Vi flytter snart til mindre bolig, og i den anledning driver jeg og selger og gir bort ting på Finn.no i ett kjør. Det som slår meg, er at det finnes litt av en flora der ute. De fleste er hyggelige, altså, men så mange rare forespørsler, da gitt.
En irriterende klassiker er "kan du sende den i posten?" når det står med versaler i annonsen at gjenstanden må hentes. Likevel gjør jeg innimellom det, hvis markedet for salgsobjektet er tregt. En forutsetning er at penger og porto vippses over i forkant.
En person jeg er i kontakt med nå, syntes portotaksten var litt drøy, og sendte meg en melding a la "jeg har masse frimerker på jobb, går det greit at jeg sender dem til deg, så du kan frankere pakken med dem". :haha:
Jeg er usikker på om jeg skal la være å svare, gjøre oppmerksom på at selv om man har tilgang på frimerker på jobben, er det tyveri å bruke dem på denne måten, eller bare la det stå til (vil jo gjerne bli kvitt greia). Heller vel mest mot å levere den til loppemarked, slik vi har gjort med veldig mye annet stasj.
:fnis:
Hvis du har lyst til å la tvilen komme vedkommende til gode, kan jeg opplyse om at jeg har en del frimerker på jobb som er mine private. Jeg har dem i skuffen nettopp for å kunne sende private brev i ny og ne med jobbposten, uten å stjele porto fra arbeidsgiver. Så det KAN jo være en ærlig sjel likevel. :humre:
Eg kjenner eg stussar litt når selgar krever at eg dekkar porto, for så å sende det i jobbens embalasje og med frankeringsmaskin. Og da snakkar eg ikkje om enkeltmannforetak. Det har vore både kommunale og statlege.
Ut fra ordlyden i meldingen, tyder alt på at frimerkene er jobbens, og at hun vil spare pengene hun ellers måtte brukt på porto. Så det er i grunnen ingen tvil, men det er likevel noe litt søtt og naivt og bejublende (jeg har jo frimerker på jobben! :jupp: ) over det hele, som gjør at jeg får lyst til å være gem.
For meg skal det gå litt greit å selge eller gi bort på Finn. Blir det for mye styr, gir jeg det heller til loppemarked her (gir regelmessig til etpar loppiser).
Det gjør vi stadig vekk hos oss, og så betaler vi portoen i kassa på jobb. Lettvint. Vi har emballasje og avtale med posten så det hentes daglig. Som å ha et postkontor på jobb, faktisk.
Jeg solgte en sykkel i dag og var nok heldig. Ingen rare ting annet enn litt lavere bud, men jeg hadde satt prisen litt høyere og var villig til å gå ned i pris.
Hehe har solgt og kjøpt myyyye på Finn og vært ute for så mange merkelige folk at jeg ikke lenger blir sjokkert.
Vi solgte en blå snurrestol fra IKEA for en måneds tid siden. Da kom det noen på døra for å hente den (en time etter at de skulle vært her) og mens sambo gikk opp trappa for å hente stolen, forsvant vedkommende. Bare gikk! Vi forstod ingenting, der stod vi med stolen (og hadde til og med fått pengene??) og vedkommende var ikke å oppdrive. Vi ventet og ventet men ingen kom. Til slutt sendte sambo melding til kjøper og sa at stolen står utenfor. En time gikk og den stod enda der, men til slutt forsvant den. Går ut fra at kjøper kom og hentet den siden vi ikke har hørt noe mer. :knegg:
Men det verste var jo da vi skulle selge et kjøleskap for noen år siden. Da var vi på vei ut døra da en kjøper ringte. Vi sa det passet om noen timer, men kjøper kunne bare hente nå. Vi sa vi hadde det travelt så det gikk ikke (vi skulle rekke noe). Da spurte kjøper om vi kunne legge nøkkelen under dørmatta så kunne han låse seg inn, hente kjøleskapet og legge pengene på stuebordet mens vi var borte. :haha:
Jeg har ikke solgt så mye på finn, de par gangene jeg har gjort det har det irritert meg at folk sier at de vil kjøpe noe og så får man ikke tak i dem etterpå.
Har opplevd noen ganger som kjøper at jeg har oppfattet salget som avtalt, men at selger plutselig vil ha mer penger fordi de sier at noen andre har tilbudt mer penger. Det gidder jeg ikke, for jeg har jo ikke mulighet til å sjekke at det faktisk er noen som har overbydd meg. Ellers syns jeg det var litt mye styr når jeg la ut en ønskes-annonse. Jeg søkte etter en spesifikk ting når det gjaldt merke og modell og fikk tilbud om mye rart i samme kategori som jeg absolutt ikke var interessert i å kjøpe.
Mye rart på Finn ja. Jeg har ikke opplevd noe veldig sært, men opplever relativt ofte at kjøpere bare slutter å kommunisere helt. Vi kan ha kommet så langt som at de har fått adressen og vi har avtalt tidspunkt for å hente tingen og så dukker de aldri opp og sender meg aldri noen melding om at de ikke kommer eller hvorfor, jeg hører bare aldri noe mer. Synes det er ganske frekt og det gjør at jeg har en grunnleggede mistillit til alle potensielle kjøpere (jeg holder ikke av noe, sender ingenting før det er betalt og bruker aldri postoppkrav).
Mye rart, ja :humre:
Jeg skule selge en vogn en gang, og et par kom for å se på den. De prøvekjørte den rundt i nabolaget, diskuterte og diskuterte, og til slutt kom mannen til meg og sa at de ville ha den, men i rosa. Jeg forklarte at dette ikke var en butikk, og at vogna var blårutete og det var den eneste vogna jeg hadde. Mannen diskuterte en lang stund med sin kone (som så rasende ut), kom tilbake og sa meget bestemt at de SKULLE ha den i rosa, ellers ble hans kone lei seg. Og de hadde tross alt kjørt helt til meg for å kjøpe den. Han ga seg ikke på harde møkka heller, så jeg måtte bare lukke døra og la dem stå der og krangle.
Enig i at det er mye rart.
Det rareste.
Vi har solgt mye leker oppigjennom og man må jo sette en pris i det feltet med kr når man lager annonsen.
Jeg satt laveste beløp der men solgte større legosett og prisen var litt forskjellig.
Prisen stod tydelig under hvert avsnitt hvor jeg skrev litt om varen.
Allikevel trodde damen at jeg solgte alle lekene for kr. 100 tilsammen så hun ble svært paff da det ikke var tilfelle.
En annen skulle kjøpe en jakke etter sønnen og jeg regnet jo med at han ville komme inn og prøve. Han ringte når han stod utenfor, satt i bilen, og ville at jeg skulle komme ned med jakken. Jeg fikk ikke gått ut på sekundet og ikke gikk han ut av bilen heller men var pissur og satt der og ruset bilen og dro i en stor fart når jeg var på trappen. Etterpå fikk jeg etpar rare meldinger om hvorfor jeg hadde lurt han dit når jeg ikke ville selge. Jeg valgte å ikke svare. :rolleyes:
Men vi har fått solgt mye og vi har kjøpt mye svært billig og synes det er flott måte å bli kvitt ting på. Som regel går det greit.
Jeg sender ikke og gidder ikke sånn møtes her og der. Om man er interessert får de komme hit og se.
Jo, forresten, jeg kom på noe litt rart som skjedde en gang. Jeg skulle selge et eller annet, husker ikke hva. Jeg hadde avtalt med en kjøper om å komme en kveld. Klokkeslettet kom og gikk uten at kjøperen kom. Da jeg sjekket eposten fant jeg en kjempesur melding fra henne om at hun hadde sittet i bilen utenfor hos oss en hel time og ventet på at jeg skulle komme ut. (Hvorfor ringte hun ikke på, slik vanlige folk gjør? :confused:) Siden jeg ikke kom ut skulle hun selvsagt ikke kjøre lang bomtur igjen så da krevde hun at jeg kjørte tingen til henne. (Særlig. :rolleyes:)
Jeg hade følgende dialog med en kjøper da jeg solgte noen hvitevarer tidligere i år:
Kl. 12:10.
Kjøper, via SMS: "Hvorfor svarer du ikke på meldinger? Jeg vil kjøpe oppvaskmaskinen".
Jeg: "Beklager, jeg har visst ikke sett meldingen din. Oppvaskmaskinen ble solgt for 20 minutter siden."
Kjøper: "Da kan du bare ha det så godt, når du ikke gidder lese meldingene du får."
Det hører med til historien at den første meldingen jeg fikk fra vedkommende, var sendt kl 12:04, på epost. :humre:
Kan jeg bare spørre om noe ang. det å selge noe? Lillesøster har et lekekjøkken i tre som vi betalte rundt 1500 kroner for og hun fikk til jul når hun var 3 år. Nå er hun 7 år og bruker det ikke lenger. Det fungerer bra ennå, men har litt slitasje på kanter. Jeg skrev i annonsen at det var slitt, men at det hadde mye lek igjen i seg. Og at jeg ville selge til HBO 300 kroner.
Men nå er det to stykker som hev seg på en budrunde og plutselig står høyeste bud på 900 kroner. Utifra slitasje og nypris syns jeg det er mye og får nesten litt dårlig samvittighet. Men bør jeg bare tenke at personen selv må stå ansvarlig for om de velger å betale overpris?
Jeg ville vært skeptisk. Du risikerer utrolig mye pes hvis du selger til feil type kjøper, og vedkommende senere angrer. Jeg syns altså ikke du gjør noe galt ved å selge for 900, men for min del ville jeg kanskje ved overtagelse sagt noe i retning av "Du, jeg har tenkt på det, og jeg syns denne leken er såpass mye brukt at jeg ikke vil ta mer enn 500/600/700 kr for den." Da har vedkommende veldig lite å fare med i ettertid, og du har fortsatt fått det dobbelte av hva du hadde forventet.
Bare å kæsje inn når du har satt budrunde. Men vær obs på at sånne auksjoner som går varme fort ender i at høystbydende angrer og trekker seg, så greit å gjennomføre snart.
Ellers er det bra kjøpsmessig å gi noe kunden ikke forventer å få. Jeg har ikke budrunder, selv, men har jeg noe liggende som passer til leken, pleier jeg å si når de kommer at de kan få det på kjøpet. Da blir de så glade, så. Feks lekekjeler, barneforkle eller noe sånt.
Vi hadde en teit type her forrige helg å så på en sykkel. Jeg likte ikke typen idet jeg så han og måten han så på sykkelen på. Drev og styret mye med å sende melding til samboer, kritisere at det var en rustflekk på pedalen og diverse. Han kan jo kjøpe en ny sykkel til en 7-åring, så ser den akkurat lik ut etter bare 1 måned med riper etc. Han trodde sykkelen skulle se ut som ny når vi averterte pent brukt sykkel. Den kostet ny 2500, så da får en ikke samme sykkelen til 700 om den fortsatt var ny. :knegg: Han prøvde å prute, men vi ville ikke selge til han, så da sa vi bare nei.
Fikk et par skambud jeg bare sa nei til, men så kom riktig kjøper på innom på kvelden, som var den perfekte kjøper. Hadde med guttungen som skulle ha sykkelen og prøvde den og de hadde greie på sykkel og hadde peiling på hva de fikk for pengene. De skulle til og med fått lov til å prute en hundrelapp pga. litt slitt fordekk, men det gjorde dem ikke. Var ikke noe gal pris for så fin sykkel allikevel da, og de så at dekket var slitt, men skulle bytte det etterhvert bare sa dem og ville ha sykkelen uansett.
Jeg bruker veldig lite finn.no nå pga. nettopp mye rare mailer og folk som forventer alt mulig. Bruker heller forskjellige tilpassede FB grupper ettersom hva jeg skal selge.
God ide! Vi har endel kjøkkenleker, så jeg skal plukke ut det som ser fint og helt ut og tilby på kjøpet.
Har ikke sagt noe til lillesøster ennå om prisen, tenkte jeg skulle vente til jeg hadde pengene i hånden. Men tror nok hun blir glad for så mye penger i bytte for en leke hun ikke bruker lenger.
Jeg husker jeg skulle gi bort en sengebunn en gang. Det var jo verdt et forsøk, så man selv slipper å kjøre på søpla liksom. Da fikk jeg en veldig ivrig mottaker, som gjerne kunne betale og alt, men det var før hun skjønte at det ikke var en hel seng. :knegg: Tittelen var "sengebunn" og bildet var av sengebunnen. Også trodde hun det var en seng.
Jeg har heller ikke opplevd så mye rart, men reagerte litt da jeg ga bort et barnesete (eller hva det nå var) og hun som skulle hente det sendte melding om jeg kanskje hadde noe mer babyutstyr å gi bort i samme slengen.
Mye rart ja, jeg har sluttet å gi bort ting på finn, var så mye om og men med avtaler, tidspunkt og folk som ombestemte seg og ikke dukket opp når jeg satt og ventet, mas om at varene skulle leveres hos dem osv. Har heller begynt å legge ut ting til en 50-lapp, opplever at folk er mer seriøse da. Men har opplevd å bruke utrolig antall sms-er fram og tilbake for brukte leker til 50 kr også, med krav om å kjøre et par mil ut av byen for å levere osv, jadda..:)
Jeg synes det er motsatt. Hvis jeg gir bort noe er folk skikkelig imøtekommende, det er ikke måte på hvor raskt folk kan komme og hente og det er ingen som uteblir uten å si i fra. Skal jeg ha betalt blir folk plutselig mye mer kravstor, uteblir fra avtaler eller bare slutter å kommunisere.
Ja, jeg har også mye bedre erfaring med å gi bort enn å selge billig. Stort sett er jeg da kvitt ting i løpet av samme dagen, og det var ofte mer verdt enn en liten hundrelapp.
Jeg kjøpte en vaskemaskin for litt siden. Selger var bra, men h*n antydet at jeg skulle forhånds betale ettersom flere var interesserte. Dette ETTER at vi hadde avtalt henting dagen etter osv. Jeg forhånds betaler ikke penger jeg ikke har råd til å miste og sa at jeg ikke ville det, og det var greit. Men veldig rart å spørre om sånt, syntes jeg. Vi hadde jo allerede avtalt alt og ingenting indikerte at jeg ikke skulle komme eller ikke var til å stole på.
Jeg solgte et kjøleskap på facebook før jul, dvs jeg svarte på et "ønskes kjøpt"-innlegg. Ungt par som skulle flytte for seg selv. De sa de var så lei av å avtale pris og kjøp, og så endte det med at selger aksepterte høyere bud etter at fristen var satt.
Jeg ble forbauset over at de kom og så på skapet jeg skulle selge, og insisterte på å vippse pengene til meg der og da, tre dager før de kunne hente det (tidspunkt satt av meg, siden jeg måtte vente på mitt nye kjøleskap).
Jeg har kjøpt og solgt i ti år uten noen kjøpere eller selgere jeg husker spesielt. Men å gi bort er det bare såvidt jeg gidder, mottagere bruker for lang tid. Jeg diskuterer, eller forhandler ikke, forhåndsbetaling og kjøper betaler porto.
Mannen opplevde noe spesielt. Han skulle gi bort en kompressor, da kommer to stykker samtidig og gjør krav på den. Det viste seg at den ene bare tok en frekk sjanse.
Jeg bruker også arbeidsgivers porto, posten er betjent og tar betalt. Vi får også konvolutter med gammel logo.
Før jeg flyttet solgte jeg serviset eksen og jeg fikk i bryllupet vårt, og da var det en som ville jeg skulle sende det i posten. Men ikke snakk om at han ville ta risikoen med at det kom helt frem. Så derfor gadd jeg ikke, selv om han bød mer enn jeg opprinnelig ville ha.
Jeg hadde tidenes kjøper her hjemme hos meg for noen år siden. Vi solgte den pc, og han her kom kjørende fra Rørostraktene.
Siden han var lite kjent i Trondheim, så tilbød jeg meg å møte han på en bensinstasjon langs E6, men nei... Han blånektet. Han skulle aldeles ikke kjøpe noe fra folk på den måten. Var useriøst det.
Med en viss skepsis til hele fyren så fikk han adressen min. Da han omsider kom, så hadde han jammen med seg kake! Tror han satt her i over en time :Knegg:
Jeg har aldri hatt veldig rare opplevelser. I forbindelse med flytting så har jeg selvfølgelig opplevd at noen ikke har dukket opp, men jeg syns endel har ekstremt høye krav til hvor smooth en transaksjon skal foregå. Ikke gidder man sende ekstra bilder, ikke skal man spøre om man tilfeldigvis har annet babyutstyr når man gir bort noe, ikke skal man holde en avtale om noen andre kommer før. Det er noen av dere jeg som kjøper hadde himlet over, gitt.
Jeg har hatt mange fine opplevelser, faktisk. Nå sist en som kjørte en settekasse hjem til meg, for han ville bli kvitt den, og jeg hadde ikke mulighet til å hente samme kveld.
Jeg har opplevd så mange ganger at folk ikke dukker opp, så jeg selger uansett til førstemann som står på døra med pengene, eller overfører meg penger. Jeg reserverer ingenting uten betaling.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
-Trevor-R.jpg)
