Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Er dette en vanlig opplevelse? (møbelreservasjon i offentlig rom)

Er dette vanlig?

  • Ja, jeg ser ikke noe spesielt med denne episoden?
    4 stemmer
  • Nei, det er veldig uvanlig å ha favorittplasser hvor hvem som helst kan sitte
    34 stemmer
  • Tja, jeg tror nå det er du, him, som er som en magnet på spesielle folk!
    10 stemmer
#1

him sa for siden:

(har hatt det så gøy på FP denne uken - håper jeg får masse ledig tid til å henge her! :D )

Er så nysgjerrig på hva dere tenker om dette. Jeg sitter i et semi-offentlig fellesareal og spiller på mobilen, mens jeg venter på at mannen min skal ringe meg (vi skal gjøre en avtale om noe som skal skje på ettermiddagen).

Da kommer det en gutt/mann bort til meg og spør om jeg skal sitte der lenge siden jeg sitter på yndlingsplassen hans. Jeg blir litt beflippet siden det er mange andre ledige plasser og spør om det er noe spesielt med plassen hvor jeg sitter? Og da svarer han "Nja, nei, han vet ikke om noe forskjell, men det er nå den han liker best" og legger til at jeg selvfølgelig må sitter der så lenge jeg trenger, han bare lurte på når jeg var ferdig.

Jeg bare lurer: Er dette vanlig? Ville du blitt overrasket? Hva hadde du svart? (Jeg svarte jo med å lurte på om det var noe spesielt med stedet jeg satt)


#2

Polyanna sa for siden:

Haha, fantastisk morsomt!

Det er IKKE normal oppførsel, skal jeg love deg"


#3

Katta sa for siden:

:knegg: Nei normalt er det ikke.


#4

Tjorven sa for siden:

Jeg har opplevd mye snodig når det kommer til folk i det offentlige rom, og denne hadde føyd seg pent inn i rekken av snodigheter.

Jeg tror at han egentlig var en spion og at avtalen var at han skulle sitte akkurat der for å bli gjenkjent. :nemlig:


#5

Myria sa for siden:

Ikke normalt nei. :hehehe: Eller, jeg tror ikke det å ha en favorittplass på et sted man frekventerer er uvanlig, men det er temmelig langt derfra og til det du beskriver.


#6

Sissel sa for siden:

Absolutt ikke normalt. Noen folk er bare merkelige. :)


#7

My sa for siden:

Så han omtrent slik ut?


#8

Strå sa for siden:

Normalt og vanlig i forbindelse med folk oppfatter jeg som to forskjellige ting. Fyren kan godt være (nesten) helt normal, selv om han gjør helt uvanlige ting.

Jeg oppfatter meg selv som normal, men har likevel skult stygt på folk som lå på "min" plass på "min" badestrand. Og sagt til dem at de må unngå å ligge på stupebrettet, en naturlig steinformasjon som er enkel å bruke for å komme seg ut i vannet. Long story.

Okei, når jeg skriver dette skjønner jeg at noen vi påpeke at jeg i tillegg til å ha gjort noe uvanlig også tøyer grensene for å være normal. :meelopers:


#9

Lykken sa for siden:

Hva er et semi offentlig lokale da?



#11

Millen sa for siden:

Han var min første tanke.


#12

Input sa for siden:

Jeg har også favorittplasser. Sitter på samme lesesalplass hver dag, velger den samme sofaen om jeg skal lunsje med studiekamerater, sitter samme sted i kantina osv. Men om det er opptatt, velger jeg andre steder, spør ikke når de er ferdige. :knegg:

Forøvrig hadde jeg likt det veldig godt om noen faktisk spurte meg om det. Og jeg hadde flyttet meg så han fikk favorittplassen tilbake.


#13

Maverick sa for siden:

Tinder-date. :jupp:


#14

Nenne sa for siden:

Jeg har opplevd det i kantina på ny arbeidsplass. At jeg hadde tatt plassen til noen som alltid satt der i sin pause. Men de har jo ingen rett på den plassen selvfølgelig og folk flest sier jo ikke noe, men jeg så det jo på det rådville blikket til vedkommende at jeg hadde tråkket i salaten. :humre:


#15

Toffskij sa for siden:

Jeg ville tenkt at vi var i diagnoseland og gitt fra meg plassen til stakkaren.


#16

Polyanna sa for siden:

Jeg kom forresten i skade for å gå først inn på pendlerbussen og bare sette meg på et ledig sete da jeg hadde sommerjobb på verftet en gang i tiden, det var heller ikke lurt. :knegg: Folk er vanedyr, og SÆRLIG klokken 6 om morgenen!


#17

Elisabet sa for siden:

Jeg kan da svare at det ikke er noe spesielt med den episoden. Har opplevd mange rare folk på den måten gjennom mange år. Noen har jo litt humor rundt det og da. Vi hadde en vi satte navn på plassen til en dag her på lapp på bordet. Han blir jo helt forvirret stakkar om noen andre sitter der, men han er typen som har litt humor med det. Godt opp i åra er han. Men noen har jo ikke humor rundt det. Ikke noe uvanlig med fast plass på for eksempel spiserom.

Jeg har bare en fast side av bordet jeg sitter på på spiserommet siden jeg liker å se ut av vinduet, men om hele rekka er opptatt så setter jeg meg bare på andre siden uten å si noe om det. Om noen kommenterer at jeg setter meg på andre siden, så har jeg bare sagt forandring fryder. ;) For da er det gjerne de som har det veldig fast som kommenterer.


#18

him sa for siden:

Bibliotek (åpent for alle så vidt jeg vet. Ingen låste dører) JHan lignet faktisk! Lengre hår, da, men så veldig ung og hyggelig ut.

Tinderdate er jo faktisk noe som er en sannsynlig forklaring. :gruble:


#19

gajamor sa for siden:

Enig i denne. Og så ville jeg smilt vennlig, og tenkt at det var bra at han har klart å lære høflig oppførsel, for det er ikke alltid like enkelt.


#20

Inagh sa for siden:

Akkurat slik tenkte jeg og. :grineler:


#21

Skilpadda sa for siden:

Enig med Toffskij og gajamor. :jupp: Fint at noen med litt uvanlige ønsker er i stand til å be om det på en høflig og hyggelig måte - tror mange enten ikke klarer å si fra om det i det hele tatt, eller ikke klarer å gjøre det hyggelig.



#23

Blondie sa for siden:

Jeg ville nok bare svart 'Klart det, Sheldon'. :knegg:


#24

meisje sa for siden:

Veldig uvanlig, og morsom og overraskende episode :-)

Jeg opplevde noe rart en gang i lunsjpausen på jobben. Vi leide lokaler I et bygg som også ble brukt til en videregående skole. På utsiden av bygget ved parkeringsplassene stod det en benk. På benken stod navnet på skolen inngravert. Jeg og en kvinnelig høygravid kollega satt på benken og tok en is i deilig varmt sommervær. Mens vi satt der kom et par mannlige lærere og satte seg i en steintrapp ved siden av for å spise matpakken sin. Så kom det en kvinnelig lærer som hevdet hårdnakket at benken var reservert for skolen personale slik at vi måtte reise oss. En pinlig stillhet bredte seg, og en av mennene tilbød sin plass i steintrappen til min gravide kollega. Så snart vi hadde fått spist opp isenvår trakk vi inn i vår del av bygget.


#25

Toffskij sa for siden:

Nettopp. Og i slike tilfeller har de jo faktisk en god grunn (typ «jeg blir så urolig om jeg ikke får yndlingsplassen min at hele resten av dagen går i vasken»), men å forlange at de skulle måtte greie ut om den, er jo ganske urimelig.


#26

trøtt sa for siden:

Ganske normalt å tenke at noen har tatt plassen "min", men ikke veldig vanlig å si noe. :knegg:


#27

C3PO sa for siden:

Høytfungerende autist, tenker jeg. Men han taklet det uvanlig bra.


#28

My sa for siden:

Jeg hadde nok trolig blitt så overrumplet at jeg bare hadde reist meg og gitt han plassen, i ren forbauselse, uten å rekke å tenke eller analysere så mye (før etterpå).


#29

him sa for siden:

Bra jeg stoppet i det minste, da. Alt jeg var i stand til å tenke på var hva som var så spesielt med den plassen. Og det var to ting jeg la merke til. Den var ganske skjermet siden den var under en trapp og så var det den eneste røde plassen. Og siden gutten hadde rød t-sjorte var jeg på nippet til å spørre om rød var yndlingsfargen hans. Ja, ja. Det aller mest ironiske var at jeg gikk dit for å ikke snakke med noen. minner meg om den gangen jeg fant en mann som spiste opp maten min (ikea), det var veldig surrealistisk

#30

Gaia sa for siden:

Jeg tenker også Sheldon. Og hadde trolig flyttet meg med et smil, hvis det var andre ledige plasser tilgjengelig. Spesielt hvis han var hyggelig.


#31

Teofelia sa for siden:

Jeg tenker også at diagnose-ish er en mulig forklaring, og hadde nok flyttet meg hvis vedkommende spurte høflig.

Men normalt er det selvsagt ikke.


#32

Toffskij sa for siden:

Sheldon ville jo neppe vært hyggelig. :knegg:


#33

Lykken sa for siden:

Den Ikea historien må du jo bare fortelle! :knegg:


#34

~TM~ sa for siden:

Min første tanke også: "It's my spot".


#35

Elise sa for siden:

What?? :humre:

Sånn bortsett fra det, så har jeg en gang satt meg ved et bord i en TOM kantine, og så kom det etter en stund et par stk og sa at det var deres bord. Jeg kunne ikke annet enn å flytte meg, det var Arne Scheie og Dan Børge. :knegg: Jeg spurte først om ikke de kunne sette seg ved et annet bord. "Jo, jeg kan sitte hvor som helst, jeg. Men jeg GJØR det ikke." :hehehe:


#36

Taien sa for siden:

Som de andre var min første tanke "en norsk Sheldon!" :skratte:


#37

veobra sa for siden:

Jeg hadde blitt supersjarmert. Tenkt diagnose-ish og flyttet meg.


#38

Malama sa for siden:

Kan ikke stemme, for det ER i mitt hode noe spesielt med episoden, samtidig som det likevel ER veldig vanlig å ha favorittplasser også på plasser alle kan sitte. Det er bare ikke like vanlig å si fra.

Det tok et par lunsjer før jeg oppdaget at jeg hadde tatt noen sin plass på den nye arbeidsplassen min, det var jo fint at jeg fikk vite det.... Jeg satte meg bare et ledig sted, liksom. Hvordan skulle jeg vite at de andre ikke satt der av en grunn, som kom sist? Like greit at man sier fra.


#39

-ea- sa for siden:

Hvis det var på et bibliotek så tenker jeg heller på noe narko-relatert enn en tinder-date. :humre:


#40

Strå sa for siden:

Jeg tror jeg hadde reagert slik jeg også.


#41

safran sa for siden:

Haha, nå fikk jeg assosiasjoner til en gang jeg skulle ut og fly. Det var ingen ledige sitteplasser ved gaten, men det satt en mann med kofferten sin på setet ved siden av.

Jeg: "Er den plassen ledig?" (Peker på koffertsetet)
Han: "Nei, kofferten min står der! (lett indignert)
Jeg: "Kan du flytte den?" (smiler mitt peneste smil)
Han: "Hmpf. Javel" (flytter kofferten)

Jeg tenkte også diagnoseland. :knegg:



#43

Maverick sa for siden:

Jøss, hvordan er bibliotekene der oppi nord egentlig? :skeptisk:


#44

him sa for siden:

Det var når ungene var små. Jeg var på IKEA og dette var før de fikk trillevogner, så jeg måtte gå frem og tilbake for å få maten på bordet (måtte bære yngste, så jeg hadde bare en arm). Da jeg kom tilbake til bordet andre gang satt det en og spiste på maten jeg hadde satt fra meg.

Jeg bare: "Sitter du her og spiser opp maten min!" (Det var sånn skikkelig "Gullhår og de tre bjørnene" stil - samme tonefall som barnebjørnen når han oppdager at noen har spist opp maten hans). Det viste seg at han var på IKEA med kona, og hun også hadde litt frem og tilbake gåing og hadde bare sagt at hans mat sto på bordet, så da han så en enslig tallerken med mat på et bord trodde han at det var hans. Jeg fikk hans mat da, så det endte bra. Men jeg var så indignert og snurt!


#45

Toffskij sa for siden:

Haha, men hvis du hadde vært engelsk, kunne du ikke sagt noe, jf. Douglas Adams:


#46

-ea- sa for siden:

Biblioteket her ligger midt i byen og brukes av alle:
nordnorskdebatt.no/article/narko-salget-pa-biblioteket
Iflg tenåringen i huset er narko i bøker på biblioteket "helt vanlig i filmer og serier, så skjønner ikke at ikke politiet her har skjønt det før".


#47

Maverick sa for siden:

Det der er det morsomste jeg har lest noen gang tror jeg. :hjerter:


#48

Divine sa for siden:

Enig. :rofl: Både mannen og jeg lo godt og lenge.


#49

Nenne sa for siden:

:elsker: :grineler:


#50

Tallulah sa for siden:

En veldig søt henvendelse! Jeg hadde nok blitt litt forvirret, men håper jeg hadde vært like høflig tilbake.

Jeg anmeldte film en periode, og filmanmeldere har faste plasser. Det var kriiise om ny jyplinger satte seg på plassen til en av de kjente anmelderne. Ingen offentlig utskjelling, men snøfting og himling. De aller fleste foretrakk å sitte på enden av raden, av en eller annen grunn. Jeg ser det samme med lærere på kulturarrangementer med klassene sine. Det er som om de signaliserer at de er på jobb, ikke på en en kulturopplevelse og definerer seg selv litt ut av publikum.


#51

~TM~ sa for siden:

Douglas Adams! :elsker:


#52

Strå sa for siden:

Helten og jeg har også ledd godt og lenge av den Douglas Adams historien. Siden det er Adams så er jeg fortsatt i tvil om det virkelig har hendt.


#53

Isolde sa for siden:

Jeg tenkte med en gang at dette var en høflig forespørsel fra en person med høytfungerende autisme. At denne personen har lært seg å takle denne situasjonen som stresser veldig på en god og høflig måte.

Normalt for en nevrotypisk person er det ikke.

Jeg ville flyttet meg side det ikke hadde stresset meg i hele tatt.


#54

Trulte sa for siden:

Denne historien er en variasjon av utallige. Da jeg studerte folkloristikk i hinne hårde dager var disse en del av pensum. Artige historier som kunne ha skjedd.


#55

Polyanna sa for siden:

Uææh. Den historien har jeg fått presentert som sann, av en kollega fra new York, bare med donuts og subway! :what:

Jeg hadde faktisk tenkt å fortelle den etter hims historie!


#56

Toffskij sa for siden:

Vel, denne versjonen er fra Douglas Adams’ The Salmon of Doubt. Hvor han hadde den fra, vites ikke, men han hadde nå en uforlignelig måte å si det på, da. Det er en versjon i So Long and Thanks for All the Fish også (da er det Arthur Dent som er protagonisten).


#57

Strå sa for siden:

Hah!!! Det var det jeg visste. Kan vi kalle meg synsk nå?


#58

Toffskij sa for siden:

Det er vel vanligst å kalle det hukommelse. :knegg:


#59

Strå sa for siden:

Gledesdreper. :fornærmet:


#60

him sa for siden:

Høres adskillig mindre magisk ut, da ... :sukk:

Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.