Einhyrningur sa for 8år siden:

Også jobb?

Hvorfor er det slik at man er berettighet til å få med seg innspurten på en eller annen mil i stedet for å jobbe, mens det (selvfølgelig) ikke er greit at jeg bare vil se ferdig slutten på Home and Away (eller hva har du) foreksempel? Hva er det med ski som er så spesielt at vi legger vekk alle de normale normer og regler å løper mot tv-en med en gang en nordmann trasker mot mål?

Joika sa for 8år siden:

Jeg tipper det har noe med nasjonalfølelse å gjøre. Og at skigreiene er en "enkelthendelse" (jepp, i gåsetegn) og ikke noe man kan se på hver dag. Og det er heller ikke det samme å ta opp.

Jeg driter i det, selv.

Magica sa for 8år siden:

Jeg skjønner det ikke.

Guava sa for 8år siden:

Enkelthendelse? :rofl:

Myria sa for 8år siden:

Jeg tror det må være mer det første enn det andre. Det finnes jo mange andre "enkelthendelser" på TV som jeg tviler på at man hadde fått samme aksept for å "måtte" se framfor å jobbe. Et ønske om å se Eurovision Song Contest eller finalen i Big Brother hadde aldri blitt møtt med samme forståelse.

Jeg skjønner det forøvrig heller ikke, alt må liksom vike for sport. Hverken jeg eller mannen (gudskjelov for godt valg av mann) ser på noen form for sport på TV.

Nessie sa for 8år siden:

Jeg elsker det :elsker:
Det er masse følelser i sport, og for meg troner ski og håndball øverst. :D
Og ja, jeg ser innspurt på skjerm 2 på kontoret, eventuelt er vi noen som ser sammen under lunsjen feks. På et møterom.

Det skjer jo ikke så ofte iløpet av et år, tross alt. Og synes det er best når det går ettermiddag og kveld.

Canisa sa for 8år siden:

Dette!
Håndball og langrenn er de besteste sportene! :hjerter:

Albertine sa for 8år siden:

Pøh. Det er skiskyting, nemlig. Men jeg får ofte spørsmål om vi kan se ski i timene, og når det er stafett så lar jeg dem få se.

løve70 sa for 8år siden:

Nemlig :jupp: :hjerter:

mkj sa for 8år siden:

Jeg hadde såpasss mye å gjøre under herrestafetten, så rakk ikke å se, men så fikk jeg gjort meg ferdig, og skulle frenetisk til å slå på nrk-sendinga før det var for sent. Så så jeg 20 kolleger stå rundt en PC, så da skjønte jeg hva det var som skjedde.

Jeg synes det er helt OK. På jobben vår jobber alle mye til alle døgnets tider, så at man får med seg innspurten i en spennende stafett synes jeg bare skulle mangle. (på vår jobb går det ikke ut over noen - selvsagt andre yrker hvor dette ikke går)

Einhyrningur sa for 8år siden:

I min jobb går det som oftest ut over noe/noen, likevel er det "greit". Jeg skjønner det ikke.

Nextlife sa for 8år siden:

Amen.
Jeg skjønner det overhodet ikke, og det er ikke lite arbeidstimer som går med til dette.
Jeg vet ikke noe i verden som er mer uinteressant enn sport (og særlig skisport) og jeg aner ikke om det er VM eller EM eller OL.
Lurer på om det er samme raushet i å ikke gjøre jobben sin om man ønsker å se Lido og Matoma på Coaochella eller Kygo på Tomorrowland? :neidaså:

rine sa for 8år siden:

Skjønner det heller ikke, men siden det har vært vinterferie denne uken har jeg i det minste vært forskånet fra å irritere meg på jobb.

007 sa for 8år siden:

Det er vel kanskje fordi det er en slags nasjonalsport? :vetikke: Og i og med at det er en her og nå-opplevelse, så er det ikke det samme å se det på opptak. Som en fotballkamp. Spenningen forsvinner jo i det resultatet er klart og kringkastet. Skjønt spenning. :knegg: Langtenn for kvinner er jo rene NM, og ikke VM.
Selv er jeg lite interessert i ski,men lar meg rive med i en spennende spurt. Fotball er derimot 90 minutter spennende lidelse. Og forhåpentligvis glede til slutt.

My sa for 8år siden:

Det har vel noe med å gjøre at det er nasjonasporten, på sett og vis, og er, eller har i alle fall vært, mer samlende enn noen annen idrett, og får folk til å føle samhørighet, som er en psykologisk tilfredsstillende følelse. Skisport har vært noe "alle" tradisjonelt har vært opptatt av, og skistjernene har vært dyrket mer eller mindre som nasjonalhelter. Mye på grunn av opphausing i media selvsagt, men også fordi det er en folkelig idrett, fordi alle som vil har kunnet gå ut i skauen og heie og være tilskuer under viktige renn, uten å måtte betale skyhøye summer på svartebørs eller ligge ute i sovepose i kø eller kjenne en riking for å komme inn på en eller annen lukket stadion. Utøverne er ikke bare rikmannsbarn, slik vi forbinder med idretter som tennis, golf og ridning, de er stort sett vanlige folk fra "bøgda", som du og meg, som har jobbet hardt, og det appellerer til den norske folkesjela. Derfor har langrennssporten blitt allemannseie på en helt annen måte enn mye annet. Så jeg kan se mange grunner til at ski har fått en slik særstilling her til lands.

Det betyr selvsagt ikke at alle er interessert. Selvsagt er det mange som ikke er det, og mange som ikke kan fordra det. Men det store flertallet lar seg nok fortsatt rive med til en viss grad, når det er store mesterskap på gang. Jo, det går nok helt sikker ut over noe(n) når mange skal se på, og mange arbeidsgivere som river seg i håret. Men på de fleste arbeidsplasser tror jeg det er relativt uproblematisk at det er litt unntakstilstand de minuttene i løpet av et år det er snakk om. Et avbrekk fra det vanlige, og man opplever felles spenning og felles seier eller nederlag sammen med kollegaer. Man kan vel si at stafettene i OL og VM er vår "superbowl". Og selv om jeg bare er middels interessert selv synes jeg det er litt kult at vi fortsatt har dette lille særpreget, siden vi mister mer og mer av vår særegne identitet, og blir mer og mer lik resten av Europa i det meste.

Andre land har andre ting. Jeg har vært i Sri Lanka i forbindelse med studier flere ganger, og en gang var det under VM i Cricket, idretten som har tilsvarende status der. Da var det nøyaktig på samme vis. Folk samlet seg på fellesrom på arbeidsplassen for å se viktige kamper, og samfunnet stod mer eller mindre stille mens det pågikk.

-ea- sa for 8år siden:

Opplever dere at dette er "en samlende nasjonalsport" blant de unge? På min arbeidsplass har vi en tv beregnet for kunder som kommer innom. Der var kun én ansatt som sto der og fulgte med på ski. Vedkommende er over seksti. De ti-tolv andre i etasjen er ikke interessert. Fellesnevneren er at de er under trettifem (eller meg; ikke sportsinteressert i det hele tatt).

Blondie sa for 8år siden:

Jeg er fryktelig skiglad og gleder meg til VM og OL i måneder før det starter. Likevel ser jeg ikke på øvelsene i arbeidstid, jeg prøver også å ikke la det styre for mye av hjemmelivet. (Mannen min er fullstendig uinteressert i sport).

Jeg synes det er litt uproft å se på stafett i klasserommet, så jeg ser på oppsummeringa etterpå. Kjedelig å gå glipp av store og spennende løp, men er jeg på jobb så må det trumfe. (Synes jeg, har mange kolleger som gjør det annerledes).

polarjenta sa for 8år siden:

Jeg ser heller ikke sport på klasserommet, men det skjer at jeg har på NRK på pcen dersom jeg sitter på kontoret. Det er jo veldig enkelt at det jeg ikke får gjort da må jeg uansett gjøre en annen gang. Som regel jobber jeg samtidig som jeg hører på.

Når det var OL på Lillehammer, så jobbet jeg som styrer i en barnehage, og da ringte skolesjefen og lurte på om vi ikke skulle flytte styrermøtet som var planlagt midt i herrestafetten. Både jeg og de andre styrerne sa nei til det.

Katta sa for 8år siden:

Ski, fotball og sykkel. Nei, jeg forstår det ikke selv om jeg ikke synes det er noen krise heller. Det blir jo god stemning. Så kan de le av meg som spør hva de heter de som går.

Guava sa for 8år siden:

Hvorvidt det er problematisk å se på sånt i arbeidstid avhenger jo veldig av type jobb. Jeg har en del arbeidsoppgaver som overhodet ikke lar seg forene med å se skirenn. Praktisk kunne det nok gått an, men det ville være uhørt å gjøre det. Andre oppgaver kan lett forenes med å se skirenn, men om det forhindrer arbeid i den tiden må jeg sitte lengre på kontoret den dagen for å fullføre det jeg skulle.

Jeg bryr meg ikke om skirenn og har ikke peiling på langrenn, men jeg ser av og til nyheter.

Jeg tror du har rett ea i at skiinteresse som nasjonal fellesgreie er avtakende og i større grad samler gamlinger enn ungdommer. Likevel er det mange, også under 30 som er interessert og det er vel fremdeles noe av det som forener flest i interesse.

Jeg tror ikke det i fremtiden vil oppleves som like selvsagt å legge ned det man har i hendene for å se stafett på ski.
Jeg synes det er litt trist at sånt avtar. Det er noe fint også med sånne samlende greier.
-Sier jeg som ikke ser skisport og ikke hadde hørt om lothepusen før jeg så uttallige reklamer for en genser på FB.

Katta sa for 8år siden:

Jeg tenker det er fint med sånne positive unntakstilstanddager på en arbeidsplass også. Jeg er ikke så sikker på at det egentlig stjeler så mye tid fra arbeidsoppgaver. Den lille felles friheten der og den samlende effekten med en unnskyldning for litt feiring i hverdagen tror jeg er positiv. Jeg interesserer meg ikke for sport, men liker den lette stemningen det blir sånne dager. På jobb hos meg er det ingenting som tyder på at det avtar med synkende alder.

Neket sa for 8år siden:

Her har vi TV i hver etasje, og folk i alle aldre ser på. I min etasje var det kanskje 5-10 som så damenes sisteetappe, pluss noen som gikk til og fra, men den var jo ikke så spennende. Det var sikkert 40 som så sisteetappen på herrestafetten, og ikke bare nordmenn - det var italienere, tyskere, finner og en brite.

Jeg syns det er koselig. Og det er jo, for de fleste, snakk om maks 20 minutter.

My sa for 8år siden:

Enig. Og jeg tror mange bedrifter kaster penger ut vinduet på diverse kursholdere, motivatorer, foredragsholdere og "lagbyggende" aktiviteter gjennom et år, som i bunn og grunn bare er sludder og bortkastet tid, og at en felles jubel etter innspurten i en skistafett har vel så mye å si for arbeidsmiljøet og -moralen.

LaBanga sa for 8år siden:

Med mindre det er noen jeg kjenner som er i ilden (har et par lokale utøver jeg kjenner innen sporten ungene mine bedriver), så følger jeg ikke mer med på sport enn andre ting som skjer i nyhetsbildet mens jeg er på jobb.

Men det faktum at stortingsrepresentantene faktisk stemte feil i flere saker denne uka, fordi de fulgte med på ski i stedet for hva de skulle stemme, tyder jo på at det er ganske utbredt. Og egentlig litt skremmende når man ser sånn på det.

Joika sa for 8år siden:

Vel.. ski-VM i 2017 er liksom bare en gang. Har jeg hørt? :gruble: Tror de færreste syntes det gjør susen å se på en reprise fra forrige VM.

Guava sa for 8år siden:

Ja men vintersport skjer støtt og stadig og mye er visst viktig har jeg skjønt. Det er ikke vinterens eneste renn liksom.

Katta sa for 8år siden:

:knegg: du tuller nå? Fenomenet kamp-løp-og-renn er ikke akkurat å betrakte som enkelthendelser når man ser dem i sammenheng.

Syrinx sa for 8år siden:

Nå synes jeg det er så mange "viktige" renn og sportssendinger at de store mesterskapene drukner i mengden og for min del greier jeg ikke henge med og entusiasmen har dalt betraktelig.

Jeg husker før, på 80-tallet, da jeg gikk på skolen. Da var de store mesterskapene virkelige nasjonale hendelser og verden stoppet litt opp innimellom. Å høre innspurter på radio, mens det noen ganger lot seg gjøre å samles for å se det på tv. Det var noe eget.

Anda sa for 8år siden:

Veldig enig.

Pappalille sa for 8år siden:

Dette. Man er nødt til å være seg sitt ansvar bevisst, det nytter ikke å komme senere og si at "jamen, det var jo spurten!" når du har tråkket så kraftig uti.

Pappalille sa for 8år siden:

Ellers er jeg enig i at alt som gir en følelse av fellesskap og glede er en god ting og ville nok ikke reagert veldig om noen på min (fiktive) arbeidsplass ville se noe slikt i arbeidstiden.

veobra sa for 8år siden:

Sånn ser jeg også på det. Det stjeler minimalt med tid. Ikke mer enn en pause her og der, og på min arbeidsplass kan vi og skal vi ta pauser innimellom. Vi pleier også få med oss hvem som får Nobels fredspris, hvem som sitter i ny regjering. når William har svart og andre store begivenheter. Det gir noen felles opplevelser i hverdagen uten at noe stopper opp.

Trulte sa for 8år siden:

Jeg husker jeg ble irritert da de hadde det på i forrige jobb ute i lunsjen. Storskjerm. Full guffen med lyd og ihvertfall i halvannen time. Ikke gikk det an å spise der og knapt nok jobbe når det sto på. Hadde det vært inne på et lukket møterom så er det helt greit for meg.

-ea- sa for 8år siden:

Trulte, sånn var det på forrige jobben min også. Irriterende.

My sa for 8år siden:

Polyanna sa for 8år siden:

Jeg tror det er mye pga tradisjon. Jeg er ikke noe særlig interessert, men lyden, både fra tv-en med kommentatorer og publikum, og folk som står rundt, vekker masse assosiasjoner og minner om fellesskap rundt en kantine-tv eller aula-tv eller klasseromsradio. Det er noe veldig mange av oss har til felles, de fleste av oss har stått sammen med andre og sagt JAA eller NEEII en eller annen gang, og jeg tenker at det har en selvstendig verdi som felles arena, selv om ikke alle deler den. Og det at man føler litt, sammen med andre at ":humre: Jommen er vi noen raringer, vi nordmenn!"

Selv om jeg som sagt egentlig ikke er interessert, så ER det, nesten helt objektivt, ganske spennende der og da. Jeg har ikke fulgt med i år, men har fått med meg det som har vært på nyhetene liksom, med stavbrekk og sånn. Men da jeg stod på tredemøllen i går og VM-oppsummeringen var det eneste som stod på, så ble jeg skikkelig revet med og utbrøt flere ganger høyt ÅÅÅÅH, når det var drama og fall og stavbrekk. :flau: