I et anfall av pur tankeløshet lovte jeg trettenåringen at hvis han hever karakterene sine og ikke får unødvendige, tullete ordensanmerkninger, skulle jeg vurdere å la ham begynne på hockey fra høsten. Han er tretten, god på skøyter (men har seff ikke grunntreninga inne, da), og spiller nå hockey med kompiser hver eneste ettermiddag, når han ikke er på andre treninger.
Han har rett og slett veldig, veldig lyst. Og så har jeg hørt at det er helt mayhem med treninger før skoletid og krise om man ikke møter på trening og sykt dyrt og sykt dyrt keeperutstyr og kamper over hele landet og gaaaaaaah.
Men han vil fortsatt.
Så hvordan er det egentlig? Er det helt krise å få til å følge opp når man har full jobb og tre unger? Han klarer å komme seg til og fra treninger og slikt selv, så klart.
Det er treningene som er det største problemet. Aldri faste tider, og gjerne på isen ferdig skiftet kl. 8 på søndager. Og har du sett de bagene? Det er ikke bare enkelt å dra med seg på buss og trikk, spesielt ikke hvis han blir keeper.
Det er mye reising har jeg inntrykk av fra de vennene til ungene som driver med sånt. Og foreldrene er med, men vet ikke om det er et krav. Mye fri fra skolen for å dra på cup.
Jeg driver og lurer på om det er et konsept som hadde vært håpløst for meg å klare å følge opp for en niåring som vil ha hjelp med alt, men for en selvgående fjortenåring (som han jo er til høsten) kan det kanskje være greiere? :halmstrå:
Det kommer vel litt an på hvilken klubb han velger. Jeg har blitt litt sjokkert over treningsnivået til de som spiller ishockey i klassen til knerten (som bare er 9 år). Og jeg er venner med et par hockeymødre på facebook. Det er relativt hyppige oppdateringer fra diverse arenaer, for å si det sånn.
På den annen side; slik er det vel strengt talt på min facebook også, bare med fotball. Og der er det jo veldig varierende hvor mye krutt på både spillere og foreldre legger i det.
Halve guttekullet til Sneipen spiller på Grüner, og det ser ut til å være et veldig bra miljø. Jeg nektet, siden jeg for pokker har en bandybane rett over gata. :knegg:
Men alle lagidretter har en god del oppfølging, tror ikke hockey er et mye større problem enn andre. Jeg hadde tenkt mer på totalbelastning enn på hvilken idrett per se.
Ja, det er jo det motsatte jeg har fått meldt av de som har unger som har vært innom hockey, innebandy og fotball, for eksempel, det er derfor jeg spør. :jupp:
Pr nå har han tre treninger og en eller to kamper pr uke, det er ikke noe problem så lenge han håndterer logistikken selv til alt annet enn kamper utenfor byen. Det er når jeg hører om seks treninger og to kamper i uka jeg blir litt mer bekymret. :knegg:
Hiawata gikk på hockey i Grüner da han gikk i barnehagen, og en gutt i klassen hans går der nå. Virker som godt miljø, ja. Jeg har ikke noe særlig erfaring med lagsport, men det jeg har hørt om hockey er ikke nødvendigvis mengde trening, men at utstyret er dyrt og tungt.
Jeg tenker at du i hvertfall ikke skal la andre som ikke har vært i miljøet skremme dere fra å begynne. Hør heller med de som vet hva det går ut på, hvor godt samarbeidet mellom foreldrene i klubben er og hvor mye tid det egentlig tar.
Du kan jo ikke stoppe neste generasjons Zucca. :heia:
Aha, dit kommer du neste uansett idrett om de fortsetter aktivt i ungdomsårene. Det er i hvertfall min erfaring. Godt samarbeid med andre foreldre om kjøring redder oss. Vi har to som er veldig aktive i en idrett der vi må kjøre dem til trening.
Ja, det kan egentlig se sånn ut, skjønner jeg. :gruble: Jaja, sånn er det bare. Kjøring er heldigvis ikke noe problem her vi bor. Noen fordeler skal det være å ha trent ungen i kollektivtransport (når man har den tilgjengelig) fra tidlig alder. :jupp:
Økonomimessig hadde jeg kommet bedre ut med å kjøpe et par spranghester til ham med stalleie og fôr og utstyr, ser det ut som. :gal: Så han BØR bli proff i Canada.
Er du sikker? Det svimlet for meg da jeg for moro skyld sjekket prisene på oppstalling på et bra senter her i området. :knegg:
Sinnsvake treningsmengder er visst noe som følger med i tenårene, ja. Dessverre. Nabogutten på 16 måtte gi seg på håndballen, treninger hver ettermiddag og tre morgener i uken. :skeptisk:
Det som irriterer meg mest er treninger som aldri er konstante. Det er ulikt fra uke til uke.
Her har de utstyret sitt i hallen og slipper dermed å drasse på det. Når de har bortekamp så kjører de buss.
Utstyr får du kjøpt brukt. Finnes flere grupper på FB.
Eldste er på maks 2 utenlandsturer, dvs Sverige, i en sesong. Ser ut til å bli bare en cup her hjemme bortsett fra egen i år.
Men han er U12, mulig de over har andre retningslinjer. Din blir vel kanskje U15?
Minsten min har også skikkelig lyst til det. Kompisen også men mamman hans har sagt at det er helt håpløse treningstider. Jeg har ikke sjekket men har sagt til min gutt at vi skal tenke på det når han får øvd seg litt mer på å ta buss/bane alene.
Jeg har ikke sjekket men har bare tenkt på Manglerud. Regner også med at det er dyrt. :cool:
Sønnen til en venninne byttet dit for en stund siden, da de fikk nok av at treneren på det gamle laget bare trente de flinkeste og lot resten klare seg selv. De er nå veldig mye mer fornøyd.
Vi hadde en som gikk ett år, fra han var 10-11 år. Han begynte jo mye senere enn de andre, men ble veldig godt mottatt. Det var en ivrig og sammensveiset, men inkluderende foreldregruppe og en seriøs sport, synes jeg.
Det var dog mye trening, også før skolen. I tillegg hadde han mye å ta igjen for å nå de andre. Mye kamper med reising og trening til ulike tider hver uke, året rundt. Og ja, det er dyrt. Utstyret er dyrt, samt at det tilbys camper mange ganger i året. Det er selvsagt frivillig, men skulle man henge med var det greit å delta på noen. De kostet 2-3000 Pr camp.
Vil anslå vi brukte ca 15-20000 det året.
Min sønn ble lei og syntes det ble for mye/ høyt press fra medspillere, 'men kompisen valgte å fortsette. Jeg hadde nok latt sønnen prøve om han veldig gjerne vil. Han finner jo fort ut om det er noe for han.
Jeg må jo bare skyte inn, som hockeymamma at vi ikke har avskrekkende mange treninger i uka, men det varierer veldig fra klubb til klubb. Min på 11 har tre treninger i uka på ettermiddagstid. Jeg er forresten ikke bare hockeymamma, men hockeymamma til en keeper i tillegg :humre: Utstyret har han i hallen, så det drar vi bare på når det er kamper og klubben her dekker keeperutstyret for oss, heldigvis!
MEN, ingen 13 åringer her i byen kan bare dukke opp på et lag, til det er laget kommet alt for langt i utviklingen og ville skremt av enhver nybegynner.
Jeg ville derfor begynt med å undersøke om det i det hele tatt er mulig for han å begynne på et lag, før jeg hadde lovet noe som helst.
Det der syns jeg er så dumt! Hvorfor kan de ikke bare ha et lag for de som vil trene bare på gøy, eller de som starter sent? Det gjelder jo alle idretter, ikke bare hockey, men jeg syns det er så håpløst.
Mine har for eksempel sluttet på både langrenn og svømming fordi det ble altfor mye fokus på konkurranser og prestasjoner. De ville jo bare trene og ha det gøy, men det var det ikke rom for.
Ja det er kjempedumt. Men dette er en liten by og vi trenger istiden vi har til å trene de lagene som er. Vi deler hall med curlingklubben og kommunens friskøyting, så vi har rett og slett ikke istid til å bedrive den type bredde her. Dessuten er nivåforskjellen så stor i forhold til de som begynte som 4-10 åringer så stor mot en ny 13-åring at det er nesten ikke forsvarlig og ikke minst demotiverende for den nye. Man har mulighet til å gå gjennom hockeyskolen, men få vil det sammen med 3-10 åringer.
Jeg har ikke så mye peil på dette, men har hatt endel elever som har spilt. Jeg kan ikke huske at de var veldig mye borte. Ikke mer enn ene som driver med dans eller slalom i alle fall. De som driver med dans og drill er ofte mye borte pga konkurranser.
De klubbene jeg kjenner til trener mye og på rare tider... en pappa kjøpte seg elbil for å komme tidsnok på jobb når han måtte kjøre sønnen på morgentrening før skole. Det aller viktigste er skøyteteknikken, den må sitte. I tillegg er det en fordel om øver mye med kølla og pucken. Siden gutten brenner for dette og er mye på is, så kan det ikke skade å forsøke.
Når han er så ivrig så er det bare å kjøre på tenker jeg :jupp: Han er jo såpass stor at mye kan han løse selv. Og altså - det er aldri for sent å begynne. Paul Kariya startet da han var 14 år. Spilte sitt første OL for Canada i Lillehammer da han var 18. Ok - det er jo ikke alle som can pull that off, men allikevel :knegg: Kjør på sier jeg :nemlig:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.