oslo78 sa for siden:
... hvis poden på syv skulle på besøk for første gang og ikke liker kjøtt, poteter, gulrøtter, brokkoli, brød med korn, syltetøy, ost, leverpostei, prim, smør eller skinke?
Hjelp! Klarte å trylle fram havregrøt til slutt.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Kategori for barnemat, oppskrifter, drikkevarer og kosthold generelt.
oslo78 sa for siden:
... hvis poden på syv skulle på besøk for første gang og ikke liker kjøtt, poteter, gulrøtter, brokkoli, brød med korn, syltetøy, ost, leverpostei, prim, smør eller skinke?
Hjelp! Klarte å trylle fram havregrøt til slutt.
Snippa sa for siden:
Jeg ville tenkt at han hadde et anfall av "liker ingenting" og ikke giddet å styre med noe, tror jeg :humre:
løve70 sa for siden:
Ja, da hadde jeg sagt fra på forhånd tror jeg.
Tjorven sa for siden:
Jeg sa i hvert fall fra de første gangene knerten skulle besøke folk (inntil for et år siden). Som at det ikke var så lurt å tvinge i ham grønnsaker fordi det kom i retur osv.
Den vanlige responsen var at de spurte om hva han faktisk likte, og så lagde de noe av det.
Av de tingene du nevner så hadde han spist kjøtt, leverpostei og brød med korn, da. Men ikke noe av det andre.
oslo78 sa for siden:
Bare litt trasig å sitte der med middag som han ikke ville ha og som han rakket ned på til de grader og så ikke ha noe annet han ville ha heller. Kjipt for sønnen min også som så gjerne ville at gjesten skulle ha det bra og som ble helt fortvilet. Hadde vært mye bedre å få beskjed om å lage havregrøt i utgangspunktet.
Matilda sa for siden:
Min 11-modell liker smør og syltetøy av det du nevner (pluss noen svært få typer prosessert kjøtt). Jeg hadde ikke sendt ham på besøk til andre uten å informere vertene om hvor kresen han er, men jeg hadde ikke forventa at han fikk noe spesialbehandling. Han dævver ikke av en ettermiddag uten mat. Overnattingsbesøk blir noe litt annet - da hadde jeg håpt han kunne få brød med smør, i alle fall.
Tallulah sa for siden:
Nei, det ville jeg ikke nødvendigvis. Hadde sikkert sagt at ha var kresen og at de ikke trengte styre med det. I den alderen med avtalt besøk, pleide jeg å sjekke hva gjesten likte og lage noe av det.
Luftslottet sa for siden:
Jeg hadde sagt fra til den ungen jeg visste var kresen at han pent måtte greie å spise/pirke i maten og greie å gjøre gode miner til slett servering når han var borte hos folk. :dukker:
Mulig jeg hadde nevnt de verste matvarene for andre foreldre, men det er mye god læring i å ta seg sammen i sosiale settinger, også for barn.
Bokormen sa for siden:
Jeg tror jeg ville ha sagt ifra om at ungen var kresen, og at de ikke trengte lage noe vesen ut av det. :jupp:
Nera sa for siden:
Det er her jeg er, også. Eventuelt ville jeg sagt fra om ting hen ikke tåler, og håpet på god oppførsel fra avkommet på bortebane.
millact sa for siden:
Jeg hadde nok sagt noe på forhånd, men ikke forventet noe tilrettelegging.
Tjorven sa for siden:
Greia er jo at når sånne småttiser er på besøk så trenger de påfyll av mat. Og så kjenner jeg at jeg har langt høyere toleranse for de som bare vennlig takker nei enn de som høylydt klager på det som blir servert.
oslo78 sa for siden:
Jeg ville gjerne tilrettelagt, men tenkte ikke på å spørre på forhånd. Har lært nå.
Carrera sa for siden:
Med mindre det var snakk om mat mitt barn er allergisk mot, eller som trigger frem oppkast, så ville jeg ikke sagt noe nei. Vårt kresne barn viste nemlig tidlig at hun slettes ikke var så kresen borte som hjemme.
Og hun lærte også tidlig at det ikke var slik at hun kunne forvente særbehandling borte. Man spiser det man får servert, eller man lar være. OG, man kritiserer ikke mat man får servert...
oslo78 sa for siden:
Du skulle hørt... Kjøttet så seigt ut, det gikk ikke an å koke poteter med skallet på, tallerknene var for store, garasjen for rotete, såpa feil type, osv. Måtte le til slutt. Men ungene hadde det kjempefint!
Luftslottet sa for siden:
Som forelder ville jeg gjerne likt å vite om den typen oppførsel, om det var min unge. Da måtte vi nok snakket litt om oppførsel hjemme hos andre, og gremmet oss en del.
Det er forståelig om du ikke vil nevne det for foreldre nå i ettertid, altså.
millact sa for siden:
Bra de koste seg!
Myria sa for siden:
Litt usikker. Vi har en fryktelig kresen veldigstraksseksåring og han ville ikke spist noe av det du ramser opp i HI. Han ville aldri sagt noe som helst negativt om maten han fikk servert, jeg tror ikke engang han ville sagt at han ikke liker det, han ville bare sittet stille og ikke spist. Hvis jeg visste det ble servert middag, og ikke bare noe enkelt etter skoletid, ville jeg kanskje nevnt det, ikke fordi jeg venter tilrettelegging, men fordi dette er et stort problem for ham og det er greit at de er klar over det.
oslo78 sa for siden:
Men dere som ikke forventer tilrettelegging - er det greit at ungen ikke får mat fra tre til halv åtte? Mine barn er kameler og klarer seg utmerket, men det er jo ikke alle som er skrudd sammen sånn?
Myria sa for siden:
Greit og greit, hva skal man gjøre da? Sende med matpakke når han skal på besøk? Lillebror kan fint klare seg mange timer uten mat og lever generelt på svært lite mat og lite variert mat. Dette er ikke en problemstilling vi har havnet i ennå siden lillebror fremdeles går i barnehage og utenom bursdager har han aldri vært på så lange besøk hos andre at det har blitt servert mat. Fra høsten blir han skolegutt og da blir det nok oftere besøk og også gjerne i middagstiden. Så får vi se om dette ordner seg selv (at han finner et eller annet han kan spise der han er) eller om vi må gjøre ting på annet vis.
amanas sa for siden:
Nei jeg hadde ikke gitt beskjed. Forventer ikke at andre skal tilrettelegge sånn etter mine barns ønsker/gridler. Barna får spise de de får servert og liker de det ikke så klarer de seg fint uten mat til neste måltid.
Sånn er det hjemme og. Liker de ikke noe av det som blir servert til middag så får de ikke mere mat før neste måltid. Jeg står ikke å lager flere ulike retter for å tilfredsstille alle, ei heller når vi har besøk.
Carrera sa for siden:
Til en 7 åring som "bare" er kresen? Ja, såabsolutt greit! Tilbudet om mat er der, og er han/hun sulten nok så spiser han/hun.
Hvis ikke så får han/hun bare være sulten. Så enkelt er det faktisk.
Katta sa for siden:
Jeg har en kresen unge som har lært å gjøre minst mulig utav det, men han hadde slitt veldig om voksne ikke tilrettela noe som helst for han. Jeg tenker man må sørge for at unger får mat. Enten gir man dem noe å spise eller så sender man dem hjem. Det er ikke sikkert de tør spørre og det er ikke sikkert de prioriterer matinntak over lek. Det må voksne ivareta. Sjuåringer er små. Knekkebrød er tilrettelegging nok.
Carrera sa for siden:
Det er jeg enig i!
Hadde jeg hatt en superkresen gjest her, som ikke like eller ville ha det vi serverte, så hadde jeg stupt ned i skuffer og skap og tilbudt det vi hadde i hus. Hadde det forstsatt ikke vært noe som fristet, så hadde beskjeden vært enkel, OG godt ment: Da må du gå hjem om du blir sulten og vil ha mat, for jeg har desverre ikke mer å foreslå her.
Fortsatt ikke forventet at foreldrene hadde meldt fra på forhånd.
Input sa for siden:
Jeg spør alltid foreldrene eller barnet selv hva h*n spiser når jeg skal ha besøk. Om min egen unge pleier jeg å si at han spiser sannsynligvis ikke middag eller noe annet, og det har ingenting med maten å gjøre. Han kan fint gå hele dagen uten mat i grunnen.
Chablis sa for siden:
Nei, det hadde ikke vært greit for min. Han blir skikkelig sur av å ikke spise.
Chablis sa for siden:
Nei, så enkelt erdet faktisk ikkr.
Min har endel av de tingene han aldri hadde spist uansett hvor sulten han var.
Alle spiser ikke selv om de er sultne
Chablis sa for siden:
Vi har aldri sagt fra, men det har heller ikke vært nødvendig, for alle har fikset noe han spiser uansett.
Da de var mindre spurte vi alltid på forhånd om hva de likte.
Trulte sa for siden:
Nja. Jeg tror jeg selv ville håpet på at de tilbød ham en skive eller knekkebrød med valgfritt pålegg. Samt at det har vist seg at etterhvert spiste min kresne unge ting hos andre han ikke ville drømme å røre hjemme. Med god apetitt! Besøk har vært med å få min sønn over på bedre kosthold. Ellers så tenker jeg at han får spise når han kommer hjem. Vi dirigerer ikke middagsvalg.
Acino sa for siden:
Jeg vet ikke for er ikke helt der med egne barn, de er ikke spesielt kresne. Men jeg har opplevd telefon fra mamma til ett barn som potensielt kan komme til å være her litt oftere enn sjeldent: Om ekstrem kresenhet og nærmest angst for at andre skal bli sinte for det osv. Da spurte jeg om hva ungen faktisk spiser og så tenker jeg vi får ha noe av det tilgjengelig eller passe på at det ikke blir for langt besøk så det kan spises hjemme.
Ellers hadde vi ett besøk som vi hadde fått beskjed om likte kjøttkaker (jeg ga noen alternativer på forhånd og det var mor som svarte), men det kunne også blitt opplyst om at det da var ment bare kjøttkaker, ingenting av tilbehør; ikke poteter, gulerøtter, ertestuing, saus eller brokkoli. Da går det plutselig veldig mange kjøttkaker for å bli mett og jeg synes det blir litt "vanskelig". Men jeg finner vel bedre ut av både meg selv hva jeg skal si og ikke, de ulike ungene etterhvert.
Tjorven sa for siden:
Vi er kanskje rare, men vi har ikke knekkebrød hjemme. Og brødet har hele korn i seg siden alle familiemedlemmer liker det.
Mine unger har dratt på besøk til venner som har inkludert middagsservering fra de var 3 år (gikk på storbarnsavdeling). Og på det tidspunktet så var knerten helt ekstremt kresen. Og kastet opp hvis han ble tvunget til å spise de fleste typer grønnsaker. Så vi ymtet forsiktig frempå om at han måtte få slippe noe "her hos oss må alle spise grønnsaker". Og da ble vi som regel spurt om hva han likte. Han var enkel å tilrettelegge for: han spiste alle typer fisk/kjøtt/kylling, og ris eller pasta. Saus var djevelens verk, og det samme var grønnsaker. Men dette innebar jo at det var forholdsvis enkelt å lage mat som både han og familien han skulle på besøk til kunne spise.
Han er i tillegg typen som klarer seg fint uten mat over en ganske lang periode, så hvis han spiste lite, så var det ikke noe problem.
Og så har man den andre enden av skalaen: Snuppa har ei venninne hvis foreldre sier at hun ikke spiser noen ting, og at det alltid har vært så vanskelig å få i henne mat. Vi stiller oss fullstendig uforstående til dette. Når hun er på besøk hos oss så spiser hun alt som blir servert og i store mengder. Dette er det jo relativt irriterende for foreldrene å forholde seg til. :knegg:
veobra sa for siden:
Det hadde blitt krise for minst ett av mine barn å gå uten mat så lenge. Jeg ville normalt ha sagt fra om en som var småspist og kresen. Men jeg kunne godt ha glemt det i forbifarten eller glemt at en 7-åring ikke har vært hos akkurat denne familien før.
Vi har mye rart i skuffer og skap, så noen klarer jeg trylle frem til de som ikke vil ha det jeg serverer.
Jeg har større problemer med barn som kritiserer og pirker på hvordan vi har det hjemme enn barn som er småspiste eller kresne.
Maverick sa for siden:
Jeg pleier (pleide) som vert å spørre hva barnet likte, spesielt første gangen det besøker, synes det er en hyggelig og enkel måte å sikre at måltidet funker, og så slipper man jo å som voksen klage på nett over småbarn som klager. Win-win.
Tjorven sa for siden:
Det er den linja vi har kjørt også, særlig når de var mindre.
Nå hender det at det dumper ekstra middagsgjester innom, men nå er alle store nok til å kunne gå hjem hvis middagen som serveres ikke er av interesse (og man ikke kan ta en brødskive med korn for å stille den verste sulten).
Knerten har fremdeles en god del ting han ikke spiser, men han får alltids i seg mat nå. Det vi terper mest på er at det ikke er lov til å sutre over mat man får servert hos andre (og egentlig ikke så her hjemme heller).
Acsa sa for siden:
Jeg ville ha sagt fra hvis det var så omfattende. Plutten spiste ganske få ting fra han var to til fem, og så har det gradvis løsnet til å ikke være noe stort problem. Det er en del ting han ikke liker, for all del, men blir det servert kjøttkaker (som av mystisk grunn er forferdelig, mens tacokjøttdeig er helt strålende) så spiser han jo bare poteter/ris/pasta/grønnsaker i stedet, no big deal. Men han klager og sutrer jo heller ikke, det gjør det hakket hyggeligere. :humre:
Lavender sa for siden:
Jeg sier i fra om at yngste er særs kresen, men at hun spiser seg mett nok på ris, pasta eller potet. Min spiser heller ikke sjokolade, men det er ikke så krise.
Det er viktig at barna får noe å spise ila en hel ettermiddag.
polarjenta sa for siden:
Ja, jeg ville sikkert sagt noe om jeg hadde hatt et barn som var såpass kresent. Jeg har to veldig forskjellige barn, han største spiser det meste, han minste er veldig varierende. Men såvidt jeg vet er han minste ikke så vanskelig når han spiser borte, så i hans tilfelle har jeg ikke sagt noe.
Det er jo stor forskjell på kjøttkaker og tacokjøttdeig, jeg er enig med sønnen din, men som voksen har jeg lært meg å spise kjøttkaker uten så veldig store problemer.:knegg:
amo sa for siden:
Så lenge 7 åringen min spiste brødmat med noen vanlige pålegg så hadde jeg ikke sagt fra. Jeg har prentet inn i mine at man klager og sutrer ikke når man er med andre hjem.
Minste her har hatt noen dramaqueen venninner med hjem iløpet av årene, og jeg får fnatt av sutrende unger på besøk.....
Erica sa for siden:
Dette har aldri vært et problem her. Enten så har det vært barn som bor i "gata", og som vi sender hjem for å spise om de ikke liker maten vi har, også kommer de tilbake etterpå.
Har det vært avtalt - være med hjem etter barnehagen-besøk og vi ikke kjenner barnet så godt har vi alltid spurt når det ble avtalt besøk hva barnet liker. Dette har også skjedd andre veien, at vi er blitt spurt.
For meg er det viktig at de små gjestene skal trives hos oss, og vi anstrenger oss gjerne litt for at de skal gjøre det. Det er helt uaktuelt med en slik "spiser de ikke det vi har så kan de gå sultne-strategi" for meg. Mulig jeg er altfor soft, men det får så bare være.
Input sa for siden:
Mitt barn spiser brokkoli, paprika, blomkål, salat og gulrøtter i store mengder om det blir servert til middag, og jeg har merket meg at det er mye mer aksept for å være kresen og ikke spise ris/pasta/kjøtt enn å ikke spise grønnsaker. Andre foreldre kommenterer hvor morsomt/søtt det er at det er bare grønnsaker han spiser, mens de akker seg over de ungene som bare spiser pasta eller kjøtt.
GinaK sa for siden:
Jeg har vært svært heldig med mine barn for de har spist det meste av mat oppigjennom. Minsten var litt vanskelig da han var mindre, det var mest middag men han har spist det han har fått servert hos andre altså.
Men om det hadde vært så mye om og men som her så ville jeg likt å vite det så jeg kunne laget noe han garantert likte.
Det jeg har opplevd her av å ikke like er at gutta ikke liker at maten er blandet. Og at saus over ødelegger.
Strå sa for siden:
Jeg vet ikke om jeg ville sagt fra på forhånd om mitt barn var kresen, men som vertinne den gangen unga var små, satte jeg pris på å bli fortalt om det var spesielle behov å ivareta. Jeg pleide å kontakte foreldrene til "nye" barn som kom på besøk, for å ha litt peiling på hvor landet lå, det er greit å ha noe som kan dyttes i små kropper.
Tallulah sa for siden:
Ikke sant!
Greia er vel at man ikke nødvendigvis syns at den lista er omfattende. Den er jo bare omfattende for denne familien, fordi det er det de har til middag og har i skapet. Jeg syns det var temmelig vanlig at småunger ikke likte rent kjøtt, brokkoli og brød med korn. Og om man ikke har skinke, ost, prim og leverpostei som sine daglige pålegg så vil man ikke tenke over at barnets spisevaner er begrensede.
[CENTER]Save[/CENTER]
Che sa for siden:
Det er det jeg sier også - Jeg som mor ønsker jo ikke at andre skal tilrettelegge så veldig for mitt sære barn heller....men nå skal det sies at min kresne liker brød med ganske "vanlige" pålegg (ost, leverpostei etc) - så da styrer jeg ikke mer med det enn som så.
Jeg forstår godt at det er slitsomt å være "vertinne" i en slik situasjon - man vil jo ikke at ungene skal være sultne og med lavt blodsukker.
Input sa for siden:
Akkurat det er sant. Mitt barn ville nok neppe spist noe av det pålegget på den lista, med unntak av ost.
Kanina sa for siden:
Ja, det er dette jeg gjør. Jeg forklarer at han er ekstremt særspist, og at de ikke trenger å ta på vei om han ikke spiser noe, men at en brødskive ved siden av kan være redningen, og at han klarer seg helt fint til han kommer hjem.
Jeg synes det er et poeng å si ifra, slik at vertskapet ikke blir satt ut av det. Klarer de å trylle i ham en grønnsak, er det bare bonus for vår del. :knegg:
Kanina sa for siden:
Hos oss er det så omfattende at det er meningsløst å ramse opp hva han ikke liker. Alt nytt, som vi ikke en gang har tenkt på, faller automatisk i kategorien "liker ikke". :sukk: Så det greieste er å forklare at han er ekstrem, og at han selv vet at han ikke kan forvente å få middag som han liker. Hvis vertskapet veldig gjerne vil servere ham noe vi vet han liker, så foreslår vi en rett, men det er ikke noe vi forventer av vertskapet.Bluen sa for siden:
Jeg hadde nok sagt fra i tilfellet i HI, ja, som jeg synes er ganske ekstremt. (Hadde en liknende tråd selv for en stund siden.)
apan sa for siden:
Jeg pleier spørre ift barn som aldri har vært hos oss før, om det er noe spesielt de ikke liker / tåler, særlig når de er så små. Om jeg da hadde blitt spurt om dette, hadde jeg svart ærlig, og sagt hva jeg tenkte ift behov for tilrettelegging eller ikke (type "det er fint om han kan få en brødskive om han ikke liker maten" eller "det gjør ikke noe om han ikke spiser noe særlig, han kan spise når han kommer hjem").
Tallulah sa for siden:
Ser den. Jeg er veldig vant til at folk spør (eller gjorde, da han var yngre) slik at vi kunne komme med noen tips på hva Hiawata likte, og spurte alltid selv når vi skulle ha med noen.
Vi syns jo ikke Hiawata er spesielt kresen lenger, men i en familie hvor de bare hadde hatt grov leverpostei, brukte smør på brødskiva, jarlsbergost, honning og servelat ville han blitt sett på som ekstremt særspist. :knegg: Det er jo matvarer som er helt normale, men som vi aldri har. Han spiser stabburets leverpostei, ost og skinke (men ikke hver for seg), kaviar, brunost, prim, egg og salami og er absolutt variert nok i kosten, der det er alternativer.
[CENTER]Save[/CENTER]
oslo78 sa for siden:
Takk for svar alle sammen. Skal spørre på forhånd neste gang det er en ny gjest med hjem. Gjorde det i barnehagen, men har visst skrudd over på en annen kanal ubevisst da de ble skolebarn. Ingen har for øvrig spurt meg om hva de liker heller etter at de ble så store, og det har vært mange nye å besøke i år.
Klarte altså å trylle fram havregrøt, så det gikk bra. Knekkebrød har vi ikke i hus dessverre, annet enn hjemmebakte - og der er det jo igjen hele korn som han ikke ville ha.
veobra sa for siden:
Havregrøt er redningen hjemme hos oss i mange sammenhenger. Når jeg vil være sikker på at egne barn spiser noe som metter skikkelig eller til besøkende som ikke spiser så mye. Jeg har til og med fått en som aldri i livet spiste grøt hjemme til å lange innpå med havregrøt med sukker og kanel fordi det var så godt. :knegg:
Tallulah sa for siden:
Slike ting funker jo ulikt i forskjellige miljøer, så det er jo ikke alltid så lett å tenke over. :)
Linella sa for siden:
Jeg har to kresne barn, og gir alltid beskjed på forhånd om hva som er safe (brød uten frø/ knekkebrød, smør) dersom de skal spise hos noen andre. Sier også at det ikke er nødvendig å lage noe ekstra pga dem, men mange velger å lage pannekaker, som er noe begge mine kresne unger liker.
amo sa for siden:
Om jeg hadde hatt en så kresen 7 åring som i dette tilfellet, så tror jeg jeg hadde puttet noe han spiste i sekken, sånn forsikkerhets skyld. I dette tilfelle kunne han hatt noen "rett i koppen"med havregrøt. :vetikke:
Chablis sa for siden:
:dulte:
IzziCreo sa for siden:
Jeg har et barn som alltid har vært veldig kresent. Vi har nevnt at de ikke må ta det ille opp om han takker nei til mat, men vi har aldri bedt om egen mat til ham. Det er poden også inneforstått med og har alltid vært det. Er man kresen så får det følger. Jeg tror han ofte takker nei uansett også, for ikke å være til bry.
Når vi har kresne barn på besøk så tilbyr vi det vi måtte ha. Kjenner vi barnets matvaner godt så velger vi ikke det det ikke liker den dagen. Vi har alltid et bredt sortiment av sunne frokostblandinger og knekkebrød, og vi har vel aldri opplevd at barn har takket nei til det. Vi er superlaidbacke på kresenhet, og kan fikse ganske mye uten mye kokkelering.
Syrinx sa for siden:
Akkurat det der må folk slutte å si. Det er ikke så enkelt og å kjøre unger hardt på den måten mener jeg er maktmisbruk. Faen heller.
Chablis sa for siden:
Enig med deg, er så utrolig lei av de ordene der.
Nextlife sa for siden:
Jah.
Så kan man tenke, ville man sagt noe slik til en voksen kresengjest? Neppe.
Jeg er kanskje i overkant opptatt av å please gjester, store som små. Jeg vil at alle skal få det beste de vet når de er på besøk hos meg, og at de skal gå herfra med et følelse av Hey, her var det fint å være.
Derfor synes jeg det er superfint om de som er kresne sier fra om hva de virkelig er glad i og liker, og hva de absolutt ikke liker, så kan jeg fikse noe de blir glad for å få.
Nera sa for siden:
Vi pleier å spørre på forhånd når barn skal være med oss hjem om de liker det vi har tenkt å lage (ofte pasta, tomatsuppe, pannekaker eller andre slagere), og vi sjekker også om evt. allergier, siden vi har en liten allergiker selv, som har opplevd å ikke tørre å spise sjokoladekake i bursdag fordi han var redd for at den inneholdt nøtter selv om vi hadde klarert på forhånd. Vi tvinger ingen til å spise eller smake på, og er ganske erfarne med å alltid ha alternativer tilgjengelig, så det er en litt uvant problemstilling jeg derfor ikke har tenkt så mye på når det gjelder å si spesifikt fra ved besøk av våre barn (unntatt allergiene). Å bruke mat som maktmiddel overfor barn, er jeg sterk motstander av, og det har for egen del medført at jeg langt inn i voksenlivet hadde et problematisk forhold til visse matvarer fordi jeg ble tvunget til å spise dem som barn.
Pøblis sa for siden:
Jeg har ALLTID spurt små gjester om hva de liker og ikke liker. Og servert accordingly. Det er hyggelig når folk trives. :ja:
jeg tenker at det er vel sjelden det er ond vilje og ønske om å være til bry som gjør at slike småtasser ikke spiser det som blir servert.
jeg har et barn som frem til ganske nylig har vært sær i matveien i så stor grad at hun ikke har villet gå på besøk enkelte steder.
millact sa for siden:
Slik hadde vi det i første klasse med yngste. I bursdager måtte jeg spørre om hva som skulle serveres før jeg fikk gå. Han likte ikke pizza da. Ofte gav jeg ham litt skikkelig mat før han ble levert i bursdag. Problemet gikk over. Nå spiser han greit og tør å spise hos de andre i klassen og tør også å takke nei.
GydaG sa for siden:
Ja, vi sier fra. Han har endel greier med mat, og klarer ikke alltid å spise. Så vi sier fra til de han skal besøke at han egentlig bare spiser brød med norvegia. Evt lager jeg ekstra stor matpakke så han kan spise litt av den.
Røverdatter sa for siden:
Jeg spør som regel hva de liker før jeg begynner på maten sånn at jeg kan tilpasse. Men kommer det litt uanmeldt og spontant så tilbyr jeg av det vi har og tenker at de får spise når de kommer hjem om vår mat ikke frister.
Jeg tvinger aldri mat på verken egne eller andres unger. Og hadde sikkert glemt å si fra om ungen min var kresen gjest. :p
løve70 sa for siden:
Jeg legger alltid til rette for planlagte gjester. Når de var små, lagde jeg da som regel noe barnevennlig. Nå, er det mer allergier, vegetarianere og sånn å ta hensyn til. Arvingen er igrunnen den særeste av de hun pleier å være med..
oslo78 sa for siden:
Jeg lagde også noe barnevennlig - trodde jeg. Mat som ikke er blandet sammen har stort sett slått an tidligere.
løve70 sa for siden:
Ikke alltid lett nei :( Som sagt, med et veldig kresent barn ville jeg som forelder sagt fra før første besøk.
Katta sa for siden:
Altså når ungene er skikkelig kresne er det lett å bomme. Det gjør ingenting. Men noe næring må de ha. Det trenger dog ikke være veldig ernæringsmessig korrekt, det er greit med brensel til de kommer seg hjem tenker jeg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.