Er dette vanlig? Jeg samskriver en del tekster sammen med andre og opplever til dels at folk retter opp ordfeil. Har ikke jobbet så mye på denne måten før, og lurer på hvor vanlig det er. (Jeg har en del feil som går igjen, jeg er uhyggelig dårlig å sjekke mine egne feil. Her på FP ser jeg feil hvis jeg leser over hva jeg har skrevet etter jeg har postet. Er litt som at jeg enten er i lesemodus ELLER i skrivemodus.)
(NB! Er ikke snurt, irritert eller oppgitt, men overrasket og nysgjerrig derimot, ja! Synes det er ganske lettvindt for å være ærlig ... :flau: Men er blitt litt flinkere å bruke rettprogram for at i det minste de skal få mindre jobb.)
Det kommer kanskje an på hva tekstene skal brukes til? Jeg retter i alle fall andres feil i referater fra møter vi har sammen, fordi det er offentlige dokumenter. Og de bør være korrekte.
Tekst bør jo være korrekt uansett nivå, mener jeg.
Blondie sa det.
Klart vi retter på skrivefeil. Jobber vi i Word kan det være jeg legger inn merknad på tunge setninger også - men de sitter mye lengre inn å forandre på - så der føler jeg at det må være en diskusjon inn i bildet.
Jupp. Og jeg er av den typen at jeg blir oppriktig glad når andre leser mine tekster og bruker rødblyant - kvaliteten blir alltid mye bedre om det er flere som har sett på samme tekst.
I min tidligere jobb hadde jeg og sjefen min ansvaret for HMS oppfølging og utarbeidelse av Miljørapport, ISO sertifisering og vernerunder og da rettet jeg opp skrivefeil og endret litt på ordlyden noen ganger og det var ingen sure miner av det.
Jeg ville blitt ganske irritert hvis en kollega IKKE rettet åpenbare feil jeg hadde skrevet. Når vi samskriver så skal man, i mine øyne, selvsagt jobbe sammen for å få teksten både faglig og språklig korrekt.
Jeg leser en del korrektur og samskriver. Jeg blir ordblind når jeg har jobbet med en tekst og ser ikke helt åpenbare feil, for jeg vet hva som står der.
Hmm ... Jeg lurer litt på om alle her i tråden mener det samme med samskriving. Det jeg skriver er gjerne dokumenter hvor alle har "sin del", vi skriver ikke sammen for å få en bedre tekst eller et bedre språk. Vi skriver sammen fordi de som skriver har forskjellig kompetanse og skal bidra med forskjellig input.
... Må innrømme at jeg etter å ha lest tråden her lurer på om det er forventet at jeg også skal rette opp i andre sine feil :skremt: (Kan bli litt jobb, ja ...)
Vel, jeg retter ikke det andre har skrevet i et dokument jeg også skal jobbe i. Det har rett og slett aldri falt meg inn å sjekke de andres tekst særlig nøye med mindre jeg har hatt ansvar for helheten. :lat:
Samskriving er egentlig når flere jobber om den samme teksten, slik vi bruker ordet, ikke når man skriver hvert sitt kapittel til et dokument. Og da er poenget å gjøre teksten så god og dekkende som mulig, både faglig og språklig.
Det er ikke sikkert jeg ville gått inn i andres kapitler for å rette skrivefeil, men det kan hende jeg ville gjort det. Mulig jeg hadde spurt dem om det var greit først, hvis det åpenbart ikke var "min tekst".
Jeg har også vært her, og tenkt at de som retter på min tekst har gjort det fordi de ønsker å være spesielt hyggelig med meg (tror jeg har det motsatte av manglende selvtillit ... :flau: ) eller at de er noen skikkelig språknerder (
Vi leser konsekvent gjennom hverandres tekster og retter opp både ord og setninger. Jeg har en stygg tendens til å se meg blind på tekst fordi jeg vet hva som skal stå der og hadde blitt irritert om noen leste tekster jeg skulle sende ut uten å rette opp, eller få meg til å rette opp, feil.
Jeg har ingen illusjoner om at jeg ikke har skrivefeil.
Man skal bidra kollektivt til at resultatet blir bedre. Siden jeg er flink til å korrekturlese og språkvaske, oppfatter jeg det som litt mitt ansvar å passe på slike ting. Jeg har flere kolleger som på ingen måte ser det som sitt ansvar å forbedre språket, men som har andre områder der de har god kompetanse.
Selv om man har ansvar for hver sin del er det vel en felles interesse at dukumentet som helhet fremstår som noe uniformt med nogenlunde samme tone og stil.
Hvis dokumentet som skal leveres er et felles produkt, så retter jeg selvfølgelig språkfeil også i de delene som ikke jeg har skrevet. Det står jo navnet mitt på det! :knegg:
Hvis det helt tydelig er hver sin del med hver sin forfatter, så spør jeg om de ønsker rødblyant eller ikke.
Jeg skriver prosjektoppgave sammen med to andre nå, og det skulle tatt seg ut om jeg ikke fikk lov til å rette opp i dårlig språk i de kapitlene jeg selv ikke har skrevet, altså! Eller innhold, for den saks skyld :sparke:
Fullstendig enig med Blondie. Forresten har jeg alltid tenkt at det tilhørte yrket mitt å rette skrivefeiler og påpeke dårlig språk (ikke alltid man kan rette dette på direkten uten å snakke med forfatteren).
Jeg ville påpekt og rettet synlige skrivefeil (og jeg er en person som ofte ser skrivefeil), og nevnt at jeg hadde rettet. Jeg hadde ikke aktivt gått gjennom med det for øyet.
Også håper jeg selvsagt at andre retter mine leifer.
Dersom det er en tekst som skal vises til andre enn oss som skriver, retter jeg definitivt! Dersom vi jobbet sammen om å lage manus til en felles tale eller noe annet som ikke skulle leses av andre enn oss, ville jeg kanskje ha klart å latt være.
Vi lager ukeplanene på OneNote, og det er rimelig klart for elever og foresatte hvilken lærer som skriver hvor i planen. Jeg retter dersom jeg ser feil i fellesinformasjonen. Dersom en faglærer åpenbart har gjort rettskrivingsfeil/tastefeil på sitt felt, hender det rett som det er at jeg retter, men typen dårlige formuleringer og slikt retter jeg ikke.
Det er en selvfølge å rette andres skrivefeil i dokumenter. På samme måte som jeg retter opp feil i universell utforming på en kollegas nettside, for å bruke en sammenligning som kanskje er mer i din gate.
Jeg er usikker på om jeg hadde redigert direkte i teksten hvis det var en kollegas kapittel og ikke en fellestekst, men jeg hadde nok sagt fra, for eksempel ved å markere feilen eller sende en melding om den.
Jeg hadde blitt litt irritert om jeg hadde samskrevet med kollegaer noe som skulle "publiseres" ut mot lesere, for så å oppdage i etterkant at en ordfeil, evt en dårlig formulering, fra min side ikke var blitt rettet opp, men kommet ut til leseren.
Jeg er vant til at alt jeg skriver som skal ut til foreldregruppa godkjennes og språkvaskes av daglig leder i barnehagen, og slik liker jeg at det er.
Jeg samskriver veldig sjelden. Men om jeg skal lese gjennom noe for en kollega, så spør jeg om jeg skal rette skrivefeil eller ikke. Noen foretrekker å se gjennom det på slutten og gjøre det selv. Men jeg har alltid lyst til å rette. :flau:
For meg er det ikke mye arbeid å rette andres ting som jeg skal lese. Jeg tar det jo løpende underveis, det jeg ser. Det samme med setninger jeg ikke forstår eller som blir for lange/rotete. Og rekkefølge på avsnitt.
:dulte:
Altså, jeg har sikkert levert fra meg skriv med feil mange ganger, men da er det jo fordi jeg ikke har lagt merke til dem. Å se en feil, ha muligheten for å rette før teksten går "i trykken" men ikke gjøre det, skjønner jeg ikke helt vitsen med. Jeg samskriver sjelden med andre, men senest i forrige uke fikk jeg tilsendt en mail fra en kollega som vi begge skulle være avsendere av. Jeg rettet noen skrivefeil (ikke med rødpenn, endret bare på ordene) før jeg sendte den i retur. Tror ikke vedkommende merket det engang.
På jobb er jeg borti begge typer samskriving, altså både med ansvar for hver vår del og med felles ansvar. Der vi har felles ansvar insisterer jeg på å gå over andres tekst og at de skal gå over min. Har vi ansvar for hver vår del blir jeg glad om andre påpeker feil eller dårlig språk i min del, hva jeg gjør med andres del avhenger av hvem "andre" er.
Skal teksten ut i markedet insisterer jeg på at teksten blir så korrekt og forståelig som mulig, det er et element i å bli tatt seriøst av potensielle leverandører.
Nå sitter jeg på hendene mine. En av lærerene til ungene har lagt ut en melding på FB - full av feil! Slikt går jeg ikke inn og retter, men jeg kjenner at det frister. :rødme: Det verste er at det er norsklæreren.
Jeg er mer: Hvorfor skulle de la være? Redd for å tråkke på andres følelser? Hvis det er offentlige dokumenter er det i mitt hode et absolutt krav om å rette opp. For meg er det fint om de retter opp dersom de ser det. Jeg trenger ikke beskjed.
Ja, jeg retter opp. Det er en del av jobben min, å sikre at produktet / rapportene vi leverer er godt skrevet og uten skrivefeil. Jeg retter formuleringer, fremstillinger og setningsoppbygging og har gjentatte ganger bedt om full omskriving av tekst. Og andre gjør det samme med meg, noe jeg setter enorm stor pris på.
Når det er sagt, så varierer det hvor streng jeg er. I bransjen så er det litt gjengs oppfatning mht hvilke deler av slike rapporter som skal være svært bra skrevet og hvilke deler som det er helt OK om ikke fremstår speislet akademisk. Det bunner i at i de fleste tilfeller så skrives deler av rapporten av folk som typisk er vant til å skrive lengre akademiske tekster (spesifikke fagområder), mens andre deler skrives av folk som har en yrkesfaglig tilnærming. Så lenge det som står i den typen kapitler er riktig og språket er greit nok (uten skrivefeil), lar jeg det passere. :)
Fordi det er en masse arbeid, selvfølgelig. Jeg hadde to prosjekter i tankene da jeg startet tråden. Det ene er et hvor det er 45 personer som bidrar, det andre er det bare jeg som bidrar, men vedkommende som hjalp meg har nesten 70 andre lignende prosjekter.
Det var et eksempel over her med "universell utforming" og jeg har vært med på å skrive drøssevis med kode - og det er akkurat samme jeg har observert her, de som korrigerer andre er så vidt jeg har sett i følgende kategorier:
De liker den de retter på spesielt godt, så derfor tar de seg bryet med å korrigere for å hjelpe andre
De er nerder, elsker jobben sin, så de går gjerne den ekstra mila for å få et godt resultat - overalt! Deres jobb, andres jobb - det er ikke så nøye
De ser at resultatet er en boomerang, typisk en seniorutvikler som uansett må rette opp i juniorutvkleren sin kode, og derfor retter feil så tidlig som mulig
De retter på andre for å være ubehagelige, de synes det er kos å påpeke andre sine feil
Og innenfor utvikling er det ikke vanlig at denne korrigeringen kommer av seg selv - det å legge inn peer review (en annen koder som leser over og leter etter feil) som en del av rutinene er typisk en prosessuell forbedring, fordi de fleste er i kategorien: Korrigerer ikke.
Jeg ser at trenden her i tråden er veldig forskjellig, så jeg antar at det skyldes enten at rammene, rutinene på tekster er veldig forskjelig, eller så er det et FP fenomen. (I den virkelige verden er det masse som lar ungene sine gjøre x, på FP er det ingen)
Jeg kommer fra en bransje der det felles resultatet teller. Avis, der språk og grammatikk betyr mye, enten dere tror det eller ei. Skrivende personell kan ikke være hårsår over eget språk, altså. Det blir rettet på desken, eventuelt av typografen som setter saken på sida (i gamle dager, da det fantes typografer).
Derfor er det helt fremmed for meg at man skal ikke tørre å rette på andres tekster.
Men det kan være litt vanskelig i andre bransjer å få forståelse for at korrekt språk er viktig, har jeg erfart.
.jpg)
