Niobe sa for 7år siden:

Det er ikke likegyldig for meg hvilke yrker barna velger, og ja, jeg kommer til å legge føringer i den grad jeg kan. Selvsagt er valget deres, men det er jo ikke til å skjul på at det finnes bedre og dårligere valg, ut i fra de forutsetningene man har. Det hadde bekymret meg mye om de valgte fysisk tunge yrker, enten det er frisør eller snekker. Det ville vært enormt ufornuftig.

Che sa for 7år siden:

Jeg må vel innrømme at jeg håper ungene mine tar høyere utdanning. om de kommer frem til yrkesfag, så skal de jo få støtte på den, men at vi bruker tid på karriereveiledning, vil være sikkert. Det er tross alt jobben min (nå da-hvem vet om 4 år når de skal begynne på valget sitt...)

Anne C sa for 7år siden:

Studiespes er ikke for alle, men det virker som "alle" foreldre tror det.

007 sa for 7år siden:

Frisør og kokk er yrker jeg håper mine velger bort. Begge pga arbeidstid og lønn. I tillegg kjenner jeg få frisører som makter å stå i yrket i mer enn 20 år, da er rygg/skuldre/armer gåen og svært mange har utviklet en eller annen form for allergi.
Nå er ingen av disse yrkene aktuell for mine, de har verken interesse for matlaging eller styling av noe slag.

Mave: Ang. lærersutring, så er det lite sutring over lønn. Lærerlønnen er langt bedre enn mange andre yrker med tilsvarende utdanningslengde innen det offentlige.

mkj sa for 7år siden:

Jeg tror ikke det er for alle, men jeg tror det er det riktigste for henne. Om det ikke er riktig for henne, hvem skulke det da passe for?

mkj sa for 7år siden:

Jeg kan ikke huske å ha sett en frisør over førti. Utrolig tungt yrke. Jeg håper ikke mine velger det, selv om jeg er glad for at noen er set når jeg skal ha klippet håret.

GydaG sa for 7år siden:

Veldig lurt ja.
Jeg er en av de som hoppet av etter første året på videregående, og tok et år på folkehøyskole for å finne ut hvilken vei jeg skulle gå videre. Aldri angret på det.
Og så har jeg fagbrev, og det har mannen også. Dvs, han har bygget på mer oppå, men jobber nå i en annen gren av bransjen.

Mine unger har nok mer evner i retning yrkesfaglig retning, jeg håper de ender med å velge noe de vil trives i, og som de tåler å stå i, hva nå enn det blir.

Niobe sa for 7år siden:

Det inntrykket har ikke jeg, i det virkelige liv, hvertfall.

Mannen min gikk forresten elektrofag med tanke på å ta påbygg og bli ingeniør. Han hadde ikke likt seg på allmennfag/studiespesialiserende.

Milfrid sa for 7år siden:

Jeg kjenner frisører over førti. Og frisører som måtte gi opp før førti.

Jeg har en hel haug med meninger om yrker og valg, men sitter stort sett på hendene mine og tenker at ungene mine finner ut av der selv. Minstemann vil feks bli forballspiller eller fisker. Jeg tenker at det håper jeg ikke han blir, men har ingen planer om å si det høyt, sånn i tilfelle det skulle være sånn at det blir veien han går.

Eldstemann er som jeg var på hennes alder - fullstendig i villlrede om hva hun ønsker å bli når hun blir stor, og henne har jeg rådet til å ta fagbrev og så kan hun alltids ta påbygging til studiekompetanse etter hvert. Jeg trøster henne med at hun er langt fra alene om å være 16 år og ikke ane hva hun vil gjøre videre i livet, og at det faktisk er lov til å bestemme og ombestemme seg flere ganger. Det er til og med lov til å videreutdanne seg eller omskolere seg også. Selv har jeg aldri jobbet med det jeg utdannet meg til, og jeg er nå på mitt tredje fagfelt - og stort det så langt borte fra min cand.polit som man kan komme.

nolo sa for 7år siden:

Dette! Datteren min gikk ti år på grunnskole uten å bruke sag eller hammer eller loddebolt.

Floksa sa for 7år siden:

Kanskje også fordi det betyr at de uten godt hode er de som bør gå yrkesfag.
Jeg vet at du ikke mener det altså, men det er ikke til å komme utenom at det er mer ansett å ha et "godt hode" enn å være flink til å vaske.
Hadde det ikke vært sånn, ville de ulike yrkene vært lønnet langt likere.

Anne C sa for 7år siden:

På skolen jeg jobber er det faktisk sånn.

Nessie sa for 7år siden:

Synes det er helt umulig å si, egentlig. :gruble:
Sånn som det er nå ser jeg for meg at Snuppa blir ingeniør eller noe, ut fra personlighet og interesser. Men det kan jo skje mye enda.

Pjokken, tja. Veldig glad i tall og regning, men også veldig fysisk av seg. Så han ser jeg ikke for meg på er kontor idag, men han er jo bare 9 :knegg:

Men sånn om man ser bort i fra yrkesfagsjobber, så er det blitt høye krav til utdanning i mange yrker. Master har jo blitt den nye bachelor, og det kreves mer og mer føler jeg.

Det jeg har sagt til barna nå er at hvis de jobber bra på skolen, så vil de ha bedre muligheter til å velge med tanke på hva de vil jobbe med. :nikker: Men vi har ikke prata noe om yrkesfag vs høyere utdanning enda. Langt opp og frem dit enda.

millact sa for 7år siden:

Far til en i yngste sin klasse er snekker. Han tar nå bachelor i byggfag for han ønsker flere ben å stå på. Snekker er et tungt yrke når man blir eldre.

Stompa sa for 7år siden:

Jepp. Guri, jeg ble sur på infomøtet om vgs for foreldrene på ungene sitt trinn i høst. Rådgiverne fra vgs informerte om valgene, inkludert timetall, og da det kom fram at YF og musikk/dans/drama, idrettsfag o.l. har 35 timer i uka, mens vanlig stud.spes. har 30, var det en far som kommenterte at jaja, da var det vel der latsabbene endte, de som ville ha mye fritid og jobbe lite med skolen. Han mente det også. Han skulle bare ha visst hvor mye de jobber, de som virkelig lykkes på ST. :mad:

Det er generelt altfor mange foreldre som går ut fra at det de opplevde i vgs gjelder i dag også, og det gjør det definitivt ikke - særlig ikke for de av oss som gikk før R94, men sannelig for de som gikk i R94 også. :nemlig:

Fjols sa for 7år siden:

Akkurat dette er jeg helt enig i.
Vi kommer til å framsnakke høyere utdanning, fordi det sannsynligvis vil gi dem større spillerom dersom de velger den veien.

~TM~ sa for 7år siden:

Jeg bryr meg lite om hva slags type utdannelse og jobb ungene ender opp med så lenge de har en jobb de trives med og som gjør dem i stand til å forsørge seg selv.

Pøblis sa for 7år siden:

Her i huset har vi begge høyere utdanning, og vi har to barn som er ferdig med bachelor og stesønnen studerer nå, og kommer nok til å ta en master. Den ene av de to med bachelor kommer nok til å begynne på et masterprogram i løpet av et par års tid, tenker jeg. Ingen av dem begynte rett på studier etter videregående, men all tok studiespesialiserende - mest fordi de ikke hadde none ANELSE om hva de ville bli, og tenkte at de kanskje ville bestemme seg i løpet av tre år på studiespes.

den yngste går i 9. nå, og hun drømmer om musikklinje og lærerutdanning etterhvert. Jeg tenker at det er helt greit og mener det er planer som hun nok både kan gjennomføre og vil trives med.
Nevøen min valgte først studiespes, men hoppet av etter ett år og begynte på yrkesfag istedet for. Han får fagbrev dette semesteret og driver med noe han elsker og har hatt stor interesse for siden han var liten.

Jeg tenker at ungene må oppmuntres til å gjøre noe de har litt anlegg for og som de kan trives med - og jeg har ingen fordommer mot yrkesfag som sådan. OG det er klart at å øve på noe, er det som gjør folk gode - men jeg tenker også at for å gidde å øe, så må man oppleve litt mestring i utgangspunktet, og da kan litt talent danne et godt grunnlag for å gidde å øve for å bli bedre.

007 sa for 7år siden:

Hvorfor mener du de har større spillerom om de velger høyere utdanning?

Floksa sa for 7år siden:

En med fagbrev som kokk, kan i stor grad jobbe som kokk.
En kokk med en bachelor i resturantledelse har et mye videre spekter å velge blandt.
Kun et eksempel.

007 sa for 7år siden:

En med bachelor i sykepleie eller barnehagelærer er vel i samme situasjon. Og hjort stort spillerom har du om du har bachelor i nordisk litteratur?

Vianne Rocher sa for 7år siden:

Det med valgmuligheter innenfor høyere utdannelse kommer vel an på hva slags utdannelse man tar. Jeg som er førskolelærer kan i grunnen "bare" jobbe som det. I Trondheim er det nå slik at om jeg ønsker meg en lederjobb innenfor barnehagesektoren må jeg ha tilleggsutdannelse på masternivå/master. Da helst innen ledelse. Skolesektoren er også stort sett lukket for oss førskolelærere her i byen. Det vil i praksis si at min bachelor gir meg ganske begrensede muligheter mtp. yrkesvalg. Men, den gir meg ganske mange muligheter innenfor valg av mastergradsstudier, så sånn sett har jeg jo mulighetene åpne og kan påvirke min egen karriere.

Noen av yrkesfagene har jo denne muligheten gjennom f.eks. teknisk fagskole. Men nevnet kokk har vel ikke noe nivå over toårig vgs. og læretid?

Java sa for 7år siden:

Du har jo ikke valgt bachelor i sykepleie, barnehagelærer eller bachelor i nordisk litteratur når du har valgt studiespesialiserende, men du har valgt deg muligheten. Og mange andre muligheter.

Vi fremsnakker yrkesfag, men for hun som skal velge vgs neste år er det ikke noe alternativ. Hennes interesser er i en annen retning, og da pusher vi virkelig ikke. På samme måte som jeg ikke ville pushet stud.spes. hvis det var yrkesfag hun ønsket.

I denne tråden opplever jeg det som at man må forsvare at barna velger stud.spes, men for mange er jo det riktig retning. Har du lyst til å studere medisin, juss, veterinær, matte, språk osv så er den korteste veien å ta stud.spes. Har du veldig lyst til å bli ingeniør kan jeg være enig i at det kan være smart å gå enkelte av yrkesfagretningene. Hvis du har veldig gode karakterer og liker å lese teori og sette deg inn i nye fag så bør du ta stud.spes. Tenker jeg.

Lykken sa for 7år siden:

Det er jo ikke det som ble sagt, at stud.spes gir fleremuligheter, men at høyere utdanning gir det. Det er ikke nødvendigvis sant.

Input sa for 7år siden:

Men det er jo ikke noe verre å ta påbygg og så evt. en bachelor etter yrkesfag, enn å ta master etter en bachelor? Har man fagbrev kan man også kanskje komme inn med realkompetanse mange steder?

Jeg blir litt forundret når jeg hører om folk som gjerne skulle studert, men ikke orker å ta påbygg. Det blir riktignok ett år ekstra, men det er ikke voldsomt annerledes å ta videregåendefag enn å studere på høyskolen som voksen. Jeg har gjort begge deler.

Java sa for 7år siden:

Ikke nødvendigvis usant heller. Det er mange utdanninger som gir mange valgmuligheter senere i livet selv om ikke alle gjør det.

Darth sa for 7år siden:

Niobe sa for 7år siden:

Jeg har hvertfallinntrykk av at det er høyere terskel for voksne for å ta påbygg og bachelor, enn det er for noen med bachelor å ta videreutdanning.

Vianne Rocher sa for 7år siden:

Jeg vet ikke. Jeg tror mange synes at bare det å begynne på en utdannelse kan virke uoverkommelig om man har jobbet i mange år i et praktisk yrke. Man føler kanskje at det er langt opp og frem til den bacheloren, og at det krever mer kunnskaper og ferdigheter enn man har fra sin arbeidserfaring.

Input sa for 7år siden:

Eh, ja, men det vil jo faktisk alt av studier gjøre.

007 sa for 7år siden:

Jeg kan ikke forstå at unge som vil jobbe innen helse eller oppvekst velger stud.spes i stedet for to år på helse og ett år påbygg.

Niobe sa for 7år siden:

Jeg tipper det har litt med antall plasser på helse- oppvekstfag kontra studiespesialisering. Her tror jeg det er to vgs som tilbyr helsefag, mens studiespesialisering har de over alt.

Blå sa for 7år siden:

Eller å faktisk gjøre ferdig fagbrevet sitt og ta påbygg ved siden av eller etterpå. Påbygg etter to år på yrkesfag har stort frafall. Så med mindre man er veldig skolestart er det vel tryggere å få fagbrevet.

Akkurat på helse finnes der jo også flere muligheter til å kombinere fagbrev og studiekompetanse.

Fjols sa for 7år siden:

Jeg skrev sannsynligvis større spillerom, mitt inntrykk er at de som har en eller form for høyere utdanning har større spillerom mtp. arbeidsmuligheter.

Jeg har sett flere jobbutlysninger hvor det står; Kvalifikasjoner- 3-årig høgskoleutdanning som barnevernpedagog, sosionom eller annen relevant utdanning.
Dette sto i en utlyst stilling som rådgiver i Familieenheten her i kommunen.

gajamor sa for 7år siden:

Jeg håper min eldste velger TAF. Knallhardt løp, men man får både studiespes. og fagbrev på en gang.

millact sa for 7år siden:

Jeg tar det nesten som gitt at eldste velger studiespesialiserende og studerer etterpå. Hun er faglig flink, glad i å lese og liker det meste av fag. Hva hun velger er jeg mer usikker på, men vi snakker om at det er viktig å gjøre det godt på skolen slik at man får valgmuligheter senere. Hun er også veldig kreativ, tegner masse og er flink til det. For henne vil nok studiespes være det rette.

For broren er jeg langt mer usikker men så er han bare åtte. Han er ikke like faglig flink som henne, så det er ikke utenkelig at yrkesfag ligger bedre for ham. Han er praktisk anlagt. Det har han nok fra faren som er flymekaniker.

Det viktigste er at de velger noe som de trives med og som de kan leve av.

veobra sa for 7år siden:

Gir ikke det helt ulike muligheter? Med SP vil du kunne gå videre til sykepleie, vernepleier eller førskolelærer. Med helse og oppvekst går man vel rett ut i jobb? Jeg tenker det å være assistent i barnehage er noe helt annet enn å være førskolelærer?

Floksa sa for 7år siden:

Nei. Det gir to år med helse og sosial og et år med studiekompetanse. Altså rett videre på sykepleien.

veobra sa for 7år siden:

Ok, skjønner.

Jeg skulle vært rimelig sikker på at helsefag var riktig for dem før jeg hadde anbefalt helse eller oppvekst fremfor studspes. Med studspes har man også mulighet om man ombestemmer seg. Jeg tror ikke min 15-åring har peiling på hva som er riktig for henne på sikt.

007 sa for 7år siden:

Man har akkurat samme muligheter om man går yrkesfag + påbygg som det man har når man går studiespesialisering med generell studiekompetanse.

007 sa for 7år siden:

Jeg skjønner ikke hva du mener her. Man kan ta helse på yrkesfag, allmenn påbygg og deretter studere hva som helst der kravet er generell studiekompetanse.

veobra sa for 7år siden:

Det skjønner ikke jeg heller. :knegg: Feilkobling i topplokket. :nikker:

gajamor sa for 7år siden:

Men ikke hvis man trenger spesiell studiekompetanse, vel? Man får ikke full fordypning i realfag med påbygning uten videre. Går selvsagt an å ta resten som privatist, men det er utfordrende å få oppfylt lab-kravene.

Isolde sa for 7år siden:

Påbygg og bachelor tar mye lenger tid og er vanskeligere å få gjennomført sammem med jobb og utgifter enn en master.

Når man allerede har studert en del år er det ikke like vanskelig å komme inn i det igjen.og en master har ikke like mye obligatorisk som en bachelor. Jeg tar 100% master nå og er på skolen en dag i uken, to oppgaver dette semesteret. På førskolelærer gikk vi 5 dager i uken, alt obligatorisk. Nå er 3 dager obligatorisk i løpet av halvåret. Og jeg er ferdig på to år, ikke 4.

Input sa for 7år siden:

Jeg tar også en master nå, og forrige semester var første gang jeg hadde obligatoriske forelesninger. Så akkurat det varierer vel veldig.

Isolde sa for 7år siden:

Det gjør det garantert. Men er forsatt forskjell på 4 og 2 år. Og at man allerede kjenner systemet. Forskjell på yrkesfag og høyskole/universitetet i forhold til oppgaver osv.

Input sa for 7år siden:

Selvfølgelig, men den overgangen vil jo være lik for alle.

Isolde sa for 7år siden:

Men legger oppe her ble det sagt at å ta påbygg og en bachelor kan sammenlignes med å ta en master om man allerede har en bachelor. Jeg er ikke enig.

007 sa for 7år siden:

Nei, det var derfor jeg skrev generell studiekompetanse.
(Og det bør jo også nevnes at det er svært få studieretninger som krever spesiell studiekompetanse.)

mkj sa for 7år siden:

Jeg sjekket fremtidsplanene til mine i dag i lys av denne tråden. 13-åringen holder fast på planen om å bli lege. Hvis hun greier det så vil hun være den første ever i familien. Hvis hun ikke kommer inn så har hun uansett hatt et mål å strekke seg mot. Å jobbe for en god "realfagsartium" bør man vek uansett kunne få bruk for.

9-åringen har ikke peiling. Som 3.klassing så synes jeg ikke det er noe poeng å bekymre seg for det heller.

Tjorven sa for 7år siden:

Knertens fremtidsplaner er å bli "Berg- og dalbanekonstruktør". Jeg er bittelitt usikker på hva som er den riktige utdanningsveien for dette. :knegg:

Java sa for 7år siden:

Jeg er helt sikker på at det kreves gode kunnskaper innen fysikk og materialegenskaper.

007 sa for 7år siden:

Mellomste, russ neste år, er fullstendig blank på hva hun vil videre. Hun er veldig god i humanistiske fag, men studerer man språk, og samfunnsvitenskapelige fag ender man ofte opp som lærer. Og det vil hun ikke!
Mens eldste, som snart er ferdig utdannet innen den retningen, vil søke flygeleder når han er ferdig. Evt før han begynner på master.

Yngste har lenge sagt tannlege, men nå er det visst jus det går i.

Daisy sa for 7år siden:

Haha akkurat samme som jenten min!

veobra sa for 7år siden:

Det vil jeg håpe. Og en liten dose galskap. :knegg:

Tussa sa for 7år siden:

Interessant og aktuell tråd. Eg har alltid sett for meg studiespesialiserande (eller gymnas som eg seier :knegg: ) for mine barn. Forrige veke var 02 på runde på skulane og kom heim og fortalte han vurderte elektro. Eg vart litt paff og visste ikkje heilt kva eg skulle seie. Så begynne han fortelle meg om mulighetene, at eg ikkje måtte tenke så firkanta og sjå meg litt rundt.

Eg fekk også lufta haudet med ei yngre venninne av meg som valgte TAF og i dag er ingeniør og ho var VELDIG tydelig på å framsnakke Y-vegen.

Enden på visa; sjølvsagt skal han få velge elektro om det er det han ønsker. Eg har tatt eit mentalt kvantesprang.

Fløyel sa for 7år siden:

Det viktigste er at de får brukt evnene sine og finner et yrke de trives med.

Frøkna er russ neste år - går studiespesialisering og pt. vet hun ikke hvor hun vil videre - bortsett fra at hun vil studere i utlandet.

Mini har vært på skolebesøk for å se ulike linjer, han vet ikke om han vil velge studiespesialisering eller yrkesfag. Han har lyst på både elektrikker utdannelse (veldig mange springbrett ut fra den utdannelsen - han har lyst på flymekaniker) og studiespesialisering med idrett og da jobbe med idrettsskader/forebygging idrettsskader - altså veldig sprikende.

millact sa for 7år siden:

Min på 12 hevder hun skal bli arkitekt. Hun elsker å tegne, så ikke helt usannsynlig at det kan ligge for henne. Men vi får nå se, det er langt frem i tid.

Addison sa for 7år siden:

Eldste min, nå i førstegangstjeneste, skal begynne på veterinærstudiet til høsten. Dette valget ble klart for ham i løpet av videregående (studiespes.). Mellomste er krystallklar på at hun vil gå musikklinje på videregående, og så prøvespille på høyere studier i musikk. Hun er veldig motivert og øver mye, samt jobber godt og hardt med skolen nå i tiende for å komme inn der hun vil. Målet er å bli profesjonell musiker. Det er en krevende vei, men det kan se ut som hun har det i seg, øvingsviljen og -evnen. Yngste vet jeg ikke, vi har ikke snakket så mye om det. Som storesøskene er hun veldig glad i og flink i språkfagene, men har også godt tak på matte og de andre fagene. Blir spennende å se hvilken retning hun går i med tiden. Jeg blir overrasket om hun velger yrkesfag, men ikke negativt på noen måte.

Nenne sa for 7år siden:

007 sa for 7år siden:

Ja, det er noen, men langt fra mange. Ingeniørstudier tilbyr forkurs på de fleste studiesteder, og da trenger man ikke spesiell studiekompetanse for alle ingeniørstudier.
Å ha anlegg og interesse for teoretiske fag er absolutt ikke det samme som å ha anlegg og interesse for realfag. Jeg har sett mange tragiske tilfeller der R-matte og fysikk har ødelagt et godt vitnemål.

Susse sa for 7år siden:

Både mannen og jeg har høyere utdanning. Eldstegutta har planene og veien klar i samme retning og det tror jeg er smart for deres del. Eldstemann sikter mot NTNU, andremann vil bli farmasøyt.
Hvordan det blir for de yngste er alt for tidlig å si, men de er av helt annen skoleoppfattelse enn storebrødrene, så det kan godt være de velger yrkesretning. Ruska vil bli frisør og minsteknotten vil jobbe i barnehage. Så får vi nå se. :)
Det er absolutt ikke viktig for oss at de vil studere. Det som er viktig er at de velger noe de har lyst til og som er gjennomførbart.

Storm sa for 7år siden:

Hvis man vil bli lege, tannlege, veterinær, provisorfarmasøyt eller klinisk ernæringsfysiolog - alle helsefag, er vel ikke den veien å anbefale?

Chablis sa for 7år siden:

Jeg bryr meg lite om hva slags type utdannelse og jobb podenender opp med så lenge han har en jobb han trives med og som gjør han i stand til å forsørge seg selv.

Tjorven sa for 7år siden:

Men noen har jo anlegg for realfag også.

Jeg er helt enig i at man skal vurdere slikt relativt nøye, men det er jo en del ungdommer som det er helt riktig for å gå både studiespesialisering og full realfagsfordypning. Det er bare at det er litt for mange som velger det uten at det er riktig valg.

Darth sa for 7år siden:

Yrkesfag er fint, men det er ingen grunn til å skjønnmale situasjonen fullstendig. En teoretisk flink elev vil kanskje ikke få den skolegangen vedkommende hadde trengt når den nedre poenggrensa for å komme inn på linja f.eks. er under tre. Det sier seg selv at den tilrettelegginga som foregår i de klassene handler om de svakeste elevene.

007 sa for 7år siden:

Men om man vil bli barnehagelærer, lærer, sosionom, vernepleier, fysioterapeut, barnevernspedagog, sykepleier, jordmor, helsesøster, psykolog, ergoterapeut, politi, fengselsbetjent og toller er det en super vei.
Det samme gjelder om man skal bli klinisk ernæringsfysiolog eller provisorfarmasøyt, som vel heller ikke krever spesiell studiekompetanse?
Og mange vil jo jobbe innen helse og oppvekst uten å ha et mål om å bli lege eller tannlege. Pr i dag er det uansett, hvor en snur og vender på det, få studieretninger som skrever spesiell studiekompetanse.

Billa sa for 7år siden:

Hvis man vil ta master i farmasi (som forøvrig er et fantastisk studium :subjektiv:) så er det krav om fordypning i realfag. Bachelor har ikke like stenge krav.

Java sa for 7år siden:

Høsten 2018 innføres det nye opptakskrav til mange studier innen realfag. www.samordnaopptak.no/info/om/lover-og-regler/kommende-endringer/

Det blir mange på R2 fremover.

007 sa for 7år siden:

Ikke overraskende endringer. Om man tenker seg en høyere utdanning innen realfag bør en (selvsagt) velge realfag på vgs. Noe annet vil jo være veldig tungvint.

Nenne sa for 7år siden:

Nei, liker man ikke eller har man ikke evner inben realfag velger man det selvfølgelig ikke.

Forkurs er mye tøffere enn å ta fagene på normal måte for øvrig. Jeg tok to år matte og fysikk på ett år og andreklassekjemi på 12 dager. Det gikk jo, men anbefales ikke som første løsning foråsiresånn.

007 sa for 7år siden:

Om du leser meg som om jeg snakker ned realfag, Nenne, så leser du meg feil. Men realfag er ikke det det eneste rette, slik fokuset har vært i den norske skolen de siste årene. (Jmf fokus og satsing.) For svært mange som skal studere videre er generell studiekompetanse nok, og yrkesfag gir også denne kompetansen. I tillegg går mange elever ut med et bedre vitnemål etter yrkesfag + påbygg, så sant de er motivert for det teoritung påbygget. Om man da ikke skal videre på et studium der realfag kreves.

Java sa for 7år siden:

Det var veldig lett å lese denne tråden som at yrkesfag + påbygg ikke stenger noen muligheter. Derfor kommer det svar som de fra Storm, Nenne og meg. Det er muligheter som blir stengt, og med de nye endringene som kommer nå skal du være sikker på at du ikke ønsker en realfaglig studieretninger før du velger bort realfag (i hvertfall matte) på vgs.

At dette ikke er veien for alle er jeg helt enig i, men har du interesse for realfag kan det være smart å ta det på vgs selv om du til slutt velger å studere sykepleie eller politi. Ja, hvis du ikke er helt sikker på at det er det du vil når du er 15-16 år og velger retning, da. Har du ikke interesse for realfag, eller vet at du aldri kommer til å velge den retningen så er det selvsagt et annet valg.

007 sa for 7år siden:

Da bør man vel rett og slett lese litt grundigere? Det er ingen (inkl. meg) som skriver at yrkesfag + påbygg = spesiell studiekompetanse.

Harriet Vane sa for 7år siden:

Det som er viktig for meg er at ungene fyller sitt potensiale og at de opplever utfordringer i kombinasjon med mestring. Å slite seg etter hår og negler gjennom studiespesialisering og måtte bruke 3-4 år for å oppnå et snitt som gjør at man kommer inn er ikke mestring. Det er forbi utfordring. Og jeg ser en del av de ungdommene rundt meg her, og de som har strevd veldig for å komme seg inn, de strever veldig for å komme seg gjennom og ut også.

Jeg er helt sikker på at mange av dem ville hatt det mye bedre på yrkesfag, og eventuelle drømmer om økonomi og ledelse ville de kunne oppnå gjennom å bli mester, lede sin egen bedrift osv.

Og alle blir ikke lykkelige av å lede en bedrift. Det er undervurdert å gå på jobb, gjøre et ærlig dagsverk og gå hjem igjen for å bidra i heimen, i idrettslaget, i nabolaget eller bare ha tid til det man vil.

Jeg er den eneste akademikeren i min søskenflokk. Mine foreldre er "akademiske avhoppere" fra slekter som har forsynt samfunnet med leger, prester, advokater og ingeniører siden reformasjonen. De har selv hatt store mindreverdighetskompekser og vært veldig opptatt av at det ikke bare er akademikere som er noe verdt, siden de har fått mye pepper for sitt valg. :gal: Dette gjør at de ikke greier å anerkjenne en akademisk utdanning og tre av mine søsken er blitt rådet av mine foreldre til å utdanne seg "sidelengs", fremfor oppover. Altså to videregående utdanninger, fremfor videregående og høyere utdanning. det er virkelig aldeles meningsløst, og er et uttrykk for komplekser for høyere utdanning og at mine søsken er fornøyd med å underprestere. Å laffe gjennom vgs i tjueårene med toppkarakterer betyr jo bare at du ikke utfordrer deg selv.

Ru sa for 7år siden:

I min utvidede familie (altså med tanter/onkler og kusine/fetter-nivået) er det en del med bachelor (sykepleie) og tilsvarende, og en haug med fagbrev (elektro). En med phd og cand.med.
På mannens side er det også fagbrev, hvorav den ene har tatt ingeniør i ettertid. Jeg har snart master, mannen har ingenting. Brødrene mine har hhvs fagbrev (elektro) og ingenting. Ingentingen har funnet seg en sykepleier. (Jeg aner et mønster, det er ikke rart at informatikeren havnet i helsevesenet. :skratte: )

Knotten tror jeg ikke helt vet hva han vil bli, Knøtteliten skal bli dyrlege (for små dyr, hester kommer jo ikke inn døren ...) - vi får no nett sjå.
Det eneste jeg bryr meg om er at de velger noe de har lyst til, uavhengig av hva som tjener penger eller er in i tiden (jeg kjenner mer enn nok av arbeidsløse folk som har jobbet i oljen).
Knotten satser en del på idrett, men han har ikke motivasjon eller ambisjoner nok til å bli noe toppidrettsutøver. Ikke i dag, i hvert fall. Knøtteliten liker å spille fiolin, men aldri i verden om jeg kommer til å være først i heiagjengen for å bli profesjonell musiker. :skeptisk: - basert på erfaring.

him sa for 7år siden:

Kjente litt på denne da datteren min søkte yrkesfag og studiespesialiserende. Nå havnet etter litt om og men studiespesialiserende på førsteplass.

Selv er jeg høyere utdannelse enn mine foreldre, og de var litt der at jeg var "fin" på det. For meg - som var kronisk syk som 16 åring - var det viktig å få meg en "kontorjobb" og ikke jobbe som servitør, hjelpepleier eller kassedame. Tror nok enda at det å ha en kontorjobb (og være mer aktiv i fritiden) er mer helsemessig optimalt enn å ha en tung manuell jobb. Er ikke sikker dog. Som oppvokst i en familie med veldig dårlig råd var jeg nok også opptatt av å få lønn, selv om lønn aldri har vært en driver for meg.

Det jeg er mest "redd" for med mine barn er at de ikke reflekterer over hvilken økonomi de må ha for å gjøre ditt og datt, og faktisk ser for lite på en del praktiske konsekvenser med yrket de kan tenke seg.

Jeg mener at eldste hos meg bør jobbe med mennesker, hun egner seg til det rett og slett. Men det er jo et hav mellom det å være assistent i barnehage og det å være barnepsykolog - selv om begge de yrkene har samme "klientellet".