Har akkurat sett innslaget på TV2 om alternative behandlere hvor de tar med en helt frisk niåring med påstått diffus magevondt til tre forskjellige "alternative behandlere" (eller svindlere, om du vil, jeg vil) og får beskjed om å kutte ut en haug med vanlige matvarer, advares mot at hun kan reagere på vaksiner, har "hjernestress" (hva nå enn det er) og har 5 forskjellige parasitter.
Og dette er lovlig!
Ja, og så sitter det ting fast i tarmen hennes, så hun bør ta en tarmskylling i tillegg til å kutte ut brød og melk.
Alt dette etter at magiske apparater har vært koblet til henne med to ledninger, i de to første tilfellene, og etter å så vidt ha tatt på magen hennes i det siste.
Jeg klarer knapt å uttrykke hvor mye avsky jeg føler for alternativbransjen, kyniske svindlere som gambler med folks helse for penger!
Jeg så det programmet selv, og tenker at de behandlerne må da være å grensen til å ha en eller annen sinnsykdom som gjør at de tror på det greiene der. Jeg blir virkelig så sint!
Hadde det enda vært så vel og få av dem...
Det er mange som tror på en masse sludder når det gjelder helse, det selges "detox"-produkter over en lav sko, her i landet. :mad:
Kvakksalverloven ville ha hjulpen, uansett.
Det spiller ingen rolle om du er lege hvis du selger fjas.
Detox er bare tull, den eneste grunnen til å trenge "detox" er hvis nyrene dine ikke virker, da har det noe for seg.
Men det heter dialyse og er ikke et magisk pulver.
Altså kvakksalverloven var til absolutt ingen nytte.
De drev på likedan før 2004.
"Parasittvask" av tarmer med ulike remedier har vært drevet for fullt i årevis.
Løsningen er vel å ha null medisinsk eller realfaglig kompetanse, og null vektall i kildekritikk og etikk. Derimot blir jeg ikke forundret om de har noen vekttall i selvrealisering og coahing.
Så programmet i dag og ble helt månebedotten. Jeg lurer på hvor mange som bruker den type tjenester, for dette var faktisk så ille at folk burde beskyttes mot seg selv. Tarmskylling på en toåring?! :eek:
Det å ta med en frisk unge og filme kvakksalvernes påstand om sykdom og behandling blir kalt trakassering av lurendreierne. Merkelig ble ikke motinnlegget mitt på denne posten fjernet, så noe har de forstått.
Jeg må se dette programmet skjønner jeg, før jeg uttaler meg om noe som helst. Når det er sagt, skal man ikke se bortifra at man, ved å lyve på seg diverse symptomer, kan få både antibiotika og sykemelding hos en ikke altfor oppegående allmennlege.....
Ingen får antibiotika uten objektive funn i Norge, da følger man i tilfelle ikke retningslinjene. De kan nok få råd om smertestillende hvis de angir smerter, men ellers er det svært lite som ikke først og fremst bare initierer en utredning. Sykmelding kan sikkert juges på seg (om enn ikke relevant for barn), men også der skal det utredes ved mer enn få dager og åpenbar årsakssammenheng.
Loven om alternativ behandling sier helt klart at det ikke er lov å stille diagnose eller å love forbygging, leging eller lindring av symptomer (det følger også av legemiddelloven).
Så lenge det de driver med ikke er dokumentert så er det ikke seriøst. Og når det er dokumentert så er det ikke alternativt. Støtter altså Drømmedamas syn.
Et jeg også hadde stilt hvis ikke Drømmedama hadde kommet meg i forkjøpet.
Definisjonen på "alternativ behandling" er "behandling uten dokumentert virkning", i det virkning dokumenteres er det ikke lenger alternativt, da kalles det skolemedisin.
Hva mener du er seriøse alternative behandlere?
Med et slikt utganspunkt, ser jeg da ikke noe som helst poeng i å fortsette diskusjonen. Dere likestiller da fysioterapeuten som videreutdannet seg til osteopat da han ikke syntes han fikk hjulpet pasientene nok, men en eller annen som har et brevkurs i healing.
I det det foreligger nok forskning og dokumentasjon på eit felt, blir det innlemma i skulemedisinen. Sjå for eksempel på dette med FODMAP og Antiinflammatorisk kost. For fem år sidan var dette alternativ medisin. Må blir det presentert av legar fordi dei har dokumentasjon rundt det.
Når det gjeld Antiinflammatorisk kost har eg sjølv sett effekt av det. I 2013 var det noko eg måtte leite fram informasjon om på nett. I 2015 fekk eg presentert det som "noko dei forsker på i samarbeid mellom Haukeland og Sunnås, dei har ikkje forska ferdig men det er kanskje noko i det?" og nå ligg det åpne anbefalinger frå Haukeland på nett, under kostholdsråd for revmatikere.
Skulemedisinen har krav om at det dei tilbyr skal vere evidensbasert. Det skal vere dokumentasjon på det dei tilbyr. Og det som ikkke er dokumenterbare er alternativ medisin.
Det betyr jo at alternativ medisin både kan og ikkje kan funke. Ein fastlege kan seie "Dette er det ikkje tilstrekkelig forskning på, meg eg veit at det finst dei som har effekt av ..." Medan ein person med brevkurs i homopati ikkje har dei same forpliktelsane. Det betyr ikkke at ingenting alternativt virker. Og dette med matvarer og kost er kanskje eit godt eksempel på noko som har bevega seg frå alternativbransjen til forskning og inn i skulemedisinen.
Altså; osteopater hevder å kunne flytte på hinnen utenpå hjernen ved hjelp av massasje. Massasje hjelper mot en masse, men ikke nødvendigvis å flytte på hinner inni kroppen. En fysioterapeut som videreutdanner seg til osteopat vil derfor lære enda mer om massasje og manipulering av muskler, som kan hjelpe pasientene, men det betyr ikke at pasientene blir hjulpet fordi hinnene er flyttet på. Det kan hende de er hjulpet av at musklene deres slapper mer av. Det er ikke framkommet bevis for at osteopati kan hjelpe med andre ting enn det annen massasje også hjelper på.
Det same gjeld vel strengt tatt kiropraktikk og akupunktur. Det er nokre ting det kan dokumenterast at det hjelp på, som muskel- og skjelettplager. Men så er det andre ting, som pollenallergi, som ikkje kan dokumenterast at kan helbredast med nåler.
Akupunktur mot kroniske muskel- og skjelettsmerter er noko dei forsker på på UiO. Men det er noko anna enn akupunktur mot Absolutt Alt.
Per def er dokumentert behandling ikke lenger alternativ. Men du kan ikke snu det utsagnet rundt for å definere hva som er alternativ behandling. Som for så vidt er et begrep som er litt på vei ut. Noe behandling har beveget seg fra den alternative delen av medisinen til skolemedisinen selv om det ikke er hovedregelen, noe beveger seg også motsatt vei. Men det er ikke sånn at selv om noe kostholdsbehandling og akupunktur er tatt inn at alt innenfor disse feltene er godt fundert. Det er ofte det som blir problemet med en del alternativ medisin synes jeg, at det liksom skal virke på alt. Jeg vil tro folk hadde rynket på nesen om jeg prøvde å prakke på mine hjertemedisiner for å kurere kreft eller ryggvondt. Men i alternativmedisin er det helt vanlig, at en behandlingsmetode forventes å kunne kurere omtrent alt mellom himmel og jord, og da er det grunn til å være skeptisk.
Når det er sagt kan alternative behandlere bidra med tjenester folk trenger eller opplever at de trenger. Det er mye jeg gjør som lege også som er mer mellommenneskelig og handler om relasjon og tid mer enn spesifikk behandling. Dette kan alternative behandlere være gode til og ha mer rom for i sin arbeidshverdag.
Det finnes da definitivt seriøse alternative behandlere. Behandlere som vet hva de gjør og hva de tilbyr og som ikke gir noe feilaktig bilde av hva de driver med. Poenget må være å ikke fremstille noe som mer evidensbasert enn det faktisk er slik at folk vet hva de går inn på. Og så bør det være visse etiske sperrer med tanke på hva man påfører spesielt barn av lidelse på sviktende grunnlag. Det jeg mest kunne tenke meg et forbud mot er kostholdsråd overfor unger. Der gjøres det mye regelrett farlig.
Jeg er selvsagt enig med dere at all alternativ behandling er nettopp det; Alternativ.
Men hvis utgangspunktet er at all alternativ behandling er useriøs, ja da er det jeg mener at det ikke er noen vits å diskutere.
Nei, det er det som gjør det så vanskelig:( Hvem som helst kan jo tilby alternativ behandling, og det kan jo, som tidligere nevnt, være alt fra en behandler som har en utdannelse innen medisin (lege, sykepleier, fysioterapeut etc) i bunn, til en som har tatt et brevkurs.
Og leger som bedriver alternativt er ikke nødvendigvis veldig mye mer å stole på enn en med brevkurs. Kanskje til og med mindre enkelte ganger fordi virkelighetsoppfatning må være veldig på bærtur for å kunne drive på den måten de gjør.
Det kommer jo helt an på. En healer som har full tro på egne evner, og unnlater å henvise visere, evt. ikke skjønner at pasienten er meget syk kan gjøre enormt med skade.
Der man bryter kroppens barrierer eller hulrom, altså f.eks. akupunktur, tarmskylling. Også synest jeg det skal være forbudt å påføre smerte, som f.eks. kopping. Og generelt å kunne påføre skade, men da bryter man jo loven uansett.
Også er det altså ikke lov å påstå at man diagnostiserer, forebygger, leger eller lindrer.
Det er en ikke ubetydelig infeksjonsfare ved akupunktur, også med fatale hendelser ganske nylig. Dessuten kan det være smertefullt (inkludert egenerfart). Det er ikke noe man skal påføre ikke-samtykkekompetente, mener jeg.
Det er også verdt å nevne at mye av det som defineres som alternativ behandling i Norge, ikke er like alternativt i andre land. Dette gjelder kanskje spesielt akupunktur, homøopati, naprapati og osteopati, men også andre behandlingsmetoder.
Fra Wikipedia:
En analyse foretatt ved Universitetet i Neuchâtel, Institutt for helserett, i forbindelse med et forskningsprosjekt om alternativ behandlings rettslige stilling i Europa omfatter 24 land. I tre land, Norge, Island og Ukraina er det kun medisin, kiropraktikk og fysioterapi som inkluderes og som kan refunderes. I Danmark er akupunktur og osteopati inkludert i det offentlige helsevesen. Irland og Finland inkluderer akupunktur, naprapati, osteopati og lymfedrenasje, Latvia inkluderer akupunktur, homøopati, naprapati, osteopati, iridologi og bioresonans, Luxembourg og Malta inkluderer TKM. Private forsikringer gir dekning for homøopati, osteopati, og akupunktur i Østerrike og Belgia og osteopati og manipulasjonsteknikker i Liechtenstein, Spania og Storbritannia. Både private forsikringer og offentlige ordninger inkluderer refusjon for homøopati, akupunktur og osteopati i Frankrike, akupunktur, hypnose, laserterapi, lymfedrenasje og soneterapi i Italia og akupunktur og homøopati i Tyskland, Nederland og Sveits.
Endel av det der dekkes i Norge også for enkelte tilstander gitt av enkelte typer behandlere. Det gjøres definitivt akupunktur på offentlig regning i Norge. Manipulasjon også. Og lymfedrenasje. Heldigvis ikke homeopati. Men selvfølgelig er det ikke blanko til å bruke sånt for alle mot alt på det offentliges regning. Det er jo ikke sånn at "medisiner" dekkes i sin helhet heller som type behandling.
En alternativbransje som skor seg på pasienters lidelse er tragisk, men om voksne mennesker har lyst til å legge igjen pengene sine hos udokumenterte behandlere så hver sin lyst tenker jeg. Men jeg reagerer sterkt når alternativbransjen innynder seg hos leger og statlige organer uten å vise til evidensbasert forskning. Og ja, dette skjer faktisk i dag i Norge. Pasienter blir anbefalt alternativ behandling fra private aktører som ikke har noen medisinsk bakgrunn eller kan vise til forskning på det de driver med.
At det er mer akseptert i andre land enn i Norge vel? Vi kommer vel der etterhvert vi også, men det tar tid. Ikke så mange år siden kiropraktikk ble anerkjent her i landet.
Jeg håper virkelig IKKE at vi noensinne kommer dit at en rekke udokumenterte behandlingsformer blir godkjent for refusjon i Norge. Vi har da virkelig andre ting å bruke helsekronene på.
Hva mener dere med dokumentert? Hvor vil dere sette krav til dokumentasjon for at dere tenker at det er innenfor at noe blir dekket? Hva mener dere med dekket? Utgifter som går til behandler som foreslår den mangelfullt dokumenterte behandlingen eller bare legemidlene/fysisk utførelse av behandling?
Jeg mener som en del av en refusjonsordning slik det skisseres i innlegget som er klippet fra Wikipedia. Ulike land har jo veldig ulike finansierings- og refusjonsordninger, og jeg håper ikke vi kommer dit at flere av disse behandlingsformene kommer innenfor det offentlig (del-)finansierte tilbudt her i Norge hvis det ikke dokumenteres effekt av behandlingen.
Eg tenker at både det og forskning på kosthold/sjukdom viser at impulser frå alternativbransjen blir forska på, dokumentert eller avkrefta, deretter innlemma eller avvist av evidensbasert medisin. Og det trur eg skjer kontinuerlig.
Eg er sjølv med som pasient i eit slikt prosjekt. Det foregår på ein spesialistinstitusjon, der dei seier at dei har lang klinisk erfaring med bruk av ein behandlingsmodell og at det prosjektet handler om den formelle dokumentasjonen. Og det er jo slik det beveger seg framover.
Eg tenker at det er synd at det ikkje er kontroll med ein del slike alternative behandlingsformer. Det er stor forskjell på både kiropraktorer og akupunktører. Eg har i alle fall to veldig ulike erfaringer. Den eine sa etter litt behandling at han ikkje kunne hjelpe meg med anna enn akutt smertelindring, at han anbefalte henvisning vidare til konkret sjukehusavdeling, bad om tillatelse til å snakke med fastlegen min om saken. Den andre (som for øvrig seinare deltok i Folkeopplysningen på NRK og blei framstilt rimelig kritisk) var opptatt av meirsalg innad på klinikken. Ho kom med forslag om å få ein kollega til å kjenne på mineralbqlamsen i kroppen min og var svært motvillig til å oppklare når fastlegen ringte og sa at han ikkje forstod det eg gjenfortalte. Den første var veldig tydeleg på kva som var innafor kompetanseområdet hans. Den andre blei nærmast meir opptatt av å halde på meg som pasient for kvar time eg hadde.
Utfordringa er jo at utan beskytta tittel blir det opp til den enkelte pasienten å foreta den kritiske vurderinga av behandlaren. Og det er fristande å fortsette på den klinikken der dei gjentatte gonger kjem med (dyre) forslag til løysing, framføre å fortsette hos ein som seier at dette er utføre mitt kompetanseområde.
Jeg synes vel i det hele tatt at det er problematisk å snakke om alternativ behandling som en kategori. En rent dokumentasjonsavhengig definisjon dekker over et endeløst spekter av ulike behandlingsformer, både farlige og ufarlige, unyttige og nyttige.
Dokumentasjon er heller ikke veldig enkelt. Hva leter man etter når behandlingsformers effekt skal dokumenteres?
Dokumentasjon står alltid i relasjon til noe.
Hvor går skillet mellom velvære og behandling?
Det er temmelig enkelt å dokumentere at antibiotika funker mot bakterielle infeksjoner, mens homeopati ikke gjør det.
Hva med alternativ behandling i "velværesjanger" brukt lindrende? Er det like enkelt der?
Jeg tenker at kategoriske regelverk ikke er løsningen i møte med alternative behandlingsformer.
En del behandlingsformer bør absolutt forbys, men jeg mener ikke lista for forbud skal ligge ved et strengt dokumentasjonskrav så lenge det som tilbys presenteres som det det er.
nja. Jeg er for en autorisajons-/sertifiseringsordning som fordrer en minimumskunnskap hos de som utfører behandling, i hvert fall. Det er jo ikke bare behandlinger som ikke har effejt som er problemet - men også merkverdige diagnoser og syndromer som avdekkes av merkverdige testbatterier. Jfr. helsekontrollen på TV2 i forrige uke.
Og så har vi det som noen av alternativfolka beskylder legemiddelindustrien for - nemlig profittmotiv - det tenker jeg er minst like problematisk hos folk uten godkjent utdanning som tilbyr ikke-dokumentert behandling for ikke-eksisterende tilstander.
Jeg tenker heller ikke at forbud er veien å gå - men jeg svarte på Løves innlegg om at flere alternative behandlingsformer ville komme på listen over behandlinger man får refusjon for, slik man gjør i noen andre land. Og det håper jeg ikke skjer så lenge det ikke kan dokumenteres effekt av det.
Men hva med dem som listes opp i den oversikten som det gis refusjon for i dag?
Jeg er enig i at en del av de behandlingsformene ikke skal refunderes, men jeg ønsker heller ikke et ekstremrigid regelverk som gjør at man i helsevesenet blir stående med færre verktøy bare fordi de ikke passerer kriteriene satt for veldokumentert.
På enkelte områder skulle jeg ønske at dokumentasjonskravene var mer differensierte. De er ikke rent objektive. De avhenger av kontekst de også.
Det er for eksempel skremmende hvor stor makt amerikansk rettsvesen og forsikringsbransje har der.
Jeg blir litt overrasket over hvor mange som mener det er greit at voksne mennesker velger å bruke penger og helse hos alternative behandlere, at det er noe vi ikke skal legge oss opp i.
Det er svindel vi snakker om, svindel som koster liv.
Ja, det er selvsagt trist at man dør av kreft fordi man prøver urter og havsalt i stedet for cellegift, men det er vel egentlig bare en form for naturlig seleksjon, dessverre.
Ut fra den logikken er jo alt greit.
Er du dum nok til å kjøpe en bil uten å sjekke at bremsene virker?
Naturlig seleksjon.
Er du dum nok til å kjøpe medisin av en fyr på gatehjørnet som viser seg å være arsenikk?
Naturlig seleksjon.
Jeg synes ikke den holder, de aller fleste synes svindel er noe som skal slås ned på, bortsett fra når det gjelder noe så uviktig som liv og helse, av en eller annen merkelig grunn, der er det mange som unnskylder.
Jeg skjønner ikke helt greia.
Men kan man tvinge voksne folk til å ta cellegift? Jeg synes (selvsagt) det er helt hull i hodet å prøve å helbrede kreft med gode tanker og urter, men vet ikke om det bør være forbudt. Når det er sagt, bør enhver alternativ behandler selvsagt oppmuntre pasienten til å oppsøke lege i slike tilfeller.
Det er ikke snakk om å tvinge folk til å ta cellegift, det er snakk om å forby å lure dem til å tro at urter, sølvvann og "gode vibber" fungerer bedre!
Akkurat! Poenget her er at folk blir lurt, som ved enhver annen svindel.
Vi "tvinger" faktisk folk til å kjøpe mat som er godkjent, vi "tvinger" folk til å kjøre i biler som har typegodkjenning, vi "tvinger" folk til å bygge hus som er konstruert for å ikke falle sammen i første høststorm, men å ha regler rundt hva slags helsetjenester som er lovlig å tilby er for noen et fryktelig overtramp?
Typisk tragisk sak. Men nei, det er ikke svindel å la voksne mennesker bruke penger på å håpe. De tipper Lotto også. Villedende markedsføring synes jeg imidlertid det burde vært jobbet mer med, men da ikke gjennom rigide kategorier. Det fører sjelden til noe bra.
Ingen kan påtvinges behandling så lenge man er samtykkekompetent. Men lovgivningen her krever dokumentasjon av samtykkekompetanse i journal.
Jeg tenker et det er grov utnyttelse av folk i en ekstremt sårbar situasjon, og at det burde være forbudt, ja. Og hvis alle alternative behandlere hadde henvist videre, hadde det vært fint, men mange av dem har jo en dyp skepsis mot legestanden og helsevesenet. Og når man ser slike reportasjer som den TV2 gjorde - www.tv2.no/a/9023656 så er det vanskelig å tenkte at dette er folk som har som helst å tilføre folks helse.
Edit: Og katta svarer bra om samtykke og samtykkekompetanse.
Man kan ikke tvinge samtykkekompetente folk behandling, nei. Men man har en plikt til å gi folk informasjon som gjør dem i stand til å ta de beste avgjørelsene de kan.
Det er svindel å påstå at man har løsningen.
Jeg kan ikke huske å ha sett at Norsk Tipping si det er sannsynlig at du blir millionær hvis du slenger inn en kupong, bare at det er mulig.
Sammenligningen med Norsk Tipping ville være gyldig hvis de oppfordret folk til å slutte å jobbe og heller satse på å vinne i Lotto.
Det er slemt å lure folk og markedsføring må det være gode regler for.
Jeg ønsker dog ikke et samfunn som begrenser autonomien fullstendig og som totalt skal forhindre at folk gjør valg som andre mener ikke er bra for dem.
Om jeg blir syk så kan det hende jeg kan få lyst på litt aromaterapi for å føle meg litt bedre, vel vitende om at det ikke kurerer sykdommen. Det kan til og med hende det kan bidra til å redusere medisinbehov.
Jeg ønsker dog ikke at aromaterapeuter skal få markedsføre at de kan helbrede sykdommer.
Autorisasjon hindrer ikke at galskap skjer heller. Er det noe jeg heller vil forby enn ufarlig massasje så er det at erfarne kirurger får utsette friske mennesker for komplisert kirurgi med en underliggende markedsføring som lover dem et bedre liv. Det finnes utrolig mye subtilt lureri i den bransjen.
Der skjæres det i folk uten særlig medisinsk indikasjon.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.