Har/hadde en veninne, hun og mannen fikk lyst til å dra på en langhelg til Polen, siden di har slitt i det siste med ekteskapet. De fikk ikke barnevakt, så di lot gutten på 16år være alene med søsken på 7 og 11år i 4 dager! Hva synes dere om dette?
Eg hadde nok reagert, men det kjem jo veldig an på modenheten til eldstemann. Men eg syns det er eit for stort ansvar å overlate til ein sekstenåring. Kvifor spør du? Tenkjer du på om du skal gjere noko med det?
Kommer helt an på modenhet til barna, om de ønsker dette selv eller ikke, og om det er en voksen tilgjengelig i nærheten.
Jeg kunne fint latt større barn passet mindre barn over flere dager om de ønsket det selv og bestemor eller noen andre var tilgjengelig på kort varsel.
Ikke aktuelt her. Min snart 17-åring hadde fint klart det, men jeg ville aldri tillagt henne et slikt ansvar. Plutselig skjer det noe, og da kan man ikke forvente at en 16-åring skal ha nok erfaring og kaldt nok hode til å ordne opp. Hun kan likevel ute problem være hjemme fire netter alene, med besteforeldre som backup. Broren på snart 12 plasseres bort.
Når storersøster blir 16 så tror jeg ikke det hadde vært noen problem å vært alene med søsknene noen dager. De hadde fint klart seg. Men om jeg hadde gjort det, det er en helt annen ting ;)
Om jeg ville gjort det? Nei
Om jeg synes barnevernet bør rykke ut og inndra barna? Nei
Det finnes mange nyanser her.
En bestemor eller annen godt kjent voksen person i nabolaget? Plutselig helt ok.
En slurvete 16 åring med begynnende rusproblmer? Veldig ikke greit
Jeg synes ikke det er greit. Dette er snakk om en helt normal 16årig gutt, å selv om han hadde vært moden for alderen ikke skulle behøve å være ansvalig for søsken. Han tenker ikke på om minsten har på seg nokk klær eller om en behøver å dra til legen vis han har feber og spyr. Å hva vis det brenner, å han kom seg ut selv,men søskene hans brann inne? Vilken skader psykisk ville han måtte levd med.....di var jo hans ansvar. Det var en nabo som skulle passe på at di minste kom seg på skolen og besteforeldre er bortreist!
Han er ikke ansvalig for søsken, han passer dem en kort periode.
Gå 40-50 år bakover i tid så er dette helt normale tilstander og det ble skikkelig folk av dem også.
Det fordrer en backup ved sykdom, men den hadde de tydligvis i naboen.
En syvåring bør virkelig greie å kle på seg nok klær helt på egenhånd.
Problemet Norge i dag er ikke at barn får for mye praktisk ansvar altså.
Som sagt, jeg ville ikke gjort det, men jeg synes ikke argumentene dine er særlig gyldige. Huset kan brenne når som helst, men sannsynligvis brenner det aldri.
Hvis man tenker sånn, kan jo en 16-åring aldri være barnevakt for yngre barn.
Jeg synes ikke det er så helt hårreisende. Det finnes 16-åringer som bor alene med babyene sine. Det er selvsagt ikke optimalt, men det er sånn. Jeg tror det vil gå helt greit at en 16-åring passer en 7-åring pg en 11-åring i noen dager.
Det Floksa og Input sa. I alle fall hvis ungene har vist seg å være noenlunde til å stole på, og går med på det selv.
Brenne kan det også gjøre mens ungene er hjemme fra skolen før foreldrene kommer hjem fra jobb. Joda, det kan selvsagt skje, men man kan ikke tenke slik hele tiden, da blir man gal. Sannsynligheten er liten. Blir en av dem syke ringer de nok naboen. Og en 7-åring er da virkelig stor nok til selv å kjenne om han/hun fryser, og ha vett på å ta på seg mer klær.
Jeg synes det blir helt håpløst og si at bare fordi det finnes 16 åringer som er foreldre så er det helt greit at en 16 åring er alene hjemme med småsøsken. Eller begrunne med at man passet barn en helg alene selv når man var 16 år.
Det er helt sikkert 16 åringer som fint kan være hjemme alene med søsken uten at det er noe problem, men i dag lever vi i et samfunn hvor informasjon kommer ut i løpet av sekunder. Det er bare å sende en snap så vet alle vennene at man er alene hjemme.
Så du mener at 16-åringer ikke bør være alene hjemme i det hele tatt, fordi det kan formidles til vennene på snap? :undrer: Når er man da stor nok til å være alene hjemme? Og hva med 16-åringer som flytter på hybel for å gå på videregående skoler med bestemte linjer (toppidretts- og lignende) langt vekk hjemmefra, hvordan kan det være forsvarlig når de ikke engang skal kunne være alene hjemme i fire dager?
Ja jeg mener faktisk det. Mine unger kommer ikke til å få være hjemme alene så langt jeg kan se fremover. Jeg har hørt nok taler fra politiet på skolen jeg jobber om hva de tenker om det.
Javel, men hvor gammel mener du man bør være før man får være alene hjemme over natta? Er det forsvarlig å sende ungdom ut i verden på studier på egenhånd i en alder av 19 år, hvis de aldri før har fått være alene hjemme så mye som et helt døgn?
Jøss. Ja, jeg vet at det er min sak å bestemme over mine unger, og din sak å bestemme over dine. Det var ikke det jeg spurte om. Jeg spurte om når du synes man er stor nok til å være alene hjemme, og jeg spurte samtidig om du synes det er forsvarlig å la en 19-åring flytte hjemmefra og begynne å studere uten å ha prøvd å være alene så mye som et døgn. Fordi jeg virkelig ble interessert i hvordan du tenker. Ikke hva du mener om mitt eller ditt barn, siden det ikke er de som diskuteres her, jeg tenkte mer generelt. Men for all del, du trenger ikke å svare (men du trenger heller ikke å bli nebbete).
Jeg må svare senere. Er ute med hunden, og skal bort etterpå. Men for meg er det stor forskjell på alene hjemme i huset vårt, og det å dra på tur når man er 19 år. Jeg var aldri hjemme alene når jeg bodde hjemme, men dro på sydentur etter at jeg var ferdig på vgs. Mannen hadde ingen regler og de var overlatt til seg selv mye. Det har gått bra med begge. Vi vil ikke at ungene skal være hjemme alene i huset vårt.
Jeg tenker bare at det kan bli en litt brå overgang å plutselig måtte klare seg selv 24/7 hvis man aldri har prøvd å være hjemme alene en eneste natt i sitt eget barndomshjem. Også lurer jeg jo litt på logikken i at det plutselig skal være helt ok å bo alene på en hybel, når det noen måneder tidligere var uansvarlig å være alene i foreldrenes hus i noen dager.
Jeg hadde aldri vært alene hjemme et helt døgn før jeg flyttet hjemmefra. Ikke fordi foreldrene mine mente det var uansvarlig eller ikke turte la oss gjøre det, men fordi de rett og slett aldri gjorde ting som krevde at begge to overnattet hjemmefra uten oss. Rett etter videregående flyttet jeg for å studere, i utlandet. Idéen om at jeg skulle være mindre i stand til å bo alene, i et fremmed land til og med, fordi jeg ikke hadde sovet alene hjemme er for meg helt fjern.
Jeg også er her. Jeg synes ikke dette er "bra", men det er ikke "farlig" heller. (Farlig er litt rart ord. Det farligste jeg gjør er å sette meg i bilen og kjøre. Var ute i sted, men føler ikke jeg lever "på kanten" akkurat).
Veldig enig i dette. Jeg liker ikke opplegget som ble skissert i HI, men det går ikke så mye på at ting er "farlig".
Nei, du har sikkert rett. Men da skjønner jeg i allefall ikke hvorfor det skal være totalt uaktuelt å få være alene hjemme i eget hus før den tid.
Jeg synes heller ikke dette opplegget høres tipptopp ut, men ikke så totalt uansvarlig som mange her ser ut til å mene. Også reagerte jeg på den kategoriske "ekstremt egoistisk".
Nå er det alltid vanskelig å vite hva som ligger bak innlegg, men i utgangspunktet ble det sagt at grunnen til at barna var alene hjemme var fordi de ikke fikk tak i barnevakt. Jeg synes det er veldig egoistisk å alikevel dra.
Mine barn var alene i fjor en natt, men hvis vi først hadde vurdert det som nødvendig med barnevakt hadde vi ikke dratt. Selvfølgelig kan det være at jeg overtolker det som står i HI.
Tja, det blir jo såpass mye spekulasjoner at man like gjerne kan se for seg at foreldrene først tenkte barnevakt, det ordnet seg ikke, de vurderte å droppe turen,16-åring sier "men vi klarer oss da fint her i fire dager vi, bare reis dere", foreldre tenker litt, snakker litt mer med 16-åringen og de to andre, snakker med naboen, og til slutt konkluderer med at de skal få lov til å prøve seg likevel. Eller det kan selvsagt hende de tenkte at "nei nei, vi fikk ikke barnevakt, da får de klare seg som best de kan", og stikker fra barna som står gråtende på trappa. Vi vet jo ingenting egentlig. Jeg går ut fra at de har tenkt litt i det minste, men det kan jeg ikke vite.
Nei, dette er jo en av grunnene til at slike diskusjoner ofte blir så sprikende - folk ser intuitivt for seg et spesifikt senario i hodet sitt og snakker ut fra det. Poenget mitt var ikke å si at "slik er det", det var mer å si "dette er det jeg ser for meg og dette er grunnen til at jeg tenker slik" - jeg er klar over at det er umulig på forum å egntlig vite hva situasjonen er.
Ikke alle har et barndomshjem hvor det er naturlig å være hjemme alene et døgn. Jeg kan ikke se at akkurat det å være hjemme alene et døgn på noe vis skal gjøre en ungdom mer kapabel til å bo alene.
Nei, du har sikkert rett. Men dersom man regner det som helt uaktuelt og uansvarlig å la barna være alene så lenge de bor hjemme skjønner jeg ikke helt hvordan de plutselig skal regnes som skikket til å bo for seg selv den dagen de flytter ut. Hvorfor det skal være farligere å være alene i foreldrenes hus enn i egen hybel.
Jeg synes det er en del ting man som forelder bør la ungene prøve seg på, før de flytter hjemmefra. En av de tingene tenker jeg er å klare seg noen dager alene. Det blir jo dessuten helt fjernt hvis ungene ikke skal kunne være alene hjemme sommeren de er ferdig på vgs, men de skal kunne flytte for seg selv, kanskje langt unna alle voksne de kjenner, noen uker senere. Snap opphører ikke å eksistere bare fordi man begynner å studere og fester kan komme ut av kontroll på studenthybelen også. Kanskje det da er greit å ha fått øve seg litt på å sette noen grenser?
Nå er ikke jeg en av dem som mener det er uaktuelt å la tenåringer være alene hjemme og vi kommer helt sikkert til å la våre være det når den tid kommer, men jeg tenker at man ikke må la barna være alene hjemme fordi de ellers ikke kommer til å klare seg når de flytter hjemmefra. Ansvarlighet kan man lære på mange måter.
Ja, det var derfor jeg modererte meg og sa at du sikkert hadde rett. ;) Men jeg synes i alle fall ikke det skader om de får prøve seg litt på egenhånd før de skal flytte hjemmefra.
Hvis det blir full fest her hjemme er det plass til adskillig flere folk enn i en studenthybel, og jeg regner med at vi har adskillig mer sprit stående i barskapet enn en som nettopp har flyttet hjemmefra. De studenthyblene jeg har vært på fest i har heller ikke dyre lamper, ordentlig kunst, fullt så ordentlige møbler, osv. Det kan selvsagt drikkes til de super, bli slåsskamper, sexing, narkotiske stoffer osv uansett hvor man er, men jeg synes ikke en fest på studenthybel er det samme som en hjemme-alene-fest i foreldrenes hus.
Når det er sagt så tror jeg (håper) det er mye mindre sannsynlighet for vill festing hjemme når man er ansvarlig for to småsøsken.
Et spørsmål er jo om de har gjort dette før. Har de vært vant til å være hjemme om kvelden med eldstemann som barnevakt, kanskje til og med over natta? Det høres merkelig ut å gå fra 0-100 sånn helt plutselig. Aldri vært alene før, så da prøver vi fire døgn første gangen.
Det er jo ikke sånn at en alenehjemmefest ute av kontroll oppstår i løpet av 5 minutter. Det er en del faktorer som må være tilstede. Som regel har man jo en fest fra før. Man har ikke naboer med bakvakt. Man har ikke låst og man ringer ikke politiet ved første antydning til ubudne gjester.
Jeg har vært på et utall hjemme alene fester som aldri utartet fordi vi tross alt hadde en skinn av kontroll og skaffet voksenhjelp umiddelbart vis noen vi ikke kjente eller ikke ville ha der dukket opp.
15- og 17-åringen min kan gjerne være alene hjemme en helg alene eller sammen. Det har de vært flere ganger, eldste er tross alt noen uker unna å være myndig. Det jeg ikke synes er greit er å ha ansvar for yngre søsken over flere netter.
Det er noe helt annet å være alene i noen dager enn å være ansvarlig for to små på 7 og 11. Jeg er ikke så overvettes begeistret for "gamledager"-sammenligninger - det var relativt mye som var langt unna optimalt i gamle dager.
Jeg ville ikke satt en 16-åringen i en posisjon hvor hans eller hennes evt, feilvurderinger eller ikke kaldt nok hode ville satt en av småsøsknene i fare. Det er uansvarlig som forelder å sette eget barn i en posisjon med foreldreansvar over flere dager før barnet selv er myndig.
!6-åringer har ikke en voksens vurderingsevne. Selv de som har uvanlig ansvarsfulle og feiende flotte 16-åringer bør ikke lure seg selv til å tro at de er som voksne - for det er de ikke. Det viser hjerneforskning, rett og slett.
Er du denne 16 åringen? Kjenner igjen skrivemåten til min 13 åring og hennes venner, slik som de skriver på sosiale media. Hvis du er han og ikke synes det er ok, så synes jeg først du skal ta det opp med foreldrene dine. Hvis ikke du klarer det ville jeg snakket med en voksen jeg stolte på.
Selv var jeg hjemme alene fra jeg var 15. Uten ansvar for søsken da. Som forelder tror jeg ikke at jeg kunne slappet av på ferien i dette scenariet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.