rine sa for 8år siden:

www.aftenposten.no/meninger/sid/Foreldre-Kutt-ut-lommepengene-til-studenten-din--Hanna-Espevik-617285b.html

Leserinnlegg i Aftenposten i dag -en fersk student er skeptisk til medstudenter som fremdeles får lommepenger av foreldrene.
Hva tenker FP? Er det sunt for studenter å klare seg helt på egenhånd? Og hvis man først bidrar med noen kroner, hvor går grensa for hva som er for mye? Tusen kroner i måneden, eller ved å kjøpe leilighet til poden? Og hvordan fikk du det til å gå rundt økonomisk da du selv var student, med eller uten foreldrehjelp?

Nabojenta sa for 8år siden:

Denne vil jeg følge med på, ettersom eldste sønnen flytter til høsten.

oslo78 sa for 8år siden:

Studerte og jobbet 50% ved siden av og masse i feriene. Var også masse sosial... Travel og fantastisk tid!

Blir nok ikke noen lommepenger her nei, men de kan få bo hjemme litt ekstra hvis de vil spare penger et år for å ha i bakhånd senere.

Molly sa for 8år siden:

Jeg tror studenter har godt av å klare seg selv. Men jeg har likevel en plan om å sponse ting jeg synes det er viktig at barna mine gjør/har. Tannlege og barneforsikringen (gjelder til de blir 26) vet jeg om pr i dag, det er sikkert noe mer. Men lommepenger til byturer, klær og take away har jeg ingen planer om å gi dem.

mkj sa for 8år siden:

Det har jeg ikke tatt stiling til ennå. Kommer an på ungdommen tenker jeg. Ikke utenkelig at vi bidrar på et eller annet vis. Men o
Det bare sauses bort så blir krana stengt. Slik har jeg hatt det med mine foreldre. Har stort sett klart oss selv, men var det noe så var det mulig å få hjelp.

vixen sa for 8år siden:

Jeg jobbet i alle ferier for å spe på. Også litt deltidsjobb av og til. Fikk aldri lommepenger, men det hendte seg at jeg fikk billetten hjem til jul f.eks hvis kontoen var skral. Fikk det faktisk en gang mens jeg studerte på new Zealand også. Alternativet var da å være der. Men jeg fikk flybillett t/r i julegave det året og fikk komme hjem for litt jobbing til å spe på neste semester med. Jeg hadde feriejobb på sykehjemmet nesten alle år som student og der var det alltid behov. De ringte ofte før jeg hadde passert dovre og sa: møtte din far på butikken som sa du var på vei. Vil du komme på kveldsvakt :humre:

Jeg ser ikke for meg fast sponsing, men kan nok komme til å gi bidrag til f.eks depositum og slikt.

Vianne Rocher sa for 8år siden:

Fikk penger av foreldrene mine da jeg var student. Vil ikke si at det tok knekken på studentfølelsen/opplevelsen. Det ble da alltids tomt for penger på slutten uansett.

Jeg kunne glatt kjøpt leilighet som barna mine kunne "leid" for en symbolsk sum eller lignende om jeg hadde mulighet når de ble eldre. Slik det er i dag må de jo ha jobb i tillegg til studielånet da alle pengene fra staten går med til husleia om man skal leie privat og ikke får leilighet gjennom samskipnaden(referanseby: Trondheim). Jeg kommer sikkert til å hjelpe dem med dette og hint rent økonmisk også, ser ikke helt sjarmen i at barna mine skal spise nudler og havregrøt om hverandre i ukesvis hvis det finnes andre løsninger. Mannen min fikk dekt telefonregning av sine foreldre da han studerte og jeg tror ikke vi har blitt spesielt uansvarlige eller tandre curlingbarn av den grunn.

Helst håper jeg jo at barna mine bor hjemme en stund etter videregående. Det er ren egoisme, for jeg tror jeg kommer til å savne de noe helt grusomt når de flytter og ikke skal være en del av dagliglivet mitt på samme måte lengre.

007 sa for 8år siden:

Jeg er delt.
Jeg skulle ønske ungene mine kunne startet voksenlivet sitt uten å ha mange hundre tusen i minus på bankkontoen. Det er viktig å lære seg å klare seg selv, men det kan en jo lære uten å lære det med å betale på et studielån i 20 år.
Vi vurderte å kjøpe studentleilighet til de håpefulle, og disponert leiligheten selv når de var ferdigstudert. Men så aner vi jo ikke om og hvor de vil studere, og siden vi har stor aldersforskjell på ungene vil det evt bli mange år med to boliger. Så vi droppet det og brukte pengene på andre ting.

Helt ærlig, så får jeg litt fnatt av foreldre som sponser ungdommene sine langt inn i voksenlivet. :dukker: Vi har landet på å sponse tannlege, livsforsikringen, mobilabonnementet, en og annen hjemreise og fri kost, losji og bruk av bil når han er hjemme. Sønnen vår studerer på tredje året et godt stykke hjemmefra. Han jobber 6 uker hver sommer og lever ellers på studielån.

polarjenta sa for 8år siden:

Jeg fikk ikke noe fast beløp, men jeg fikk litt sånn innimellom. Spesielt på slutten av semestrene. I tillegg så pleide mamma og ta meg med på handling av mat når jeg var hjemme. Da kjøpte vi middager som kunne fryses, kjøttdeig f.eks, og pålegg med holdbarhet, veldig kjekt,

rine sa for 8år siden:

Jeg har ikke studentbarn før om tidligst 2.5 år, men jeg tror ikke jeg kommer til å hjelpe så veldig mye, nei. En ekstra seddel til bursdag og jul kommer jeg nok til å gi, men noen fast sum blir ikke aktuelt. Jeg har klart meg selv økonomisk fra jeg var 18.5, og jobbet både helger og ferier hele studietiden. Når jeg hører om studenter som reiser jorden rundt i ferier og slikt, er det ganske fremmed for meg. Jeg hadde aldri råd til annet enn Norgesferie med småturer til venner og familie rundt om i landet da jeg var student, og tenker vel strengt tatt at dersom man må få lommpepenger fra foreldre for å kunne ha råd til det jeg vil betegne som luksusting, er det like greit å prøve å klare seg uten.

Vianne Rocher sa for 8år siden:

Heck. Jeg blir jo fremdeles sponset og jeg nærmer meg 40 med stormskritt :knegg:. Jeg kjenner at jeg har det helt fint og greit med. Det er på deres initiativ og det er som regel ting de har lyst til å sponse.

Joika sa for 8år siden:

Studentene får vel samme mengde penger om de velger studere i Oslo eller på Rena. De får også omtrent samme mengde penger om de velger studere privat og ikke (sånn var det før). Det må da variere veldig hvor langt pengene strekker til?

Joika sa for 8år siden:

Jeg har sagt til min at så lenge han velger studere og bo hjemme, så sponser jeg mat og hus.

rine sa for 8år siden:

Jeg har egentlig alltid vært bevisst på å være independent woman når det kommer til penger. Allerede i studietiden la jeg merke til at noen foreldrene til til de av vennene mine som delvis sponset husleie og andre ting på en måte "blandet" ser mer i hva barna brukte pengene sine til. Jeg ser det også i voksen alder, de jeg kjenner som blir sponset, har generelt foreldre som "blander" seg mer, både i det ene og det andre. Har man klart å kutte navlestrengen helt, er det vanskelig for foreldre å koble seg på igjen når de de føler at noe ikke er helt slik de ville gjort det. :nemlig:

Bergensis sa for 8år siden:

Tja, eg var nok litt misunnelig på dei som fekk hjelp frå foreldrene i studietida. Mine foreldre hadde moglegheit til å hjelpe, men gjorde det ikkje av prinsipp. Det skada meg absolut ikkje å prioritere og spare og planlegge mtp. korleis eg skulle leve av studielånet kvart semester.

Men eg jobba i ein deltidsstilling mesteparten av studietida, og eg hadde sommarjobb med god inntekt. Så heilt reelt vart det ikkje. Eg klarte meg per definisjon ikkje på studielånet åleine.

Deltidsjobben slukte meg nok ein del, for eg strevde med å seie nei til ekstravakter. Det gjekk til slutt ut over studieprogresjonen.

Mor mi si søster har kjøpt leilighet til begge sine barn. Dvs. dei har betalt ei rimelig husleige til foreldrene sine.

Vianne Rocher sa for 8år siden:

Nå vet ikke jeg hvilket forhold du har til dine foreldre, men jeg som har et veldig nært forhold til mine setter pris på en del innblanding. Det jeg ikke er så interessert i, tar jeg med en gedigen klype salt og de gangene de blander seg inn der det er direkte uvelkomment sier jeg i fra (sitat: "ikke bland deg, mamma!").

Og det går begge veier da, det er ikke slik at man som forelder kan blande seg men ikke regne med at voksne barn blander seg i din bisniss. Det blir en jevn fordeling.
Ser at du prøver å sparke litt med "kutting av navlestreng"-kommentar men i alle mine nære relasjoner (venninner, familie etc.) så er innblanding og deltakelse på alle nivåer en naturlig ingrediens.

Bokormen sa for 8år siden:

Der er ikke jeg. :o

Jeg kan godt se for meg at det er hyggelig å hjelpe studentbarn med litt ekstra i ny og ne. Men jeg synes det er viktig å kunne disponere penger, og ser ikke for meg å dekke regninger om de håpefulle har råd til byturer hver helg akkurat.

GydaG sa for 8år siden:

Jeg husker jeg fikk en eske med div saker av mamma, og gjerne en liten seddel i tillegg. Type vaskemiddel, tørrvarer, sjokolade og ullsokker feks. Som regel bare hvis jeg hadde bedt henne om å sende noe jeg hadde glemt eller trengte.
Og så fikk jeg bo gratis hjemme da jeg var lærling, for den lønna dekket ikke husleie noen steder.

rine sa for 8år siden:

Vianne: Jeg tror jeg har et et rimelig nært forhold til mine foreldre også. Vi er en del sammen (dvs. jeg koser meg de første to dagene vi besøker dem, eller de oss, blir litt rastløs på dag tre, og får lyst til å kaldkvelde dem begge to på dag fire.), vi krangler ikke så mye, og de er har alltid hatt lyst til å passe barnebarn og vært normalt interessert i hva vi driver med. Når jeg sier "blanding" handler det mer om "burde dere virkelig bruke så mye penger på ny sofa når dere kjøpte bil i fjor" og "Iphone til en tolvåring? I alle dager..." Jeg sier dog ikke at alle som mottar pengene fra foreldrene sine har foreldre som legger seg for mye oppi hva de holder på meg, og det kan godt være at det som for deg er naturlig nærhet og deltakelse for meg er utidig innblanding.

Erica sa for 8år siden:

Jeg er ikke prinsipiell motstander mot å hjelpe til, for vi er nå alle så forskjellige. Ett av mine barn har vært alvorlig syk, men greide å fortsette studiene allikevel. Klart vi bidro med penger i denne settingen. Vi betalte privat hjelp for henne for helsa, samtidig som vi bidro med litt på husleia så hun skulle slippe å jobbe på si, for det var helsa for dårlig til. Nå er hun nesten helt bra, og vi stopper hjelpen nå. Eller- vi betaler telefonen hennes.

Den minste har en kronisk sykdom som gjør at han må bruke en del mer penger enn vi friske. Jeg tror nok vi kommer til å hjelpe han også, når den tid kommer.

Hun i midten har ikke noen spesielle behov, men er rå på pengebruken, så der ser jeg for oss at vi må være mer restriktive. Hun har jo ikke de behovene som søsknene har hatt, så det er for så vidt greit. Det kan jo hende vi hjelper litt allikevel om hun skal bo i Oslo for eksempel, ikke lett å få hybel som ikke koster skjorta der.

Jeg selv fikk hjelp av en bestemor faktisk, som overførte en liten månedlig sum til meg. Det var utrolig kjærkomment og jeg mener selv at det verken har gjort meg bortskjemt eller hjelpesløs:-o

Bokormen sa for 8år siden:

Med fare for å fremstå som veldig kald og kynisk har jeg ikke som mål å ha et voldsomt nært forhold til voksne barn. :sparke: Mannen min og jeg er ikke veldig knyttet til foreldrene våre heller.

Jeg kjenner mange som har like tett og nært forhold til foreldrene sine selv om de selv er voksne og har egne barn, og som trives med storfamilieliv hvor barna er felles prosjekt, og hvor mamma er like viktig som da en er sju. Men jeg er nok ikke en slik mamma, og blir neppe en slik bestemor heller. (At vi trives i hverandres selskap og har kontakt håper og tror jeg dog.)

gajamor sa for 8år siden:

Jeg tror ikke mine to vil klart å jobbe ved siden av studiene, og de ekstra pengene man får pga funksjonshemming strekker ikke så veldig langt. Dessuten kunne jeg godt tenke meg å la ungene begynne voksenlivet uten studielån. Så det blir nok noe slags løsning med pengeoverføringer hos oss.

Foreldra mine sponset konkrete ting, mot at de fikk beholde kontroll. Jeg hatet det intenst, og det førte til at jeg prøvde å klare meg absolutt ingenting. Så langt virker ungene mine som oppegående folk, så vi håper å kunne ha en ordning med mest mulig egenstyring. På den andre siden må vi unngå at det blir en følelse av at penger vokser på trær. Derfor har vi satt opp en sparekonto der de må bidra selv også, og har begynt å jobbe med økonomistyring og budsjetter.

Stompa sa for 8år siden:

Jeg har skilte foreldre, og da jeg begynte å studere fortsatte pappa å betale bidrag, men direkte til meg i stedet for til mamma. Det var snakk om en 1000-lapp i måneden, og det kom sannelig godt med. Ut over dette fikk jeg ikke noe hjelp gjennom 7 år som student; jeg finansierte alt selv gjennom studielån og sommerjobb. (Når jeg tenker meg om ble det jo faktisk ganske mange penger fra pappa i løpet av de 7 årene ... wow ...)

Jeg kan se for meg at jeg sponser ungene med et beløp når de begynner å studere, litt sånn som pappa gjorde. Men det kommer ikke til å være et stort beløp.

Anita72 sa for 8år siden:

Noen år til vi eventuelt har student her men ser for meg at han/hun får finne seg en jobb ved siden av studiene. Ekstraordinære kostnader som tannlege, kiropraktor ol. kommer vi til å hjelpe med. Jeg er selv fulltidsstudent, har to deltidsjobber og har ansvaret for ungene alene i ukedagene. Når jeg klarer dette med ganske gode resultater forventer jeg at en student uten andre enn seg selv å ta hensyn til klare å sjonglere både studier og jobb.

Pøblis sa for 8år siden:

Dere som vil at barna skal klare seg uten studielån: tenker dere at de skal bli boende hjemme, eller skal dere sponse husholdning et annet sted?

Vi har jo tre som er ute av redet. De to eldste bodde for seg selv da de begynte å studere, og de har fått penger litt sporadisk, men ikke fast. De har studielån og jobbet ved siden av.
Den siste studerer i et annet land som har studiefinansiering som finansierer studentlivet greit uten behov for tilskudd

emm sa for 8år siden:

Har jeg råd så kommer jeg til å sponse de litt, kanskje ved å betale mobilregningen, forsikring og tannlege? :vetikke: Hjemme kan de bo gratis så lenge de studerer, om de vil. Men jeg håper jo de har lyst å flytte på egen hånd etter hvert.

Jeg har for øvrig aldri fått en krone hjemmefra i hjelp, det har og får fortsatt mange av vennene våre, og jeg kan ikke se at det gjør de noe som helst mer uansvarlig. Det gjør derimot livet noe enklere. Har jeg mulighet så er det ikke noe som helst prinsipp for meg å ikke hjelpe, det jeg derimot ikke ville godtatt var om barna brukte oss som en krykke, og tok det for gitt at vi stilte opp økonomisk.

polarjenta sa for 8år siden:

Jeg ser at jeg ikke sa noe om hva jeg tenkte om egne barn. Jeg tenker at de nok mest mulig må klare seg selv, men at jeg av og til kommer til å gi litt støtte. Eldste har allerede planlagt at han skal studere i Tromsø og bo hos faren.

Myria sa for 8år siden:

Jeg er ikke generelt motstander mot lommepenger til studenter, men tenker samtidig at det er mye lærdom i å klare seg selv på stipend, studielån og evt deltidsjobb/sommerjobb. Selv fikk jeg ikke lommepenger av foreldrene mine og hadde syntes det var rart å få etter å ha flyttet hjemmefra. Jeg studerte i utlandet og hadde det veldig greit økonomisk. Jeg jobbet ikke annet enn om sommeren. Jeg ser ikke for meg fast sponsing av egne barn når de blir studenter, men litt hjelp innimellom er nok sannsynlig.

Input sa for 8år siden:

Jeg har på ingen måte noe mål eller ønske om at barnet mitt skal unngå studielån. Det ville jo betydd at jeg måtte dekke opp 62.000 i året om han var student nå, og den tanken er helt absurd.

gajamor sa for 8år siden:

Det er fryktelig vanskelig å spå om framtida, og det er jo en del penger det er snakk om, men det jeg håper å få til er at de ikke tar opp mer lån enn de absolutt må, og at vi betaler det ned før rentene begynner å løpe.

Serena sa for 8år siden:

Jeg vet ikke hvor mye vi er villig til å sponse i cash, men jeg kommer uansett til å sponse tannlege og kan se for meg at jeg kan sponse reiser hjem om de bor langt unna. Det kommer nok litt an på hvordan barna forholder seg til penger også, noen er jo fødte sløsere - er noen av mine barn slik når de blir større så får de klare seg selv :knegg:

oslo78 sa for 8år siden:

Uten studielån er heeeelt uaktuelt, med mindre de jobber det inn selv. Jeg og mannen hadde 500000 på bok etter studiene, oppspart studielån, stipend og deler av lønningene fra deltidsjobbene. Gull verdt som egenkapital.

Hybler sluker mer av lånet i dag, så det er nok vanskelig å gjenta det der nå.

Daisy sa for 8år siden:

Jeg fikk penger hver mnd. Jeg lurer på om det var fire tusen!!! I alle fall det første året. Da hadde jeg ti tusen i mnd inkl studielånet. I tillegg jobbet jeg masse hver sommer og tjente nok til husleie halve året, og jobbet også en del i julen, og jeg jobbet også nærmest hver helg (selskapsservitør). Jeg må ha hatt det ganske greit økonomisk gitt. Kunne kjøpt leilighet. Burde gjort det!

Kan ikke bidra sånn til mine, men en slant i ny og ne, tlfregning, forsikring, slike ting. De kan få bo hjemme.

Niobe sa for 8år siden:

Det kommer an på hva slags summer og forbruk man snakker om. Jeg tror helt reelt det er vanskeligere å finne jobber som lar seg kombinere med studier nå. Penger til nødvendigheter, gitt et ellers fornuftig forbruk, hadde jeg ikke hatt skrupler med å bidra med.

Blant mine venner har vi alt fra de som aldri har fått en krone, til de som har vært sponset med månedlige beløp. Alle har blitt fornuftige voksenpersoner med ryddig økonomi, så jeg tror ikke det nødvendigvis spiller så stor rolle.

Billa sa for 8år siden:

Vel, det kommer litt an på barnet og dets holdninger til penger og innsats når det flytter ut. Storesøster flytter ut til høsten (16 år) for å gå på videregående et stykke unna, og vi sponser det hun trenger. Hun jobber for tiden ved siden av skolen, jobber godt med skolearbeid , tar alt arbeidet med sin egen hest og stiller opp når vi spør. Hvis dette fortsetter når hun begynner å studere, vil vi nok fortsette å hjelpe. Hun er sannsynligvis utrolig mye mindre selvsentrert, mindre kravstor, mer arbeidsom, uselvisk og selvstendig enn de fleste andre på samme alder - ser ikke at det endrer seg om vi foreldre bruker anledningen vi har til å stille opp økonomisk.

Røverdatter sa for 8år siden:

Foreldrene mine betalte husleie da jeg studerte. Enkombo av sparepenger, jobbpenger o g stipend fikk meg gjennom to år uten studielån. De neste to årene bodde jeg gratis hos han jeg er gift med nå og var gjeldfri etter endte studier. Vi kunne da kjøpe rekkehus rett før jeg begynte å jobbe. Jeg håper jeg kan gjøre tilsvarende for mine barn.

Input sa for 8år siden:

Det kommer sikkert an på hvor man bor, men generelt tror jeg ikke det. Kanskje heller tvert om. Det er flere deltidsstillinger, flere serviceyrker osv.

Magica sa for 8år siden:

Jeg fikk ingen penger av mine foreldre, jeg klarte meg på studielån og det jeg jobbet i ferier. Jobbet også bittelitt i studietiden, som hjelpelærer.

Jeg har ingen planer om å gi noe fast økonomisk støtte til mine barn, men det er litt langt opp og fram til at jeg har noen konkrete planer.

007 sa for 8år siden:

Dette er jeg enig i.
Sønnen vår kan få jobb som assistent i vernet bolig eller butikkjobb, i og med at han har erfaring fra disse yrkene etter tidligere deltids- og sommerjobber. Han velger å ikke jobbe annet enn i ferier, da han klarer seg greit med det kombinert med studielån. Han er vel så pass bedagelig at det å finansiere studier med jobb for å unngå studielån ikke er et tema. :knegg:

Susse sa for 8år siden:

17 åringen her har aldri fått lommepenger. Han tjener og disponerer sine egne penger og sparer på lukket konto til studietiden. Kommer garantert til å flytte når han er ferdig med videregående.

Jeg fikk 700- i mnd. som tilskudd av mamma til husleie første året husker jeg og jobbet 50% ved siden av høyskolen hele studietiden. Fult studielån alle årene.

millact sa for 8år siden:

Dette er noe jeg ikke har tenkt så mye på. Jeg fikk en periode en tusenlapp av pappa hver måned. De ble spart, fornuftig som jeg var.

Håper og tror jeg vil hjelpe mine noe men hvordan er jeg usikker på.

apan sa for 8år siden:

Jeg kommer ikke til å sponse med penger tror jeg, men med konkret støtte til kanskje hjemreise, tannlege, forsikring og slikt.

Jeg fikk 200 kroner i måneden det første året jeg var student til frukt :knegg: . Deretter fikk jeg en hjemreise i ny og ne og litt annet konkret, aldri penger. Jeg finansierte studiene med studielån, sommerjobb og studentassistentjobb.

Jeg har ingen ambisjoner om at barna mine skal unngå studielån eller starte voksenlivet med masse penger på bok. HÅper de får studietiden til å gå rundt, koser seg for pengene, får seg en utdannelse og tenker at det var verdt hver krone.

Nenne sa for 8år siden:

Jeg fikk ingen hjelp i det hele tatt og jeg ble neimen ikke noe bedre menneske av den grunn! Det var et slit å få endene til å møtes. Studielånsordningen i dette landet er ikke god nok.

Jeg har tenkt å hjelpe til. Med hjemreiser, tannlegetimer, sannsynligvis med husleie også, helt eller delvis, telefonabonnementet betaler jeg nå, det kommer jeg sikkert til å fortsette med. Nok til at studenten kan være student på heltid og slippe jobb ved siden av gjennom skoleåret.

trøtt sa for 8år siden:

Jeg har ei som har flyttet hjemmefra og hun fikk beskjed om at hun kan bo gratis hjemme, men jeg har ikke mulighet til å betale for henne hvis hun flytter. Hun valgte å flytte og har tatt opp studielån og har jobb ved siden av. Hun har fått låne penger til egenkapital på leilighet og hun får låne penger hvis det er andre ting hun trenger penger til raskt. Lånet betaler hun på hver mnd selv om hun er student.

Jeg har kjøpt litt større gaver enn vanlig til bursdager og jul og innimellom har jeg kjøpt noe klær til henne, men det er ingenting hun forventer.

Jeg har et barn som nok ikke kommer til å kunne jobbe ved siden av studier, hvis barnet velger å studere så kan det hende jeg hjelper litt.

Obelix sa for 8år siden:

Vi har sagt at å bo hjemme under studier er greit. Ellers blir det vel ingen jevnlig sponsing, men litt ekstra kan jeg strekke meg til. Som mobil, tannlege, forsikring osv.

Snippa sa for 8år siden:

Jeg har ei som blir 21 i år. Hun får ikke lommepenger. Jeg betalte depositumet på hybel for henne, jeg har betalt det meste av skolebøkene, hun har fått togbillett og flybillett hjem betalt ved 2 anledninger, når hun har snakket om praktiske ting hun ønsker seg eller sparer til har jeg ved flere anledninger bestilt det som overraskelse til henne osv. Hun har også lånt penger innimellom, og det er vel oftere jeg lar være å kreve dem tilbake enn at hun betaler dem til meg.
Vi snakket faktisk om det her i går. Hun sa at hun var glad for at hun ikke fikk alt hjemmefra, fordi hun mente de som bare fikk alt av foreldrene var utakknemlige og ikke lærte seg verken hva ting kosta eller å klare seg selv.

007 sa for 8år siden:

For oss har det heldigvis vært uaktuelt å ha en voksen ungdom boende hjemme i studietiden. Vi hadde blitt kokko av å ha et hjemmeboende barn (som absolutt ikke er et barn lenger) på 23 år, en sommerferie på 8 uker holder i lange baner.
Hos oss løste det seg med at han flyttet vekk for å studere. Nå kan han fritt slenge skittentøy hvor han vil, steke egg og bacon kl. 03.00, ha ONS når det måtte passe, vaske opp når det er tomt for bestikk og spille høy musikk mens han dusjer. Ingen av nevnte punkt er greit i mitt hus.

Milfrid sa for 8år siden:

Jeg tror jeg ville vært så slem at jeg lot dem spinke og spare gjennom studietiden, og så når de Jar forstått hvordan verden virker og lært å prioritere og bli fornuftige mennesker, så kunne de heller fått en større sum penger som bidrag til bolig. Altså heller 150 000 samlet til slitt enn lommepenger gjennom studiene.

meisje sa for 8år siden:

Fikk ikke noe hjelp fra foreldrene mine etter at jeg ble 15 år og flyttet på hybel. Vanskelig på videregående å ha så lite penger, men etter at jeg begynte å studere ble det lettere, og var heldig og fikk en godt betalt sommerjobb.

Ikke umulig at vi kommer til å hjelpe våre barn, om vi har muligheten.

meisje sa for 8år siden:

Tenk at jeg var så sparsommelig at jeg sparte penger av studielånet.

Floksa sa for 8år siden:

Vi kommer nok til å strekke oss så langt vi kan. Jeg fikk en del hjelp, type at de dekket telefonabonnement, veiavgift og forsikring på bilen og de stakk til meg mat og bensin når jeg var hjemme. Det kommer vi nok også til å gjøre. Men vi er svært langt unna å kunne kjøpe leilighet til dem. Dog har vi tilgang på steder de kan bo hos nær familie flere steder i Norge.

amylin sa for 8år siden:

Jeg fikk ikke hjelp av mine foreldre mens jeg studerte. Var en periode da jeg bodde et par måneder hjemme, og da slapp jeg å betale noe i leie. Ellers har jeg alltid jobbet ved siden av studiene. Tror nok det blir sånn med ungene her også. Velger de å bo hjemme, får de kost og losji.

Lavender sa for 8år siden:

Jeg fikk ikke noe støtte hjemmefra, det unner jeg ikke mine barn. De skal nok få føle på at pengene ikke strekker til, men de trenger ikke ligge våken av økonomiske bekymringer. Ønsker barna mine et mer sosialt liv enn jeg har hatt. Å jobbe 15 timer uka pluss alle ferier er ganske utmattende, og går utover skolearbeidet.

Jeg skjønner ikke vitsen med å ønske andre fattig, noen er så heldig å aldri oppleve det. Andre tåler det godt når det inntreffer.

Einhyrningur sa for 8år siden:

Jeg har klart meg selv siden jeg var 16 år og flyttet hjemmefra. Fikk kun stipend og ikke barnebidraget engang. Så kjip blir ikke jeg. Dog finnes det en grense, jeg kommer nok ikke til å betale kebaben til ungene, den får de tjene pengene til selv.

Jeg bidrar nok til det viktige, men de har godt av å lære å disponere penger. Er man blakk så er man blakk. Mors nødhjelpskasse med tørrmat kan nok være en bedre løsning en penger som går opp i fest og tull.

Input sa for 8år siden:

Jeg tenker at det er helt fjernt å kalle studenter fattige. De er i en kortvarig situasjon med lite penger, det er ikke det samme som å være fattig. Og den viktigste forskjellen for meg, ligger i hvorvidt man har noe sted å gå om alt går til helvete eller ikke. Jeg synes det er greit å ha prøvd seg på å få ganske begrensede midler til å strekke til, samtidig som barnet mitt alltid vet at han kan komme hjem om det er virkelig krise. Dermed unngår man søvnløse netter.

Myria sa for 8år siden:

Enig, Og selv om man ikke ønsker å drive med fast spons av voksne barn som studerer så betyr ikke det at man bare ville stått og sett på hvis de fikk økonomiske problemer. Selvsagt hadde de fått hjelp da (og råd i forhold til å disponere pengene sine, hvis det var der problemet lå). Ingen av dem skal trenge å ligge søvnløse pga økonomi. De får forøvrig også tilbud om å bo gratis hjemme mens de studerer, en ikke urealistisk mulighet siden vi bor i Osloområdet.

nokon sa for 8år siden:

Eg tenker at det er mange faktorar som speler inn og klarer ikkje ta stilling til det nå. Men generelt har eg ei "Etter evne og behov"-tenking.

Eg fekk hjelp av foreldre som stilde som medlåntaker på leilighet, der eg betjente heile lånet sjølv. Det har vist seg å vere veldig verdifullt med tanke på utviklinga på boligmarknaden i Oslo. Samtidig var eg delt til opplegget, fordi eg var usikker på den bindinga eg fekk. Eg hadde studielån og jobba heile tida ved sida av studiene, men i den soste delen av studiene var det vanskeleg å få det til å gå rundt. For meg blei innføringa av inntektsgrense eit problem. Nå hugser eg ikkje kor mykje det var ein kunne tene i året utsn at stipendet blei gjort om til lån. Men eg gjekk frå å ta så mange vakter med ubekvem arbeidstid som mogleg etter eksamen i desember, til å sitte heime og vere blakk og ikkje kunne jobbe fordi det blei for stor kostnad med det å tene for mykje.

Nå i voksen alder har vi fått hjelp i form av forskudd på arv frå svigerforeldra mine. Det har stort sett vore retta direkte inn i bolig. Og det er ein type hjelp eg er veldig takknemlig for.

Pelle sa for 8år siden:

Mine foreldre ga meg 800 kr/mnd til husleie en periode. De betalte også tannlege og enkelte andre større ting. Jeg jobbet 20 % til vanlig og i absolutt alle ferier. Studiet var et seksårig hardt studium, og jeg skjønner fremdeles ikke hvilken frihet man liksom skulle savne i etterkant. Fast jobb er mye bedre. Det synes jeg er mer enn nok egeninnsats.

Før var det jo studielån kun 10 mnd i året, vet ikke hvordan det er nå? I tillegg bodde jeg de første årene hjemme pga så nærme studiested, og fikk da heller ikke stipend, kun lån. 20 % jobb alene strakk ikke til månedskort, pensum og leveutgifter, selv om jeg bodde gratis.

007 sa for 8år siden:

Studentsønnen min er ute nesten hver helg, og kjøper merkeklær de gangene han handler seg klær. Han spiser både biff og Grandiosa, og har det helt greit. Nå bor han billig på studenthjem da, men ellers er studentøkonomien helt OK.

Tjorven sa for 8år siden:

Jeg tippet Lotto i studietiden og syntes at faren min var en kjiping som mente at det var fint at jeg ikke vant milliongevinsten. Han mente at man hadde godt av å ha "trange" perioder i livet.

Pappa betalte linsene mine gjennom hele studietiden, men ellers fikk jeg ingen økonomisk støtte. Foreldrene mine har aldri hatt mye penger, så jeg tenkte aldri over det som noe alternativ.

Det blir litt annerledes med mine barn. Jeg er i en helt annen økonomisk situasjon og tenker at det er i større grad vil være logisk å bidra. Men samtidig tenker jeg at de har godt av å stå på egne ben; også økonomisk. Foreløpig tenker jeg at vi stiller som kausjonister på lån eller noe sånt. Men hva vet jeg - mine unger er jo foreløpig små.

Floksa sa for 8år siden:

Mine barn lever i fattigdom i dag og vil gjøre det til de evt er godt voksne og etablerte med egen inntekt. Så den biten er jeg ikke så veldig bekymret for.

mkj sa for 8år siden:

Det er jeg enig i. Man har kun seg selv å tenke på. Å bo trangt og spise enkelt er noe de fleste gjør. Man er ikke da fattig i forhold til dem man sammenligner seg med heller.

Lykken sa for 8år siden:

Det er en selvfølge å hjelpe barna våre, slik vi har fått hjelp også. Men etter evne og behov og vurdering. De skal lære seg økonomisk sans, at man må jobbe og spare, men det utelukker da ikke hjelp fra foreldre.

Nenne sa for 8år siden:

Men når man mangler det som er uthevet, blir fattigdommen, som er temporær forhåpentligvis, ganske så reell og skummel.

Milfrid sa for 8år siden:

Jeg fikk rause gaver mens jeg var student, men ingen fast støtte og dekking av utgifter. Vi hadde sommerjobber og fikk det fint til å få rundt på lån og stipend og lønn. Jeg kommer ikke til å la ungene mine sulte av prinsipp, men jeg ser ikke helt at jeg skal sponse hverdagen for at de skal kunne spare opp til å dra på utenlandsferie om sommeren, for å si det sånn. Å ha dårligere råd en periode av livet skader ingen. Jeg snakker da selvfølgelig ikke om så dårlig råd at man ikke kan bo og spise skikkelig. Men det er virkelig ingen krise å bo på hybel og måtte spise nudler siste uka av måneden fordi man kjøpte den dyre buksa man hadde så lyst på.

Input sa for 8år siden:

Selvfølgelig, men det er da ingen her som har tatt til orde for at barna skal oppleve det.

Niobe sa for 8år siden:

Jeg synes mange overvurderer den eventuelt lutrende effekten av å "klare seg selv". Det er ikke sånn at man blir et uøkonomisk forbruksmonster av å motta økonomisk støtte fra foreldre, og det er heller antagelig ingenting som tilsier at man "har godt av" å klare seg selv. Man blir ikke automatisk et bedre menneske av det. At man heller ikke har vondt av det, det er vel en annen sak.

Utover det er det selvsagt fritt fram å gjøre som man føler for.

Lykken sa for 8år siden:

Sant, det er god trygghet/ballast å ha med seg, å vite at foreldre stiller opp når det er nødvendig. Livet kan være vanskelig uten.

Nessie sa for 8år siden:

Sånn var det her også :jupp: Og det var greit å få bidrag til hverdagsting som vaskemiddel, litt mat og utstyr til hybelen. ;)
Mine foreldre har aldri hatt spesiell god råd, pappa drev gård og mamma jobbet deltid på flyplassen. Så de bidro der de kunne, og jeg kan ikke huske å ha vært misfornøyd. :niks: Vi jobbet om sommeren, og jeg jobbet litt underveis da jeg studerte på høgskole. Første årene litt sånn smått som støttekontakt etc, siste året som miljøarbeider.

Jeg hadde venninner der foreldrene kjøpte leilighet etc, men det var aldri tema hos oss, og jeg tenkte ikke noe over det heller :niks:

For mine egne? Tja, vet ikke helt? De får bo hjemme ut videregående om de vil det. Vi har også leilighet i kjelleren som kan være et alternativ å bo i for Snuppa som er eldst når hun er ferdig på vgs. :vetikke: Begge mine har medlemskap i TOBB. Men jeg har som et utganspunkt tenkt å bidra litt som mine foreldre gjorde. :jupp: Litt støtte her og der, men i hovedsak får de lære å klare seg selv.

Det jeg husker fra tenåra var at jeg fikk litt "kjipe" gaver fra tanter og onkler da jeg gikk på videregående, som kjeler, bestikk, glass, tallerkener, håndklær etc.
Det var veldig kjekt å ha da jeg flyttet på hybel! Så det synes jeg er en fin ting i grunn, og kommer til å oppmuntre til det samme. :nikker: For det er iallefall kjedelig å bruke penger på skinke ting.

Isolde sa for 8år siden:

Jeg fikk aldri noe. Mamma hadde ikke noe å gi. Pappa har aldri delt noe særlig selv om han har mye. Men jeg levde godt i studietiden. Jeg bodde sammen med mannen fra den sommeren mellom videregående og høyskolen. Vi hadde leilighet og bil og nok penger til det vi trengte men ikke mye. Han jobbet som fagarbeider på den tiden, jeg hadde studielån.
Jobbet alt untatt ukene mannen hadde ferie den første sommeren. Sommeren etterpå kom storebror. Sommeren mellom første og andre året kjøpte vi rekkehus i lag. Fikk huslån selv med bare studielån den gang (2006).

Jeg har vært kjempe heldig og vi har klart oss kjempegodt. Vi har nå mye egenkapital i bolig. Er mange på samme alder som meg (30) som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Vi kunne ikke gjort det samme nå som for 10år siden.

Skilpadda sa for 8år siden:

Jeg tror studenter (og andre) har godt av å klare seg selv, men det betyr jo ikke at det er skadelig om de får hjelp. Boligutgiftene er vel en god del høyere i forhold til studielånet enn i min tid, og jeg synes det er fint om man ikke er avhengig av jobb i semesteret for å klare seg.

Jeg ser for meg at vi kommer til å bidra med noe, for eksempel støtte til bolig. Jeg synes ikke Poden skal bo hos oss til han er ferdig å studere, så da vil jeg heller være med på å finansiere en leilighet, for eksempel, som forskudd på arv. Og skal han ikke studere i Oslo, tenker jeg at vi gjerne bidrar da også. Men jeg har ingen formening om hva som er "for mye"; det kommer jo an på hvor dyrt sted han skal studere også. Uansett vil han selvsagt alltid være velkommen hjem til oss, og få bo og spise gratis i ferier og slikt.

Selv jobbet jeg i alle sommerferier som student, og bodde da gratis hjemme, i alle fall de somrene jeg jobbet i Tromsø. Foreldrene mine spanderte billett hjem til jul, påske og sommer, men ga meg ikke penger ellers - men jeg visste jo at dersom jeg hadde bedt om hjelp, hadde jeg fått det. Sommerjobb og studielån var nok til å klare seg fint på for meg den gangen.

Divine sa for 8år siden:

Vi har ikke god økonomi, så eldstesønnen min får ikke annen støtte enn en og annen femhundrelapp når det er krise. Yngstesønnen har autisme, så vi tenker at han MÅ ha økonomisk hjelp når han blir eldre, så vi har allerede snakket med eldstemann om at det nok blir en skjevfordeling av godene. Eldstesønnen sier at han aldri har vært vant til å ha noe særlig med penger, så det ser ut til at han overlever på det lille han har.

Isolde sa for 8år siden:

Eldste her har også autisme og adhd. Om han kommer så langt at han blir student så kommer vi til å hjelpe han praktisk med å holde kontroll på de rettigheter man har som ekstra stipend i lånekassen for de som ikke kan forventes å jobbe ved siden av studiene.

Jeg har en bror med Autisme som er student nå. Han har vanlig studielån og ekstra stipend og klarer seg derfor helt ok.

jolie sa for 8år siden:

Jeg kommer til å hjelpe ungene det jeg kan, og håper de blir hjemmeboere til de er ferdige med vgs. Jeg var ikke det, og det var tøft å være 17 år og skulle få pengene til å rekke til. Jeg kunne ringe hjem ved krise, men det var alltid med en stor klump i magen. Og jeg glemmer aldri den jula jeg fikk ettergivelse av et "lån" (tror det var 1500) i julegave. Jeg vet at mine foreldre hadde dårlig råd og mange munner å mette, men det sved litt å sitte på julaften og vite at du i realiteten hadde fått dopapir og spaghetti - i oktober.

Lavender sa for 8år siden:

Følelsen av å være fattig student kommer kanskje av at jeg gikk på privat skole, og betalte selv, 50 mil hjemmefra. Svært dårlig kombinasjon når jeg ikke fikk hjelp hjemmefra.

Input sa for 8år siden:

Jeg vet ikke helt jeg. Jeg er jo student nå og omgås en del unge folk, og jeg synes påfallende ofte at de som får mye hjelp hjemmefra har en del holdninger som ikke er særlig sjarmerende. Det kan jo selvfølgelig være at foreldre som bidrar mye økonomisk til voksne barn også generelt curler på mange andre områder, men det blir jo litt same, same. Det sier seg selv at man har godt av å klare en del ting selv i livet, og ansvaret for å forsørge seg selv er noe alle mennesker helt ærlig har veldig, veldig godt av.

Pebbles sa for 8år siden:

Jeg har selv vært opptatt av å klare meg selv og ble ikke sponset i studietiden, og jeg synes på ingen måte at nedbetaling av studielån i en fast, middels godt betalt jobb har vært problematisk.

Men tidene er endret og jeg vet ikke hvor godt en lever på studielån nå sammenlignet med da jeg var student. Jeg betalte f.eks 1000,- i måneden for studenthybelen min. :humre: Å kjøpe noe møbler, invitere med på reise og sånt ser jeg lett for meg at vi vil kunne gjøre uten å blunke. Men å fylle opp bankkontoen for at voksne barn skal kunne kjøpe seg det de ønsker seg hele tiden blir selvfølgelig helt uaktuelt.

Input sa for 8år siden:

Det billigste i Oslo er ca 2600,- hos studentsamskipnaden.

Jeg tror personlig at studenter har høyere krav/forventninger til hva de skal ha råd til også. Mye klær, øl, dyr mat osv. Det er få av de jeg studerer med som lever spesielt spartansk.

Guava sa for 8år siden:

Jeg tror ikke det er farlig å sponse litt her og der, men jeg tror ikke jeg kommer til å legge opp til fast sponsing pr mnd av ungene når de er studenter.
Jeg klarte meg selv som student, men fikk penger til togbilletter hjem av og til og fikk noen hundrelapper innimellom. Jeg hadde deltidsjobb og klarte meg greit. Det var ikke fett.

En del studenter rundt meg bodde hjemme hos velstående foreldre og hadde høyt forbruk på fjas. De har sikkert klart seg fint de også, men jeg tror det er en del positiv læring i å måtte tenke privat budsjett uten uendelig inn-flom av penger.

Guava sa for 8år siden:

Jeg betalte mellom 2000 og 2600 pr mnd for hyblene mine i studietiden på nittitallet.

oslo78 sa for 8år siden:

En periode i kollektiv eller på studenthybel tror jeg er sunt. Også å måtte spinke og spare litt. Det er noe med å ha kjent det på kroppen.

Jeg betalte for øvrig 2000 kr måneden pluss strøm da jeg var student. Hadde 6000 kr i stipend og lån i måneden og hadde god råd syntes jeg selv. Brukte aldri mer enn 5000 kr måneden, og siden jeg jobbet mye, ble det derfor mye sparing.

Fordelen var at alke hadde ca like dårlig råd, så det gikk i billige aktiviteter som grilling i parken og spillekvelder.

IzziCreo sa for 8år siden:

Med tanke på hvor vanskelig det vil være for barna våre å kjøpe bolig senere i livet, så ønsker vi å hjelpe våre barn i studietiden. Men det vil ikke være snakk om direkte lommepenger. Skal de studere her i byen, så vil det være aktuelt å bo hjemme, men da gjør vi nok litt om slik at det blir litt mer hybeltilværelse. Ingen er tjent med at vi går oppå hverandre :knegg: Skal de studere i en annen by eller i utlandet så kan det være aktuelt å hjelpe med boligkostnader. Optimalt sett så hadde det vært flott om de kunne klart seg uten studielån, for da stiller de i en helt annen kategori når de skal inn på boligmarkedet. På en annen side så er det jo helt klart at det vil fordre et fornuftig og edruelig forhold til sin økonomi. Festes det bort og vi ser de er ikke er ansvarlige nok, så vil det jo være mot sin hensikt.

Vi har også sagt klart at frøknen aldri skal gå alene hjem på kveld/netter - vi sponser taxi. Det skal aldri være snakk om at "det hadde jeg ikke råd til". Det kan fort være at det vil gjelde poden også.

Vi hadde noen venner som fikk hjelp hjemmefra, og de var veldig sparsommelige i studietiden og førte ikke til noe form luksustilværelse.

Min mann og jeg fikk ikke hjelp hjemmefra. Vi var studenter i Trondheim, og jobbet kun om sommeren. Null problem å klare oss på studielån og stipend den gang. Vi fokuserte fullt på studiene, og jeg var svært aktiv i studentorganisasjoner og linjeforening, som igjen hjalp med godt ifm jobbsøking senere (og faktisk så gav det meg jobb på universitetet før jeg var ferdig med studiene). Det var et veloverveid valg jeg gjorde.

Charlie sa for 8år siden:

Klarte meg på studielån, lørdags- og sommerjobb. Hadde ukebudsjett, vurderte hvilke bøker jeg måtte kjøpe og hvilke jeg kunne nøye meg med å låne på biblioteket, kjøpte noen bøker brukt. Var vel omtrent den eneste i gjengen som hadde studielån hele året (den gangen fikk man utbetalt for et semester ved semesterstart, planlegging er jo mye mindre krevende nå.)

Fikk en hundrelapp i ny og ne, fikk handle på mutterns regning når hun var på besøk. Hadde veldig godt av det, selv om jeg var veldig gjerrig på øl i helga.

Tenker det er en bra ting å lære seg, det er ellers lett å gå opp i levestandard og veldig vanskelig å gå ned. Å ha prøvd å måtte ha billigbrød med makrell i tomat til middag er bra (ernæringsmessig er det heller ikke så gærent, faktisk. :knegg: )

Mjau sa for 8år siden:

Jeg ser helt klart at det med sponsing fra foreldre er mer nødvendig i dag enn da jeg selv var student. Det er bare å se på leiepris kontra beløp utbetalt i måneden. Men det er noe med det å kjenne på kroppen hvordan der er å snu på krona. Kanskje må leve på det i skapet som er av typen spaghetti en uke før kontoen fylles osv. Jeg tror det er sunt.
Levde selv på minimalt med penger i ganske mange år, men da sammen med mannen min so jeg møtte første året ute av redet. Etter tre år klarte vi å kjøpe vår første bolig med kausjonshjelp fra mine foreldre. Men levde da også på et minimum. Men fordi vi fikk den hjelpen da klarte vi å pusse opp og selge meg god fortjeneste og vi bygde oss opp en egenkapital vi har økt for hver bolig. Og dermed endt opp med grei bolig i voksen alder helt uten høyere utdanning og millioninntekter.

Ser for meg å hjelpe barna våre ja. Men hvordan får vi se. Det kommer andre på hva de skal. Men jeg kommer til å la de få prøve seg selv. Har selv måttet ringe foreldre og tigget penger. Ikke gøy. Lærte meg å omprioritere i ettertid, og det er virkelig fornuftig å vite prisen på ulike matvarer feks.

007 sa for 8år siden:

Det som overrasker meg i denne tråden er at så mange med relativt små barn (eller i alle fall langt fra studiealder) tar det for gitt(?) at barna skal studere. De som velger yrkesfag får lærlinglønn fra de er 18, og fagbrev når de er 20. Da er de klar for jobb.
Sånn litt på siden. (Og samfunnet trenger fagarbeidere.)

polarjenta sa for 8år siden:

Jeg tar det ikke for gitt. Men eller annen form for utdannelse håper jeg at de tar.

Input sa for 8år siden:

Jeg tror ikke man tar det for gitt, men det er ikke vits å snakke om alle andre eventualiteter i en tråd om studenter som får penger av foreldrene sine.

007 sa for 8år siden:

Nei, da så. :himle:
La oss i god FP-ånd kun holde oss til tema i HI.

Guava sa for 8år siden:

Dersom det er helt nødvendig å sponse studenter for at de skal overleve så bør vi kollektivt ta ansvar, ikke bare spytte penger inn i våre egne.
Det er virkelig ille om det er slik at barn av foreldre som ikke er velfødde ikke har sjans til å klare seg.

Jeg ser eksempler på at også slike klarer seg altså, så jeg tror ikke det er der at det er helt nødvendig med sponsing. Å gå på fylla hele fadderperioden og i helgene er nok utfordrende å finne råd til dog.

Nessie sa for 8år siden:

Er et poeng det. Snuppa mi vil være først ute hos oss, hun blir jo 12 i år, og sånn som jeg kjenner henne NÅ, så tror jeg hun vil studere på en eller annen høyskole istedet for fagbrev. :nikker: Men Pjokken er en annen type, og jeg ser for meg at han vil kunne velge fagskole.

Men fagskole kan jo bety hybel det også da. Det ser vi iallef hos oss i brannvesen der vi tar inn feierlærling. Og nå vil jo brannkonstabelutdanningen bli en fagskole i Tjelsund (Nord), så da vil nok en del unge måtte flytte hjemmefra. :jupp:

007 sa for 8år siden:

Teknisk fagskole er høyere utdanning, Nessie. Er det det du mener?
Yrkesfag er vgs, men mange må flytte på hybel da også. Særlig for å ta spesielle programfag på vg2, eller for å få læreplass.

gajamor sa for 8år siden:

Jeg prøver å overbevise litjtausa om at elektrikker er den ultimate fremtidsdrømmen, evt. kombinert med ingeniørutdanning. Men hun er skeptisk.

Det fins en del statistikk på at folk med funksjonshemminger sjelden holder ut lenge i arbeidslivet hvis de ikke har høyere utdanning. Fysisk arbeid tar på, og det er lettere å få tilrettelegging og unngå diskriminering når man kan papirmøllespråket og forholder seg til rimelig ordnede offentlige forhold. Derfor gjør jeg mitt beste for at jentene mine skal få en lengre utdanning. Men som sagt, gjerne med et fagbrev i bunn.

nokon sa for 8år siden:

Eg var student frå 2001-2005, jobba eit år og studerte vidare frå 2007 og avslutta våren 2010. Då eg flytta til Oslo fekk vi heilt greie kollektiv til i underkant av 3000 pr. rom. Sjølv kjøpte eg leilighet (med foreldre som medlåntaker) og leigde ut eit rom frå 2004, då huseiers bestemte seg for å renovere blokka vi budde i og sette opp prisen frå 3000 til 5500 pr. rom. Når søstra mi flytta til Oslo for å studere hausten 2014 var dei heldige som fekk eit kollektiv for fire til 5500,- pr. person, ved å bruke stove som soverom for ein. Studielånet har halde seg stabilt gjennom desse prisaukingane på leigemarknaden. Og kapasiteten på studenthybler er rimeleg sprengt her i byen. Så studentar er overlatt til den private leigemarknaden.

Sånn sett trur eg det er trongare for ein del studentar nå, enn det var for 15 eller 25 år sidan. Eg veit ikkje kor store utbetalinger dei som studerte på 90-talet fekk, men i 2001 var det mogleg å kjøpe mat (og røyk :sparke: ) etter at ein hadde betalt husleiga. Det var det ikkje i 2010.

Nessie sa for 8år siden:

Brannkonstabel blir vel som teknisk fagskole ja, det stemmer. :nikker:
Da kan de søke rett etter vgs, og som du sier vil noen måtte flytte når de tar yrkesfag også.

Nå tar vi stort sett kun inn folk med fagprøve/yrkesfag hos oss, og utdanner de til brannkonstabel selv. Så det blir litt annerledes med fagskole fra 2019/2020. :nikker: Frykter litt unge folk.. i en krevende jobb, ikke minst mentalt.

nokon sa for 8år siden:

Fireåringen min skal få velje yrkesfag viss han vil det. :knegg: Eg vil fortsatt tru eg kjem til Etter evne og behov-tenking, uansett. Men nå gjaldt jo spørsmåla subsidier til studielån, så då var det det som var utgangspunktet.

Niobe sa for 8år siden:

Jeg klarte meg selv fra jeg flyttet ut som 18-åring, og jeg tror helt ærlig ikke det har tilført meg noe i hverken positiv eller negativ retning. Det samme gjelder de jeg kjenner som ble sponset av foreldre. Men vi snakker om veldig edruelige bidrag, i alle tilfeller.

Og inntil motsatte er bevist, så gjør jeg regning med at barna mine kommer til å studere, ja.

Anita72 sa for 8år siden:

Er det vanlig at elever ved vgs. må betale utdannelsen sin selv? Foreldre har vel forsørgeransvar frem til 18 år. Mitt svar tidligere i tråden er basert på utdanning ut over videregående (føler for å presisere).
Det er 99.9% sikkert at 03-modellen skal gå på yrkesfag, noe som er helt greit. Jeg har kun ett krav for fremtiden, ungene skal få seg en utdanning så de kan forsørge seg selv. Ut over dette kan de gjøre stort sett som de vil.

Mjau sa for 8år siden:

Som jeg skrev så kommer hvilke bidrag vi gir anledning på hva de skal. Om de velger å ta høyere utdannelse eller ikke er ikke viktig. Men kommer til å anbefale å finne et yrke de kan klare å leve med ti de blir gamle, og som gir muligheter for å velge andre veier senere. Sikkert pga mine egne erfaringer. Kronisk syk og tung jobb var ikke akkurat en bra kombinasjon.

Lavender sa for 8år siden:

Statistisk sett lite trolig, eldste snakker allerede om hvilket yrke som gir høyest inntekt, det er ikke tema i dette hjemmet.
www.aftenposten.no/osloby/I-host-begynte-1334-elever-pa-yrkesfag-i-Oslo-Kun-84-er-fra-skoler-pa-vestkanten-609741b.html

trøtt sa for 8år siden:

Foreldre har faktisk forsørgeransvar til ungen er ferdig med videregående.