Jeg har startet som distributør for et amerikansk firma som selger helse, sunnhet og skjønnhetsprodukter. Jeg har passelig stor omgangskrets, men jeg ønsker liksom ikke å presse på dem det jeg selger mer enn jeg har gjort. De fleste har fått det med seg, jeg har fått endel kunder og nye distributører. Nå må jeg gå et hakk videre.
Er det innafor å sende private meldinger til folk jeg har på vennelista mi på fb, fortelle hva jeg har begynt som og høre om de kunne tenkt seg å invitere venner og holde et homeparty for meg? Er det greit eller blir det veldig rart? Jeg prøver å tenke hvordan jeg selv hadde reagert, men som den personen jeg er så hadde jeg gjort det for jeg liker å hjelpe folk og er nysgjerrig på nye ting, men hvordan er det med folk flest? Ønsker ikke at folk skal føle seg presset, at de skjønner at kun er et tilbud.
Jeg synes det er absolutt innafor å spørre generelt på veggen sin om noen kan tenke seg å holde et homeparty. At de da kan ta kontakt med deg. Jeg er ikke like begeisret for å få slike spørsmål på PM. (Ender alltid opp med å føle meg litt kjip da jeg sier nei. :sparke:)
Eg synest og det er masete. Dele status, gjerne public, med informasjon om å ta kontakt er greit. Personlege henvendelser synest eg det er vanskemeg å seie nei til
Det spørs hvor godt du kjenner dem. Jeg hadde ikke satt pris på om f.eks. foreldre i barnehagen/klassen eller andre bekjente hadde spurt om det. Jeg hadde ikke følt meg presset, men jeg er ikke interessert i å holde homeparty for noen.
Jeg syns det er ubehagelig. Spesielt om det kommer fra venner jeg ikke har veldig mye kontakt med. Legg det heller ut på egen vegg og be interesserte ta kontakt.
Enig. Hadde jeg fått en slik PM (som dessuten gjerne sendes i flokk, slik at det oppstår en PM-gruppe på 100 personer), ville jeg neppe svart engang, bare forlatt gruppa så snart som mulig.
Det er litt avhengig av hvordan man formulerer seg. Går det tydelig frem at man ikke trenger å svare om man ikke vil så syns jeg personlig det er helt ok.
Jeg har fått noen sånne privatmeldinger på Facebook fra bekjente tidligere, jeg fikk en gang denne meldingen:
"Hei, ser du har fått ny baby, gratulerer så mye, hun er så skjønn. Var svangerskapet tøft? Du vet, jeg har startet opp som forhandler for XXX og vi har gode produkter som får kroppen rett tilbake der den var før graviditeten, og vi har kremer for strekkmerker. Dette er noe for deg. Vil du ha et barselbesøk hjemme hos deg så kan jeg komme og vise frem produktene mine for deg og dine venner. Bare ta kontakt"
Jeg himlet med øynene og svarte fint tilbake at strekkmerkene mine hadde det fint uten krem...
Jeg synes det er masete, og jeg synes det er snodig å bli kontaktet av de du ikke har kontakt med ellers med sånne forespørsler. Jeg tror gevinsten ved slike henvendelser er liten, legg heller ut på åpen profil eller lag en egen facebookside for din business.
Ja, det er det jeg også har kjent på, fortsetter å reklamere på min egen vegg. :nemlig: Distributørene fra USA arbeider veldig forskjellig fra oss her i Norge, så det handler vel om å finne sin vei og ikke gå slavisk etter deres råd. Tusen takk for svar!
Jeg har flere venner som har begynt med homeparties og jeg takler det dårlig, jeg vil nærmest kalle meg motstander mot sånne ting, for jeg har nesten enda tilgode å oppleve null mas i forbindelse med slike ting. Spesielt de som selger Forever Living eller Herbalife har jeg oppfattet som ekstreeeemt masete og jeg blir gal av det. Takker alltid nei, vil ikke ha noe med det å gjøre. Men det er selvsagt ok å spørre, så lenge man godtar et nei uten noe mas.
Jeg synes det er veldig beklemt å bli spurt om sånt direkte.
Jeg ser at enkelte legger ut status på fb med generelt spørsmål om noen ønsker å ha party. Det er greiere.
Enig i dette. Om man f.eks. formulerer seg ala "sender dette til alle mine kontakter, om du ikke er interessert, bare overse meldingen", så tenker jeg det er innafor. Jeg hadde bare oversett den.
Samme her. Dvs. jeg har merket sterk irritasjon over at et par kjente har spurt meg direkte, jeg synes det er småekkelt å si nei, når jeg vet at det er viktig for dem. Jeg gjør det likevel, sier nei altså. De som har hatt innlegg på egen side har interessert meg mer og da har jeg i det minste giddet gå på et par slike party.
Jeg husker en tidligere mor i barnehagen fortalte at hun var distributør for et slikt firma og lurte på om jeg enten ville ha homeparty eller selv bli distributør. Jeg takket pent nei, men hun fortsatte å spørre flere ganger, snakket varmt om hvor godt det passet når man var småbarnsmor og at jeg hadde akkurat den rette personligheten til det (:skeptisk:) eller spurte generelt om jeg ville kjøpe tingene hun solgte. Jeg skjønner at dette er ekstremt og ikke slik de fleste holder på, men det var slitsomt og gav meg på ingen måte lyst til å være med eller hjelpe henne.
Hvis det tydelig går frem at det er en henvendelse til mange og at man ikke forventes å svare så hadde jeg nok bare ignorert. Jeg liker ikke homeparty generelt, synes det er veldig kleint.
Jeg føler meg også kjip som sier nei,. Og så er det noe med det at bekjente skal tjene seg rike på bekostning av meg som jeg ikke liker ved homeparties. Jada, jeg vet at jeg ikke må kjøpe noe, altså, men jeg er nå en gang sånn skrudd sammen at jeg fort kjøper noe bare for å være høflig.
Jeg er omgitt av Forever-selgere og er mildt sagt kjempelei. De har en veldig aggresiv selgerstil og det virker helt motsatt på meg. Jeg ender opp med å si nei på trass. Jeg stemmer for å kun legge slikt på sin egen side eller lage seg en liker-side slik at man kan ta kontakt selv om man ønsker.
De fleste lager seg vel en slik liker-side på Facebook som man kan legge ut reklame og slikt på. Jeg vet mange har lagt til folk på disse sidene uten å spørre først, det er og en uting, man får heller legge link på sin egen side så folk kan frivillig trykke liker. Generelt er det vel en fin måte å få kunder på, da spammer man ikke ned alle vennene sine, men de som er interessert.
Jeg har vært konsulent selv, så - jeg misliker slike henvendelser på PM. Mine egne, nære venner eller slektninger kan spørre om jeg vil ha party uoppfordret, men liker ikke at fremmede gjør det (i så fall heller at de sier "hvis noen vil ha party er det bare å ta kontakt", og ikke presser på). Men selv venner kan godt bare la det bli med en sånn generell oppfordring. Kunne vurdert å ta et party bare for å være hyggelig akkurat når de starter opp, men ikke ellers.
Folk kan poste hva de vil på veggen sin, værsågod. En jeg kjenner har egen Facebookgruppe til homepartygreiene, da er det jo opp til enhver om de blir med i gruppa, og på DEN gruppa synes jeg det er helt innafor å gå langt i markedsføring, med bilder, priser, invitasjoner og whatnot.
Jeg synes også det er litt forskjell på hvor hekta distributørene er.
Jeg har fått spørsmål som har vært helt greie å svare nei til, men da er det gjerne ikke de der "hallleluja-kvinnekarriere med vakre visdomsord-produkter som hjelper mot alt"-konseptene.
Det er sistnevnte som kan bli slitsomt.
Jeg har blitt spurt av bekjent, om å house et sminkeparty. For det første: sminke? Jeg? :humre: For det andre takket jeg pent nei og kjente at jeg ble mer skeptisk til vår relasjon, ettersom det føltes veldig unaturlig.
Kommer an på relasjon. Har blitt spurt av bekjente og har da valgt å overse og i noen tilfeller slutte å følge dem på FB fordi det blir for mye. Spesielt dersom jeg gang på gang blir lagt til i FB-grupper de har laget for å selge i. Men nå er jeg generelt lite interessert i sånne typiske homeparty-produkter og pusher ikke sånt på vennene mine fordi jeg skulle ha lyst på en eller annen vertinnegave.
Det kommer an på hvordan det blir spurt. I utgangspunktet synes jeg det er veldig ubehagelig. Men kan være greit hvis det formuleres slik at jeg aktivt må si fra hvis jeg ønsker å ha homeparty. Det vil jeg jo aldri, så det er mer et spørsmål om å kunne komme fra det uten at det blir for ekkelt.
Jeg tenker at det er greit nok å sende en fellesmelding på messenger, dersom det går klart frem at den er sendt til mange og at det kun forventes et svar dersom man er interessert.
Men altså, sånn er det med grupper. Er ikke så mange andre måter å invitere folk inn, tror jeg. Frekt eller ikke, man kan jo bare avslå/melde seg ut igjen når notifikasjonen kommer.
Jeg er forresten Mary Kay forhandler med homepartyskrekk, ha ha. Så det skjer ikke her.... Ikke annen pushing heller. Gir heller bort i gave når det er anledning, så får de som liker produktene gi beskjed. :passiv:
Har en Mary Kay-venn og hun har ikke lagt til meg i noen gruppe. Hun la ut lenke til gruppa på sin egen vegg, og skrev at det ville være hyggelig om noen ville følge. Så jeg følger gruppa nettopp fordi hun gjorde det på den måten og det ikke var mas. Hadde jeg blitt lagt til i en sånn gruppe, hadde jeg forsvunnet sporenstreks og aldri kommet tilbake. Sånt responderer jeg dårlig på. :knegg:
Sånne direktemeldinger blir jeg provosert og tverr av. Generelt er jeg veldig lite glad i folk som "pusher" typiske homepartyprodukter (eller andre produkter, for den saks skyld) på meg.
Jeg er ikke sikker på om en amerikansk promoteringsmodell virker i Norge, så jeg ville fulgt magefølelsen, hvis jeg var deg. Det jeg har oppdaget som faktisk vekker min interesse er selgere som promoterer produktene i "egen hverdag". Jeg er i utgangspunktet veldig skeptisk til blant annet Herbalife, men har et familiemedlem som "produktplasserer" produktene inn i sin egen hverdag på en slik måte at jeg nesten får lyst til å prøve selv. Og det er imponerende, tatt i betraktning at jeg egentlig er såpass negativt innstilt til både produkter og konseptet.
På veggen din, ja. Ikke pm.
Jeg ville synes det var verre med forespørsel fra nær venn enn fra bekjent, jeg da. Bekjente ville jeg ikke hatt noe problem med å si nei til, mens jeg ville følt meg forpliktet til å si ja til nære venner.
Jeg jobber med salg - men det er ikke til privatpersoner. Jeg ville ha kvidd meg masse for det. Å måtte se på alle venner og bekjente som potensielle kunder.
Jeg er selv medlem i en gruppe på facebook. En dame som selger tupperware - da følger jeg med om de har noen tilbud på noe jeg har lyst på. ELlers så kan jeg vurdere å gå på party om noen har det hjemme hos seg, men det er helt uaktuelt å ha det selv.
Om det er homeparty og ikke nettverkssalg (Jeg tror her automatisk at det er sistnevnte, egentlig) - vel, er det homeparty, er det vel naturlig å starte hjemme hos seg selv og invitere til homeparty. (for all del informer om at det faktisk er det i alle fall)
Jeg bodde i to år borte fra byen (i nabofylket) Etter at jeg flyttet tilbake til byen var det plutselig så mange fra de årene borte som ønsket å treffes. Inviterte til både kafeturer og iviterte seg på besøk. Hyggelig det altså, men det var veldig tydelig hva som var agendaen deres, sånn egentlig.
Det å være veggis har reddet meg i mang en slik situasjon, da slipper jeg jo å si nei bare for å si nei, liksom. :knegg:
Adams matkasse og andre matkasser, fiskekaker og egg på døra og lignende - alle godtar "beklager, men jeg er veggis" og that's it. :glis:
Hilsen hun som alltid sender samboeren bort til døra for å åpne når det ringer på om kveldene, i tilfelle det er selgere. Eller som gir telefonen til samboeren når ukjente numre ringer, fordi det som regel ER selgere.
Homeparties er ikke noe for meg. Det er kleint og dumt, samme om jeg liker produktene eller ei.
Jeg blir like oppriktig overrasket over at noen jeg kjenner litt tror st jeg er interessert i noe sånt, og pusher de så er det stadier av aktiv ignorering, utmelding og blokkering. Spør de live,så ler jeg godt og sier at jeg nok heller må kjøpe flere frukttrær.
Synes det er helt greit med spørsmål (direkte, ikke utpressende, hintende eller gjentakene. Tror de aller fleste skjønner hva jeg mener), så lenge det at man sier nei blir respektert.
Sånn gjør jeg og. Men det er litt forskjell på å irritere seg (som jeg ser mange gjør her) og bare gjøre det (avslutte, slette, overse). Jeg driter i at jeg blir lagt til å grupper, får invitasjoner jeg ikke vil ha osv. Er jo bare å si NEI, melde seg ut etc. Samme gjelder dørselgere ol. Sier nei, og ferdig snakka. Uproblemantisk.
Jeg er stikk motsatt. Jeg har noen ganger kommet til meg selv og angret på at jeg ikke slo til på noe jeg ble tilbudt, jeg sier nemlig nei uten i det hele tatt å høre etter hva det dreier seg om, kun fordi folk kommer på døra, ringer eller henvender seg til meg på gata. Det er tvert nei, av prinsipp, før de engang rekker å spørre. Så jeg kunne godt ha sagt nei til å kjøpe de fiskekakene, for deretter å gå på butikken og tenke at "kanskje vi skulle hatt noen fiskekaker?", og kjøpt noen der til høyere pris.
Jeg fikk en Adams Matkasse-selger på døra en gang, og svarte "Så flott! Da vet jeg at jeg skal bestille fra Godt Levert, for de har ikke ringt på døra her". :flau: Skammet meg etterpå over at jeg kunne være så frekk, men dørselgere og telefonselgere får rett og slett vrangsida ut på meg, selv om jeg vet at de bare gjør jobben sin. Folk som prøver å stoppe meg på gata går jeg rett forbi, selv om det er organisasjoner som promoterer saker jeg egentlig støtter. Jeg kan ikke fordra å bli stoppet på gata, uansett om jeg går der for å slappe av og kose meg, eller om jeg går der fordi jeg er på vei fra A til B, samme hva anledningen måtte være. Jeg har sikkert gått glipp av mange gode strømavtaler opp igjennom. :knegg: Så på meg er den markedsføringstrategien totalt feilslått, og virker kun mot sin hensikt.
Men henvendelser på fb (også PM) provoserer meg faktisk ikke. Jeg slår aldri til på det heller riktignok, men det er lettere å overse.
Det er jo fortsatt noen som liker homeparties, tenker jeg - og de som liker det vil jo takke ja. Jeg har ikke vært på et på aldri så lenge. Hun ena jeg kjente som drev på med slikt har jeg ikke kontakt med lenger. Jeg savner det på ingen måte ikke.
Du må øve inn min fars standardfrase. Gjenta etter meg: "Nei takk, jeg har ikke katt". Smil og lukk døra. (Pappa har for øvrig katt, sjøl om den er min på papiret og han ikke egentlig vil ha noe befatning med den. :knegg:)
Jeg liker ikke sånn oppsøkende salg, det gjør meg bare fast bestemt på at jeg ikke skal ha noe. Jeg synes nok det er litt bedre med en standardmelding der det går tydelig fram at man ikke må svare, det er kjipere når det er type mamma fra eldstemanns barselgruppe som spør hvordan det går, skryter av lillebror som hun aldri har sett, og så kommer trekkende med Tupperwareboksene sine. Da føler jeg at jeg må svare... (Men takker uansett nei.) De eneste homepartyene jeg går på er de der vertinna er noen jeg hadde lyst til å treffe uansett, og da er jeg skamløs nok til å ikke nødvendigvis kjøpe noe.
Det verste var dog han fra Adams matkasse som ikke ville ta nei for et nei. Jeg sto og planta epletrær og var bare på vei rundt hjørnet for å hente en bedre spade, da jeg gikk rett på ham, på min egen tomt. Til slutt måtte jeg bare snu ryggen til og gå rundt hjørnet igjen, etter å ha forsøkt å overbevise ham om at jeg 1) liker å planlegge middagene mine sjøl, 2) dyrker grønnsakene mine sjøl, og 3) kjøper kjøtt fra en bonde jeg kjenner. (Alt er sant til en viss grad...) Så fikk han bare henge i innkjørselen min aleine...
Ellers enig med røkla. Synes man skal være litt forsiktig med markedsføring mot private nettverk.
Jeg synes selgerne til Adams matkasse er veldig slitsomme. De er de eneste som kommer på døra ("nå har vi et spesialtilbud til dere som bor i gaten her" eller "dere er de eneste i gaten som ikke har prøvd matkasse" ja, særlig :rolleyes: ) og ringer oss og er ganske aggressive i stilen også. En fyr som ringte fra dem pratet og pratet og pratet og det var umulig å bryte inn og da han til slutt avsluttet enetalen med "da setter jeg deg opp på et abonnement da" fikk jeg endelig sagt at jeg overhodet ikke var interessert i matkasse. Da presterte han å komme med kronargumentet "Men nå har vi snakket sammen i nesten 10 minutter, da synes jeg du skylder meg å prøve dette". :p Selgerne deres gjør at om jeg noen gang skulle finne på å prøve matkasser ville Adams ikke engang bli vurdert.
Vi har som regel Adam, og dermed er det veldig hyggelig når de selgerne kommer på døra. Godt levert, derimot :S
Jeg har øvd inn standardfrase til telefonselgere, for jeg greier egentlig ikke å si nei, jeg kan jo gå glipp av et godt tilbud, må vite :humre:. "Takk, men nei takk. Ha en fin dag!" slenger på rører før de rekker å si noe mer
Matkasse-selgerne er verstingene her hvertfall, bunnen var nådd når de nådde 'jammen, du har vel allergi-varer i skuffen likevel'-retorikken. Jeg betaler da vel ikke i dyre dommer for mat jeg må bytte ut? :hehehe:
Det gjør jeg også. Til han som ikke ville gi seg når jeg sa neitakk, sa jeg "det er mannen min som bestemmer hvilket strømselskap vi skal ha". :blafre:
Det prøvde jeg meg på en gang og fikk en lang regle om hvor viktig det er at kvinner er involvert i slike avgjørelser, for hva skal jeg gjøre om jeg blir alene og bla bla bla.
"Nei takk, vi lager all strømmen vår selv". Det er nesten sant, vi har ihvertfall tenkt å gjøre det om noen år.
Telefonselgere blir intervjuet om hvorfor de ringer til oss når vi har stått på nei-lista til Brønnøysund i flere titalls år. Hvis man har kundeforhold til noen så har de lov til å ringe. Det gjelder f.eks. veldedige organisasjoner som man har gitt penger til de siste årene. Men de ringer sjelden mer enn en gang. Jeg tror det var Folkehjelpa som nesten fikk panikk sist jeg snakket med dem, da min første reaksjon var "å nei - nå må jeg slutte å gi penger til dere. Jeg har nemlig et prinsipp om at jeg ikke donerer til organisasjoner som bruker pengene mine til å mase om mer. Ånei, dette var dumt; jeg som syns dere gjør så bra jobb. Kanskje jeg kan ombestemme meg om du legger på med en gang og passer på at jeg havner på lista over mennesker man aldri skal ringe til?" Tilfeldigvis var vi på vei inn på butikken akkurat da, og ungen bare så på meg; "glemte de regelen om at masekopper ikke får noe?"
Jeg blir heldigvis ikke spammet av homepartyfolk, det virker som om den trenden har gitt seg litt her i området. På den andre siden har jeg diverse familiemedlemmer, som både mannen min og jeg gaper litt over, fordi vi egentlig anser dem som temmelig oppegående mennesker, men som til stadighet faller for slike "tjene penger uten å løfte en finger-opplegg," bedre kjent som noe som lukter pyramide lang vei når man går det etter i sømmene. Og der finner jeg det bra irriterende når vi plutselig får invitasjon til "en kopp kaffe og litt kake, for det er jo så lenge siden sist vi så hverandre," og vi dukker opp, og en halvtime seinere, sånn godt ut i kaffen og kaka, kommer de trekkende med noe de vil verve oss til, som vi vil kunne tjene bra på. Vi sliter begge med å takke nei på en måte som ikke fornærmer intelligensen deres. :mumle:
Og så blir jeg direkte sur av dørselgere som ikke tar et høflig "takk, men nei takk," som en oppfordring til å si god kveld og gå sin vei. Seinest i går kveld, klokka 19 en fredag kveld - hallo, jeg blir ilter bare av timingen, fredag kveld er som helligdag å regne hos oss, da er det god middag, familiekos og det skal nærmest være krise eller stort jubileum for å forstyrre oss en fredag kveld - og når det da ringer på døra (og det er altså så stor en kveld i uka, at til og med guttungen på 14 stønner og håper det ikke er en kompis) - og det er en dørselger, ja, så har han ikke mye håp om å bli møtt med velvilje her i huset, og når han viser seg være frekk i tillegg...
Nuvel: "Hei, er det du som er sjefen i huset?" (Bare der rubba fyren meg feil vei.)
"Jepp, det er meg, og jeg kan allerede si deg nå at jeg ikke er interessert i å kjøpe strøm av deg! God kveld!" (Identifiserte fyrens hensikt ut fra ID-kortet han bar om halsen, og begynner lukke døra.)
"Men hvilket kraftselskap bruker dere nå da?"
"Vi bruker vårt lokale, vi er veldig fornøyd med dem. Sist vi prøvde bytte, til ditt selskap, ble det bare tull, og vi bytta tilbake. Ha det bra."
"Men, kan jeg ikke bare få prate med deg et minutt, da..."
Og det var døra igjen. :mumle:
Samme fyren hadde vært hos en nabo av oss og fyrt av "javel, dere er visst ikke interessert i å spare penger, dere!" Nabodama var ikke videre blid på ham. :knegg:
Eller så gjør man som vi har gjort, velge en strømleverandør som har holdt seg blandt topp 3 alle årene vi har hatt dem. Da kan man være helt ærlig når andre strømselskaper (som aldri er billigere) vil ha oss som kunder og vi opplever jevnlig at selgerne selv innrømmer at de ikke har noe bedre å komme med. :knegg:
:nemlig:De gir seg jo aldri. Forrige gang jeg hadde en på døren endte jeg bare med å svare at jeg hadde kresne barn som nok ikke ville likt maten deres.
Mannen min og jeg vurderer å spørre om Adam har halal-kasser neste gang de kommer rekende på døra, men som mannen sa: "søren heller, det har de sikkert, og da kan vi jo ikke takke nei." Mulig vi prøver oss med kosher neste gang. :nemlig:
Hvis dere orker, kan dere jo leke litt rasistiske hvis de svarer ja, og si at du ikke støtter bedrifter som selger mat det er bedt for. :knegg: Men de har nok ikke halalkasse da.
Jeg har kommet til at jeg i steded for å være ufin og frekk kan være overstrømmende hyggelig og glad for at de valgte nettopp meg til å få dette tilbudet. Jeg fremstår sikkert som totalt psyko når jeg i sprudlende god tone forteller dem at jeg er så glad for at de valgte meg, men at jeg faktisk ikke på noen måte finnes interessert og ikke lar meg overtale uansett, på inn- og utpust. Erfarer iallfall at de er rimelig fjetra når jeg sier takk og farvel og de sitter der med ubrukt argumentliste.
Bedre for meg også, slipper å samle opp negativ energi, i stedet blir gående og le en stund etterpå.
Når der gjelder homeparties så har jeg opplevd å bli kontaktet direkte av en mor på fotballen om jeg ville ha homeparty for noe sminke/hudpleie/whatever. Hvordan hun kunne få det for seg at jeg ville slått til på noe slikt aner jeg virkelig ikke. Jeg husker ikke hva jeg svarte, men det ble ikke fulgt opp mer fra hennes side iallfall så jeg formidlet sikkert et slags nei.
Jeg synes det verste er kjente som spør om jeg kan hjelpe dem å nå målene for salget. Jeg er generelt ikke interessert, og synes at konseptet homeparties er så kleint..
Min erfaring er at de som har det som hobby fordi de liker produktene og sender inn bestillinger nå og da når de vil ha noe selv er ganske greie å ha med å gjøre.
Mens de som har meldt seg på dette fordi de ser for seg gode biinntekter og blir nokså desperate når de ser at det ikke er så lett som de gjerne ble lovet fort kan ta litt av.
Det er jo ikke akkurat lett dette, å skulle selge ting til i hovedsak venner, bekjente og venners venner. Man må være forsiktig dersom det ikke skal påvirker relasjoner.
Leser tråden og er forbauset og førrfær over alle de som ikke bare kan si "nei takk" og så legge på tlf eller lukke døra for selgere, men i stedet finner på alskens rare unnskyldninger for ikke å kjøpe. Eller i verste fall, kjøper saker man ikke har bruk for. Fordi man ikke evner å sette grenser for seg selv?
Jeg er medlem av noen homeparty-grupper på FB, og det er helt greit. Jeg har meldt meg ut av Tuppeware og div. interiør- og kakegreier jeg ikke er interessert i, men følger med på ting jeg kan finne på å handle.
For min del er det ikke rare unnskyldninger - jeg sier jo tydelig nei, men av og til henger jeg på en mer eller mindre tøysete forklaring presentert med glimt i øyet. Jeg er vant til at det er nok, og at "Nei takk, jeg har ikke katt" fungerer som en hyggeligere måte å avvise fiskebilselgeren på. De siste åra har jeg møtt på stadig mer pågående selgere som ikke tar et nei for et nei uansett. Han fra Adams matkasse sto altså å kverulerte mens jeg holdt på med hagearbeid. Litt vanskelig å lukke døra da. Når selgere ikke har folkeskikk, så må man jo bare si "Nei. Nå må du gå." med en gang. Jeg bare pleier å gå ut fra at de har folkeskikk.
Når det gjelder perifere bekjente som driver salg, så synes jeg også der det er selgeren som går over streken når de fletter inn hilsener, kommenterer unger og svangerskap og så videre i det som ellers er reklame. Jeg skjønner godt at det er vanskeligere å si et kontant nei, og jeg føler i alle fall på at jeg må svare noe mer, når det ikke bare er markedsføring. Jeg synes den type salg er en uting.
Og jeg irriterer meg grønn over det kiloet til 200 kr av fiskekaker som ligger i fryseren... 1.2 kilo kosta 79 kr på rema i dag. Jeg må kunne si nei!!! Jeg er jo en veldig tydelig person på hva jeg mener. Men jeg er også veldig konfliktsky. Jeg sliter i mange dager når noen har "satt meg på plass".
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
