LeneME sa for siden:
Postes med tillatelse fra forumledelsen.
Hei, der!
Mitt navn er Lene Eriksen, og jeg studerer ved Universitetet i Oslo (Senter for Tverrfaglig Kjønnsforskning), der jeg skriver master om foreldreskapet. Jeg er interessert i å lære mer om veier inn til foreldreskapet som utfordrer samfunnsnormer og som får oss til å tenke litt ekstra på hva en familie egentlig er. Jeg søker derfor foreldre - mødre og fedre i alle kombinasjoner - som har blitt (eller er på vei til å bli) foreldre gjennom surrogatiordninger. Deltakere vil bli anonymisert. Jeg vil legge vekt på at intervjuene skal brukes til å menneskeliggjøre valgene som blir tatt i en høyt kompleks (global og nasjonal) kontekst - dette er en samtale, om familie, kjærlighet, og ønskebarnet, og om veien dit via surrogati. Interessert? La meg fortelle litt mer om prosjektet:
For snart to år siden kom min yngre søster til meg med stjerner i blikket. Hun tok meg i hånden, noe hun absolutt ikke har for vane å gjøre, og satt meg ned. Hun var myk i blikket, men underleppen skalv litt. Før hun engang åpnet munnen sa jeg: “Er du...?”; hun avbrøt meg: “Du skal bli tante!”. Så blir jeg tante. Min fostersøster flytter hjem. Jeg forelsker meg i ei jente adoptert fra India. Jeg blir kjæreste men en mann adoptert fra Colombia. Jeg går i demonstrasjonstog for polske kvinners rettighet til å velge abort. Jeg undrer selv på om jeg i det hele tatt har lyst på barn. Deltar i samtaler om foreldrepermisjon, om eggdonasjon, om fjernadopsjon; jeg ser venner gifte seg, få barn, skille seg. Ser venner av venner bli gravide på kontrakt, føde barn til lengtende par med kjærlighet i blikket, for så å gå hjem og mate, bade, og legge egne, elskede barn. Ser fler og fler klø seg i hodet over surrogati. Klør meg selv i hodet. Og forstår at masterstudiet mitt må brukes til å fo
rstå noe av det samtidig enkleste og vanskeligste i mitt liv: familie og spørsmål om foreldreskap.
Prosjektet vil føye seg inn i norsk familieforskning, og nye forståelser av familie, foreldreskap, og slektskap vil stå sentralt. Norske familieidealer er i endring, og akademia har et ansvar for å holde tritt med nye forståelser av familie og slektskap som oppstår i møte med sosial endring, globalisering, og ny teknologi. Samtidig har oppgaven hatt utspring i en faglig interesse for kjønn, reproduksjon, makt, og forholdet mellom det sosiale og det intime, som har ført meg til surrogatidebattene som har foregått i norsk og internasjonal akademia og media i noen år nå. Min personlige motivasjon for prosjektet har bunn i en søken etter mer dyptgående, empatiske historier om de som benytter seg av surrogatiordninger for å bli foreldre. Derfor håper jeg at oppgaven kan være et nyanserende bidrag til surrogatidebatten, samtidig som den på et bredere plan vil kunne fortelle oss noe om moderne foreldreskap, familie, og slektskap i Norge i dag.
Det jeg søker er foreldre som har benyttet seg av surrogatiordninger for å bli foreldre, og å samtale om ovennevnte temaer i form av to separate intervjuer per deltaker. Det vil bli gitt ut et samtykkeskjema i forkant av intervjuene. Intervjuene vil foregå på steder der man kan føle seg trygg og uforstyrret, som for eksempel i deltakerens hjem, på kafe, på kontoret mitt, eller liknende. Dette vil bli avtalt med hver enkelt. I første omgang skal forelderen snakke mest mulig fra eget hjerte om erfaringer rundt det å bli forelder gjennom surrogati, og hva slags tanker, følelser, og spenninger som sitter i kroppen i dag når man tenker på foreldreskapet og familien. I andre runde vil jeg ha reflektert over intervjuet og komme med mer gravende spørsmål til deltakeren. Jeg vil følge Wendy Holloway og Tom Jeffersons intervjumetode som du kan lese mer om om i deres bok: Doing Qualitative Research Differently: Free Association, Narrative and the Interview Method (Sage, 2000).
Et poeng med å bruke denne metoden er å kunne nå frem til informasjon som ikke blir nådd med konvensjonelle intervjumetoder, der den som intervjuer bestemmer blant annet hva som skal snakkes om, når, og hvor lenge. Jeg er interessert i å ikke bare samle opplysninger, men fortellinger. Fortellinger om moderskap, farskap, og foreldreskap, om å få barn, om å skape familie, om eventuelle juridiske og samfunnsmessige motbakker... Disse fortellingene skal samles inn og presenteres i lys av annen forskning og teori, i form av en masteroppgave som skal leveres inn høsten 2017. Her vil det være rom for nyanser som ikke får plass i media. Jeg får hjelp av to veldig dyktige akademikere i arbeidet mitt: min veileder Harriet Bjerrum Nielsen på Senter for Tverrfaglig Kjønnsforskning, og biveileder Marit Melhuus på Sosialantropologisk institutt. Prosjektet er godkjent av NSD.
Om du har spørsmål om prosjektet, eller ønsker å delta, send meg gjerne PM. Å ta kontakt er HELT UFORPLIKTENDE.