket er når pluss eller minus skal angi positivt eller negativt tall: 5 – 8 = -3
Kolon og stor bokstav:
Kolon bruker vi foran sitater, og direkte formulerte tanker. Eva tenkte: ”Petter virker smart”
Man bruker det også foran oppregninger, eksempler og forklaringer. Det er tre viktige momenter i denne saken: penger, penger og penger Tanken hennes var: Det er viktig at dette gjøres raskt!
Merk: Dersom det ikke står en full setning etter kolon, skal det være liten forbokstav
Merk: Det skal stå komma, ikke kolon, når en oppregning begynner med for eksempel, dvs., nemlig. Han var på ferie i mange land, for eksempel Egypt, Kina og Indonesia
Det kan være kolon ved visse forhold mellom tall, da med mellomrom mellom tall og kolon. Målestokk 1 : 50 000
Semikolon
Semikolon er en mellomting mellom komma og punktum, og kan brukes mellom to hovedsetninger som utgjør en helhet.
I går var jeg i Oslo; i morgen reiser jeg til Paris
Semikolon står ofte foran en hovedsetning som grunngir det som er sagt. Lisbeth kom for sent; hun hadde forsovet seg
I oppregning mellom siffergrupper der noen av tallene er desimaltall, bør det stå semikolon og ikke komma som skilletegn. 2,5; 1,3: 23,4
Apostrof
Vi bruker apostrof for å vise at en eller flere bokstaver er utelatt: Mor’n, Ha’kke peiling
Vi bruker ikke apostrof når vi lager eieform: Franks sportsbil
Dersom ordet slutter på -s, -x, -z, sløyfer vi s-en som vi egentlig skulle lag til: Hans’ familiebil
Aldri apostrof i ord som CDen eller PC-en. CD'en er ikke lov. Det skal heller ikke være apostrof i forkortingen av årstall: Det heter 05, ikke '05.
Jeg synes det var en veldig fin språk-guide, jeg. :) Rettskrivning nevner du ikke (unntatt særskriving) - om det er et poeng å nevne det, kommer jo også litt an på om dårlig rettskrivning er et poeng for dere. Det går jo an å samle på ord man ser blir skrevet feil iblant, og så lage en liste med f.eks. ti ord som ofte staves feil og gjøre det helt klart hvordan disse skrives.
"Når" brukes også om noe som ligger i fremtiden: "Når han kommer, skal vi spise".
Og så heter det "Enda han ikke har gått på skole, er han veldig flink i engelsk.". (Hva nå den bruken kalles.)
Jeg likte så godt den huskeregelen med at man bruker overfor når det er i overført betydning (og ikke fysisk over).
Det er "overfor" også, så det er det ikke noe poeng å nevne.
Hele tall, vel å merke, ikke "seks komma to". Men det skjønner kanskje folk?
Verdt å nevne at denne bruken av semikolon aldri er obligatorisk? Man kan alltid bruke punktum i stedet, og er man usikker, bør man kanskje gjøre det.
Dessuten brukes semikolon i oppramsinger med ordgrupper som internt skilles med komma, på samme måten som desimaltallene. Det var mange typer smørbrød på listen: egg, ansjos og majones; tomat, bacon og salat; pølse, poteter og løk.
Og så kan du kanskje også nevne det med at det ikke skal være punktum etter overskrifter?
Hvis du tenker at "det kan alle", så kan det godt hende alle kan det, da. :) Jeg liker at ting er komplette, men i en "liten" språk-guide for bruk på jobben er det jo viktigere at folk gidder lese den og får med seg de viktigste reglene enn at alle reglene står der.
Utdyper: Jeg fikk spørsmål fra en gjeng som satt og diskuterte hvor de skulle sette punktum i noen forkortelser. Og det hadde jeg faktisk inne i versjon 0.1. Det er nå tatt inn igjen. :)
Men det er et problem å få den kort nok, ser jeg. Må finne på noe lurt med formatet.
I følge veilederen min, så. Noe som førte til at jeg måtte skrive om en del setninger for å slippe å få setninger som: "Ett tusen seks hundre og tjue åtte blader har en bladstilk som er lengre enn to cm.
