Huff! Jeg har aldri brukt ordet i en slik betydning, og har heller aldri opplevd at noen har lagt den betydningen i ordet mot meg. Men jeg liker heller ikke at jeg oppleves som temperamentfull når jeg setter grenser og sier i fra når min grense er nådd.
Ja, litt sånn "Ja, du var virkelig ei kruttønne, kneggkneggknegg veklse humrende blikk med den mannlige sidemannen" når man forsøker å si i fra om noe. Jeg syns det er et veldig infantiliserende utrykk, og de brukes vel oftest om barn og kvinner.
Kruttønne kan jeg gjerne bruke om begge kjønn, og da om de som mangler den lille sperren som kan regulere for passende tid og sted for heftige utbrudd.
Jeg er vant til at kruttønne brukes om begge kjønn og at det ikke har noe relasjon til kroppsfasong.
Jeg er vant til at det beskriver det å være lettantennelig og snarsint. Det behøver ikke være negativt, men ofte synes jeg det står i sammenhenger hvor en sånn egenskap blir vurdert som negativ.
Jeg synes ofte kruttønne brukes litt humoristisk. Men klart, direkte positivt er det vel aldri. Det kommer vel litt an på relasjonen til den som sier det også. Hvis jeg beskriver min femåring sånn (og det kan jeg godt) er det noe annet enn om jeg beskriver representant for motparten på samme måte.