Jeg er lagleder for et ganske nytt ungdomslag, og klubben har ikke så etablerte rutine på ting. 1-2 ganger i sesongen kommer vi til å ha kamper ca 2 timers reise unna. Da stapper vi ungene i biler og kjører bort. De fleste ungene i bil sammen, men ikke stappfulle biler siden noen foreldre har lyst til å bli med å se på.
Det blir jo litt kostnader for sjåførene. Drivstoff + fergebilett for bil og sjåfør er fort 500kr. I tillegg er det ca 50 kr pr barn på ferga.
Hvordan ville dere fordelt kostnadene? Bare latt barna betale fergebillettebe sine, eller lagt på litt pr barn? Ved påmelding har ikke noe blitt sagt om kostnader til transport.
I korpset er det etabler at de som sitter på betaler 50 kr til den som kjører. Her er det snakk om under en times kjøring og ingen ekstra utgifter (bompengene betaler man jo uansett).
Et minimum må jo være at man betaler for fergebilletten og litt i bensinpenger, mener jeg. Med mindre det går på rundgang å kjøre (vi betaler ikke når vi samkjører med naboen - der jevner det seg ut i det lange løp).
Jeg tenker det er forskjell på om kjøring går på rundgang slik at alle ender med å betale noenlunde likt og om det er noen som alltid kjærer og noen som aldri kjører. Jeg ville kanskje tenkt at man blir enige om en fast pris alle som sitter på betaler til den som kjører? Og jeg synes at hvis det koster så mye som 500 for sjåføren, utenom fergebillettene, bør de som sitter på være med å dekke litt av dette og ikke bare sin egen fergebillett.
Vi har kjørt endel med ferje da guttungen spilte badminton, og jeg har hatt med andre barn, og han har sittet på med andre.
Vi har da uten å ha avtalt noe, betalt for ferja, som jo koster ekstra pr person, samt lommepenger til evt mat ombord. Noen ekstra betaling har ikke vært et tema en gang, da de kostnadene er like åkke som, og vi faktisk byttet litt på å kjøre.
Jeg tenker at vi skal bytte på å kjøre. Samtidig ser jeg at det gjerne er de samme overskuddsmenneskene som melder seg frivillig hver gang.
Men... Vi er en brokete samling mennesker. Flertallet er i kjernefamilier med to stk i høytlønnsyrker. Men det er også barnehageassistenten med den permitterte mannen, studentalenemammaen og noen jeg er usikre på. Jeg har ikke helt godfølelsen på å "pålegge" noen å betale feks 100kr for å sitte på. Egen fergebillett og lommepenger er noe annet.
Da jeg spilte volleyball hadde vi prisliste etter hvor langt unna kampen var. Og selv i 1992 betalte vi 50 kroner for den kampen som var lengst unna (nesten en times kjøring, men ingen bompenger).
Jeg synes det er selvfølgelig at man får betalt utgiftene forbundet med turen (minus utgiften for eget barn). Særlig siden det alltid er de samme som ender opp med å kjøre.
Nå har jeg ikke unger i idrettslaget og minner bare svakt hvordan det var når jeg selv var aktiv og vi var avhengig av ferje på alle bortekampene. Da mener jeg at idrettslaget hadde ferjekort men at foreldre ikke fikk noe for selve kjøringen.
Æsj, jeg blir trist av sånne argumenter. Dette "valget" hadde mine foreldre også, men grunnet økonomi hadde de ikke bil og de hadde heller ikke råd til å betale andre for å kjøre oss. Med bittelitt velvilje fra andre foreldre kunne vi fått delta på aktiviteter som vi måtte si nei til. Jeg er selvfølgelig enig i at ingen skal forventes å kjøre gratis på andres barn, men synes argumentasjonsmåten er litt kjip da.
Oi. Prøver å lese dette i beste mening, og det er klart at det stemmer. Men jeg ønsker å ha en praksis som ikke ekskluderer de som har utfordringer med å kjøre selv og/eller betale. Vi tåler en gratispassasjer hvis alternativet er at to stk som har lyst til å dra må bli hjemme.
Nå er det ikke nødvendigvis sånn at de som kjører har så god råd at de kan dekke de 500 kr hver gang det er kamp langt unna heller da, det er tross alt en del penger. Det ble etterspurt hvordan man kan fordele utgiftene og jeg kom med et forslag. Jeg mener absolutt ikke at man ikke kan ta seg råd til å sponse noen gratispassasjerer hvis alternativet er at de ikke har råd til å bli med, tvert i mot hadde jeg gjerne gjort det, men dette var ikke en del av problemstillingen nevnt i HI.
Ja, ikke sant? Om jeg har med en person eller to ekstra, så koster det ikke meg noe ekstra liksom, og jeg ville ikke hatt samvittighet til å tatt i mot betaling heller.
I flere år så plukket jeg opp en kollega på vei til jobb. Sparte henne for masse tid og styr med buss. HUn ville jo betale meg, men jeg nektet plent. Jeg kjørte ikke en meter omvei for å plukke henne opp, og det kostet meg ikke en krone ekstra. Jeg ville jo kjørt uansett.
HUn godtok det etter endel diskusjoner, og så fikk jeg bare finne meg i at det vanket både julegaver og bursdagsgaver :P
Det er ikke alltid slik da. Av de til sammen seks lagene mine tre barn har spilt på, var det kun på et av dem at det alltid var de samme som kjørte. Mye fordi de insisterte selv.
Jeg var for øvrig lagleder for to av lagene og for alle seks lagene var det fast praksis at lagleder fordelte kjøring til kamper. Slik jevnet både tidsbruk og pengebruk seg ut.
Sånn er det her også - de som alltid kjører insisterer, og alle foreldrene på laget er gode på å følge opp og bidra. Men klart at når du har et annet barn som skal spille i motsatt ende av fylket, og noen tilbyr seg, så sier man gjerne ja takk.
Alle tre sjåførene til denne helga nektet meg forøvrig å oppfordre til spleiselag.
Men til neste langtur til nabofylket har jeg orientert på forhånd om at vi spleiser på transporten.
Tusen takk for erfaringsdeling alle sammen. Jeg ser vi har forskjellige utgangspunkt å vurdere ut fra på mange måter. Det er nok enklere for meg som foreløpig bare har foreldre som er ekstremt flinke til å følge opp. Alle har stilt på det de får beskjed om på de to dugnadene, lisenser og kontigenter blir betalt, , vi solgte mest Enjoy-kort av alle i idrettslaget, alle stiller på de fleste kamper og når noen trenger hjelp til kjøring på trening er det alltid lett å få ja på FB-gruppa.
.jpg)
