Kjært barn har vanligvis mange navn, så kanskje det kalles ulikt rundt om. Hvordan praktiseres det? Hvem inviteres? Serveres kun rester? Bare kake eller kake og mat? Inviterer man eller sier man at det er åpent hus til de som er aktuelle?
Dette tror jeg ikke er vanlig her vi bor, har ihvertfall aldri hørt om det. Så da er det sikkert ulike varianter ute og går, alt etter hvor man kommer fra.
Etter egen konfirmasjon samt dåp og bryllup har vi invitert folk som har gitt oppmerksomhet til happeningen uten å være inviterert og naboer. Og evnt andre som har hjulpet til med selskapet. Og også en fraskilt tante det ikke passet å ha i samme selskap som onkel.
De ble invitert etter selskapet, høyst utformelt lag, og kun kakerester ble servert.
Hos oss inviterer vi naboer og venner til kaffe og kake på selve konfirmasjonsdagen, men både Storesøs og Storebror inviterte enda flere venner på kakerester neste dag.
På sunnmørsbygda er det vanlig. Konfirmanten er der og kaster glans over arrangementet og så spiser folk opp resten av koldtbordet dersom det var såpass med rester igjen ellers så er det resten av de 35 kakene som må spises opp.
Naboer, foreldrenes venner (som oftest er de som har bakt kakene til festen) og ellers folk man har lyst å omgås blir invitert.
Vi har restefest dagen derpå, folk slenger innom dagen derpå, uten gaver! Men for å spise opp kakene fra dagen før. Ingen gaver, det man står og går i, veldig uhøytidelig. Lager ikke noe nytt, kun kaker, sender sms til de aktuelle - "restefest kl 12-14"
Ikke en tradisjon jeg er familiær med, men jeg kan jo se for meg at det kunne vært hyggelig å invitere langveisfarende gjester (kun Xian-mannens familie som har reisevei hos oss) til kakerester og samvær dagen etter selskapet. Slik at vi fikk litt mer tid sammen med dem som vi ikke ser så ofte, i litt roligere omgivelser enn det et digert konfirmasjonsselskap er.
Så jeg noterer det bak øret til selskapet skal arrangeres; det er ikke før om minst fire år, men etter de siste dagers rødglødende konfirmasjonstråder vaker det foruroligende høyt oppe i bevisstheten min. :knegg:
Vi skal ha et lite etterpålag. Det er litt tilfeldig at det blir slik. Den ene fadderen er bortreist på selve konfirmasjonsdagen, og det er en familie vi omgåes mye, og som bor rett borti gata. I tillegg har jeg invitert en god venninne som har bitteliten baby, og som syntes kake og kaffe dagen derpå var et supert alternativ til timesvis i pyntet selskap. :)
I konfirmasjonen til min eldste niese ble det servert frokost til langveisfarende gjester neste dag, i selskapslokalet (foreningshytte som de hadde leid hele helga, der også en del av gjestene overnattet). Det var veldig koselig. Det ble selvsagt satt fram både kakerester og rester fra koldtbordet på frokostbordet.
Attpålag er helt vanlig (nærmest en selvfølge) i bygda hvor jeg vokste opp. Her omkring tror jeg ikke det er like vanlig. Folk som inviteres er fjernere slektninger og smått og stort fra lokalsamfunnet, som har et forhold til konfirmantens familie, men ikke nært nok til å bli invitert i selskapet.
Jeg aner ikke om det er vanlig hverken der jeg vokste opp eller der jeg bor nå, men jeg mener vi hadde det etter konfirmasjonen min, helt uformelt for naboer og sånt? :gruble: Og så hadde vi det hos mine foreldre dagen etter det første bryllupet mitt. Vi har også hatt det etter bursdagsfeiringer et par ganger, da med små og store venner og mer sånn slenge-innom-modus. Koselig og avslappet!
Aldri hørt om. storby-jente
Men god idé! Sikkert vanlig her jeg bor nå, litt mer på bygda. Jeg har pleid å ta med rester på jobb eller gi det til venner/familie, eller fryse ned.
Vanlig her. Venner som ikke er naturlig å invitere i konfirmasjon, naboer, de som har hjulpet til i konfirmasjonen og venner av konfirmanten. Serverer det som er igjen etter konfirmasjonen både av koldtbord og kaker.
Her er det vanlig. :nikker:
Under bryllupet, da vi gikk rundt med konjakk etc, så inviterte vi alle (120!) til kaffe og kaker dagen etter, hjemme på gården. :jupp:
Da får man spist opp kaker (for det er det mye av!), og skravla om gårsdagen.
I konfirmasjon kan det være naboer og venner.
Har aldri vært borti det. Mener å huske jeg har invitert venninner på kaker fra konfirmasjon en eller to ganger, siden jeg har bursdag den uka det pleier å være konfirmasjon. Men da har det jo bare vært mine venninner og uten annen forbindelse med konfirmasjon enn at kakene kom derfra. :)
Vanlig på trøndelagsbøgda, i alle fall. Vi kommer ikke til å ha noe slikt, men mulig vi ber opp naboen i etasjen under. Vi får se. I så fall tar vi det på sparket. Ikke som da jeg ble konfirmert og mamma var bekymret for at det ikke ville være igjen nok kake til etterpåfesten, som var mer eller mindre obligatorisk. Ikke ble det bedre av at jeg smugspiste opp all suksessterta heller. Det var litt krise. :hehehe:
Vi vurderer dette. Vi har noen vennefamilier vi gjerne har lyst til å ha med, men om vi inviterer dem på selve dagen så føler vi at det hele blir veldig stort. Jeg tenker litt at det kan nesten bli mer koselig å ha et slikt lag dagen etter. Hm... Usikker.
Det er vanlig her og er vanlig der jeg kommer fra og der mannen kommer fra. (Veldig ulike steder i landet) Jeg har også vært på etterlag et par ganger midt i Stavanger.
Det virker jo som en hyggelig tradisjon da. Om vi skulle hatt noe sånt måtte det blitt noe litt på sparket, tror jeg. Hvis ikke hadde jeg blitt som mora til Divine; stressa over at det ikke skulle vært nok mat igjen. :knegg:
Akkurat sånn :knegg: En bake kanskje til og med et par ekstra til å ha til etterpålag. No kjem eg faktisk ikkje på kva ord det er vi bruke for det :gaah:
Eg skal ikkje ha det. Tenker eg rett og slett sende med dei gjestane som har baka kake si kake med fat og eventuell kakerest, fryse det eg kan fryse og tar med resten på jobb.
Det var vanlig i nabolaget der jeg vokste opp (Bergen). Skalkefest kalte vi det og det var kakene som ble spist opp. Naboer og venner som ikke var i selve konfirmasjonen ble invitert.
Det er sikkert nesten like mange variasjoner som folk IzziCreo. :)
Jeg er vokst opp i blokk i en slags drabantby utenfor Oslo. Der var det vanlig med etterpålag, som vi kalte. Naboer og ev. venner av Mutter'n og Fatte'rn ble invitert. I rekkehusområdet vi bodde i da avkommet var små var det også vanlig med etterpålag. Her i villastrøket, fortsatt samme kommune, var det ingen tegn til etterpålag da naboenes barn konfirmerte seg og vi hadde det heller ikke da våre ble konfirmert. I steden prakket vi restene på gjestene våre før de fikk lov til å forlate selskapet.
Aldri hørt om. Jeg vet ikke om noen som har hatt det hverken i min hjemby (Nord-Norge), her i Oslo-området eller der mannen er fra (vestlandet), men generelt sett høres det både hyggelig og nyttig ut.
Vi har konfirmasjonene på søndag så et restelag måtte nødvendigvis blitt på mandag, men da er det full jobb, skole og trening kl 18.
Nei, jeg koser meg heller med restene selv. :knegg:
Vi kalte det 2.dagsselskap. Var faktisk litt høytidelig, fikk eget nytt antrekk. Og i teorien det var kun rester som ble servert. Familie og nære venner som ikke var i selve konfirmasjonen var invitert, det var også de langveisfarende gjestene som ikke var reist og jeg fikk invitere venner.
Vi hadde huset fylt til randen av tilreisende familie, så vi hadde åpent hus med rester på 3. dagen.
Jepp, sånn er det her. :nikker:
Og det var i hvertfall ikke uvanlig der jeg vokste opp i Trøndelag også.
Vi har hatt to konfirmanter og har hatt felles etterpålag med flere av de andre konfirmantene fordi vi har veldig mange felles venner her i bygda. Så slapp vi at det ble "konkurranse" om å invitere først for å "sikre seg" gjester.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.