Maverick sa for siden:
Og hvis det er - i hvilken alder, og hva er konseptet? Noen som vet?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Et forum for å diskutere praktiske forberedelser knyttet til jubileer, bryllup, konfirmasjon, bar mitzva, ramadan, dåp og navnefest, mm.
Maverick sa for siden:
Og hvis det er - i hvilken alder, og hva er konseptet? Noen som vet?
Hondacrv sa for siden:
Nei, det trur eg ikkje. Har i alle fall ikkje hørt om noko eg kjem på i farten.
IzziCreo sa for siden:
Nei, islam har ikke en overgangsrite for unge. De har Koran-skole for barn i alle aldre, og gjennom det bekjenner man sin tro og blir fullverdig medlem i trossamfunnet.
A&A sa for siden:
Nei vi har ikke noe konfirmasjon i islam. Vi tror på at man er født muslim, så å stadfeste tro trenges ikke.
My sa for siden:
Konfirmasjon i kirken er heller ikke å stadfeste tro. ;)Anyway, en muslimsk tidligere kollega (fra Irak) sier at en del i senere tid har begynt å ha en feiring når jentene, på ett eller annet tidspunkt i tenårene, begynner å bære skaut/hijab. Men det regner jeg med gjelder bare et bestemt miljø. En del muslimer (fra Somalia f.eks) har jo skaut fra de er små barn, andre muslimer bruker det aldri, heller ikke som voksne. Men den feiringa er uansett en relativt ny oppfinnelse, de har ingen tradisjon for det.
Input sa for siden:
Det var det jo faktisk frem til veldig nylig da.
Tallulah sa for siden:
Nylig-schmylig. Omtrent 100 år siden.
My sa for siden:
Det kommer vel an på hvordan du definerer "nylig". Men jeg kan vel garantere at ingen av medlemmene her inne er gamle nok til å ha stadfestet troen i konfirmasjonen sin.Tallulah sa for siden:
Og de som gjorde det før hadde ikke noe valg, da man ble straffet med tukthus om man ikke konfirmerte seg. Så det spørs vel hvor ektefølt det var for mange.
Input sa for siden:
Jeg synes 1920 er temmelig nylig jeg da, men ok.
My sa for siden:
Når du skrev "veldig nylig" trodde jeg du mente sånn de siste årene. :knegg: Konfirmasjon i seg selv kan jo også sies å være en ny skikk, om man ser på hvor lenge kristendommen har eksistert. Det har vært praktisert i bare ca 300 av mer enn 2000 år.
Guava sa for siden:
Konfirmasjon i luthersk sammenheng har eksistert i 300 år.
Konfirmasjon/Ferming (som også den lutherske er basert på selv om Luther avviste at det var sakrament) har eksistert i ulike former fra oldkirken.
Tallulah sa for siden:
Kjempenylig. :knegg: her inne er det muligens noen som har besteforeldre som har opplevd det. I denne diskusjonen syns jeg ikke for 3-4 generasjoner siden er kjempenylig.
Men at folk fremdeles tror det er det som skjer gir jo meg grunn til å både humre i skjegget og tenke mitt om høytidskristne og de som brøler høyt om kristen kulturarv.
Niobe sa for siden:
:humre:
Guava sa for siden:
Altså konfirmasjon som bekreftelse av dåp (Dvs at konfirmanten selv bekrefter) foregår også i dag i enkelte trossamfunn, men de er temmelig marginale med unntak av enkelte små samfunn.
Konfirmasjon som guddommelig bekreftelse er den eldste forståelsen av kombo konfirmasjon og bekreftelse.
Ang islam og ungdomsriter så finnes det kulturer som praktiserer ungdomsriter og som også praktiserer islam, men der har gjerne ritene annet opphav.
Tjorven sa for siden:
Tar jeg helt feil når jeg innbiller meg at konfirmasjonen i gamle dager var en del av utdannelsen og et sted hvor mange sørget for at alle kunne lese og skrive?
Niobe sa for siden:
De første forskriftene om leseopplæring for alle hadde konfirmasjonen som mål, ja. Konfirmasjonen var obligatorisk, og man måtte jo bestå før man kunne regne seg som voksen, med alt det medfører.
tink sa for siden:
Det er på en måte omvendt. Kravet om konfirmasjon var grunnlaget for den tidlige almue- og omgangsskolen. Man måtte være konfirmert for å bli regnet som en del av voksensamfunnet.
Om tilsvarende riter og skikker innen islam vet jeg dessverre latterlig lite. :sparke:
Maverick sa for siden:
Takk for svar! Da kan jeg vel glatt gå ut i fra at det ikke blir mye fokus på konfirmasjon i Guttungen (14) sin klasse. :jupp:
Blå sa for siden:
En av de store fordelene med å ha barn på flerkulturelle skoler.
Maverick sa for siden:
Indeed! :jupp:
Tjorven sa for siden:
Og definitivt en ulempe for oss som flytter fra en svært mangfoldig ungdomsskolekrets og til en jeg antar at er mer "konform".
Niobe sa for siden:
Men er det vanlig med så mye konfirmasjonsfokus på skolen i det hele tatt? Vi har faktisk 98% av årskullet som kirkekonfirmanter her, og jeg har aldri hørt at de gjør så mye ut av det på skolen likevel.
Tallulah sa for siden:
Ungene prater vel om det, vil jeg tro.
Lykken sa for siden:
Det er vi foreldrene som har mye fokus, ikke ungene i klassen.
Niobe sa for siden:
Jaja, ikke heng rundt på skolens område mens dere fokuserer, da. :knegg:
Lykken sa for siden:
Hehe! Min sønn er veldig laidback og visste knapt hvem som skulle ta kristelig, human-etisk eller ikke noe. Etterhvert ble det vel litt mer snakk og kanskje mer fokus enn i kretsen til min sønn, men opplever at det er vi foreldre som er opptatt av det og spør mange spørsmål f.eks i bilen til trening osv.
Blå sa for siden:
Jeg er nok mest preget av ungdomsskoler litt mer i distriktene som hadde store bunadsbilder og "Gratulerer til våre flotte konfirmanter" som hovedoppslag på hjemmesiden sin. I det miljøet tror jeg ikke det var så gøy å ikke være konfirmant. Men på vår skole har jeg ikke inntrykk av at det var en stor sak.
Tallulah sa for siden:
:what:
Da jeg var ung skjedde jo mye av den kristelige konfirmasjonsundervisningen i skoletiden. Nå som alt skjer på privaten er det nok mindre fokus.[CENTER]Save[/CENTER]
Polyanna sa for siden:
Konfirmasjonen er jo også så spredd på ulike typer konfirmasjon og ulike tider (vår og høst), at jeg tror (håper) at det ikke blir en SÅ stor greie.
Tjorven sa for siden:
Men jeg tenker at det er lettere å velge å ikke konfirmere seg hvis det er mange andre i klassen/blant vennene som ikke skal. Uavhengig av om det skyldes annen religion eller hva.
Maverick sa for siden:
Jeg har vært den ene i klassen som ikke konfirmerte meg hverken borgerlig eller kirkelig, (det vil si at det var EN som konfirmerte seg borgerlig, resten kirkelig), og det var vel ikke perioden jeg har følt meg aller mest inkludert og en av gjengen. :knegg:
Ikke at det er noe problem, men jeg synes at det er ganske behagelig å ikke føle på at ungen min er den eneste som ikke konfirmerer seg og har fest og får masse penger og gaver. :jupp:
Niobe sa for siden:
Det forstår jeg, men det gjelder vel uansett om skolen gjør noe nummer av konfirmasjonen eller ikke. Konfirmasjonsbilde på skolens hjemmeside er jo fullstendig latterlig i alle tilfeller.
Lykken sa for siden:
Her hos hos var det rekordlavt antall kristelige konfirmanter iår. Flere velger human-etisk. Noen få velger ikke å gjøre det. Jeg er enig i at mest mulig spredning minsker presset på å gjøre det ene eller det andre.
Java sa for siden:
Opphausing av konfirmasjon og konfirmasjonsgaver er det stort sett voksne og media som står for. Det var veldig lite snakk om det på skolen og blant vennene til min datter da hun konfirmerte seg i fjor. Noen konfirmerte seg i kirken, fordelt på ulike dager og tidspunkter, noen konfirmerte seg humanistisk mens noen ikke konfirmerte seg i det hele tatt. Selvfølgelig var det et tema ukene i mai da det var mange konfirmasjoner. Det er jo naturlig, men resten av året var det lite fokus på det. Hun valgte for øvrig selv på tvers av de fleste i vennegjengen.
Maverick sa for siden:
Jada, det er ikke et angrep på konfirmasjonsungdommen dette. Jeg bare synes det er behagelig at ikke alle andre i klassen skal konfirmere seg, fordi en gang i blant er det digg å ikke skille seg ut også, og ja, så klart er det voksne og mediene som hauser opp og selvfølgelig merker ikke ungene i det hele tatt, i hvert fall ikke de som ikke konfirmerer seg, at klassekompisene har konfirmasjonsfester. :hehehe:
Guava sa for siden:
Det stedet jeg ser mest konfirmasjonsfokus (utenom der hvor konfarr faktisk foregår) er her på FP. :knegg:
Det voldsomme fokuset på gaver og at alt skal være så perfekt er langt mer fremtredende her enn det jeg ser rundt meg.
Divine sa for siden:
Konfirmanten min visste ikke engang om bestekameraten skulle konfirmere seg, sist jeg spurte han. Så hos oss er det svært lite fokus. Men siden det er mange ulike konfirmasjonshelger og både vår og høst, blir det jo mindre fokus enn om alle skulle i ilden samme helg.
Java sa for siden:
Var det slik du leste meg? Jaja. Jeg prøver å si at verden er ikke helt lik det den var da vi var unge. Den går fremover. Det er større variasjon enn det var, og det finnes en del fine ungdommer der ute.
Maverick sa for siden:
Det er ikke så lenge siden jeg var ung, da. :mumle:
Nei, det var ikke bare deg, men å tro at det ikke kan føles litt uttafor å være en av de to prosentene som ikke konfirmerer seg kirkelig er litt naivt, tenker jeg.
Og ja, jeg er klar over variasjon, og har snublet over en og annen fin ungdom også til og med.
Einhyrningur sa for siden:
Her konfirmerer "alle" seg, men blant guttene er det lite fokus. Eldste sønnen min viste ikke hvem som skulle hva og kunne ikke brydd seg mindre. Heldigvis.
Java sa for siden:
I 2015 var det 62 % av 15-åringene som konfirmerte seg i kirken.
Selvsagt føles det utenfor å ikke være en del av det de andre gjør. Det er det heller ingen som har skrevet at det ikke gjør. Det jeg prøvde å si er at det er ikke så bid deal blant ungdommene som man skulle tro, og ikke i hvertfall ikke hva det en gang var.
Jeg tror det er du som blir mest utenfor her på FP. :knegg:
Maverick sa for siden:
Jada, jeg refererte til innlegg rett oppi tråden her.
Jeg tror ikke det er så kjempe big deal blant ungdommen, men konfirmasjon er big deal generelt, mediene er fulle av greier, og mine unger har gjerne en tendens til å få med seg slikt de også, og da synes jeg det er helt okei at eldstemann går i en klasse hvor han ikke er den eneste som ikke konfirmerer seg. Og det mener jeg på tross av at jeg synes ungdommer nutildags er ganske kule.
Maverick sa for siden:
Ja. :leppe:
:knegg:
Polyanna sa for siden:
Jeg skjønner godt at du ønsker at barna skal unngå samme negative opplevelser som du selv hadde. :klemme:
My sa for siden:
Det er nok stor forskjell på hvor man bor også, tenker jeg.
Mannens nevø, bosatt på lite sted på Møre, konfirmeres nå i helga. Humanistisk, som den eneste i sin klasse. Der var det også et "tema" i barnehagen, at han var den eneste som ikke var døpt, da barnehagen skulle på besøk i kirka, som en forberedelse til at barna skulle få utdelt boka som alle døpte barn får i fireårsalderen. De var ikke vant med barn som ikke var døpt i den barnehagen, derfor brukte de alltid å ta med barna til kirka i forkant av bokutdelinga. De ansatte var usikre på om gutten fikk lov til å være med på kirkebesøket, siden han ikke var døpt. De fikk ikke tak i foreldrene for å spørre, så det endte med at han måtte bli igjen i barnehagen sammen med de minste, siden de var redde for å gjøre noe galt ved å ta han med.
Tror ikke de andre ungene ser på det som noe negativt altså, at han skal konfirmeres humanistisk. Heller litt spennende og eksotisk :knegg: og han synes selv det er spennende - han må jo til nærmeste by en times kjøring unna, og bli kjent med ungdommer fra andre steder. Siden det er et lite sted får alle plass i kirka, så alle de andre i klassa konfirmeres samme helg. Den helga, og uka før, er det vel ikke tvil om at han vil merke at han er den eneste som ikke skal. Men jeg tviler på at det kommer til å gjøre han noe. For det første er han ikke typen til det, og for det andre er det han som konfirmeres først, så når alle de andre skal er han ferdig for to uker siden. Men jeg antar at når absolutt alle konfirmeres samtidig, og alle har det like friskt i erindring neste mandag, kan det fort bli mer snakk om hvor mye de har fått i gave også, enn om det foregår til ulike tider. Det mister fort nyhetens interesse, og det er ikke like spennende å spørre hva alle fikk i gave lenger, når klassens ulike konfirmasjoner spres over et par måneder.
Her aner verken jeg eller ungene hvem i klassene deres som er døpt og ikke. Og når konfirmasjonstiden kommer regner jeg med at alle mulige varianter praktiseres, til ulike tider. Så det blir neppe noe big deal her heller.
Maverick sa for siden:
Takk!
Men jeg har ikke vondt av å bli minnet på "different time, different place" heller da.
Bortsett fra her på FP, da, hvor alt er som i en bygd på nittitallet fortsatt. :glis:
(Neidaneidaneidaneidaneida, jeg tuller.)
My sa for siden:
Jeg var forresten også en av de tre som ikke konfirmerte seg i kirka i mitt kull. Det ble litt sånn innimellom "hmmm, ja, hva skal vi gjøre med dem da tro?" når diverse konfirmasjonsopplegg (blant annet en overnattingstur) foregikk i skoletida. Men jeg husker ikke at det opplevdes som sårt. Jeg var jo typen som nøt å være litt sær og gjøre noe annet enn de andre. :knegg:
Det såreste jeg opplevde var da en gutt i klassen omkom i en drukningsulykke i sommerferien mellom 8. og 9., og alle konfirmantene dro til ulykkesstedet og hadde minnestund uten at vi tre (av 60 elever totalt) fikk vite om det før etterpå. Jeg skulle gjerne ha vært der og delt sorgen med alle de andre i klassen.
Strå sa for siden:
Det skal da ikke mer enn to ganger til for at noe skal kalles tradisjon har jeg hørt...
My sa for siden:
Ja, men tror ikke det er en tradisjon i Islam som sådan, bare en nystartet tradisjon i enkelte miljø.Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.