Jeg ser at aldersgrensen er 15 år, men husker hvor voldsom jeg syntes den var da jeg så den og jeg var tross alt voksen. Hva tenker dere?
Niendeklassingene har om andre verdenskrig nå, og vi snakker også en del om nynazisme hjemme. Jeg er dog meget usikker på om jeg bør vise filmen enda. Han har sett "Gutten i stripet pysjamas", og om jeg finner igjen "Livet er herlig" så skal han se den og.
Åh, den er vond altså. Jeg så den når den kom ut, og jeg var noen og tjue, og noen av bildene fra den er med meg fremdeles. Noen av 9. klassingene kan jo bare så vidt være fylt 14 år, så jeg hadde ikke vist den. Jeg syns man skal holde seg til aldersgrenser i skolesammenheng, spesielt ved filmer med mye bruk av vold, ekslisitte bilder og sterkt tema.
Det er en film jeg tror endel niendeklassinger slett ikke er klare for å se.
Edit: nå ser jeg at du snakker kun om eget barn, ikke i en klassesammenheng. Min er 12 nå, jeg tror ikke han er klar for den om to år.
Jeg ville ventet med den, med mindre hensikten var å skremme han unna et nynazistisk miljø du fryktet han ble tiltrukket av. Ellers mener jeg at det ikke haster med å vise akkurat den.
Jeg så den da jeg var fjorten tror jeg, og husker at min umiddelbare tanke var at den burde inn i pensum.
Og så kan det være greit å få med seg at den verste scenen blir hyllet av alt-right-folk og nazister som et mål for hvordan verden bør være. Jeg har sett ørten stygge gif-er av den på Twitter i det siste.
Lille My; Nei, han er ikke tiltrukket av det og har ikke holdninger i den retningen i det hele tatt. Men jeg kom over noe en kamerat av ham sendte ham på tull og klikket i vinkel over det. Vi hadde en lengre prat om greit og ugreit, også når det gjelder ting som er på tull.
Fantastisk bra film. Og jeg tror ikke jeg heller klarer å se den om igjen. Men kanskje det hadde vært annerledes nå, at den ene scenen (som vi ikke ser egentlig) ikke er så overveldende og grusom.
Denne er sterk, vond og voldsom. Jeg er usikker selv på når mine skal se den, men den skal sees. Det er unge som kan se den tidligere enn andre. Så man må føle seg frem med sitt eget barn. Men jeg tror jeg venter lengre enn endel andre filmer vedr. nazisme, rett og slett fordi den er så voldsom og kanskje den også føles vondere fordi den er i nåtid? Det er virkelig ikke for å undergrave grusomhetene som skjedde under 2WW, men heller det at "burde ikke alle ha lært hvor galt dette er by now"?!
Eg tenker det kjem an på ungdommen. Men det er ein film ein bør snakke om i etterkant.
For min del var det sterkaste korleis eg sjølv blei dratt inn i logikken og argumentasjonen til eldste broren ei god stund, i ei scene der familien satt rundt middagsbordet, før det sa «Herregud, høyrer du kva han faltisk seier», inni meg. Og eg trur at det kan vere viktig å lære å tenke gjennom kva som blir sagt, uavhengig av kor karismatisk avsender er. Særleg nå, i desse «fake news»-tider. Men for å kunne ta inn dette perspektivet, må ein tåle å sjå ein del brutale voldsscener. Og eg ville ikkje vist han i undervisning på vidaregåande, sjølv om elevane var gamle nok. Eg skulle ha visst at dei eg såg filmen saman med, tålte han.
Jeg tenker absolutt det er en film jeg ønsker at ungdom skal få med seg. Jeg var riktignok 18 selv da jeg så den (det var vel da den kom, i 1998), men jeg tenker jeg godt kunne sett den tidligere. Særlig siden mye av retorikken som leder til radikalisering er brennaktuell.
Den er viktig å få med seg ja, men jeg har aldri skjønt dette hastverket med at ungdom må få med seg gode filmer før de egentlig er gamle nok, enten til å forstå budskapet fullt ut, eller til å takle svært brutale scener. Filmen blir ikke dårligere av at man venter til ungdommen er litt mer moden, den går jo ingen steder. Jeg har både lest bøker og sett filmer om igjen, i voksen alder, som jeg leste eller så da jeg egentlig var for ung, og innsett at jeg egentlig ikke skjønte særlig mye av det første gangen. Ungene blir da alltids fort nok voksne, jeg har det ikke travelt.
Den eneste grunnen til at jeg ville følt at det hastet å vise en slik film var om jeg følte at ungene mine var på vei i feil retning, for å riste dem løs og få dem på andre tanker. Men så lenge det ikke er noe som tyder på det viser jeg heller filmer som er beregnet på deres alder. Noe annet var om fjortenåringen selv kom og spurte om å få se den, selvsagt. Da hadde jeg snakket om hva han kunne forvente seg, og latt han få lov hvis han ønsket det. Men jeg hadde ikke prakket den på han når han var yngre enn aldersgrensen, uten at han selv hadde bedt om det.
Jeg var 16-17 da jeg så den, hvis den kom i 98, og den henger sterkt i. Fantastisk bra film, men jeg tror jeg skal vente like lenge før jeg viser den til mine.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.