Vi skal snart få en Bichon havanais-valp, og jeg lurer på alt og ingenting. Jeg føler meg som i snart-mamma-perioden igjen. :humre:
Jeg har lest på sidene til Turid Rugaas (hunde-ekspert) at halsbånd er skadelig og sele er det som gjelder. Er dette opplest og vedtatt fakta, eller er det et diskutjonstema i hundemiljøer? Jeg tenker selv at sele er mest komfortabelt, men jeg vet ikke helt hvordan det fungerer når de er helt små og nærmest vokser fra dag til dag? Må man ha sele i mange størrelser? Er det greiest med halsbånd i den verste vokseperioden? Om vi skal kjøpe sele - er det noen merker som anbefales? Og for dere som kjenner rasen - hvilken størrelse bruker en 9 uker gammel havaneser?
Vi har to katter fra før. Kommer det til å bli et problem å la kattene ha tilgang til det området av huset hunden skal være i når han skal begynne å være litt alene i perioder? Hvor tidlig kan en begynne å trene på å la hunden være alene? Når kan en ha fulle dager på jobb? (Med barn som kommer hjem tidligere enn oss fra skolen, blir det snakk om maks 5-6 timer.)
Vi planlegger å kjøpe et stoffbur til hunden og la den sove i det på soverommet vårt/eldstemann sitt, med åpen dør/evt vegg. Vi har fått tips om at det kan være lurt, for da venner den seg til at stoffburet er et hyggelig sted hvor det skal hviles og vil da finne roen i det under bilturer/besøk hos andre. Høres det greit ut? Noen som ville foreslått noe annet?
Jeg kommer sikkert på flere spørsmål etterhvert. :humre: Jeg blir glad for alle svar - og ingen skal behøve å svare på absolutt alle! Har du innspill til ett av spørsmålene, er det supert!
For meg er sele noe du bruker når hunden får trekke og bånd noe du bruker når den går pent. Om man lærer hunden å gå pent når det er bånd så tror jeg ikke det er så skadelig. Men går hunde og trekker så er nok ikke det så greit for nakken osv. Om du vil så kan jeg se om jeg har noen små seler som du kan kjøpe av meg.
Vi har en bag til hunden som vi bruker på reiser når vi ikke tar med metallburet. Han er veldig glad i buret. Det står på gulvet bak førersetet og det står "fast" der. Metall- eller plastbur er nok sikrere, men mindre praktisk. Til vår første hund hadde vi plastbur og de metallbur syns jeg er mye mer praktisk. Har du noe bilde av stoffburet?
Vi har valgt å ikke ha hund i soverommene ettersom jeg er allergisk, Pelenmannen kjenner litt og vi ikke ønsker at Herremannen skal bli allergisk. Han er derfor lært opp til å ikke gå inn på soverommene. Tenk over hvorfor du vil ha hund på soverommet. Hunden blir trolig trygg raskt andre steder også, men dette er jo noe dere må komme frem til. Det er veldig praktisk å ta med bagen til venner og på hytteturer osv. Han er veldig glad i det.
Jeg syns puppia selen er bra til de små hundene. HAr selv en bichon og jeg lærte at små hunder ikke skal ha halsbånd fordi de er for svake i nakkemuskulaturen.
Til bilturer: Velg noe som er mer kollisjonssikkert enn et stoffbur. Det skal både tåle at hunden blir slengt inni buret og ikke minst at andre ting blir slengt på buret. (I mitt hode er stoffbur mer som et bur praktisk å ta med til utstillinger/besøk, overhodet ikke noe jeg frakter det kjæreste jeg har i.)
Det beste tipset jeg ellers har er å melde dere på valpekurs. Veldig fint mtp sosialisering av valpen og for å kunne spørre om alt dere lurer på underveis. For det vil dere gjøre. :jupp:
Ja, enig, Bobbelur. I bilen børm an så langt som mulig bruke noe i metall (eller plast). Vi synder noe på korte byturer og har ham i bag mellom setene bak der bagen står stabilt og fast.
Vi skal på valpekurs, det er helt sikkert. :nikker:
Dette er jo en liten hund, selv som voksen, og vi ser ikke for oss at han skal sitte i bur bak i bilen. Vi har også et ikke så altfor stort baggasjerom, og det blir helt fullt allerede nå når vi drar på hyttehelger. Jeg har sett "bilsete" for hund - det ser ut som en kasse (åpen topp) hvor hunden festes i sele. Kan det være noe? Stoffbur til frakt i bil var noe vi fikk tips om fra oppdretter, men da er det altså ikke så lurt?
Eldstemann ønsker veldig å ha hunden på rommet om natten (kan hende han angrer seg!), og vi har lest at det er lurt å la valpen sove på soverommet så den ikke er alene. Det er ikke noe poeng for oss at den skal sove en spesiell plass og at det ikke må være soverommet. Jeg tenker også at om han blir vant til å sove i stoffburet, så vil han kanskje sove i det flere steder, at det ikke nødvendigvis må være en fast plass i huset for alltid?
Det der må man jo bare følge det som man føler er riktig for familien. Det er bare greit å tenke på alle aspekter. Å sove i stoffburet både her og der går helt sikkert helt bra.
Det er litt overveldende å være på teoriplanet - det er sikkert så mye som blir bare selvfølgeligheter etterhvert. Vi har ganske mye respekt for det vi har blitt fortalt om at det man venner valpen til å gjøre er det vanskelig å avvenne, så da føler vi at vi må være forberedt på alt mulig fra dag én.
Siden dere ikke er allergiske i utganspunktet og havanaise er en allergivennlig hunderase, tror jeg det går veldig fint i forhold til helsemessige årsaker. Vi hadde Bichon frisé da jeg var ungdom og hun sov i alles senger, broren min var allergisk mot en del andre hunderaser, men det var ikke noe problem å ha henne i sengen. Skjønner at dere skal ha den i sin egen soveplass, men å ha den på rommet tror jeg går helt fint! Faktisk veldig koselig.:hjerter:
Vår sover i buret sitt ved siden av sengen min, det har hun gjort siden hun var valp. Og hvis du fester stoffburet i selen, har jeg lært at det er sikrere for hunden enn plast/metallbur.
Jeg har aldri brukt sele til min, bare halsbånd. Hun drar tilnærmet ingenting i båndet, og sele tover pelsen veldig, synes jeg. Jeg har en rosa som passer til en valp på totre kilo hvis du vil prøve.
Og så tenker jeg at hvis sønnen din vil ha hunden på rommet om natten, så er det deres valg. Vår sov hele natten fra første stund, men en valp som ligger alene kan fort bli ulykkelig den første tiden. Så hvis sønnen din vil ha hunden hos seg, koemmrvsikekrt både hunden og han at det er koselig.
Jeg vil råde deg til å gre den hver dag når den er liten, da blir det enklere å gre den etterhvert som den blirveldre og faktisk trenger det.
Min(e) er alltid i bur bak i bilen. Når jeg ikke hadde den muligheten jeg har nå for bur bak i bilen, så satt hunden i sånt plastbur i baksetet, festet etter beste evne med et bilbelte.
Nå har jeg investert i bilbur (varicage/mimsafe) til mangfoldige tusen, og det er jeg SÅ INDERLIG glad for. Men - det er bare meg i familien, og jeg trenger ikke ta hensyn til at noen andre enn meg skal være med eller ha bagasje med.
Jeg skal ikke si noe om sikkerheten til hund i åpen kasse. Faren for at den skal treffes og skades av gjenstander ved en ulykke er like stor som om den sitter i stoffbur.
Jeg passet foreldrene men sin havanais for noen uker siden, en herlig hund -men hun knurret faktisk når jeg prøvde å pelle av snøklumpene på labbene. Så lurt å venne den til å bli gredd der, tror det er litt vanlig at de er redd for labbene. Husker den vi hadde da jeg bodde hjemme også var litt redd for de.
Ja, oppdretteren lærte oss at det er viktig å ta den litt på labbene med jevne mellomrom helt fra starten av så den blir vant til det. Hun har gjort det ned alle valpene fra fødselen av. Vi er veldig heldig med oppdretter. Hun er veldig flink og erfaren og serviceminded. Jeg lan spørre henne om alt jeg lurer på, men hun har en haug med vakpekjøpere nå så jeg prøver å begrense meg litt og spørre andre hundefolk også! :nikker:
Vi har to katter fra før. De er vant til katteluke, men nå har de vært uten i noen uker pga av oppussing. Vi skal sette inn en ny - men vil en voksen havanais kunne klare å komme seg ut gjennom en katteluke? :undrer:
Ja helt garantert, en hund kan åle seg igjennom helt utrolige små hull. Det finnes katteluke som bare åpnes på id chip eller greie på halsebåndet, men vet ikke om det bare er på tur inn i huset og ikke ut.
Gratulerer som snart-hundeeiere! Vi har en havanais og det finnes ikke bedre rase - for oss i alle fall. Du kan glede deg. Valpetiden er anstrengende, men den varer jo ikke evig. Valpekurs er tingen i tillegg til at du går ut med den mye (etter hver gang den har spist, sovet eller lekt, dvs. veldig ofte) for at den skal få lært å tisse ute. Har hørt at denne rasen er litt senere enn vanlig med å bli stueren, det stemte for vår i alle fall. Hvis du ikke allerede er medlem, anbefaler jeg deg å melde deg inn på Facebooksiden Bichon Havanais i Norge. Mange bra tips der hvis du setter deg ned en kveld og leser. I tillegg mange du kan spørre. Bruk også oppretter så mye som mulig. Venn hunden til å bli gredd og klippet klør på tidlig. Vi har valgt å beholde pelsen lang, og det er mye pelsstell, men det blir bedre når den blir voksen. "Ungdomstiden" kan være veldig flokete. Vår sov i bur før den ble stueren (tisser ikke i buret), men sover nå enten i kurven sin på soverommet vårt eller i sengen vår. Vi brukte sele da den var liten og bånd etterhvert. Mange som gjør det. Selene er regulerbare, så vi klarte oss med to størrelser av dem.
Takk, liefje! Jeg har vært medlem av FB-gruppen en stund, og det er både hyggelig og nyttig. :nikker: Oppdretteren vår har også en egen FB-gruppe for de som har kjøpt hund av henne gjennom årene - hun er veldig aktiv der selv og svarer på alt av spørsmål - så vi er i veldig gode hender!
Jeg er litt usikker på den sovingen, men jeg har en kollega som har en mellomstor hund, og han sier at den hunden sover litt her og litt der. Jeg trodde alt måtte være veldig rutinepreget med hund, og kjenner på litt prestasjonsangst rundt det, utpreget kattemenneske som jeg er!
Hvor gammel er hunden når den kan gå i trapper? Vi har soverom oppe, så jeg tenker vi må ha trappegrind den første tiden så ikke hunden ramler ned trappa? Vi har også fått tips om å sette kattematen høyt så hunden ikke får tak i det - hvor høyt må det være for at ikke en voksen havanais kan hoppe opp? Hopper de opp i sofa selv etterhvert?
Min hopper opp i sofaen. Og klatrer opp på spisebordet hvor stolene står slik at hun kan mellomlande der og det er noe spiselig på bordet. Kjøkkenbenken er for høyt for henne. Havanaiser er veldig spretne.
Oh no! Jeg skjønner ikke hvordan vi skal orden ting praktisk så hunden ikke hopper ut av katteluka og katten får ha maten i fred! Jeg har blitt fortalt at de ikke kan hoppe, så jeg hadde sett for meg et lavt gjerne av noe slag foran katteluka, men vi får prøve å være enda mer kreative.
Om noen har både hund og katt så blir jeg glad for innspill!
Jeg lurer også hvordan det blir på dagtid når vi er borte - om der er forsvarlig å la kattene ha tilgang til det området hunden skal være i? Vi vet jo ikke helt hvordan de vil gå sammen enda, men sånn rent generelt? Vi tenker å avgrense deler av kjøkkenet med grind - men kattene hopper jo lett over om de vil det.
Vår hopper ikke høyt. Hun hopper opp i sofaen, men ikke høyere. Hun har også lært at maten hennes bare befinner seg i skålen eller blir tilbudt henne på en annen måte, så det er ikke noe problem for oss å ha mat på bordet. Min søster har hund og katt, hunden er riktignok ikke havanais men pomeranian, og der står kattematen oppe på en sjenk. Den er både høy og smal, så ingen sjans for hunden å komme seg dit.
Jeg husker ikke helt hvor gamle de er når de får hoppe opp og ned av ting og gå i trapper, men dette er det ganske klare "regler" for, så det er bare å spørre oppdretter.
Vår hund er rimelig rutinepreget når det gjelder soving (og alt annet), men det er egentlig slik vi er også. De tilpasser seg familiens rutiner etterhvert, og om dere ønsker at det skal være litt av hvert, går nok det bra. I valpetiden kan det imidlertid være greit med faste rutiner. Husk også at den som sover i nærheten av valpen i begynnelsen, kan få forstyrret søvnen sin (piping, tisseturer etc.).
Vi har lært vår nåværende og den forrige (Havanais) å ikke hoppe opp på ting uten bare bli løftet opp. Det fungerer greit, men vi har ikke katt i huset.
Trapper regulerer hunden selv er min erfaring. De har respekt for trapper som valper så vi har aldri brukt trappegrind.
Sele: da vi hentet ham fikk vi med et lite halsbånd og bånd. Etter en uke gikk vi på dyrebutikken sammen med hunden og kjøpte en sele som vi prøvde på. Kostet 150 og kan stilles. Hatt den to uker nå og den passer fremdeles i samme stilling som vi kjøpte den. En sele han trer inn i og fester på ryggen.
Katt og hund. Google. Jeg kom over en blogg der det sto mye lurt. Som jeg ikke tenkte på.
Jeg prøvde å finne den fine bloggen jeg leste om hund og katt, men finner den ikke igjen. Men jeg kan gjengi det jeg likte best som jeg ikke hadde tenkt så mye på.
Pass på at det er noen høye steder kattene kan legge seg uten at valpen rekker dit. Helst så de har utsikt i rommet.
Hvis du har to etasjer gjør det koselig for kattene i den etasjen hunden ikke er så mye. Sitt der med kattene om kvelden i begynnelsen.
Sett deg på golvet og ha godbiter til alle. Skryt, klapp og belønn at de oppfører seg.
På plantasjen får du kjøpt billige kompostgjerder som du kan bruke som avskillere. Vi har sikret trappegelenderet, og plantene mine står inne i en slik hehe.
Åhhhh, så spennende! Jeg synes dette valpe-greiene minner mye om da jeg prøvde/var gravid, eller når det "raslet i eggstokkene".:knegg: Vi sliter litt med å få tak i tispe (i rasen vi ønsker), virker som det fødes flest hannhunder. Og vi vil såååååå gjerne ha en liten tass snart. Jeg blir helt valpesyk bare jeg hører om andre som har fått eller skal få.
Pebbles: valpen var jo helt utrolig skjønn!:elsker:
BTW: Sitter på t-banen. hvor nabomannen snakker i telefonen og spør: "blir det hannbikkje eller hubikkje?" "Blir koselig med valp" :knegg: ALLE skal jo ha hund. :D
Krem eller sobel. Har mest lyst på sobel, selv om det sikkert er kult med en (nesten)hvit og en svart. :ja: jeg har sagt at jeg er interessert i å stille, så hun vil nok gjerne at jeg tar den hun mener er mest lovende.
Ja, jeg skjønner at du helst vil ha sobel. Vi hadde creme, det går greit det, men før jeg kjøpte denne hunden vi har nå var jeg veldig opptatt av å ikke ha en som var så lys.
Jeg var nettopp på besøk hos venner som har en hava-tzu valp. Den var bare SÅ utrolig skjønn! Jeg har alltid sagt jeg ikke ville hatt liten hund, men jeg ble sjarmert i senk.
Shih Tzu har - i likhet med mange andre raser - fått avlet på seg ganske mange svakheter og defekter etterhvert. Skjønner ikke at NKK ikke tar større grep når det gjelder disse problemene, og gradvis justerer på rasestandarden slik at helse trumfer eksteriør.
Det er ikke NKK som setter rasestandarden, det ligger hos landet som 'har' rasen, etter hva jeg har forstått. Men de har startet med å tenke hundehelse for en del av disse rasene med kort snute, og det er bra.
NKK er egentlig blitt veldig obs på avl og hundehelse, og jobber veldig med å utdanne både oppdrettere og dommere til å tenke helse. Jeg tror det er like viktig å ha våkne valpekjøpere som gjør gode undersøkelser før de kjøper valp, at ikke mange tenker 'Kul mix' eller 'Billig-billig' eller status, men heller er opptatt av dyrets helse og oppdretters seriøsitet.
Det er veldig leit at 1) noen hevder at å passe to ulike raser som har problemer, skal løse problemene og 2) at noen tror på det. (Og 3) at folk betaler i dyre dommer for "designerhunder".)
Man må jo slutte å avle på individer som har problemer.
Jeg må jo bare si at denne kattedamen er ganske overrasket over hvor fullstendig oppslukt hun har blitt av hunden sin! :rødme:
Det er ingen tvil om at vi har valgt riktig rase for oss. Jeg er ingen fast og bestemt autoritær stor-hund-eier, og lille, vennlige sjel, lar seg korrigere på mildt vis. Jeg som bare er vant til katter er forholdsvis forundret over hvor mye (=hele tiden) lille søtnos har lyst til å henge med meg, og han er helt knusbedårende!
Mannen har gått på valpekurs med han, og vi har lært oss noen nyttige saker. Vi skal nok melde oss på flere kurs.
Det har jo også åpnet seg et helt nytt hundeunivers av folk, og jeg har pratet med mange på turene min jeg aldri har sett eller truffet før. :humre: Jeg lurer på noe angående hilsing - vi vil jo gjerne la vår lille få hilse på andre for å fortsette å være avslappet i forhold til andre hunder (stor overgang fra kennel med 25 hunder til vårt hjem uten andre hunder), men det er en tidkrevende affære å hilse på vår lille tass (han vil så gjerne hilse, men så tør han ikke helt, men så vil han jo så gjerne hilse igjen, men så gjemmer han seg bak meg, så prøver han igjen etc...). Jeg føler at jeg byr folk når jeg gjør tegn til at vi gjerne vil hilse. Hvordan stiller dere andre hundeeiere dere til slike avbrudd under lufteturen? Jeg forholder meg avventende inntil jeg føler meg sikker på at den andre hundeeieren gidder å ta seg bryet, altså. men som ny i hundeeier vet jeg ikke helt hva som er god skikk og bruk.
Jeg lar som regel ikke min hund hilse på ukjente hunder. Hun skal først lære å passere andre hunder på en avslappet og høflig måte, altså ingen trekking i båndet eller på andre måter gire seg opp mer enn å vise vennlig nysgjerrighet i kroppsspråket. Hunden er ikke på noen måte aggressiv, men hun vil gjerne hilse og leke. Nå passerer hun greit andre hunder 90 % av tida, men det gjenstår en del jobbing før hun skjønner at det ikke er greit å "jage" hunder vi tar igjen når vi er på joggetur. En sjelden gang får hun hilse, det krever at den andre hunden er dønn harmonisk og at de begge sitter pent en stund mens jeg prater med eieren. Så nei, hos meg hadde du nok fått et høflig nei på spørsmål om hilsing.
Astra har likevel en drøss med hunder hun kjenner å leke med, den flokken er vel på opp mot 20 individer.
Jeg spør ikke om hilsing - jeg venter på at den andre evt. tar initiativ. :nikker:
Jeg bør kanskje finne noen hundeeiere med vennlige, rolige hunder som vår kan få hilse på i en eller annen setting. Jeg er så opptatt av at han skal lære seg å omgåes andre hunder på en god måte og at han fortsetter å bli hunde-sosialisert.
Ja, jeg venter på andres inititiv ( men sikkert med et håpefullt blikk!). :knegg: Jeg har fått beskjed fra oppdretter om at det er viktig at han har kontakt med andre hunder. Vi har en i nær omgangskrets, men jeg er litt sånn permanent på jakt etter flere.
Hunden må i hvert fall sikres på en eller annen måte i bilen, det er påbudt også. Et påbud som kom noen år tilbake. En slik kasse høres greit ut sålenge kassen sitter fast også.
Jeg synes hilsing er skikkelig slitsomt, spesielt med en større og sterkere hund som vil hoppe og sprette og ofte surre seg inn i bånd. Hun vi hadde hos oss før ble ofte stresset i sånne hilsesituasjoner i bånd og det endte ofte med at hun surret seg inn og dro seg ut av halsbåndet. Så nå når vi får valp har vi bestemt at det ikke skal hilses på fremmede hunder i bånd. Heller sosialisere med hunder vi kjenner, uten bånd.
Min vil veldig gjerne hilse på alle mennesker vi møter, hun. Hun blir helt ellevill av glede når det kommer folk mot oss. Heldigvis vil mange hilse på en sånn søt liten valp, så hun blir ganske sosialisert. Og så lærer hun å vente (i 2 sekunder bare, men dog) på å få lov til å gå bort og hilse, og det er jo bra.
Etter at en hund som ville hilse på min hang seg fast over øyet til min hund, lar jeg aldri hunder i bånd hilse på min. (Prøver så godt det lar seg gjøre, ihvertfall. Ikke alltid like lett, når naboer lar hundene sine gå løse og lar de springer etter oss når vi går forbi.)
I verste fall blir hunden din bitt over strupen og dør momentant. Skjer vel ikke ofte, men ofte nok til at jeg ikke tar sjangsen.
Sosialisering uten bånd er noe helt annet, men med en så liten hund bør du forsikre deg om at hundene som skal sosialiseres med er greie.
Har virkelig oppdretter oppfordret dere til å hilse på ukjente hunder i bånd?
Jo det er hilsing. Jeg bare presiserer at jeg ikke selv spør om det men venter på evt. initiativ fra den andre.
Oppdretter har ikke bedt oss "hilse på andre hunder i bånd" - hun har oppfordret oss til å la han få sosialisere med andre hunder. Når man kjenner veldig få som har hund, så har hilsing på andre vært vårt nesten eneste alternativ så langt. Jeg må nok befriende noen småhund-eiere. :nikker:
Jeg vil helst ikke hilse på andre hunder når vi er ute og går tur. Min hund skal aller helst kunne gå forbi andre hunder uten å bry seg, og heller sosialisere når det er anledning for det og han kan ta seg litt tid og hoppe rundt uten lenke og slikt.
(Og så blir gjerne andre hundeeiere litt stressa over hvor voldsomt en svær boxerhannhund "hilser". :knegg: )
Vi har blitt rådet til det av både hundetrener og oppdretter. Hilse i bånd er en menneske-greie, ikke naturlig for hundene. Lettere for ungene å gå tur med en hund som ikke på død og liv skal bort til alt som rører seg. Jeg kommer til å være veldig streng på dette.
