Jeg er ny på forumet, velger å inntil videre holde meg litt småanonym. Men tilbake til poenget.
Jeg og kjæresten har vært offisielt kjærester på facebook i hele 3 uker i dag :digger:
Nå har det seg sånn at vi er såpass gamle at vi har hatt et liv utenfor facebook også, og tanken på giftemål har slått oss begge, ja, på sikt da. Vi flyttet nettopp sammen, og har anskaffet oss et kjærlighetsbarn på 4 bein.
Nå har det seg slik at jeg ikke har noen bråhast med å gifte meg altså, men på mai så er det nøyaktig 10 år siden vi møtte hverandre. Dette fant jeg ut under flyttingen, da en forsvunnet dagbok dukket opp, og vårt første møte var nevnt. Derfor hadde denne dagen vært helt perfekt å fri på, noe han mener at jeg skal stå for:eek:
Det er vel ikke sååå ofte at damer frir, men jeg vil gjøre noe spesielt ut av det. Har noen noe tips? Har jo enda to måneder på meg, men ønsker å gjøre det helt sjukt bra, så han bare mååå si ja 😄
Interessene våre er ganske like, musikk, pokemon og bil 😁
Som sagt, vi har hatt et liv utenfor facebook :rolleyes:
Men uansett, det var ikke pekefingre jeg var ute etter. Har du tips, eller var du bare ute etter synsing?
Jeg kunne ikke funnet på å fri selv :tradisjonell:, MEN om jeg var deg så ville jeg tenkt litt på hva han liker, hva dere pleier finne på sammen.. ting som er spesielle for dere. Hele poenget må vel være å gjøre det personlig, og da trenger man ikke alltid dra så innmari på. :)
Hvis det hjelper, så har vi vært sammen siden 2014, men i tilfelle noen kjenner oss så vil jeg ikke at han skal vite at jeg tenker på det ☺ derfor er jeg litt sparsommelig med info ��
Edit: vi har bare ikke vært særlig aktive på facebook, men har litt inntrykk av at ting ikke gjelder før den er oppdatert. Det var ment som en spøk :)
Jeg finnes ikke romantisk heller, vårt frieri bestod av: "Jeg har lyst til å gifte meg. Har du?"
Jeg får fnatt av de som fyller huset med roseblader og levende lys for å fri, men kan strekke meg til et godt måltid (hjemme! Det er pinlig å overvære andres frieri) og frieri, eller en topptur med champis i sekken og ringen i lomma.
Sånn bortsett fra det sverger jeg til et Rema 1000-frieri. :detenkleeroftedetbeste:
Jeg tror gubben og jeg bare ble enige om å gifte oss, jeg, sånn type "ja, vi skal vel det, eller?" :knegg:
En kamerat av meg fridde til kona på veldig koselig vis, de ble nemlig offisielt sammen på ei staburstrapp på et friluftmuseum inne i skaugen. (Vi var en vennegjeng på tur, 17.mai, og disse to brukte hundre år på å komme seg vekk fra det stabburet. :knegg: ) Nuvel et par år seinere, samme dato, insisterte fyren på at de to skulle dra på skaugtur igjen, denne gang aleine, og så dro de tilbake til staburstrappa, og der fridde han. :hjerter:
Det ligger noen forslag på nett til poke-frierier. Feks på et romantisk pokestopp, en annen hadde ringer i tre pokeballer (med farger og egenskaper etter elementene jord, vann og ild), og hadde planer for at ringen den utvalgte valgte av de tre skulle kunne evolves (man kan ha tre "ekte" ringer, men man kan jo også ha noe symbolsk som kan evolves til en giftering). Det finnes også pikachu-onepiecer og pikachukjoler.
Ellers har jeg veldig sans for helt enkle frierier, hvor man bare byr på seg selv og sier fra hjertet hva vedkommende betyr for en.
Frierier med publikum har stor fallhøyde og kan sette begge i en vanskelig situasjon. Ikke min favoritt.
Jeg fridde til mannen, men det var ikke mer romantisk enn at vi gikk på fin restaurant for å feire at jeg var ferdig med studier, så jeg tror ikke jeg har så mye å bidra med, utover lykke til. :)
Det er ennå flere. Jeg fridde til min mann mens vi var ute og handlet med et vennepar. Mens de prøvde noen klær falt jeg på kne kne og sa "Vil du gifte deg med meg". Og han sa ja.
Da jeg ble forlovet, lå vi på en madrass på gulvet hos søsteren min og hadde feiret vår først jul sammen. Også sa han "...så gifter vi oss i 2009 og får barn i 2010!" og så ble det sånn. :knegg:
Ikke særlig romantisk her heller. Vi bare ble enige. Eller, jeg sa at om vi skal gifte oss så gjør vi det på 10.årsdagen så da gjorde vi det.
Ikke noe forlovelsesring eller bryllupsreise heller. :o
Eksen min var ikke romantisk han heller. Vi hadde sett en film på tv, og rett etterpå sa han "Jeg må spørre deg om noe. Vil du gifte deg med meg?" og det var det hele.
Mannen til han som jeg kjøpte hund av gjorde litt mer ut av det. Rundt en benk bak hagen, litt sånn oppi der, hadde han plantet rosenbusker på våren. Og passet hele våren og tidlig sommer på at han ikke gikk opp dit. Sent en kveld, når det hadde blitt mørke sommernetter igjen, ropte han på kjæresten og fikk han ut under påskudd av "Kjære, du må bli med og se på dette taket!" Og ute hadde han satt opp fakler fra bakhagen og helt opp til den benken - der han fridde.
Søteste frieriet jeg har hørt om gitt! :hjerter:
Her fridde mannen etter en ganske fuktig nyttårsaften. Jeg var alt annet enn edru og kjeeeempetrøtt, husker knapt hva som ble sagt (lang kjærlighetserklæring). :flau: Det var nok ikke det best planlagte frieriet, men ringer hadde han ordna. Og det gikk mange år før vi giftet oss, i all hemmelighet på tinghuset. Reiste med ungene morgenen etter til favoritt greske øya vår. Ingen fest.
Jeg og min eksmann ble bare enige, etter å ha vært sammen i mange år. Kjedelige greier, vi var heller aldri særlig forelsket, det var mer et praktisk og solid/godt forhold vi mente var verdt å satse på. Jeg anså meg aldri som romantisk, men innså da jeg traff min nåværende samboer at jeg faktisk ER veldig romantisk. Nå er jeg for første gang i mitt liv fullstendig og håpløst forelsket og vil gjerne gifte meg igjen en dag, og da skal det være romantikk involvert, ellers! Hehe. Hadde aldri trodd det tidligere, at jeg var sånn, men det var jo pga. omstendighetene rundt mitt daværende forhold.
Lykke til!
Ja det var kjempetilfeldig (jeg hadde planlagt å bruke en setting hvor han ikke kunne si nei, og denne dukket plutselig opp). Vi giftet oss året etter med et gedigent selskap til da å være, 80 innbudte og 60 som kom. Nå til høsten er det 30 år siden. Vi dater fast en gang i uka, en kveld hvor verken jobb, verv og avkom påvirker oss. Det er herlig.
Det går fint an å være hodestups forelsket uten å ha behov for storslåtte romantiske gester, vil jeg bare skyte inn. :knegg: At vi ikke så noe behov for et grandiost frieri betyr jo ikke at det kan være både hyggelig og riktig for andre. Folk er jo heldigvis fremdeles forskjellige.
Jeg fridde til mannen. Kind of. :jupp: Vi var på ferie i et land der man bare kan gifte seg litt sånn vipps, så jeg spurte om vi ikke skulle gifte oss. Vi måtte vente et par timer til folkeregisteret i Norge åpnet så jeg kunne spørre om det var gyldig - de sa kjør på, så da gjorde vi det samme ettermiddag. Angret et par år etterpå når vi dro på ferie til Las Vegas - hadde vært mye kulere å gjøre det der. :nemlig:
Vi hadde snakket om det før da. Men siden mannen er utlending ble det så pes i Norge, med ambassadegreier og styr. Litt usikker på om det er gyldig i mannens hjemland da, det har vi aldri giddet å finne ut av. :humre:
Ta vekk alkoholen og den greske øya så har du oss. :fnise: Mannen fridde på nyttårsaften for 16 år siden. Det tok noen år, men omsider giftet vi oss på tinghuset, med kun søsken og foreldre til stede, og spiste middag på restaurant etterpå. :hjerter:
Og enig med Blondie, man kan fint være forelsket og romantisk uten å ha det minste behov for hverken grandiost frieri eller storslått bryllup og fest. Dessuten synes jeg det er uendelig mange langt mer interessante ting å bruke penger på enn en brylliupsfest.
DET er jeg enig i! Jeg har aldri vært noen bridezilla og har aldri skjønt meg på de som (med mindre de driter penger) velger å bruke flere hundre tusen kroner på én fest-dag. Nå skal det sies at jeg er ganske forsiktig med penger og da, veldig lite sløsete. Vil ha et lite, koselig bryllup og heller eventuelt bruke penger på en skikkelig fin (men ikke overdådig) bryllupsreise. Det har jeg aldri hatt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.