Det er ikke jeg som skal kjøpe, men det er jo jeg som skal bo der. Vi ser på boliger for tiden, og har vært på et par visninger. For øyeblikket er det tre aktuelle leiligheter.
Leilighet med 2 soverom i første etasje i blokken rett over veien her.
Fordeler: Nær barnehagen (5 min å gå). Nær moren min. Blir værende i samme nabolag. Høy standard, og ganske nytt bygg. Rimelig stor uteplass.
Ulemper: Liten (57 kvm), knapt plass til dobbeltseng på det minste rommet. Stua er veldig liten, og såvidt plass til spisebord.
Leilighet med soverom i første etasje i blokken jeg bor i nå.
Fordeler: Ganske romslig, og god utnyttelse av plassen. Høy standard, og nytt bygg. Kommer ikke stort nærmere moren min, og barnehagen er jo like ved. Balkong.
Ulemper: Vender mot gjesteparkeringen. Liten uteplass.
Rekkehus med 2 soverom.
Fordeler: God plass (størst av de 3). Stor uteplass, og friområde lije utenfor.
Ulemper: 20 min gange fra barnehagen og 15 min fra min mor.
Jeg tenker at egentlig så er nr. 3 mest aktuell. Barna begynner jo på skolen neste år, og de blir jo bare mer mobile etterhvert som årene går. Greit å finne en bolig der man tror man kan bo en stund uten å føle at de blir for trangt.
Prismessig er de i samme området alle 3 forresten. Og alle er selveier.
15 minutter er såpass nært at moren din kan kaste seg i bilen/på sykkelen dersom du skulle ha behov for akutt hjelp. Eller gå for den del.
Vi flytter nå og bruker da 20 minutter på å gå til skolen til poden, og jeg synes den tiden på morgenen er så utrolig deilig. Frem til nå har vi brukt ca 45 minutter, men da inkl. en tbanetur. Det er vel på veil/til fra skolen vi har de fineste samtalene, så det ville jeg absolutt ikke kvidd meg for.
Hvis sykkelvogna di er i England kan det sikkert lønne seg å kjøpe en brukt i stedet for å få den fraktet hit. Det ligger ofte en del på finn og flere kommer utover våren.
Nummer 3. 15 og 20 min gange er ok, særlig hvis det er den tiden du bruker med barn. Det går jo lettere når du får familien på sykkel eller annet med hjul.
Hva med avstand til skole og dagligvarebutikk?
Absolutt nr 3! :jupp: Det er ikke særlig mye lenger du har barn i barnehage. Hvor langt er det fra skolen forresten, og er det trygg skolevei? Og vet du hvordan det er med andre barn/potensielle lekekamerater i området?
Ut ifra opplysningene syns jeg nummer tre høres mest attraktiv ut, men gjør som flere sier: sjekk skolekrets, barn i nabolaget, og også vedlikeholdsbehov på rekkehuset. Hvor mye må du stå for selv? Hvor mye gjøres i borettslaget? Siden du er aleneforsørger som attpåtil er student har du jo ikke allverdens med tid.
Hvor mye har du behov for hjelp fra din mor i hverdagen?
Jeg tenker 2 eller 3 er det jeg ville valgt. 15min er ikke langt, men like vel om du trenger hjelp noen timer flere ganger i uken så er det jo genialt at ungene selv kan løpe opp til mormor. At som student og alenemor så vil det gi deg frihet. Men om mormor ikke passer, og er mer en byrde som kommer og følger med på alt du gjør. Da ville jeg flyttet 15min unna.
Mormor passer barna når jeg trener (2-4 ganger i uka), og ellers om jeg skal noe på kvelden så hun er veldig grei å ha i nærheten. Men 15 min gange er jo ikke noe problem, og hun har jo bil og.
Det blir mest om kvelden etter at barna har lagt seg altså.
Vi kommer veldig godt overens så jeg har ikke noe problem med å ha henne i nærheten.
Vi bor nå 1,5km fra mamma, mens vi før bodde 100m. Vi savner litt det å bo så nært. Hos oss er det ikke sånn at man renner ned dørene til hverandre og det kan lett gå dager mellom hver gang vi ser hverandre. Men det var veldig praktisk at barna kunne gå selv til bestemor. Nå ender vi ofte opp med å kjøre. Ja hun er her på 5min vist det er noe, men både vi og ungene savner den friheten som var når vi slapp bruke bil, eller gå langt for å komme bort. Kan være vi var heldig siden vi er så vant til å bo nær hverandre i familien at vi holder oss for oss selv like vel.
Hvor mye velikehold er det i det rekkehuset mot den leiligheten. Er det sånn at du klarer å stå for alt selv, er det eldre at ting må byttes ut etter hvert?
Jeg synes ikke du skal si at 15 min gange (hver vei) ikke er et problem når det er snakk om minimum 4 ganger uken, og sannsynligvis mer. Hvis du trenger såpass mye hjelp, og du tror du kommer til å trenge det de nærmeste årene også, så ville jeg gått for alternativ 1 eller 2. Alternativ 3 kan komme til å tære på din mor, og det er vel ikke optimalt nå?
Hva som er optimal leilighet for framtiden har mindre å si - det er det som er den optimale løsningen for dere nå som er viktigst. Det går an å flytte når behovene endrer seg.
Jeg håper jeg ikke synes det er særlig problematisk å komme meg til mine barn for å hjelpe dem noen ganger i uka, hvis jeg er så heldig at de bare bor 15 minutters gange unna. Særlig ikke hvis jeg har bil i tillegg. Verken min eller mannens mor har nevneverdige problemer med å bevege seg over en slik avstand mange ganger i uka, verken til fots, sykkel eller med bil (begge to bor jo lenger enn som så fra nærmeste butikk).
Men det er jo greit å ta høyde for at folk er forskjellige. 4++ dager i uka hjelp er ikke "noen" dager for meg, særlig ikke om det er varig. Det betyr ikke at jeg ikke ville hjulpet barna mine om de trengte meg, selvsagt ville jeg det. Men ut i fra situasjonen som blir beskrevet, så tenker jeg at alternativ 1 og 2 har noen fordeler også - ikke bare ulemper.
Er det 20 minutters gange fra skolen for deg eller for små barn? Jeg tenker at om det er for deg, tar det fort mye lenger tid for seksåringer. Jeg ville prioritert å bo slik at barna kan gå alene til skolen relativt greit fra i alle fall 2. klasse.
Joda, men jeg tenker at sett litt i perspektiv så er 15 minutters gangavstand veldig nært. Men ja, jeg ser at det er fordel ved alternativ 1 og 2, men siden alternativ 3 fortsatt er veldig nær så hadde jeg ikke latt det styre avgjørelsen. I alle fall ikke hvis mormor selv ikke hadde sett det som et problem. Da hadde jeg prioritert romslighet og uteområde høyere. Men det ville jeg drøftet med mormor også.
Hvor lang tid tar det å kjøre et stykke det tar 15 minutter å gå da? Det må jo være maks 5 minutter. For min del hadde det vært null stress å forflytte meg 5-15 minutter for å hjelpe noen hver dag om det var behov for det.
Jeg ville prioritert et sted hvor det er plass til oss resten av livet om jeg skulle kjøpt nå og hadde muligheten til det. Ungene til frukt har jo allerede flyttet fra England til Norge, og skal flytte igjen. Samtidig er det ikke noe problem egentlig å bo trangt, jeg gjør det og trives med det. De fleste av ungene i klassen til poden bor også trangt.
Vi skal se på rekkehuset på torsdag så da finner jeg nok ut mer om vedlikehold og sånt.
Det tar under 5 min å kjøre, og min mor er frisk og sprek så enn så lenge burde ikke avstanden være noe problem.
Det er Google som sier at det er 20 min å gå til skolen så det er klart det vil ta lengre tid for barna. Men sykkel eller sparkesykkel er jo alternativer. Man går gjennom et boligområde så det er nokså trygt vil jeg tro.
Vanskelig dette gitt... Det er jo mye som taler for både 1 og 3.
Min far er skeptisk til 2 i og med at den har vinduer ut mot gjesteparkeringen og veien. Bilene står parkert langs veggen da altså. Men jeg vet ikke hvor plagsomt det ville vært?
Innstillingen man har vil jo ha veldig mye å si, og alt går jo.
Jeg syns alle tre ser grei ut. På den siste med det minste soverommet så hadde jeg fint greid meg med det. Men det ser jo litt greiere ut med de to andre som har vaskerom i tillegg til bad(?).
Hva mener du med uteplass? Veranda eller faktisk lekeområde ute for barna? Jeg syntes det var veldig praktisk å bo i førsteetasje med små barn, når vi hadde (borettslagets) plen og sandkasse rett utafor.
Jeg hadde greid meg jeg også. Men det skader jo ikke å ha mer plass heller. Kjekt å kunne invitere familien på middag uten å ommøblere hele stua liksom.
Med uteplass mener jeg veranda. Nr 2 har bare en liten balkong, men det er jo lekeplass rett utforbi og ingen trafikk å bekymre seg for.
Alle tre er forøvrig i første etasje og har vaskerom. ;)
I din situasjon hadde jeg prioritert nærhet til familie før ekstra plass nå de første årene. Det er både en utrolig luksus og en trygghet med oppegående besteforeldre så tett på at barna nærmest kan løpe mellom. Det må da også gi deg som alenemor en helt annen frihet enn du ellers vil ha og også ungene. Nå vet jo ikke jeg om din mor jobber, men bare det å ha noen i nærheten som ungene kan gå til etter skoletid i blant eller som kan være backup når ungene vil gå hjem til tomt hus og du fortsatt er på skolen/jobb. I slike settinger betyr de 15 minuttene med gangtid en del. Jeg hadde satt nærheten til familien så høyt at jeg heller hadde bodd bittelitt trangere for en stund.
Jeg tenker at nr 1 høres bra ut. Mange bra ting og en ulempe (at den er liten) men at det positive oppveier at den er liten. Der du bor er jo sommeren lang og vinteren kort så verandaen vil være brukbar mye av året.
Sommeren er nå av og til ikke eksisterende her på vestlandet. Surt og vått stort sett. Lekeplass i nærheten er nesten viktigere mye veranda. Men er jo godt å ha et sted å gå ut.
Når du om et par år er ferdig vernepleier så får du kanskje en jobb hvor du av og til må jobbe kveld. Da er det jo genialt at barna dine kan gå hjem til bestemor, spise middag og gjøre lekser der, for å så gå ned noen etasjer og legge seg sammen med bestemor. Så kommer du hjem fra jobb og hun kan bare tusle opp igjen til seg selv, eller over veien. Eller vist du slutter litt sent så har de flere å gå til i området. Når de blir større og er litt alene. (det går fortere enn man tror) så er det helt fantastisk å ha familie bare meter unna som man kan gå til om det er noe.
Jeg synes ikke at det parkeres utenfor vinduet er et så ekstremt stor minus... er det utsikten eller lyd han er redd for?
Nå skal ikke jeg bli vernepleier da, og å jobbe skift er nokså uaktuelt.
Men nærhet til mormor er jo veldig praktisk da, det skal jeg være enig i.
Det er nok støy min far tenker på i forhold til leilighet nr. 2. Men jeg vet ikke om det blir et stort problem egentlig. Litt støy venner man seg jo fort til. Ihvertfall jeg.
Men den har jo en høyere prisantydning.
Jeg hadde prioritert nærhet til din mor/foreldrene dine og lite vedlikehold. Heller en litt mindre bolig med mindre og rimeligere vedlikehold når man er student/begynnelse av ny jobb, alene med jentene osv.
Lykke til med valget!
Ja, jeg begynner å tenke at det kanskje er lurest. Hvis moren min har tenkt å bli værende her en stund da. Hun har snakket om å flytte før, og hun er litt omskiftelig... Men skal ta en prat med henne når hun kommer hjem fra ferie.
Lykke til med å overbevise faren min mener du vel. :knegg: Han kan være litt besserwisser av og til.
Jeg vet i alle fall det at nærhet til foreldre er gull. Mamma og pappa skulle jeg gjerne hatt nærmere enn de 10 min med bil som det er. Jeg flytter ganske snart og rekkehus er ikke aktuelt for meg, har verken tid eller penger til vedlikehold, derfor blir det leilighet. Det er også sånn at skolevei teller en del. Veldig mange skoler har "regler" for at ungene ikke skal sykle før de går i 4. klasse.
Når du etter hvert skal ut i jobb så er det ikke sikkert at du kan velge og vrake i tilbud heller, kanskje du må jobbe både sent og tidlig eller får litt reisevei, og da ville mormor i nabohuset være en veldig stor fordel. Da kan jentene leke med sine venner og gå inn og ut hos mormor, praktisk.
Vær oppmerksom på at mange skoler har regler som sier at elevene ikke kan bruke sykkel/sparkesykkel til skolen før de går i 4.-5. klasse.
Ellers forstår jeg ikke helt hva som er problemet med vinduer mot gjesteparkeringen. Bor man i 1. etasje er det jo innsyn; hvorfor er gjesteparkeringen verre enn andre ting?
Den siste av plantegningene her, er det alt. 1? Jeg synes planløsningen er dårlig; gangen tar opp veldig mye areal.
Jeg ville nok gått for alt. 2 i din situasjon. Nærhet til avlastning vil være gull verdt, og selv om det vil være greit for moren din å komme seg til dere hvis dere går for alt. 3, er det like mye verdt at jentene kan stikke til henne når de blir litt større.
Hvor tror du det bor barn som dine skal på skole med?
Har mor i samme gate, utrolig praktisk. Sees ikke daglig og noen ganger kan det være kun fem minutter. Men det er veldig praktisk at barna kan løpe bort eller at hun kan stikke innom i ferier når de er alene mens jeg er på jobb.
Hvem skal ta vedlikeholdet på rekkehuset og hvem skal betale vedlikehold? Hva med gressklipping?
Leilighet 1 kan man vel nesten ikke ha spisebord i og gangen tar opp mye plass. Selges det en del i området? Det går jo også an å vente litt, jeg ser at nærheten til moren din er en stor fordel om hun har tenkt å bo der. Nærheten til barnehagen skulle jeg prioritere lavere.
Jeg har bodd i 1. etg med soveromsvindu ut mot parkering og det var ikke stas. Ble vekket om natta av biler som startet og skarpt lys mot vinduene og kunne ikke ha vinduet åpent. Mulig det er annerledes når det er gjesteparkering, men ville sjekket hvor mye den er brukt.
Vi bor like ved skolen. Og jeg ser at det er utrolig mye viktigere for oss enn nærhet til barnehage. Barna skal gå alene. Jeg ville også foretrukket leilighet hvis jeg var alene pga vedlikehold. Så jeg ville nok ventet til jeg så riktig leilighet med tre soverom slik at de kan ha venner på besøk.
Jeg ville prioritert nærhet til skole, de er jo to og kan gå alene fra de er relativt små om det er kort vei. Det gjør alt så mye enklere. Jeg ville blitt i blokk også, vedlikehold når man er alene synes jeg virker masete.
Nærhet til skole og besteforeldre, leilighet i første etasje er det nokså stor enighet om at er viktig. :ja:
Blir vi boende her vi er nå er det forøvrig 13 min å gå til skolen ifølge Google, og bortimot null trafikk å bekymre seg for.
Hvorfor er det viktig å bo i første etasje? De fleste vil nettopp IKKE bo i første etasje, da det er mer innsyn, mer støy og større sjanse for innbrudd. Samt mye bedre utsikt oppover i etasjene.
Er det sannsynlig at det kommer rekkehus/større leiligheter til salgs i området rundt moren din?
Vi bor i blokk, ikke 1. etg. og det har vært uproblematisk. Poden har vært ute alene her siden han var 3,5 år. Han har løpt inn og ut selv om han har måttet løpe opp i 2. etg. Men det fordrer jo uansett at området utenfor er trygt da.
Ja, jeg mente ikke at det er problematisk å bo høyere opp uten å ha mulighet til å gå rett ut, bare at det veldig deilig om man kan det. Så jeg antok bare at det var grunnen til at det ble sett på som fordelaktig å bo i første etasje.
Jeg har selv bodd i femte etasje i en blokk uten heis, med en treåringer og tvillingbabyer, og det gikk også helt fint. Men det var vel også derfor jeg satte ekstra stor pris på å komme meg på bakkeplan da vi flyttet. Fordi det var noe jeg hadde savnet da vi bodde der. Men da flyttet vi et sted hvor vi ikke hadde innsyn. Og jeg hadde heller valgt å bo høyere opp enn å bo i første etasje med parkeringsplass utenfor soveromsvinduet.
Jeg var helt alene med mine to en periode da de var små, en i barnehagen og en på skolen. Det var en stor fordel at vi bodde veldig nær skolen, og det ble lettere da den eldste kunne begynne å gå hjem selv fra skolen. Vi har under 5 minutters skolevei.
Ellers ville jeg prioritert leilighet, for rekkehus og slikt gir mye å tenke på når det kommer til vedlikehold. Minst mulig ansvar for maling, utearbeid, snekre terrasse osv. er et gode for deg. Jeg merker at det går en del krefter på å tenke på vedlikehold, planlegge prosjekter og spare opp penger til investeringer/forbedringer. Alt er enklere i leilighet, der er det andre som ordner opp og kanskje en vaktmester som tar seg av enkelte ting.
De avstandene du nevner på bolig nr. 3 er absolutt ingen hindring. Vi bor med akkurat de avstandene fra barnehage og skole, og det går kjempefint. For meg er turen til barnehagen en del av hverdagstrimmen min. Skolen vår er 15-20 minutters gange fra huset, og jeg tror at barna aldri har brukt mer enn 30 minutter dit.
Jeg er ingen morgenfugl og vil helst ha minst mulig stress og hverdagstrim om morgenen. :knegg:
Jeg begynner å helle litt mer mot leiligheten i naboblokken kjenner jeg. Den som er ved gjesteparkeringen har jeg mer eller mindre slått fra meg tror jeg.
Jeg tenker at det er mye plass i stua utenfor kjøkkenet som ikke kan brukes. Og hvor skal man ha TVen liksom. I dag henger det på veggen bak spisebordet, på ytterveggen og ikke på den mot kjøkkenet altså.
Men man får jo best inntrykk av å gå på visning så det kan jeg jo prøve å overtale min far til. Han har egentlig avskrevet denne.
Ja, jentene må selvsagt få det største rommet. :ja: Jeg trenger ikke stort soverom.
Tror jeg hadde kastet ut garderoben og satt sengen der, og heller funnet en annen garderobeløsning.
