Vi er litt bakpå i planleggingen akkurat når det gjelder gaver, kjenner jeg...
Datteren min ønsker seg og vil få bunad når den tid kommer. Antagelig litt senere enn konfirmasjonen. Hun og kusinen har arvet "en halv bunad hver" fra sin mormor (en av dem skal overta den, hvem av dem blir avgjort litt senere, når de er større og selv kan bestemme litt mer veloverveid + er mer utvokst).
Så i praksis vil hun få penger til den andre halvdelen av bunaden (en av oss betaler ut den andre, tenker jeg).
Sønnen har ikke noe ønske om bunad, og slik jeg kjenner ham så tror jeg ikke han vil ønske seg det heller.
Får han da tilsvarende sum, eller hva er greia? Hva gjør andre med dette?
Vi har lurt på å gi dem "penger som skal brukes til førerkort", og det blir jo veldig skjevt om en av dem får og den andre ikke...
Jeg antar at det er en god prisforskjell mellom de to, men det viktigste er jo at de får et festplagg. Og dere kan være litt spandable om han skulle ønske seg bunad som voksen.
Jeg ville syntes det var rart om den ene satt igjen med en større pengesum fordi at ett festplagg er dyrere enn det andre.
Jentene og guttene får tilbud om bunad. Jentene har fått lov til å få det til konfirmasjonen, mens guttene får når de er ferdig utvokst. Hvis ikke de vil ha bunad så skal de slippe, men de har alle fått beskjed om at det er ikke noe alternativ å få pengene istedenfor bunad.
Dressen er jo mer et bruksplagg her og nå, da. Bunad er en eiendel for livet, jeg føler ikke det er helt sammenlignbart, egentlig. Og definitivt ikke prismessig.
Jeg ser den Polyanna. Men samtidig så her og nå for tenåringene så er det et festplagg vs et annet festplagg. Så jeg mener at det er riktigere å si at dere vil hjelpe ham med bunad (evnt kjøpe bryllupsdressen eller noe sånt) heller enn å gi ham mer penger nå.
Jeg ville gitt penger tilsvarende en bunad, men øremerket det til bunad i voksen alder. Selvfølgelig med mulighet til å løse det inn i noe annet varig hvis det er uaktuelt med bunad også senere. Jeg tror imidlertid det er dumt å anta at en gutt aldri vil ønske seg bunad ut fra hvordan han er som 15-åring.
Jeg ville definitivt ikke gitt penger til lappen til et barn og bunad til et annet.
Her fikk Storesøs bunad og Storebror tilbud om bunad. Hvilket han avslo. Han fikk 20 000 kroner i stedet. Og dress. Beltestakken fra husfliden var langt dyrere. Ungene selv synes begge det er en rettferdig løsning.
Storesøster fikk bunad til konfirmasjonen. Guttene får til 25-årsdagen eller seinere når de er ferdig vokst. At kvinnebunader koster mer enn mannsbunader henger ingen seg opp i. Storesøster kommer til å få en atskillig mindre gave til 25-årsdagen enn guttene. Dette går seg til. Skulle de mot all formodning nekte å ta imot en bunad får de rett og slett mindre enn søstra, det er bunad vi tilbyr, ikke verdien av en bunad.
Dette. Min 02 vil ha bunad og får det når han er utvokst. Om han hadde sagt nei til det hadde han fått en pengesum i gave men LANGT unna det en bunad kostar. Det er bunad eg ønsker han skal ha, ikkje 30 000 på konto.
På samme måte som han har ønska seg selskap på hotell med 3-retters mens lillesøstera allerede har sagt ho vil ha det heime, altså betydelig forskjell i kost. Ho kjem ikkje til å bli godtgjort det på nokon måte. (Spesielt ikkje sida eg syns det er mykje meir krevande for meg å ha konfirmasjon heime :sparke: )
Jeg syns det er litt kjipt å gi tilbud om bunad, og hvis man ikke vil ha så får man ingenting. Bunad er et såpass spesielt plagg, at jeg syns ikke det skal føles som noen tvang å få det.
Jeg ville kanskje sagt at han kunne få bunad, evt. en klassisk dress i tilsvarende prisklasse når han er utvokst.
Eldste datter fikk bunad, sønnen vår fikk dress + 10000 kr.
Vår sønn var/er veldig bestemt på at han ikke vil ha bunad noen gang.
Finner han ut han vil ha bunad senere i livet, må han betale den selv.
(Lurer på om vi kommer litt unna hele greia med denne mulige arvebunaden. For der kommer vi jo et godt stykke på vei, om det nå blir den eller halve verdien, og det blir litt etter konfirmasjonen, og egentlig litt fristilt det, OG mer en arvegreie enn en konfirmasjonsgave).
Det er jo ingen som har sagt at han ikke skal få noe. Pen dress (og nei, ikke i samme prisklasse), og eventuelt tilbud om bunad eller flere dresser når han blir eldre. Sånn alt i alt så får han kanskje mer bruk for dressen den første tiden enn søsteren får for bunaden.
Men millimeterrettferdighet på pris synes jeg ikke er veien å gå. Min eldste arver bunad mens den yngste sannsynligvis får ny. Skulle eldste da fått pengene fordi vi ikke har hatt andre utgifter enn omsying?
Joda, Trøtt for eksempel. Se over. Nenne også; bunad eller ingenting.
OK, så du leste at millimeterrettferdighet var veien å gå? OK. Det var slett ikke det jeg mente. Siden bunaden er et plagg for resten av livet, og konfimrasjonsdressen på ingen måte er det, så syns jeg det er ganske langt mellom både bruksverdi og også pengeverdi. Det er rett og slett to veldig ulike gaver.
Jeg ville verken gitt dress i gave eller tilsvarende pengebeløp. Jeg for min del ville endt på én av følgende løsninger:
Enten en helt moderat gave og løfte om bunad før 25 eller 30-årsdagen, eller en skikkelig gave og ikke noe annet. Jeg kunne da typisk lagt meg på et pengebeløp type 5-10 000. Altså vesentlig mindre enn prisen av en bunad, men en flott gave isolert sett.
Førerkort hadde jeg ikke blandet inn, tror jeg. Det er en slik ting jeg mener at alle aller ingen bør få tilbud om, uavhengig av hva de får av plagg til konfirmasjonen.
Det er vanskelig, faktisk. Spesielt når man ikke ser på det som en egen verdi at barna faktisk skal ha bunad.
Her har lillesøster arvet bunad av sin farmor, så jeg antar at vi klarer oss med den på et eller annet vis (de har ikke akkurat lik kroppsfasong). Ellers tenker jeg at jeg hadde gitt lik gave utenom (ikke i nærheten av hva en bunad koster, men holdt bunaden helt utenom) og et vagt løfte om bunad til storebror senere om han mot formodning skulle ønske det. Eller bare droppet å gi noen av dem bunad.
Selv ønsket jeg meg bunadssølv til jul og bursdager et par år før jeg konfirmerte meg, og satte dermed standarden for søskene mine.
Akkurat nå ligger det ikke an til at noen av mine barn får ny bunad til konfirmasjonen. De skal få når de er ferdigvokst og voksne. Grunnen til at jeg venter med endelig valg for jentene også er at vi har så mange fine og spesielle bunader å velge mellom, at de skal kunne ta et ordentlig gjennomtenkt valg på det.
Mine brødre og min mann har fått bunad mellom fylte 25 og 33, altså når de er blitt skikkelig voksne menn.
Jeg kommer ikke til å kompensere noen. Ny bunad minus dressen = gavesum? Niks.
Jeg skulle ikke gi dress som konfirmasjonsgave med beregning på at den skal brukes resten av livet. Dress er et plagg som etter et antall å blir umoderne (moten skifter ganske mye på dress også) og går ikke å sammenlignet med bunad syns jeg. Jeg hadde gått for noe av det som Teofelia eller Candy skriver.
Jeg har jente først som skal konfirmeres. Hun er nok mer eller mindre utvokst allerede, så hun vil få tilbud om bunad. Jeg antar hun vil ønske seg det. Hva broren får er jeg usikker på.
Jeg har jo bare ett barn, så det er lett for meg å mene ditt og datt, men jeg tenker at det er et kjønnsaspekt her også. Bunad er et symboltungt plagg og det er (dessverre, kanskje) mer sannsynlig at en datter vil ha bunad enn at en sønn vil ha det. Det er ikke egentlig det samme man tilbyr når man tilbyr to barn av ulikt kjønn bunad. Og for min del ville det ikke vært uproblematisk å gi bunad til ett av barna mine, men ikke det andre. Det er jo ikke et nøytralt plagg på noen måte og tanken på at jeg som mor skal bestemme hva som er "verdig" festplagg til 40-50.000 er ganske fjern.
Hvis jeg hadde flere barn og den ene ønsket seg bunad, men ikke den/de andre, hadde den/de andre fått en gave av tilsvarende verdi, men ikke pengebeløpet.
Jeg ville syntes det var kjipt om jeg som barn nummer to MÅTTE få en bunad i gave, eller evt få det senere ene og alene fordi det var det førstemann ønsket seg og fikk.
Jeg ville gitt dress og en gave han ønsket seg. Om det er penger, så må dere avklare dette med han så han ikke forventer å få 40 000 kr.
Jeg syns jo det er verdt en tanke; på hvorfor man mener at en bunad er en såpass mye mer verdig gave enn omtrent alt mulig annet, siden man ikke ønsker å kompensere dem som ikke vil ha det.
For mitt barn vil jeg nok tro det fort kan dreie seg om et instrument (synth, piano, gitar eller trommer), kunstutstyr eller stereoanlegg. (Men kan jo endre seg, han er jo bare 6)
Du kan gi sønnen pengesum tilsvarende en halv bunad, hvor du gir ham en shortposisjon på bunad til halv pris innen han er 30. Så gir du datteren din bunad, med en tilbakekjøpsplikt uten bruksrett til halv pris innen hun er 30. Da tror jeg vi kan si at de er likt behandlet, hvor du ikke har foregrepet fremtidsønsker og angrerett, markedsverdier og alt det der. :nemlig:
Det er ikke egentlig der det ligger for meg. Det er mer det at jeg ikke ville drømme om å gi en gave til 30 eller 40 000 til ungene mine i konfirmasjonsgave, hvis det ikke var snakk om bunad.
Det er mye annet jeg kunne tenkt det samme om. Det kunne for eksempel vært aktuelt å gi dem førerkort. Hva koster det nu til dags da? 30 000? Det er et annet eksempel på en nyttig og varig investering, som overgår det beløpet jeg ville tenkt på som "passende gave" ellers.
Jeg kunne også gitt en ferietur i gave. En ferie kommer jo fort opp i både 20 og 40 000. Det hadde ikke vært aktuelt å gi 20 000 i kontanter, selv om det kunne vært aktuelt å bruke det på en ferie, som ble gitt som gave.
Om det er kultur, tradisjon, nasjonalromantikk eller kjerringfakter ane eg ikkje men eg syns rett og slett bunad er en skikkelig fin ting å ha i skapet sitt og som eg ønsker ungane mine også skal ha i sitt. Og så håper eg at eg har gitt dei såpass med verdiar på vår vei at dei også kjem til å bli glad i den og bruke den.
Vi har en jente, og hun arver bunad inkludert sølv så vi slipper litt rimeligere unna. Men vi kommer til å tilby guttene også, når de er voksne, så da er det de som får tilbud om en mer kostbar gave enn jenta.
Jeg regner ikke med at guttene har mulighet til å kjøpe seg bunad (når jeg sier mulighet så mener jeg prioritere å kjøpe seg bunad) før de er godt voksne, så om de har lyst på så synes jeg det er flott å kunne gi de det når de er i 20-årene. For meg blir det sært å da gi si kr 15.000,- til jenta, for hun fikk da sånn sett en rimeligere bunad. Jeg tenker at ting jevner seg ut over tid. Et alternativ er jo f.eks. å kjøpe bryllupsdressen til poden om bunad ikke er ønskelig. Men jeg er helt enig med Pelen - en dress går av moten, det gjør jo ikke bunad. Så jeg hadde ikke lagt i kr 40.000,- i en designerdress just because liksom :knegg:
Eldste har f.eks. fått et dyrt instrument, og det blir sikkert minst et stort kjøpt til i den kategorien. De to andre blir ikke kompensert for det (ikke konfirmasjonsgave).
Jeg har to jenter, de får valget mellom bunad, eller noe annet akseptabelt/ fornuftig til tilsvarende i sum, eller pengene på sparekonto. Da sier det seg selv hvilke valg vi ville gitt vår imaginære sønn. :nemlig:
Det er interessant fordi det blir en av de få områdene der det blir en åpenbar kjønnsforskjell, når man ellers ikke gjør forskjell. Fordi det er vanligere for kvinner å ha bunad, kvinnebunader er dyrere enn mannsbunader, utvikling gjør at det er mer aktuelt å få bunad til konfirmasjon for jenter enn gutter, osv.
Kanskje bare hoppe i det og si at "her gjør vi forskjell fordi den ene er gutt og den andre jente", og tenke at 20 000 for bunad rett og slett er prisen å betale for å være så heldige å ha fått en datter og ikke bare gutter!, å få bli mormor!! (noe helt annet enn farmor!!!", få lov til å pynte opp barnet i rosa og blonder og stas, få lov til å dele interesser om shopping og sminke og sånn og i det hele taget. I det perspektivet så blir jo 20 000 rene røverkjøpet!!
Det ser ut som om din erfaring med å være jentemamma er noe annerledes enn min. :gruble:
Jeg ser litt av hva du mener. Samtidig som det kan argumenteres for at jentene blir møtt med en større forventning om at de skal ha et dyrt plagg som mange av dem bare kommer til å bruke 2 ganger i året. Og at det er litt rart at broren skal ha en full sparekonto fordi hans forventede plagg er så mye billigere.
Han kommer til gjengjeld å trenge mange fler av dem oppgjennom, så samlet kanskje det blir omtret samme sum. Og jeg vil vel ikke påstå at det er forventet at jenter har bunader, altså. Dette går på hva man har lyst på.
[CENTER]Save[/CENTER]
Min mann har hatt mange dresser, men han har i mange år også brukt dress på jobb. Nå har f.eks. dresser i en periode hatt smalere ben enn tidligere.
Vi var på et smokingbryllups sist sommer. Der kom det veldig tydelig frem at også smokinger endres av moten. :knegg: Det var ganske store forskjeller og man kunne se hvilket tiår de kom frem om man var litt kyndig.
Jøss, jeg visste ikke at en herrebunad ikke var like stor stas som en damebunad. Min mann fikk sin i gave av sine foreldre da han ble 25. Han setter større pris på sin bunad enn jeg gjør på min. Han er veldig glad han har bunad og bruker den like ofte som jeg bruker min. Ingen av oss har spart penger på å ha bunad. Dress og kjoler trenger vi uansett, det er ikke SÅ ofte at jeg kan erstatte kjole med bunad. Jeg drar ikke i 40-årslag med stakken på, lissom.
Jeg tror mange jenter også ville valgt bort bunad som gave hvis det var tilsvarende sum på konto som var alternativet. Bunad er en varig gave som det er vanskelig å sette en verdi på. Vi prakker ikke på barna bunad, så hvis de hadde sagt at det ikke var ønskelig ville de fått en annen gave, men ikke til samme verdi i kroner og øre. Det er derfor jeg mener at jeg ville gitt en imaginær sønn muligheten til å cashe ut en bunad på et senere tidspunkt, og ihvertfall ikke gått ut fra at 15-åringen vet hva fremtiden bringer.
Alt dette er gitt at det er vanlig med bunad i familien. Situasjonen er en annen i familier der ingen bruker bunad. Familietradisjoner har en tendens til å gå i arv.
Fordi bunad er KULTUR, vel. :nemlig: Og verdien av KULTUR kan ikke prissettes. :nemlig:
(Begge mine får nok tilbud om "bunad eller itteno'", men med opsjon på å få det aktede plagget når de er utvokste, ikke til konfen. Mini har opptil mange bunader hun kan låne hvis hun konfirmerer seg. Så kan hun heller bruke tid på å velge den hun vil ha.)
Jeg klarer ikke å komme på så mange andre gaver som varer livet ut og kanskje også kan arves til neste generasjon. Eventuelt er arvet allerede. Musikkinstrument eller kunst slår meg som noe jeg kunne gitt på samme måte. Kom gjerne med flere forslag.
Jeg er vel også litt her. Har selv bunad og er glad for det, men forundres stadig over hvor "hellig" den er. Egentlig er det jo galskap. Naboen sin er estimert til 40-45000.
Neida, er enig i det altså. Jeg ville derimot aldri kjøpt kunst til en femtenåring. Og selvsagt er ikke bunad et dårligere tilbud til en sønn. Men det er nå engang sånn at flere jenter velger det. Jeg syns bare det er interessant å se på mekanikken i dette.
Og jeg tror at for mange jenter så er det valget like mye en forventninger fra familien. Bestemødre som har begynt å kjøpe sølv og syavtsler som er gjort for mange år siden. Og det at i mange familier så bruker alle kvinnene bunader i en del anledninger.
Og jeg synes som sagt at det at ingen forventer at gutten skal ha et så dyrt plagg ikke nødvendigvis skal gi ham masse penger å bruke i tenårene.
En bunad er for meg mye mer enn en gave til 40-50.000. Det er tradisjon, kultur, slektshistorie, kanskje arv fra bestemor. Jeg håper min datter vil ønske seg bunad, om det blir ny eller arv vet jeg ikke enda, men kommer aldri i verden til å gi minstemann tilsvarende verdi i gave om han ikke vil ha bunad. Derimot kommer jeg til å være velvillig til å sponse bunad hvis han ønsker seg det som voksen.
En tilsvarende gave som en bunad til en en mann, det må være noe varig, som kan gå i arv og som symboliserer slekters gang. Lommeur, sølvkniv, et håndlaget møbel? Men ikke noe av dette vil ha samme bruksverdi som en bunad som for mange er det eneste virkelig fine festplagget de trenger.
Jeg sa ikke ingenting. Storesøster fikk bunaden i forbindelse med konfirmasjonen, men det var ikke gaven hennes. Hun fikk en gave til minne om dagen også.
Storebror har vi kjøpt flott dress til og han skal også få konfirmasjonsgave.
Bunaden får han tilbud om midt i tyveårene når han er ferdig utvokst. Vil han ikke ha den får han ikke tilbudet om 25 000-30 000 i stedet. Da får han bursdagsgave og ferdig med det. Sikkert i samme prisklasse som søstra.
Bunad er noe utenom og ekstra. Vil de ikke ha det skal de få slippe, men de kan ikke velge å ta bunaden ut i penger.
Jenta får bunad, guttene får dress og tilbud om bunad i voksen alder.
Guttene spiser mer enn jenta. Jenta hjelper til mer enn guttene i huset frivillig. Storebror er oftere på kino enn jenta og bruker felles datamaskin mer. Skal disse tingene også regnes om til penger?
Min bunad kostet ikke noe mer enn en mannsbunad, snarere tvert om. Mer fleksibel på omsøm var den også.
For meg gjør det en forskjell om bunaden skal lages ny eller arves. Som folk har skrevet om her inne gang på gang så har mange arvet bunader som ikke var den de ønsket, som var feil i snittet, som de fikk da de var konfirmanter og overhodet ikke utvokst og så videre og så videre. Å trekke fra markedsverdien av en bunad man ikke har valgt seg selv i voksen alder med full oversikt over hva som finnes og er mulig synes jeg blir rart.
Jeg tror faktisk at det for min del faktisk er at jeg ikke synes bunaden har samme opplevde verdi som den faktisk koster, i hvert fall for en 15-åring. Hvis jeg likevel skulle vært villig til å investere det, så måtte det vært fordi JEG mente at det var verdt å gi det, på samme måte som jeg evt. mener det er verdt at de får lappen i stedet for å sitte på med kompiser eller eldre kjærester. Da er ikke alternativet at de får pengene i stedet, tvert i mot får den som får bunad antagelig mindre "opplevd" verdi.
Helt ærlig; jeg liker bunaden min godt, jeg, men hvis noen her og nå tilbød meg en bunad eller 30 000 kr? Pengene, glatt, selv om jeg ikke hadde hatt en. Den har jo litt affeksjonsverdi, så det blir ikke aktuelt å selge den, likevel.
Hvor får man bunad til damer til 20 000? :hyper: :knegg:
Det er vel en helt vanlig pris på bunad, tror jeg. Ja, det er galskap. Bunaden til jentungen ville kommet på 68 000 på husfliden, med sølv. Vi fikk heldigvis den rimeligere privat, men fortsatt kostet det rundt den summen du nevner.
Ja og hva med språkreise? De som ikke vil på det må kanskje få pengene den kostet? Hva med arv hvis ungene ikke har samme mor og far? Må det kompenseres for? Hva med den stakkars ungen som bor med både mor og far, men som har søsken som ikke har samme mor/far, de får jo gjerne flere gaver.
Ja, jeg aner ikke, men mamma broderte min og fikk en lokal sydame til å montere. Jeg kan aldri tenke meg at det kom på mer enn 20 laken. Sølvet fikk jeg litt og litt til jul av hele familien.
Det er bergensbunad, da, den er nok ikke den dyreste. Kanskje de skylder meg penger, siden begge søstrene mine valgte Nordhordlandsbunad. :skeptisk:
Jeg synes det er rart å diskutere bunad vs andre plagg, som om det var hva de skulle ha på seg som var greia.
Da jeg og min søster konfirmerte oss, fikk vi velge mellom bunad i gave eller annen gave. På 80-tallet her jeg bor, var bunad skikkelig ut, og ingen hadde det (kanskje 1 eller 2, men de fleste ikke). Vi valgte gaver, så jeg fikk trombone og lillesøstera mi fikk sin første datamaskin.
Dattera mi på 20 fikk samme valg. Hun ønsket seg bunad over alt annet, og fikk da det av oss og bunadssølv av besteforeldre.
Sønnen min på 18 ville ikke ha bunad, og egentlig heller ikke gave.. Så han fikk klokke og en pengesum.
Mine foreldre hadde spart barnetrygden fra jeg var født, og brukte den til å kjøpe bunad til meg. Jeg ønsket meg egentlig lilla beltestakk (det var skrekkelig moderne og trendy på 80-tallet også), men siden jeg ikke hadde fasong til det (i følge min mor og damene på husfliden... si "hei" til det politisk ukorrekte 80-tallet;)) ble det Vest-Telemark i stedet.
Min datter arvet min mors bunad til sin konfirmasjon (mormor hadde "vokst "ut av den) og var strålende fornøyd over å få arve et plagg med historie :hjerter:.
Hvis Lillebror skal konfirmere seg kommer vi til å tilby bunad når han er ferdig utvokst.
Våre barn får tilbud om bunad/festdrakt. Mellomste ville ha sin til konfirmasjonen, det samme vil yngste.
Eldste ble konfirmert i leid bunad, han var knappe 1,60 og om han hadde fått sin egen bunad da hadde den vært fravokst innen et halvt år. Bunadstilbudet står ved lag til han er 30, så han må bestemme seg innen den tid. Takker han nei til bunad, så takker han nei. Bunaden kan ikke byttes i penger.
Her vil herrebunaden koste mer enn kvinnebunaden om han velger sølvknapper. Jeg kjenner flere lokale bunadssyersker som syr kvinnebunaden billigere enn husfliden, men ingen av dem syr herrebunad. Den må i så fall bestilles på husfliden, og koster sånn ca en arm og en fot.
Det urettferdige i vår familie er at jentene med tid og stunder vil ende opp med to bunader, da de med tiden vil arve hver sin i tillegg til sin egen. Ikke lik den de selv har valgt, men bunader er det jo okke som.
Jeg hadde nok faktisk tatt bunaden, selv om det kanskje ikke ser slik ut på argumentasjonen min i denne tråden. Min bunad har enormt høy affeksjonsverdi da, sydd av min farmor under krigen.
Og jeg er jo egentlig helt med på argumentet om at det er noen ting jeg syns er viktigere å gi enn andre. Hiawata får ikke valget mellom en reise og pengene, for eksempel.
Her er det mamma som syr bunader til jentene til konfirmasjon, men foreldre (og evt besteforeldre på motsatt side) bidrar til å kjøpe deler av den. Mamma har allerede kjøpt stoff til selve stakken og vesten til mine jenter, og har begynt å brodere på den første, for hun vil gjøre det nå mens hun er sikker på at hun har godt syn og får til å gjøre det bra. Så blir de montert når det nærmer seg utvokst alder (fortrinnsvis konfirmasjon, men 15- eller 16-årsgave hvis de ikke vil konfirmere seg). Svigermor har sagt hun vil kjøpe skjortene. Hva mamma har tenkt til å gjøre med guttene vet jeg ikke, guttebarnebarna hennes har ikke begynt å konfirmere seg enda. :knegg: Første til neste år, og han er ikke typen som vil ha bunad. Men både hans yngre fetter og min sønn kan finne på å ha lyst på bunad. Men det spørs om de også får tilbud om det når de blir utvokst. Min sønn har trolig mulighet til å få lånt seg en til konfirmasjonen om han ønsker det, litt avhengig av hvor stor han er selvsagt.
Her blir det ikke tilbudt penger i stedet for bunad, noe mer enn det blir tilbudt penger i stedet for andre gaver de måtte få. De får en bunad i gave, håndsydd av mormora, og det skulle tatt seg ut om de ikke ble glad for den gaven. Svigerfar er for eksempel svært flink til tredreiing, snekring og annet trearbeid, og om han skulle finne på å lage noe til dem i gave, som for eksempel en flott kiste, en stor bolle, en gyngestol eller noe annet, så vil de heller ikke få valget mellom å ta imot eller å få de pengene en slik gjenstand ville kostet om de skulle kjøpe en tilsvarende. Om det ikke skulle passe inn i den stilen de måtte ha i den perioden, fordi trendene krever noe annet, så er det uansett et flott minne å ha.
Da har det endret seg siden mannen sydde, vi får ta en ny vurdering om 20-25 år når minsten kanskje skal ha. Utrolig pent arbeid hos Kleopatra, i allefall.
Tja, jeg vil tro at jeg har brukt mye mer på festplagg enn mannen, til tross for at jeg har 2 bunader i skapet. I realiteten blir bunad kun brukt til 17.mai og konfirmasjoner, mens alle andre festlige anledninger blir det andre festklær. Mens mannen kan bruke dress til alle disse anledningene.
Her har svigermor tilbudt seg å brodere bunader til jentene. Litt mye frem og tilbake om hvilken bunad, men vi har blitt enige. Og svigerfar har begynt å gi sølv til bursdager og jul. Så da kommer vi billig unna med å betale for monteringen. Så får vi heller si at det tilsvarer ca. en dress. Så da blir det sikkert ikke så ulikt fra oss når gutten får dress. Men jeg aner jo ikke hva gutten kommer til å få fra svigermor eller svigerfar til konfirmasjonen og det kan jeg heller ikke styre. Og jeg har ikke tenkt så mye på hva vi skal gi dem i gave selv.
Jeg husker jeg alltid syntes det var så urettferdig når jeg var ung at guttene fikk gøye ting som stereoanlegg, moped og datamaskiner, mens vi jentene "bare" fikk bunad. Jeg vil tro at bruktverdien av en bunad fra 90-tallet er ganske mye høyere nå enn tekniske greier fra samme æra.
Datapunkt 1. Jeg giftet meg i bunad. Mens mannen måtte kjøpe sin første dress. Jeg mener å huske at han fikk noe hjelp fra sine foreldre, så sånn sett gikk det opp i opp.
Veldig uvanlig tror jeg. 3 av 4 sønner har vokst fra konfirmasjonsdressen før juleballet et halvt års tid senere, og jeg tipper det skjer med sistemann også. :nemlig: Vet ikke helt hva de skulle gjort for å passe på at ikke det skulle skje, må jeg innrømme.
De har passet på å komme tidligere i puberteten slik at vekstfasen er over når konfirmasjonsdressen blir kjøpt inn. Slikt synes jeg du som guttemamma burde vært flinkere til å passe på. :nemlig:
Datter får bunad, gutta ikke. Hun arver min gamle rett og slett. Vi har ikke tenkt å gjøre noe ut av det for øvrig. De får samme gave alle sammen, uavhengig av dette.
Om vi måttet kjøpe en hadde hun ikke fått pengegave ved siden av, kun bunad og festen.
Jammen,jammen her er jo løsningen. Gavebevis på konfirmasjonsdagen til sønner:
Dette gavekortet kan innløses i brudekjole til din brud, begrenset oppad til kr. 40000.
:knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
