Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Hva tenker dere, harmonerer dette med deres virkelighetsoppfatning? Hvordan tenker dere om bydel Søndre Nordstrand etter denne, virker det som et okei sted å flytte til?
Og hvordan er det i deres nærmiljø, hardner det til for unge gutter, eller er det mye som før?
Jeg jobbet i en bedrift som etablerte butikk den gang Mortensrud senter ble bygget. Jeg så for første gang i mitt liv våpen, folk blottet våpen under jakka da de skulle betale.
Gjengkriminalitet er først og fremst farlig for de innvolverte. Men jeg har vært ubehagelig nær skyting med drap som følge i Nordre Gravlund, Sannergata og ved Legevakten. Det er ikke noe jeg ønsker barn skal være vitne til.
Mine barn går på skole og i barnehage i Søndre Nordstrand, jeg har bodd på Mortensrud i flere år tidligere, og jeg er veldig jevnlig innom Mortensrud (og litt mindre jevnlig innom Holmlia), og det er definitivt mer politi nå enn tidligere. At det er mye sosial problematikk på ungdomsskolen, og noen av barneskolene, er det heller ingen tvil om.
Men, det blir ikke skrevet noe i denne artikkelen om andelen innvandrerforeldre i FAU, engasjerte foreldre på skolemøter, Røde Kors Ungdomsklubb, frivilligsenter, Natteravnene, og ikke minst alle voksenpersoner som sier i fra når vi ser dårlig oppførsel, til egne unger og andres. Jeg synes dette er en svartmaling, eller i det minste kun fokus på problematikken, og ikke noe fokus på alt som gjøres på "bakkeplan" for å motvirke dette, og da virker det kun demoraliserende og forsterkende på det negative! :gaah:
Jeg er ikke redd for å la tenåringen spille hockey bak Mortensrudsenteret, men jeg lar ham ikke henge utenfor der om kvelden. Det hadde jeg ikke latt ham gjøre på Røa heller, for den del.
Jeg opplever det ikke sånn. Jeg bor i Grorud bydel, og var FAU-leder på ungdomsskolen i fjor, og hadde en del kontakt med oppsøkende tjeneste hos det lokale politiet.
Det er ikke full enighet om hvor stort dette problemet er. Jeg leste en artikkel i helgen hvor nettopp dette ble kritisert. At kjente folk med kjennskap om Søndre Nordstrand ble oppringt av NRK og spurt om hvor farlig de var, og de hadde blitt forsøkt presset til å si at det var veldig farlig og at det begynte å ligne på svenske tilstander. Og at det hadde blitt litt ubehageligheter når de ikke hadde sagt seg enige i at det var så ille.
Selv skal jeg ikke uttale meg. Vi bor i Oslo indre øst. Det finnes utvilsomt mange som mener det også er et ganske risikabelt område, men jeg har aldri følt meg utrygg på noe vis. Ungene mine får henge på skaterampen på Jordal hvis de vil. (Det er foreldre i nabolaget som mener jeg er håpløst naiv som har sagt ja til det, men vi har bare blitt enige om at vi har forskjellige grenser for ungene våre.)
Det som ikke er nevnt i artikkelen er at de litt yngre gjengene, altså ikke fullblods gangstere, men aspirantene, blir veldig spake og stikker av med halen mellom bena når det kommer illsinte mødre og kjefter på dem hvis de plager yngre barn.
Tallgrunnlaget de refererer til er jo tullete. Hver fjerde kid selger hasj? Hundre gjenger i Oslo? Og når de blir konfrontert med st dette uke stener med statistikken så "forteller ikke statistikken alt". Selvsagt er det problemer i nabolag med høy andel ressurssvake, og andre problemer enn i ressurssterke nabolag. Men dette er en tullete, fordomsfull og tabloid fremstilling.
Tror det sto at annenhver røyker. Og om det er sånn at de regner at hvis man selger videre til kompisen sin mens man røyker sammen, som salg, så stemmer det muligens.
Jeg leste et innleg på Facebook om dette. De hadde lett etter en "ekspert" som kunne komme med en slik uttalelse at vi hadde fått svenske tilstander. Men vedkommende hadde benektet det, så har de vel lett videre til de fant en som kunne bekrefte tesen.
Det var forfatter Adel Kahn Farooq som skrev på FB i går.
Det som er interessant er at alle kommentarene under innlegget hans var sobre, og alle var enige i at nei, alt er ikke alltid peachy på Oslo øst (som i dette tilfellet heller var Oslo sør), men vinklingen var overdrevet og spekualtiv. Og så kom etterhvert hylerne "HÆ, sier dere at det ikke er noen problemer i Groruddalen? Dere er så NAIVE! Det hjelper ikke å SKJØNNMALE! Herregud, dere må jo skjønne at statistikkene er FEIL!". Hyl-hyl.
Dette er et vanskelig tema, som jeg ser flere her har fint belyst. Jeg reagerte også på artikkelen, svartmalingen, hva den ikke tar for seg, overraskende tallmateriale etc. Så hvor ligger sannheten? Et sted midt i mellom? For selv om jeg selv med store, naive øyne ble opplyst om at gjenger har det vært i Søndre Nordstrand i mange år, og hvordan de opererte, på et barseltreff noen år tilbake, så er det jo et problem og et voksende et sådan.
Når det er sagt så har vi bodd her i mange år og aldri opplevd noe gjengrelatert whatsoever. Vi har dog hørt utsagnet "man skiter ikke i eget reir" når det gjelder disse gjengene, og med det så menes det at de tar konfliktene aller helst borte fra sitt eget territorie. For oss som bor her så føles det som de opererer med sine "likemenn" altså andre kriminelle. Men jeg må jo ta et lite forbehold, for vi bor i et område som alltid har ligget "utenfor" på mange måter. Jeg er fullt klar over at det er andre områder innad i bydelen som er mer belastet på flere felt. Jeg har også hørt at gjenger er mer synlig der, men kun det og ikke at de lager kvalm.
Vi har heller ikke barn som går på skole i bydelen, men vi kjenner jo mange som har det. Barneskolene har jeg ikke hørt noe negativt om når det gjelder dette problemet. Noe på ungdomsskole, men politiet er visst godt inne. Jeg kjenner også lærere på barne- og ungdomsskole, som forteller om at de må jobbe litt annerledes. Prøve å være en trygg havn for ungdommene, hvor de vet at f.eks. eldre søsken er i gjenger. Kjenner også foreldre med ikke-vestlige bakgrunn som sender barna sine på helt andre skoler, da det er uaktuelt å sende de på skoler i bydelen.
Dette er virkelig vanskelig. Skremselspropaganda vil jo bare forsterke problemet så til de grader. Når politiet sier de har kontroll på disse gjengene, så velger jeg å tro på det. Men når barn ikke får utøve idrett etc. så bør politiet gå sterkere inn. Slik skal det jo ikke være.
Jeg føler meg ikke utrygg i min bydel, men jeg føler heller ikke at vi har så mange punkt hvor vår familie kan treffe på gjengrelartert virksomhet. Da vil det være "feil sted, til feil tid", og det kan man jo oppleve hvor som helst. Vi begrenser ikke våre barn, og 12- og 14-åringen har nærmest fri bruk av byen da de går på skole der. Og det vet jeg det er flere som synes er rart.
Problemet med slike artikler er jo alle som ikke kjenner til områdene, vil jo tro at dette er sannheten. At sannheten er at miljøet og samfunnet i disse bydelene er slik disse anonyme kildene i gjengene portretterer. At Søndre Nordstrand er Rinkeby next. Frykt. Frykt. Frykt. Ikke særlig konstruktivt.
Jeg var nettopp på en presentasjon av en dame som har jobbet med byutvikling i Rosengård i Malmö. Det er jo interessant at heller ikke hun kjenner seg igjen i beskrivelsene av bydelen hun har jobbet i i flere år. Veldig mange av bildene som kommer opp når man søker opp bydelen er heller ikke derifra, men fra opptøyer i USA, Frankrike og Belgia blant annet. Men det vet man ikke om man ikke har inngående kjennskap til hvordan det ser ut der. Skremmereportasjer hjelper ikke til noe annet enn å skremme dem som ikke bor der, og gjøre dem som bor der desillusjonerte og trassige.
Det er flere steder i bydelen jeg ikke ville latt ungene mine oppholde seg på kveldstid, Mortensrud senter er et av dem. Det deales åpenlyst og det er stadig bråk/hærverk. Vi kan ikke ha tjenestebiler stående ute om natta, da de har blitt "smadret" flere ganger. Jeg bor selv i bydelen, stille og rolig sted, men vi kan ikke lukke øynene for at det er økende rus og voldsproblematikk her ute.
Det er flere steder i byen jeg ikke ville latt ungene henge på kveldstid, ethvert kjøpesenter blant annet. Det pågår åpenlys dealing, ran og hærverk.
Og når man singler ut ungdommen på Søndre Nordstrand som gjengmedlemmer i riksmedia, ja, da blir det enda lettere å bli det, å følge forventningen samfunnet har til deg. Spesielt når man ikke har alle økonomiske og sosiale muligheter i utgangspunktet.
Jeg synes det er skremmende at det er slik at man ønsker å skape et bilde av at det er verre enn det er. hva er motivasjonen for det? Skremmende tilstander. :sukk:
For å svare direkte på spørsmålene dine: Det stemmer ikke overens med min virkelighetsoppfatning. Det betyr ikke at jeg tror alt er fryd over hele byen. Områder med lavere inntekt, utdannelse og høyere andel ressurssvake har større og anderledes problemer enn andre steder. Det skal man selvsagt ikke lukke øynene for, og jeg syns til tider det jobbes for lite med det. Man legger ned fritidsklubber og tilbud til kidsa utenom skoletid og gjør det lett å bli radikalisert, enten det nå er IS-tilhengere eller nynazister som gjør radikaliseringen.
Jeg syns Mortensrud virker som et okei sted å flytte til. Det virker som det har en sammensatt demografi, og veldig mye positivt. Mye natur, en nydelig kirke og en god del ulike tilbud i nærmiljøet.
Jeg er usikker på om det har hardnet til for unge gutter, eller om dette er noe som går i bølger alt ettersom hvor mye fokus det får, og hvordan det står til med økonomien til byen. Gjenger, dopsalg, drap og digre slåsskamper var ikke akkurat sjeldent på åttitallet heller, men ei heller hverdagskost; slik det også er nå.
Vi har valgt å bo på et sted i Oslo som har en sammensatt demografi, sikkert ikke veldig ulikt Mortensrud, men med en raskere gentrifisering, siden det er mer sentrumsnært.
Det jeg syns er vanskelig med reportasjer som dette, og med bøker som "Den tause majoritet", de er anekdotiske, og når de blir angrepet så krenker man. Dette er jo virkeligheten til dem som har uttalt seg. Og det er det, men når man bare lar én side representere alle så blir det skjeivt, og det impliserer at andres virkelighet ikke er like "virkelig".
Ja, men man kan jo ikke unngå å opplyse om det heller. At ikke skolene som er utsatt innkaller til informasjonsmøter bl.a. er skremmende. Jeg er ikke enig i vinklingen, men det er et økende problem.
Jo, enkelte skoler gjør det. Hvis det foregår rekruttering til hasjsalg på skolen ungene mine skal begynne på, så vil jeg vite det, men skolen informerer ikke ut.
Første infomøtet jeg var på med ungdomsskolen omhandlet blant annet hasjsaken, de informerte om sitt samarbeid med politiet, og var svært klare på at det er et problem.
Det er kjempebra! Her skuffer de under teppet, kan det virke som. Blir spennende å se om det kommer opp noe på infomøte for nye ungd.skoleelever til våren.
Jeg vokste opp i en av nevnte bydeler på 70-80-90 tallet. Særlig de to første tiårene var det jo mye snakk om det samme som her og bakgrunnen er også en del av det samme. Rekruttering er lettere der mange med "dårlig" sosial bakgrunn samles i bomiljø og det skal ikke kimses av at det skapes en type aksept blant ungdommene mht å drite i skole og karakterer, dop, raske og store penger, kriminell status osv...Dette må det jobbes med på mange plan. Men generelt tror jeg ikke det er farlig eller utrygt i disse bydelene, akkurat som før. Jeg synes også det er en balansegang mellom mye fokus som fører til stigmatisering ( jeg var tidligere flau for å si hvor jeg kom fra) og at det faktisk må settes fokus på for å kunne jobbe med problemområdene. Og det "innfødte" i bydelene merker og reagerer på er det politikere og f.eks oss her i tråden ikke tar på alvor før det blir for store problemer.
Anbefaler å kikke på gruppen "Mortensrud Manifest" på Facebook. Problemene blir definitivt tatt på alvor. Vi vil bare ikke at de skal taes ut av sammenheng eller perspektiv.
Men greien er at det går fint an å reagere på stigmatisering samtidig som man jobber med problematikken. Situasjonen blir ikke bedre for de som allerede opplever seg utstøtt fra samfunnet ved at de generaliseres ned til dopdealerstatus.
Nå er det jo nettopp dopdealere en del av dem faktisk er da. Men ja, jeg synes det er veldig vanskelig. All negativ fokus i media på allerede stigmatiserte bydeler bidrar til et rykte og en oppfatning rundtomkring som absolutt ikke bidrar positivt for innbyggerne. Jeg vet nøyaktig hvor nedlatende og latterliggjørende "vestkantfolk" og folk fra bøgda kan være ift dette uten å ha snøring på stedene. Derfor er jeg for framsnakkkng av alt det bydelene kan by på, men samtidig kan man ikke la være å prate om og se problemene og evnt utvikling. Og det er nok også mer sammensatt også nå enn før pga kulturelle forskjeller.
Det "nye" nå er at det er ikke bare de utstøtte som dealer, det er tvert i mot dem vi ikke tror det er. Etnisk norske gutter og jenter fra tilsynelatende ressurssterke hjem.
Men det blir snakket om. Hele tiden. Og det settes inn tiltak. Det blir ikke oversett, i hvertfall ikke på våre skoler eller i våre FAU-er.
Og selv om noen er dopdealere, var nettopp poenget mitt med å bruke ordet "generalisering" at ikke alle er det. Og jeg tror man kommer lenger med å se på fjortenåringer som selger hasj som unger med store problemer, enn gangstere og dealere.
Men er det nytt? Sånn har det vært fra jeg gikk på ungdomsskolen. Det var bare ikke spesielt synlig. Hasj er ungdomsdop over hele byen, det er vel vanligere å røyke tjall enn å drikke nå for ungdommen, mener jeg å ha sett.
Ja, det siste der er viktig. Og der er man inne på noe viktig. Arbeidet med vanskeligstilte familier må inn tidlig. Ikke bare når fjortisen har begynt å deale stoff. Og litt flåsete, men det mener jeg, barnevernet bør inn i familier veldig tidlig. Ta heller en toåring ut av familien enn når han/hun er fjorten. Det kan være for sent.
God kommentar og riktig. Reportasjen var ikke akkurat underbygget av tall som er bekreftet. Og jeg skjønner godt at "vanlige" folk ikke kjenner seg igjen. Men at disse bydelene sliter med problemer som enkelte andre ikke gjør er riktig. Og at mange fremmedkulturelle samles i områder må man tørre å si er vanskelig. Men jeg har ingen løsning, man kan jo ikke tvangsflytte folk.
Samtidig som det er viktig å se på at dette i all hovedsak er et klasseproblem, et ressursproblem og et utdannelsesproblem framfor et etnisitetsproblem. Det er lett å tenke på at det er etnisitet og kultur som er problemet, når mange av dem med problemer er fra samme kultur. Det er lettere å radikalisere folk som sliter, og det er lettere å utøve sosial kontroll over folk uten kunnskap og utdannelse. Derfor er det viktig at man jobber med barna, ungdommene, og har et godt skole-hjem-samarbeid for eksempel.
Det er også kultur og etnisitet. Det er vanskeligere med intergrering. Jeg ser det her vi bor nå kontra der familien min fortsatt bor. Det er helt andre problemstillinger.
Og det er jo også fordi veldig mange av de innvanderne der familien din fortsatt bor er fattige, mangler utdannelse, norsk nettverk etc. Det er mye vanskeligere å integrere noen som er ressurssvake og mangler utdannelse og innsikt i kulturforskjeller. Det fører også til at dårligere valg videreføres (på samme måte som det ofte gjøres i norske, ressurssvake familier). Dette er det jo forsket på. Det mest klasseutgjevnende og integreringsskapende er utdanning. Selvfølgelig er ulike kulturer som kræsjer vanskelig. Men jeg tror ikke vi kommer noen vei om vi ikke ser på de bakenforliggende årsakene til hvorfor folk er som de er, og bare avskriver det som "etnisitet og kultur".
Det er ikke meningen å avskrive altså. Men det er sammensatt. Det er mange der som har bodd i Norge i flere generasjoner, ikke bare "ferske" som ikke er godt integrert. Og det står på evne og vilje, også fra "norsk" side. Det er blant annet mye kontroll innad og lettere å kontrollere fordi mange kan se. Det er rasisme begge veier.
Ja, absolutt. Også er det jo sånn at når man vokser opp i et miljø hvor foreldrene dine kanskje er analfabeter og ikke evner å hjelpe deg med å ta gode valg, så hjelper det ikke at du er født i Norge. Derfor kan integrering ta tid, og være problematisk i flere generasjoner.
Man kan komme borti eller i nærheten av slikt uten å ha en jobb som gjør deg utsatt. Jeg har stoppet en mann fra å banke en kvinne en gang uten at jeg var i utsatt område eller har en utsatt jobb.
Jeg jobbet med varehandel i Oslo øst og sør. I ransåret 1999/2000 hadde jeg ansvar for oppfølging etter 14 ran bare langs Bergkrystallen t-banen. Flere ran ble begått av lokal ungdom som trengte raske panger. Våpen var alt fra pistol til skrutrekker.
Men det var trafikken inne i byen som gjorde at vi ønsket oss ut av byen. Vi flyttet i 2005.
Jeg jobber på Grønland. Drapsforsøk på en mulla ved naboblokken, drap i P huset vi bruker, og ran med skyting fra bil på åpen gate. Alle hendelsene kveld eller helg. Men jeg passerte Breigata den morgenen en mann ble knivstukket til døde.
Det skjer i det hele tatt mye vondt i byen, men det glemmes fort. Og hva jeg anser som normalt endres raskt.
Jeg har bodd på Grorud, Ammerud, Grønland og Jordal. Men hvor ble jeg ranet med pistol? Joda, Majorstua. Så min private forskning viser at vestkanten er farligst. Spesielt hvite sinte menn med navn Rune må man holde seg unna.
Jeg glemte vestkanten i Oslo. Var vitne hos politet etter et knivran i en klesbutikk i Bogstadveien. Jeg møtte raneren med kniv i døra. Jeg så en eldre kvinne bli forfulgt hjem den 20., inn i leiligheten på beste vestkant. En mann smatt inn døra hennes og banket henne helseløs for å få ranet til seg vesken. Jeg var vitne, men til lite hjelp. Og ellers var vi i butikk plaget av tyver som var kjent for å rane til seg kassene.
