him sa for 8år siden:

Egentlig får jeg litt "Haikerens guide til galaksen"-vibber av uttrykket. Jeg vet hva det betyr, men jeg tenker at det er litt sånn "tilsett mel til deigen er passe fast" uttrykk, det betyr litt forskjellig hos forskjellige folk.

Hva tenker du en som "byr på seg selv" gjør rent konkret.

My sa for 8år siden:

Jeg tenker først og fremst at jeg ikke er en slik person. :knegg:

Også tenker jeg at det er personer som hiver seg frampå og tør å gutse, uten å være redd for å tape ansikt, og som ikke er redd for å vise sine svakheter. Det motsatte av reservert, kanskje.

Timar sa for 8år siden:

En som underholder ved å bruke historier fra eget liv. Som ikke er redd for å gjøre seg til latter. Men også noen som deler alvorlige erfaringer og tanker. Rett og slett en som viser fram hele seg.

Timar sa for 8år siden:

Og som Lille*My sa, en som ikke er sånn som meg. :knegg:

him sa for 8år siden:

Litt sånn Lothepus? :gruble:

My sa for 8år siden:

frukt sa for 8år siden:

Jeg tenker på noen som er veldig åpen, utadvendt, viser følelser og omtanke.

Tallulah sa for 8år siden:

Det er sånn "idiotisk leder"-snakk. "Nå må du by litt mer på deg selv". Som egentlig betyr: "Du må bli med på mer av grisepraten til de idiotiske kollegaene dine".

Bluen sa for 8år siden:

Jeg får iblant høre at jeg "byr på meg selv" eller "bjuder på". Da siktes det som regel til at jeg gjerne deler (på Fecebook) tabber, slendrian og ting som ikke går helt etter planen.

Maverick sa for 8år siden:

Ingenting gjør meg mer lik enn østers enn hvis jeg får klager på at jeg ikke byr nok på meg selv. Samtidig mener jeg det er viktig, spesielt i leder-underordnet-situasjoner, å by på seg selv. :knegg: (Og det jeg da legger i det er å være imøtekommende og på tilbudssiden for å lage et godt kommunikasjonsklima. Ikke å delta i griseprat. )

him sa for 8år siden:

Lykken sa for 8år siden:

En person som deler av sine personlige tanker, erfaringer, opplevelser og som ikke tar seg selv så høytidelig. For meg er det positivt ladet ord.

Candy Darling sa for 8år siden:

I jobbsammenheng er det en som viser mer av seg selv enn den rene profesjonelle siden; altså personlig humor, privatliv, interesser etc.

I jentesjargongen betyr det en som har seg litt ukritisk. :knegg:

Hondacrv sa for 8år siden:

Dette. Å ikkje vere hemma av kva folk tenkjer om meg, tulle, ta seg sjølv lite høgtidleg, dele frå sitt eige liv.

Nessie sa for 8år siden:

Jeg blir nok omtalt som en som byr på seg selv. :jupp: Og på mange måter gjør jeg nok det også, fordi jeg er utadvendt, lite selvhøytidelig og ofte sprer god stemning. Men de som faktisk kjenner meg vet at jeg også er veldig privat av meg. Mye mer IRL enn her på forum.

Java sa for 8år siden:

Det er et uttrykk jeg kun tenker på som positivt. For meg er en som byr på seg selv en som har en positiv innstilling til det som skjer og som ikke tar seg selv høytidelig.

zinatara sa for 8år siden:

Jeg har en i familien som ofte blir omtalt som en som byr på seg selv på grunn av FB-poster som inneholder en del selvironi og lattermild uthenging av sportsinteressen til partneren. Som noen som kjenner dem i hverdagen vil jeg vel heller kalle innleggene for sterkt overdrevne for å fremkalle latter og likes.

løve70 sa for 8år siden:

Slik tenker jeg også :)

Tjorven sa for 8år siden:

Ja, sånn tenker jeg også på det.

Jeg sitter ved siden av en fyr på jobben. Det tok 4 måneder før jeg skjønte at han hadde samboer. Og han synes ikke jeg har noe med hvor han har vært på ferie. Han er ikke av typen som byr på seg selv (i følge min definisjon).

Guava sa for 8år siden:

Samme tenker jeg!

Nenne sa for 8år siden:

Dette har for meg også vært et uttrykk som har en utelukkende positiv betydning. Det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere av den grunn.

Pelle sa for 8år siden:

Jeg byr på meg selv og synes det er et positivt uttrykk. Jeg tør å dumme meg ut i ny og ne og ler høyt og forteller om dumme ting. Også viste jeg fram puppen min i pøbels 50-årslag. :engel: (det skjer ikke så ofte da...) What you see is what you get, sånn ca for min del.

Jeg liker folk som byr på seg selv. Feks at en kollega forteller om gode og vanskelige ting fra privatlivet. Har også en daglig lunsjkollega som hverken forteller om ferier, helgeplaner eller død i nær familie.

Luftslottet sa for 8år siden:

Jeg oppfatter det som det motsatte av passiv og sosialt tafatt.
Altså at man er på tilbudssida sosialt og tør å ta litt plass.

Nessie sa for 8år siden:

Jeg oppfatter det positivt jeg også, når feks sjefen min sier det :jupp:

Katta sa for 8år siden:

Jeg oppfatter det som et positivt uttrykk med veldig uklart innhold. :knegg:

him sa for 8år siden:

Bluen sa for 8år siden:

Jeg er ikke 100 % sikker på akkurat hva jeg legger i å "by på seg selv", men dette er i alle fall den klare motsatsen. Herre min hatt, så traurig! Jeg blir så usikker rundt sånne totalt lukka folk. Ja, jeg kan bli lei av både meg sjøl og andre som plaprer i vei og "tar litt plass" også, men takke meg til plapreren, tross alt. :knegg:

(Erfaring viser at når man selv er en plaprer, plasseres man ofte sammen østerser som i høyden svarer "ja" og "nei" og aldri spør tilbake i middagsselskaper. :skremt: )

Maverick sa for 8år siden:

Jeg synes ikke det er spesielt godt lederskap å tvinge veldig introverte til å lede allsang rundt lunsjbordet, da.

Bluen sa for 8år siden:

Ser at mange av dere automatisk tenker jobb i forbindelse med dette uttrykket. Jeg tror aldri jeg har vært borti det i jobbsammenheng, egentlig, eller tenkt på det der.

Guava sa for 8år siden:

Jeg tenker at folk som byr på seg selv kan være personlig uten å være veldig privat.

Bluen sa for 8år siden:

Tenker du det er "privat" å fortelle hvor man har vært på ferie, f.eks., som i eksempelet til Tjorven?

Maverick sa for 8år siden:

Det kan jo være det? Og det kan være de samme greiene som på en skole - noen er på fancy utenlandsreiser og forteller villig vekk, andre har sittet hjemme foran tv-en og synes ikke det er dødskult å fortelle om. Eller et hav av andre mer eller mindre gode grunner til å være reservert.

Min jobbkrets vet det aller meste om min hjemmesituasjon, men det er svært, svært få som vet at jeg har vokst opp i sekt, for eksempel. Og mener muligens at jeg er i overkant reservert rundt juletider.

Guava sa for 8år siden:

Nei i en slik relasjon er det ikke "for" privat.

Jeg tenkte ikke utelukkende heller, men mer det at man ved å by på seg selv kan være enten både personlige og private eller bare personlige. Det behøver i mine øyne ikke utleveres privatliv for at folk skal fremstå som noen som "byr på seg selv". Akkurat det har modifikasjoner som går på kontekst og hvor lang tid relasjonen har vært.

Jeg vil ikke oppleve at en kollega byr på seg selv om han aldri snakker om noe privat, selv om han er personlig i kommunikasjon og fremtreden.

En person i yrkesrolle trenger ikke snakke om private ting for at jeg skal si det samme.

Bluen sa for 8år siden:

Jeg er ellers enig i at man ikke trenger å snakke om "private" ting for å "by på seg selv", men det er ofte en del av pakka.

Katta sa for 8år siden:

Jeg tenker ikke nødvendigvis så mye på hva som fortelles, men at man deltar med ekte engasjement, følelser og innlevelse på et vis.

Guava sa for 8år siden:

Det tenker jeg også om det gjelder klient/pasient/konfidentrelasjon.

Nære kolleger synes jeg det blir annerledes med.

Katta sa for 8år siden:

Jeg synes jo det blir uhyre rart med en vennerelasjon eller nær kollegarelasjon der man ikke forteller om seg selv, men jeg legger likevel ikke dette i det uttrykket. Dvs det holder ikke å fortelle om seg selv for at jeg opplever at noen byr på seg selv kanskje. :vetikke: Men jeg synes det er et vanskelig definerbart uttrykk. Som jeg har inntrykk av at ofte gjenspeiler i hvilken grad den som bruker uttrykket har fått noe positivt ut av relasjonen.

Fløyel sa for 8år siden:

Å by på seg selv trenger ikke å bety at man gir ut hele privatlivet sitt, mener jeg.

Det at man går ut av sin komfortsone, deltar i diskusjoner med oppriktighet og engasjement er også å by på seg selv, sin kunnskap og erfaring. Å sitte i møter hvor ingen har en mening i redsel for å si noe feil er ganske slitsomt. De som byr på seg selv blir da kanskje sett på som en som tar stor plass, men de har ihvertfall en mening.

Uttrykket er positivt ladet for min del. Men hvis personen byr for mye på seg selv, som å sitte på puben og utbrodere sexlivet sitt - da blir det å by litt for mye på seg selv. - en balansegang mao.

Harriet Vane sa for 8år siden:

Å by på seg selv er en positiv egenskap, det betyr at man er åpen og personlig, gjerne litt morsom, uten å være klein eller pinlig privat. Jeg synes feks Bluen mestrer sjangeren utmerket i SoMe.

Å by på seg selv handler ikke om å lede allsang eller være i festkomiteen. Å assosiere "by på seg selv" med å være billig eller tarvelig slarvete høres veldig jantete ut, i grunnen.

Blå sa for 8år siden:

Jeg synes at Lykken og Guava beskriver det godt.

Jeg tenker at en som "byr på seg selv" er en som tør være seg selv og er villig til å prøve å se og møte andre. Det betyr ikke at en introvert skal måtte være ekstrovert eller at jeg trenger å vite alt om mine kollegaers privatliv. Men at de viser meg noe av hvordan de er som mennesker og hva som betyr noe for dem.

Tallulah sa for 8år siden:

Jeg har ikke noe problem med egenskapen slik det beskrives her, men man legger jo ulikt i selve utrykket.

Tjorven sa for 8år siden:

Det var et godt eksempel. Bluen skriver utrolig morsomt fullstendig uten å være ekkelt privat på sosiale medier. Det er en fin balansegang, men hun klarer det.

Greia med denne kollegaen er at jeg uansett "vet". For samboeren hans er venn med et par kolleger på facebook, og da blir det så utrolig snodig når de forteller meg om feriene hans og så prøver jeg å være sosialt og føler bare at jeg snoker. Det er slett ikke intensjonen min.

rine sa for 8år siden:

Jeg også. Og så er det selvsagt en pakke; Å være personlig (men ikke utleverende og privat), morsom, åpen og raus. :nemlig:

My sa for 8år siden:

Karamell sa for 8år siden:

Jeg tenker på komikere, og spesielt de kvinnelige. :gruble: Else Kåss Furusetk og Sigrid Bonde Tusvik og sånn.

Lykken sa for 8år siden:

Christine Koht. :knegg:

Katta sa for 8år siden:

Er det en sjanger som skal mestres? Prestasjon?

Strå sa for 8år siden:

Jeg oppfatter uttrykket som positivt, bare så det er sagt med en gang. Det er betydningen jeg sliter med, jeg vet ikke helt hva jeg selv legger i det, eller hva andre mener. Flere har gitt eksempler og forklaringer på hva de selv forstår her i tråden da, så litt nærmere er jeg kommet.

rine definerer det ganske nært slik jeg kan forstå uttrykket selv, bortsett fra at morsom ikke er noe møst for å by på seg selv.

Skilpadda sa for 8år siden:

Jeg synes uttrykket er positivt ladet, selv om det såklart kan brukes som indirekte kritikk av folk som man mener ikke "byr (nok) på seg selv". Det er ikke et uttrykk jeg bruker selv, men hvis jeg skulle gjort det, ville det vært om folk som jeg opplever som åpne og rause og personlige på en behagelig måte.

Jeg synes ellers slett ikke det er et krav at kolleger eller andre skal fortelle om privatlivet sitt for at jeg skal føle at jeg kan ha en god (eller til og med ganske nær) relasjon til dem. Man kan være åpen og personlig f.eks. når det gjelder hva man mener og hvem man er helt uten å fortelle om familieliv eller ferieplaner.

Input sa for 8år siden:

Interessant. Jeg har jo vært student med ulike praksisperioder i tre år nå, og det som alltid går igjen i rapportene er at jeg er engasjert, varm, inkluderende og omsorgsfull, men at jeg burde by mer på meg selv. Jeg er også flere ganger, i ulike situasjoner, blitt beskrevet som "en som alle kjenner, men som ingen kjenner", og når jeg har spurt hva som menes med det, blir det forklart som at jeg snakker med alle, deltar i samtaler osv, men aldri forteller noe privat/personlig om meg selv. Her inne på FP deler jeg jo i overkant mye kanskje, men ute i den virkelige verden er jeg ekstremt lukket. Jeg kunne godt vært kollegaen til Tjorven, og jeg opplever nok også oftere enn andre at jeg føler folk deler mer private ting med meg enn jeg egentlig ønsker.

Jeg føler at det er noe som må mestres i arbeidslivet og som jeg mislykkes i. Jeg er en veldig åpen person med vennene mine, og i rent sosiale settinger, kan jeg snakke åpent (men ikke invaderende) om angst, vanskelig oppvekst, å slite med foreldrerollen osv. Mens på jobb ser jeg ikke hvorfor det er relevant om jeg har samboer eller ikke.

Guava sa for 8år siden:

Jeg tenker at det kan være irrelevant og relevant avhengig av arbeidsplass og type kollegafellesskap.

I et lite kontorfellesskap som det jeg jobber i ville det være rart tror jeg om jeg fikk inn en kollega som ikke delte noe om sitt eget liv uansett hvor blid og hyggelig personen var. Vi har en type jobb hvor vi utfordres en del personlig og jeg synes det ville være vanskelig å fått jobben til om ikke det var slik at vi kjente hverandre litt mer enn bare ut fra funksjon.
Det er vanlig å spørre om hjelp til kakebaking og diverse ved selskaper og vi stiller opp i begravelser når noen i fellesskapet mister sine.

Jeg kan se for meg at det blir veldig annerledes på arbeidsplasser som er annerledes både i type arbeid, antall mennesker og hvordan samarbeidet fungerer.
Jeg har hatt jobb hvor det stadig kom inn nye folk fra manpower og hvor samarbeidet var veldig oppgaverelatert uten at vi behøvde å "gi mye av oss selv". Der aner jeg ikke noe særlig om dem jeg jobbet med. Hadde jeg vært stuck med samme folkene i årevis hadde jeg nok synes det var rart om jeg ikke visste noe om dem.

Katta sa for 8år siden:

Jeg tror nok at det de fleste steder er relevant å vite litt om hverandre. Om ikke for jobben, så for arbeidsmiljøet. Hvordan ville du likt om du ikke fikk vite noe om livet til de du jobber med? Det ville kanskje blitt litt fattig innhold i samtalene?

Input sa for 8år siden:

Siden jeg ikke deler noe selv, så er det helt greit for meg om andre ikke deler også. Jeg har nok et usedvanlig lavt behov for å vite noe om kollegaers privatliv og opplever at jeg kan ha et veldig godt kollegialt miljø med både medstudenter og kollegaer uten at vi vet om hverandres kjærester.

Guava sa for 8år siden:

Andre private ting da?
Jeg ville synes det var litt rart å treffe på en nær kollega på butikken og plutselig etter fire år på samme arbeidsplass se at han hadde kone og fem barn.

Candy Darling sa for 8år siden:

Hvis du sikter til mitt innlegg, absolutt ikke. :knegg: Den er nok temmelig intern, da (men spørsmålet var "hva legger du i uttrykket").

Mer beundring enn jante, antagelig.

(Også lurer jeg på om noen hadde dratt konklusjonen "har seg litt ukritisk" = billig for guttekompiser?)

My sa for 8år siden:

Maverick sa for 8år siden:

"Billig eller tarvelig slarvete" du, det var interessant tolket.

Harriet Vane sa for 8år siden:

Det var ikke meg som tolket det slik. Det var Candy. "I jentesjargongen betyr det en som har seg litt ukritisk." Innlegg 13.
Ikke rette baker for smed. :hjerter:

Maverick sa for 8år siden:

Det var tolkningen din av Candys innlegg jeg siktet til. :)

Lykken sa for 8år siden:

Type arbeidsplass har jo alt å si, men på min tidligere vet jeg at det blir ansett som et problem hvis du ikke byr litt på deg selv. De har akkurat sagt opp vikariat med en person som ALDRI pratet med sidemannen, byttet plass flere ganger fordi hen ikke likte personene, svarte ikke på invitasjoner til fredagspils, avslutninger osv og sa aldri hei eller hade når hen kom og gikk. Svarte ikke på spørsmål om nærmeste pårørende til personal tross gjentatte purringer fra leder. Litt sånn demonstrativ vil ikke bli kjent eller delta i felleskapet.

Harriet Vane sa for 8år siden:

Å, så søt du er når du alltid hakker på meg. :blomst:

Maverick sa for 8år siden:

Nuh, du tåler vel like mye som du gir, tenker jeg. Hersketeknikkene dine kan du droppe, forresten.

Skilpadda sa for 8år siden:

Men å "ha seg ukritisk" er da ikke tarvelig? Jeg synes jo nettopp det å kalle det "å by på seg selv" var en ganske søt måte å si det på som gjør at det ikke høres "tarvelig" ut.

My sa for 8år siden:

Hvis man sier at en mann "har seg litt ukritisk", tenker du at man automatisk insinuerer at han er "billig"?

Guava sa for 8år siden:

Type arbeidsplass har også alt å si. Jeg kan rett og slett ikke se for meg en situasjon på min arbeidsplass hvor jeg ikke visste sånt om en kollega etter mange års jobb. Hos oss er det også vanlig at møter og arrangementer er hjemme hos folk og vi kjører med hverandre rundt når vi skal på jobb. En som hadde kommet inn uten å dele noe som helst ville nok fungert parallellt med alle andre i så stor grad at det hadde blitt krevende for samarbeid.

Jeg ser at det er ganske annerledes på en del andre arbeidsplasser.

Skilpadda sa for 8år siden:

Men det synes jeg jo går langt ut over det å ikke "by på seg selv". Å ikke hilse på folk er uhøflig, å be om å flytte fordi man ikke liker folk tyder på at man er ganske vrang, og å nekte å svare HR på hvem som er nærmeste pårørende er ganske spesielt.

Candy Darling sa for 8år siden:

Nå har jeg allerede svart deg, men mulig oppklaring: Jeg mente jentesjargongen som sjargongen i min jentegjeng, altså, ikke universelt. :)

Lykken sa for 8år siden:

Ja, det ble vel heller er eksempel på det motsatte av å bjuda på. :humre: Men å ikke fortelle noe privat om seg selv anser jeg som sært på en arbeidsplass, slik som Tjorven forteller.

Input sa for 8år siden:

Det er temmelig mye tid mellom 4 mnd. og 4 år da. :knegg: Jeg går jo ikke inn for å hemmeligholde privatlivet mitt. Jeg har bare en terskel som ligger på et annet sted enn veldig mange andre.

My sa for 8år siden:

Input sa for 8år siden:

Jeg kunne ikke jobbet et sted der møter foregikk hjemme hos kollegaene mine. :skremt:

Katta sa for 8år siden:

Klart type arbeidsplass har endel å si for hva som er nødvendig og vanlig. Men jeg synes jo nesten uansett det ville være rart å tilbringe så mye tid med mennesker uten å vite noe om dem. På min jobb er det viktig at folk vet hvem hverandre er for å ha et nært nok forhold til å stå sammen i tøffe situasjoner. Men uansett nesten tenker jeg det er en fordel. Jeg hadde syntes det var trist med kollegaer som holdt vanntette skott mot privatlivet. Vi har sjelden møter hjemme hos hverandre, men det skjer, og det er naturlig å involvere seg privat i endel situasjoner. Det nærmeste teamet mitt hadde slitt om vi ikke hadde ganske mye åpenhet, men der er det tettere enn det som de fleste ville vært komfortabel med tror jeg.

Polyanna sa for 8år siden:

Her ble du rett og slett busted på å bedrive slut shaming. Harriet. :nemlig:

Det er interessant at du (og en eller annen til?) automatisk tolket "har seg litt ukritisk" som "billig" eller tarvelig. INGEN ville kalt en gutt som "har seg litt ukritisk" som "billig".

him sa for 8år siden:

him sa for 8år siden:

Candy Darling sa for 8år siden:

:what:
Var det en personlig referanse, eller en elegant måte å si at de har ... høyrisikoprofil?

him sa for 8år siden:

Java sa for 8år siden:

Man måste jo bjuda på lite, for faan. Både på den ene og den andre måten. Skål!